Klubben vår var så heldig at på møtet 24. april fikk vi besøk av professor og oberstløytnant Tormod Heier som holdt foredrag med tittel

«UKRAINAKRIGEN – HVORFOR STARTET DEN, HVORDAN HAR DET GÅTT OG HVA ER KONSEKVENSENE FOR NORGE OG EUROPA».

(Tekst: Arne Østlie, Arnulv Lemme (innledning). Foto: Arne Østlie

Dette er et meget spennende og aktuelt tema og klubben valgte derfor å annonsere om møtet i vår lokalavis RHA og invitere til åpent møte i storsalen på Høyenhall. 

Det kom rundt 90 personer som fikk høre et engasjert og interessant foredrag om krigen i Ukraina.

Ukraina-krigen er største krig siden 2. verdenskrig. Russland er verdens største atommakt. De har like mange atomvåpen som resten av verden til sammen.

9 millioner Ukrainere har blitt drevet på flukt. Krigen til nå har vært meget brutal. Det antas at 230.000 russere er drept til nå i krigen (men tallene om drepte og sårede er usikre).

Til tross for trusler, trodde vi ikke at Putin ville gå til krig. Stormakts-galskap var eneste grunn til at Putin gikk til krig på Ukraina. Planen var å ha et styrkeforhold på 3/1. Putin hadde en total styrke på 190.000 mann som ble spredt over 3 forskjellige frontavsnitt.. Russerne måtte minst hatt 750.000 mann. I realiteten manglet den russiske hæren 500.000 mann. Heier trodde aldri at Putin ville være så dum at han ville ende opp i en hengemyr i Europas nest største land, samt risikere å få USA og et samlet Vesten på nakken. De russiske styrkene var spredt over et alt for stort geografisk område for å kunne lykkes. I praksis ble det 3 små kriger ut av det.

Russerne prøvde å tvinge Zelenskyj til en diplomatisk løsning via tvangsdiplomati i begynnelsen av krigen. Russerne prøvde å skremme Ukraina til innrømmelser. Zelenskyj protesterte på dette.

Alle stater opptatt av å trygge sine egne interesser. Kina, USA og Russland er alle suverene stater som tror de kan gjøre hva de vil.

Problemet for Russland er at USA kommer stadig nærmere deres grense, ved at flere av land som grenser mot Russland, blir NATO land. Russland hevder at NATO ikke er til å stole på.

Russland ser på historiske fakta om at de fleste kriger har kommet vestfra. Både Georgia og Ukraina med sine 43 mill. innbyggere, dreier seg mot vest og ønsker å bli en del av EU og Nato.

Skandinavia er ikke så opptatt av å få Ukraina inn i Nato. De ønsker heller at Ukraina blir nøytralt, slik Finland har vært. Kan bli et kompromiss ved en fredsforhandling at Krim fortsatt blir russisk.

Vuggen til Russland oppsto i Kiev på 1200 tallet. Det Russiske imperium vokste derfor ut fra Kiev. Russland stått utenfor historiske dannelsesreisene i Europa (se * fotnote).  Autokrati – maktkonsentrasjon preger den russiske styreformen. Mesteparten av politisk makt samlet i hendene på enkeltpersoner.

Den religiøse ortodoksien spiller en viktig rolle i Russland. Holdninger som at samfunnet i Vesten oppfattes å være i oppløsing: homofili, flerkjønnhet/hen o.s.v.. Likeledes stormingen av Kongressen i USA 06.01.2021. De ortodokse hevder at Ukraina gradvis har vendt seg mot vestlig kultur. Dette vil undergrave ukrainske verdier.

«Spesialoperasjonen» til Putin hadde som mål å frigjøre Ukraina fra nazifisering. Ukraina var 1 av 15 stater etter dannelsen av Sovjetunionen i 1915. Putins mål er å fjerne Zelinskyj-regimet.

Hvorfor går Russland til krig med så få ressurser?  Putin ført bak lyset av sine egne sikkerhets­rådgivere. Ref. bildet av Putin bak sitt lange skrivebord med 12 sikkerhetsrådgivere ved enden av bordet. Alle måtte fortelle hvorfor Putin måtte gå til krig mot Ukraina. Fryktbasert lederskap. Bidra til å ikke bli tatt for å være illojal. «Snakke Putin etter munnen». Prøvde å fortelle Putin hvor lett det var å vinne over Zelenskyj. Sikkerhetsrådgiverne rapporterte seiere for å «please» Putin, slik at de skulle slippe å bli utsatt for represarier. Står i kontrast til vestens beslutningsprosesser.   

Russerne prøvde å ramme der fienden var svakest. I byene greide ikke Russland å slå ut Ukraina. Hele felttog trakk seg tilbake.

5 strategiske tabber:

1. Russlands erkerival USA tilbake i Europa med flere soldater og lederskap enn noen gang.
2. NATO er limet.
3. Alle bufferstater er skremt inn i en vestallianse. NATOs grense mot Russlands er fordoblet.
4.  Tyskland (verdens 4. største økonomi) har ikke satset på eget forsvar. Skal nå bruke 2% på forsvaret. Ny europeisk militærmakt. Lettere for Norge å spre sikkerhetsgaranti med Tyskland som stor millitærmakt.
5. Landstyrkene til Russland ligger nedslått i Ukraina.

Hva nå og fremover?

• Fare for at krigen bryter ut som atomkrig? Vesten er redningsplanken for Ukraina. Alle sender mer våpen til Ukraina. Tvinger fram en forhandlingsløsning for Vesten.
• Putin må primært prøve å gjøre noe ved angrep på sivilsamfunnet. Prøver å ødelegge digital infrastruktur hos vestlige land. Ønsker å skape engstelse for befolkningen.
• Wagner har fått stor innflytelse i krigen.
• Kan bli vanskelig å opprettholde støtten til Ukraina.
• På sikt vil Ukraina vinne krigen.
• Hva så med situasjonen etter Putin?. Putin kan være liberal i forhold til mange «hauker» rundt seg.

Viktig at «hotline» mellom partene vil fungere for å unngå katastrofale misforståelser.

*) Opplysningstiden med vitenskap, fornuft, frihet og toleranse som idealer. «Frihet, likhet og brorskap»; ytringsfrihet, trykkefrihet, religionsfrihet, likhet for loven og demokrati; menneskerettigheter). Tenkere som Rousseau, Voltaire, Locke, Hume, Kant. (Fotnote: ÅgeBA)

Stortingspresident Masud Gharahkhani på Intercity-møte 19. april 2023

«DEMOKRATI OG MENNESKEVERD»

På InterCity-møtet denne gangen fikk klubbene besøk av stortingspresident Masud Gharahkhani som hadde tittelen «Demokrati og menneskeverd» på sitt foredrag.

Han holdt en både informativ, morsom og underholdende tale.

Ordfører Lene Conradi var også tilstede med en flott hilsen både til Rotary og stortingspresidenten. Hennes mann Jacob m/pianist hadde et fint kunstnerisk innslag med både sang og diktlesning.

Stortingspresidenten startet med å lese noen linjer fra boken sin «Norge i mitt hjerte» – og gikk deretter over til å fortelle om sin historie frem til den rollen som han har i dag.

Som femåring i 1987 flyktet Masud med familien fra krig i Iran til et fritt og godt liv i det demokratiske Norge. 

Som stortingspresident er han nå den høyst rangerte etter vår konge. Han fortalte at han reflekterte over denne reisen da han satt spent i Fugleværelset på Slottet og ventet på sitt første møte med Kongen.

Etter revolusjonen i 1979 forandret Iran seg fra et vestlig orientert land med demokratiske spilleregler til en islamsk republikk som styres av et prestestyre som  setter religionen i sentrum og som viser liten forståelse for den demokratikampen som har foregått i Iran i mange år. I tillegg var landet i krig med Irak i tilnærmet 8 år fra 1980 til 1988.

Masud har ingen gode minner fra Iran, bare bomber og granater. Familien til Masud jobbet i staten og hele storfamilien med flere generasjoner bodde i samme bolig i Teheran.

Foreldrene bestemte seg for å flykte fra landet og drømmen til faren var å komme seg til California hvor han hadde en bror.

Etter en strabasiøs ferd fra storbyen Teheran via Istanbul kom de til Norge i november 1987 og ble møtte av politiet på Fornebu. De ble deretter sendt til asylmottak på Larkollen og var der noen måneder før de endte opp i den lille bygda Skotselv ved Drammen med bare 600 innbyggere. Her ble familien tatt godt imot av naboer som brydde seg om de. En av dem var naboen Pia som presidenten nå omtalte som «kjerringa som bryr seg». Da det nærmet seg jul sa Pia- «kom inn til oss». Da Pia spurte Masuds mor om hun ville jobbe – var svaret ja. Da sa hun til mor – » da må du ta sertifikat». Og i dag er Masuds mor lærer og kjører sin egen bil.

Moren var også opptatt av at han fikk seg utdannelse . Masud ville bli kokk, men moren sa nei til det yrkesvalget. Masud utdannet seg da til radiograf og har jobbet på flere sykehus, bl.a. Elverum, Kongsberg og Rjukan. Han kom tidlig med i politikken og var med i AUF i  perioden 2004 – 2008. Han har jobbet som faglig sekretær i LO Vestfold og vært fylkessekretær i Buskerud Arbeiderparti. Han har vært kommunestyrerepresentant i Øvre Eiker Kommune.

Etter at han flyttet til Drammen ble han med i bystyret og i  Fylkesstyret i perioden 2011-2017 og var som gruppeleder i Drammen Ap fra 2011- 2017. Fra 2017 ble han valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet.

I denne sammenheng tilføyer jeg at tidligere statsminister Jens Stoltenberg har kalt Gharahkhani » et ekstarordinært politisk talent» og «en suksesshistorie i det norske samfunnet».

Masud fortalte at selv om Skotselv var et lite og fredelig sted hadde bygda også noen høyreekstreme innbyggere som sendte trusselbrev til hans far. Da det ble oppdaget kom ordfører og rådmann på døra til familien og sa at bygda passet på dem og en av hjelperne var Trond Berntzen som tidvis jobbet på Utøya og var blant de første som ble drept der.

Masud ble valgt til stortingspresident i november 2021. Som stortingspresident opplever han mye og en av de stolteste øyeblikk var da presidenten i Ukraina talte til Stortinget. Likeledes besøket i Kiev sammen med den tyske presidenten hvor de hedret de falne og fikk høre om menneskeskjebner og se flere av de voldsomme ødeleggelsene. Han bemerket også at tidligere stortingspresident Jo Benkow som var jøde fikk ta i mot Kronprins Haakon da han besøkte Stortinget som 18 åring. Og ifjor fikk han ta imot prinsesse Ingrid Alexandra da hun besøkte Stortinget som 18 åring. Et stort øyeblikk for ham.

Masud kom med mange lovord om det norske demokratiet hvor menneske finner sammen til løsninger. Norge er et tillitssamfunn. Mange steder i verden har demokratiet gått tilbake. En region, nemlig Skandinavia, holder stand.

Grunnloven § 100 sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon. Frihet i Norge er at alle kan si hva de vil og har rett til å demonstrere. Og vi har full likestilling her i landet. Og å mene noe betyr også at en kan engasjere seg.

Masud avslutte med å si at han er så takknemlig for de muligheter dette landet har gitt han og hans familie. Han sa at livet hans ville vært svært annerledes om han fortsatt hadde levd i det landet han og hans familie flyktet fra.

Iran hadde kongedømme og var en rik oljenasjon. Norge har kongedømme og er en rik oljenasjon til glede for innbyggerne. De to landene har utviklet seg totalt forskjellig.

Hver eneste dag tenker han på det valget foreldrene tok da de flyktet for å gi han en bedre sjanse i livet. Ofte ligger han våken med sorg og glede over dette valget, men mest glede over å ha havnet nettopp her – 

NORGE I MITT HJERTE.

Professor og oberstløytnant Tormod Heier er fremtredende kilde til kunnskap om krigen, og etter mange opptredener i media trenger han antagelig ingen presentasjon, men allikevel:

Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner, forskningsleder ved Stabsskolen, professor-II ved Høgskolen i Innlandet, og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm. Heier har bak seg 32 år som offiser i Forsvaret, herunder 15 år som oberstløytnant i Hæren.

Tormod Heier er en meget benyttet foredragsholder med temaer om Ukraina-krigen, den geopolitiske situasjon i Europa, om Norges forhold til Russland, flyktningeproblematikken under Ukrainakrigen, Finland og Sveriges vei inn i NATO m.m.

Vårt medlem Åge fortsatte serien om klima både på møtet 20. og 27. mars. Tilsammen var det mye stoff som skulle presenteres, så han har i etterkant delt presentasjonen i to deler. Samtidig er mange lysbilder bearbeidet slik at de mer kan stå «på egne ben» uten muntlige kommentarer.

Del 1: Oppsummering av klimakonferansen i Sharm-el-Sheikh (2022) og naturkonferansen i Montreal (2022) + IPCC Assessment Report 6 (2023)

Del 2: Klimafakta versus «klimarealistiske» påstander – Er det mulig at tusenvis av forskere og 50-talls anerkjente universiteter og forskningsinstitusjoner er forledet til å produsere «vitenskapelig tull»?

Se Del 1 nedenfor og/eller last ned. Se Del 2 nedenfor og/eller last ned.

Se Del 2 nedenfor og/eller last ned.

Fylkesordfører Roger Ryberg gjestet igjen klubben vår

Roger Ryberg (Arbeiderpartiet) er fylkesordfører i Viken 2019–2023. Han satt også som fylkesordfører i Buskerud i periodene 2007–2011 og 2015–2019. Roger Ryberg bor i Hurum kommune der han var ordfører i perioden 2003–2007.

Roger innledet litt om sin bakgrunn og politiske karrière. Han er født i Kirkenes, men flyttet som liten til Vatne på Sunnmøre. Der vokste han opp i et sterkt religiøs miljø med Bedehuset og Samfunnshuset som sentrale møteplasser.

Roger er utdannet pedagog og kom i 1981 som lærer til Hurum Ungdomsskole 

Han ble valgt inn i Hurum kommunestyre i 1983 og var ordfører i 2003 til 2007.

I perioden 2007 til 2011 var han fylkesordfører for Arbeiderpartiet i Buskerud samt i perioden 2015 til 2019. Han ble deretter valgt til den første fylkesordfører i det nye storfylket Viken fra og med 2020.

Som alle vet ble det bestemt at dette fylket skal oppløses. Etter søknad fra Viken fylkesting vedtok Stortinget i juni 2022 at Viken fylkeskommune skal deles opp og tre nye fylkeskommuner skal etableres fra 01.01.2024, nemlig Akershus, Buskerud og Østfold.

Som fylkesordfører ville og måtte Roger opptre lojalt overfor den politiske beslutningen som nå var tatt.  Hele fylkeskommunen hadde jobbet aktivt for å forbedre og få til gode tjenester for fylkets innbyggere og nå er det viktig å videreføre disse til de tre nye fylkene.

Viken er pr. dato Norges største fylke med over 1,2 millioner innbyggere. De har over 12000 ansatte hvorav rundt 9500 jobber i videregående skoler. I 2021 hadde fylkes et budsjett på 16,6 milliarder. De virkelige tall for 2021 viste driftsinntekter på 17,5 milliarder og med et netto driftsresultat på pluss 1,3 milliarder. De driver med andre ord godt og overskuddet skal sikre gode tjenester til innbyggerne i de nye fylkene.

Roger fortalte at de hadde jobbet mye med å få til bedre videregående opplæring og samferdsel. Han viste i denne sammenhengen til utfordringene med å koordinere busstilbudene fra Ruter og Brakar samt større mulighetene til bruk av båt t/r Oslo. Særlig bidrar Asker kommune med midler til satsing på elektriske hurtigbåter.

I mange sammenhenger var de politiske frontene steile og han hadde brukt mye tid på å snakke med alle de politiske partiene for å få til resultater. Til tider måtte Roger ta i bruk sin bibelske barnelærdom og sitere fra bibelen for å få til løsninger – fortalte han med glimt i øyet.

Roger fortalte deretter om arbeidet med deling og etablering av tre nye fylkeskommuner. De har laget en detaljert fremdriftsplan fra februar 2022 til fylkestingsvalget høsten 2023 med fordeling på sentrale oppgaver bl.a;

1. Fremtidige styringsformer og de nye fylkestingenes størrelse
2. Forpliktende samarbeid. De tre nye fylkeskommunene har (skal) inngått forpliktende samarbeid på følgende områder: IKT, Anskaffelser, Renholdsforvaltning- og utvikling, Fagskolen i Viken, Analyse/statistikk/kart, Fagområdet vei teknologi etc.
3. Administrative ledere i de nye fylkene

• Disse er nå ansatt i de tre fylkene som prosjektledere og blir fra 1/1-2024 de nye fylkesdirektørene
• Likeledes er det nedsatt tre ansettelseutvalg for rekruttering av personell til de tre fylkene. Mange av de ansatte blir med videre.
• Ingen som er ansatte i Viken fylkeskommune pr. 31/12-2023 kan bli sagt opp på grunn av overtallighet som følge av etablering av nye fylker.
• De har et vern av ansettelsforholdet inntil utgangen av 2028.

4. Fremtidige Fordeling av verdier

Det er utarbeidet detaljerte regler for fordeling av verdier/gjeld i forhold  til hva som ble bragt inn, ervervet i løpet av Viken-perioden, lokalisert i kommuner med endret fylkestilhørlighet samt aksjer i energiselskaper.

5. Regionale planer

6. Kostnadene ved oppsplitting av Viken er beregnet til  rundt 560 millioner. Av dette utgjør IKT ca 350. Det er sendt søknad til kommunaldepartementet om å få dekket kostnader til etablering av nye fylkeskommuner. Roger påpekte at sentrale politikere har på generelt grunnlag gitt positive signaler om dekning men at det i stasbudsjettet for 2023 kun er avsatt 200 millioner til dette formål. Og dette gjelder både fylker og kommuner.

      7.   Valg av tre nye fylkesting

          Valget avholdes som kjent i  september og det er betydelig arbeid med å tilrettelegge for og administrere  valget til de tre nye fylkestingene.

Klubbens medlemmer hadde mange spørsmål til Roger som den erfarne politiker svarte godt og utfyllende på.

Et av spørsmålene fra salen var om behovet for å ha en fylkeskommune. Roger svarte at de største kommunene i landet – særlig de største byene og store kommuner som Asker og Bærum – sikkert kunne greie seg og ivareta fylkets oppgaver selv. Men vi har toss alt fremdelse 356 kommuner i Norge. Av disse har rundt halvparten under 5000 innbyggere og hele 120 av disse har igjen under 3000 innbyggere.

Det betyr at de har problemer med å rekruttere fagfolk og til tider ikke greier å levere de lovpålagte tjenster til innbyggerne. Små kommuner som har problemer blir da overstyrt av fylkene. Særlig fagområdene utdannelse og yrkesfagene er flaskehalsen.

Roger uttrykte også bekymring for at mange av de topp fagfolkene som Viken nå har ansatt kanskje ville slutte og derigjennom redusere de gode fagmiljøene som var bygget opp.

President Erik takket til slutt Roger for et interessant foredrag og de mange spørsmål viste at klubbens medlemmer er interessert i dette temaet.

Fortellingen om Røykenmila gjør Peter Persson og Røykenmilas Venner til verdige mottagere av «Gutten i Røyken»-prisen for 2022.

Det store høydepunktet på klubbmøtet 6. mars 2023 var utdeling av «Gutten i Røyken»-prisen for 2022 til Peter Persson for hans initiativ til oppstart av og driften av Røykenmila i mange år.

Røykenmila og Røykenmilas Venner  gjør en kjempeinnsats for nærmiljøet og ikke minst det å motivere folk til å komme i gang med trening.

Det er derfor en stor glede for Røyken Rotaryklubb å tildele prisen til Peter Person i form av et flott bilde med den dekkende tittel «Etter marsjen» av kunstneren Randi Bjerkås Lyngra fra Hyggen. Skiltet «Gutten i Røyken 2022» er påsatt nederst på rammen.

Persson lykkes i å samle en gruppe engasjerte mennesker som ble til stiftelsen Røykenmilas Venner – med formål å arrangere aktiviteter og idrettsarrangement i Røyken kommune.

Derfor ble også «Gutten i Røyken» tildelt Røykenmilas Venner representert ved Espen Olsen som fikk prisen i form av et diplom og en pengegave på 5 000 kr.

Les innlegget i RHAs nettavis og RHAs papiravis.

Peter Persson og Espen Olsen, som er nåværende leder i organisasjonen Røykenmilas Venner, fortalte om historien og driften av Røykenmila.

Fra Peter sin orientering nevnes;

Han var den sentrale initiativtaker for oppstarten av Røykenmila. Peter fikk med seg noen sentrale firmaer og organisasjoner som Sport 1 Røyken, sitt eget Classic Pizza, lokalavisa RHA, iL ROS og Røyken Orienteringslag. I tillegg var Røyken Kommune sentral og gav økonomisk støtte i oppstartsåret.

Allerede første året var det over 1200 personer som møtte opp søndag 7 september 2014 både til løpsaktivitet og andre aktiviteter.

Røykenmila er i utgangspunktet et løpsarrangement som foregår i Kjekstadmarka med aldersklasser for voksne og juniorer samt tur/aktivitetsløp for både voksne og barn. I arrangementtet inngår også konserter, oppvisninger, sponsorstands og andre aktiviteter slik at dette skaper en stor folkefest for alle aldersgrupper.

Røykenmila er således et resultat av godt dugnadsarbeid fra Røykenmilas Venner, engasjerte sponsorer og ikke minst god markedsføring via bl.a RHA.

Fra Espen sin orientering nevnes;

Allered fra starten av var Røykenmila en suksess. Dette takket være Peters engasjement og pågangsmot. Han har nedlagt et stort arbeid  med tilrettelegging, fått inn sponsorer og ikke minst gjennomføring av selve arrangemenetet sammen med de mange frivillige.

Startkontingent og sponsorinntekter har gitt betydelige inntekter og overskudd som igjen er blitt fordelt på lag og forreninger i Røyken. 

Det er siden oppstarten gitt tilbake over 4, 5 millioner. I dette inngår scatepark ved Midtbygda barneskole, 6 gapahuker, turveier i marka som også kan brukes av personer med rullestol, 18 benker plassert på ulike steder i Kjekstadmarka og tilskudd til bygging av frisbeegolfbane på Spikkestad skistadion.

Det er nå stiftelsen Røykenmilas Venner som styrer og drifter dette arrangementet.

I år går løpet av stabelen søndag 3.september. Røykenmila er et løp som ønsker å skape verdier i lokalmiljøet og være en aktivitetsdag for hele familien.

«Klimarealist» Ole Henrik Ellestad i Røyken Rotaryklubb med foredraget «Hvorfor det ikke er noen klimakrise» 27. mars 2023.

Ellestad er ex. forskningsdirektør ved SINTEF, professor II ved UiO, adm. direktør for Norsk Regnesentral og direktør for området for naturvitenskap og teknologi i Norges forskningsråd. Etter endt yrkeskarriere har Ellestad engasjert seg til Klimarealistene.

Ellestad åpnet foredraget med å sitere Stephen Hawkings:

«The greatest enemy of knowledge is not ignorance, it is the illusion of knowledge.»

Dermed var tonen satt for det som skulle komme – nemlig at IPCC (International Panel of Climate Change» i sine rapporter (6 stk) fra 1990 til 2022 farer med usannheter fordekt som kunnskap. Følgelig er de fleste, fra FNs generalsekretær António Guterres til miljøminister Espen Barth Eide til Greta Thunberg, grundig lurt. IPCC-rapportene er bare resultatet av at forskermiljøene bak rapportene skal få penger til å holde liv i seg selv, og innholdet i rapportene er politisk styrt – ifølge Ellestad.

Etter foredraget ble det fra salen satt ord på det mange følte, etter å ha overvært en stor mengde grafer ment å underbygge påstanden om at IPCC og de tusenvis av forskere bak tar feil og at det ikke er noen klimakrise:

«Sitatet fra Stephen Hawkings kan vel like godt gjelde for Klimarealistene – så hvem skal man tro på?«

Ellestad benyttet mye statistikk i diagramform og referanser til tidsskrifter og bøker for å underbygge sine konklusjoner, noe som gjorde det vanskelig å følge argumentasjonen. Referenten hadde derfor en stor utfordring, men fra notatblokken* hentes følgende av Ellestads påstander:

CO₂ er ikke problemet ettersom CO₂ er en svak klimagass. Vanndamp er den desidert kraftigste klimagass/klimapåvirker og årsaken til at det er levelig på kloden. De øvrige klimagasser er neglisjerbare.

FN og de som styrer dagsordenen blander sammen roller. FN’s klimapanel (IPCC) bestemmer hva som skal stå i rapporten.

Ellefsen hevdet at etter varmeperioden i tiårene rundt 1940 ble det kaldere og verden var opptatt av den kommende istid i 1960-70 årene. Han hevdet at «klimaalarmistene» vil innbille folk at oljeselskap og andre energiprodusenter visste at klimaendringene var menneskeskapte. Dette falske eventyret får plass i vitenskapens mest prestisjefylte journaler og videreformidles av ukritiske medier, inkludert NTB. Men naturens dominerende klimavariasjon skyldes endringer i solinnstråling, Jordens endringer i banen og variabelt skydekke.

Dagens ledende eksperter innen beregning av klima omtaler modellenes begrensninger, at de beregner for høye temperatureffekter fra CO₂-økning, og at de hele tiden har dårlig forståelse av skyenes dominerende betydning (dekker 66 +/-3% av kloden).

I perioden 1997-2015 steg CO₂. Ingen temperaturstigning i perioden. Årsak at det kom inn mer sollys.

Ingen teoretisk grunnlag for et «tipping point». Det blir kaldere. Parisavtalen gir ingen forbedringer.

Hvem har sagt hva klodens optimale temperatur skal være? Og hvor blir det av dommedag? Kloden er i markant forbedring.

CO₂ effekten relevant først etter 1950. Økt CO₂ er positiv for plantene. Ingen tendenser til økt ekstra effekt. Kloden er blitt 15% «grønnere».

• Grønland like varm nå som i 1930.
• Klimapanelets modeller stemmer dårlig med observasjonene.
• Uenighet om hva som er optimal temperatur på kloden.
• CO₂ og temperatur varierer uavhengig av hverandre.
•  Klimaet påvirkes av Jordens hellning. 
• Variasjon i global middeltemperatur. Isen minker i Arktis og øker i Antarktis. Jetstrømmer avgjørende for temperaturendringene.
• FN klimapanel spår miljøkatastrofe. Havnivået stiger 1,8 mm pr. år.
• CO₂ varmer ikke opp havet.
• Ingen tendenser til ekstremvær/hetebølger.
• Snøsmeltingen på Alpebreene varierer naturlig over tid.

*) Referent: Arne Østlie

Etterord

Det er flere anerkjente forskere som har tatt til motmæle til Ellestad og klimarealistene.

Klikk på lenkene nedenfor og se innleggene fra Eystein Jansen (Universitetet i Bergen) og Pål Prestrud (Cicero).

https://geoforskning.no/vitenskap-eller-feilinformasjon-om-klima/ Vitenskap eller feilinformasjon om klima (Forfatter: Eystein Jansen (født 28. februar 1953) er professor i klimaforskning ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret (BCCR) i Bergen. Siden 2022 har han også vært visepresident med ansvar for naturvitenskap og teknologi i Det europeiske forskningsrådet.) 2017

https://bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/er-dette-en-akademisk-klimadebatt (Forfattere: Eystein Jansen Professor/Direktør Bjerknessenteret for klimaforskning, Pål Prestrud
Seniorrådgiver CICERO Senter for klimaforskning) 2013

https://forskning.no/klima-kronikk/kronikk-kan-ellestad-dokumentere-sine-pastander/1180032 (Forfatter: Pål Prestrud seniorrådgiver i CICERO) 2010

Vårt medlem Åge hadde dagens foredrag med tittelen OPPSUMMERING AV KLIMAMØTE  I SHARM EL-SHEIK OG MONTREAL-AVTALEN OM NATUR.

Åge er utdannet cand.real fra UiO med fagene matematikk, fysikk og geofysikk (herunder bl.a. meteorologi og «den faste jord»). Han har i alle år vært svært opptatt av klimaendringen som har funnet sted de siste 50 årene og ikke minst konsekvenser det får for oss og kommende generasjoner.

Det viste seg at innledningen i foredraget, der han bl.a. satte utviklingstrekk der befolkningsvekst, global temperatur og CO2-innholdet i atmosfæren opp mot hverandre, genererte så mye engasjement at tiden gikk med til temaet atmosfæriske og klimamessige forhold.

Møtet ble avsluttet med forslag om at Åge bør inviteres til å fortsette foredraget ved en senere anledning.

Lysbilder vist under foredraget nedenfor.

Etterord: Fortsettelsen på foredraget er satt inn i møteprogrammet 27. mars.

Foredrag v/Alf Jørgen Lyngra 30. januar 2023.

Alf Jørgen Lyngra er utdannet vannkraftingeniør og med jobb i Norconsult har han deltatt i prosjektering av vannkraftanlegg mange steder i verden. Han har jobbet i Sør- og Mellom Amerika, Nepal, Etiopia og i Afghanistan.

Dette har vært prosjekter som er finansiert av NORAD, svensk/dansk u-hjelp, FN, Verdensbanken og andre utviklingsbanker som ledd i utviklingshjelp.

Dette har medført besøk til steder langt utenfor storbyer og turistmagneter, med vandringer ute i bushen kombinert med ingeniørarbeid på kontor og bosted på hotell.

I foredraget tok han opp en rekke problemer knyttet til bistand/utviklingshjelpen, bl.a. med henvisning til forfatter/professor i statsvitenskap Terje Tvedt som bl.a. i boken «Det internasjonale gjennombruddet» lanserer utrykket – Det Humanitær-politiske Kompleks- hvor vår utenrikspolitikk i 1960 årene ble gjennomsyret av en GODHETSTANKEGANG.

********

Arnulv Lemme har laget et meget fyldig referat av Lyngras foredrag som kan leses/lastes ned HER. (Referatet i pdf-format kan leses lenger ned på siden.)

********

Kommentarer etter foredraget gikk bl.a. på at selv om det er uheldige sider ved u-hjelpen, og at det er noen (mange?) feilslåtte prosjekter, kan vi allikevel ikke unnlate å yte bistand til fattige land. Det handler også om at rike land på være med på å utjevne ulikhetene i verden.

«Alternativ jul i Asker» fikk kommunens frivillighetspris i 2022

Referat v/Arnulv Lemme

Til møtet 16.01.2023 hadde klubben vært så heldig å få Siri Barfod fra Skaugum Rotaryklubb til å holde foredrag om

«ALTERNATIV JUL I ASKER – for de som ønsker et større fellesskap og faller utenfor den tradisjonelle julefeiringen».

Siri har vært medlem i Skaugum RK siden 2005 og har hatt en rekke tillitsverv i klubben bl.a som president i 2008/2009.

Hun er utdannet advokat og driver i dag advokatpraksis i Drammen.

Siri holdt et spennende foredrag om bakgrunnen for prosjektet, klubbens engasjement, organiseringen og gjennomføringen, bidrag og støtte fra næringsliv/privatpersoner, kom­munens bidrag og litt om fremtiden.

Fra min notatblokk noterer jeg:

1. Alternativ jul i Asker startet rundt 2006 som er arrangement i regi av Frelsesarmeen
2. Asker kommune la høsten 2010 ut invitasjon til diverse ideelle organisasjoner , bl.a. Skaugum Rotayklubb og det satte i gang «noe» i Siri.

Arrangementet ble overtatt av Skaugum Rotaryklubb i 2010 og feiringen ble da flyttet til Venskaben.

Daværende president , Ole Hoem, mente det var en god ide dersom noen ildsjeler i klubben kunne bidra bl.a. som vertinner og frivillige. Selv stilte presidenten opp som julenisse det året.

I 2011 ble daværende leder i Asker Sentrum AS, Vibeke Glosli, med som en av to vertinner sammen med Siri.

• Handelsstanden i Asker, har vært bidragsyter hele veien og med Asker Sentrum AS som koordinator mht. mat, gaver, blomster – og «Den glade baker» med auksjon av julegris.
•  Organisering er en stor oppgave med bl.a.
• Skaugum Rotary har bankkonto og det formelle ansvaret.
• Frivillighetsentraler i Asker holder lokaler, distribuerer innbydelse, informerer om festen og tar i mot påmelding av gjester.
• Vibeke og Siri har ansvaret for hjemmesiden www.alternativjulasker.no  og får fatt i og koordinerer de frivillige, ringer gjestene, lager kjørelister og pakker inn gaver.
• De frivillige gjør en kjempejobb, bl.a.
• Vertskap i festsalen, ivaretar sikkerhet, betjener gaderober, er kokker, serverer/rydder, tar oppvaksen, ordner julegaver;
• Underholdning, julenisse, transport til/fra osv.
• Hvem er så gjestene;

De som ønsker et større fellesskap juleaften, de som faller utenfor den tradisjonelle feiringen, det er gamle/unge/invandrerbakgrunn/.

Familier i oppløsning/en av foreldrene jobber juleaften,  totalt ca 80 personer på Venskaben hvorav 50 gjester og 30 frivillige, gjestene inviteres fra klokken 15-18

• Utfordringer
• Vi vet aldri hvor mange gjester og frivillige før tett opp til, vanskelig å si nei i siste liten til gjester, må sette en grense for antall frivillige;
• Pakking av gaver tett opp til 24/12, pynting 23/12
• Fremtiden

 Asker kommune ønsker arrangementet og en sentral politiker sier:

 «Julaften-arrangementet er viktig og verdifullt, både for de som er gjester og de som er hjelpere. Også for det store fellesskapet, som ikke deltar direkte, har det verdi å vite at slike sammenkomster arrangeres. Skaugum Rotarys og Siris rolle er høyt verdsatt og jeg håper virkelig at dette fortsetter»

Og som TAKK FOR INNSATSEN FIKK «ALTERNATIV JUL I ASKER» KOMMUNENS FRIVILLIGHETSPRIS I 2022 

Siri avsluttet sitt foredrag med å si at det er et sårbart arrangement og med kun 2 vertinner.

Det er alltid behov for frivillige. Og da kommer spørsmålet om en bør ha en arrangørgruppe/samarbeid bestående av personer også fra andre Rotary klubber i kommunen.

Klubbens egen Arnulv Lemme om statsbudsjettets hovedtrekk i foredrag 05.12.2022

Det er en tradisjon i Røyken RK at Arnulv orienterer om neste års statsbudsjett – for en interessert forsamling.

Hans presentasjon kan lastes ned ved å klikke her – eller skrolle nedover på siden.

Terje J. Løken i Røyken RK 28.11.2022

Referent: Arnulv Lemme

Klubben vår hadde denne mandagen besøk av guvernør for distrikt 2310 Terje Jørgensen Løken samt AG Helle Kjørlaug. Dette møtte hele 24 medlemmer som så frem til et spennende og motiverende foredrag. Og det fikk vi.

Terje er 1980 modell, født og bor i Nesbyen. Han er utdannet innen elektronikk og data fra Flyvåpenet samt dataingeniør fra Høgskolen i Buskerud. I tillegg har han økonomiutdannelse fra Regents University i London.

Terje har siden 2005 jobbet i Skue Sparebank og nå som kredittsjef

Han har vært medlem av Nesbyen Rotaryklubb siden 2012. Fra og med 2017 har han diverse verv i distriktet bl.a. AG fra 2017 – 2021 og for 2022/2023 guvernør.

OM ROTARY INTERNATIONAL

Terje innledet med å fortelle om RI presidentens motto – IMAGINE ROTARY – og hva var bakgrunnen for både ringer og farger.  Disse symboliserte samhold og vennskap samt de syv fokusområdene. Den grønne streken skal minne oss om vår innsats for miljøet.

Presidentens budskap er å se fremover ved  «YOU DON`T IMAGINE YESTERDAY. YOU IMAGINE TOMORROW».

På verdensbasis har Rotary 1,4 millioner medlemmer fordelt på 46 000 klubber. Asia er det «Rotary-kontinentet» som med 387 600 medlemmer er klart størst, mot Europa, Afrika og Midt-Østen med 295 000 medlemmer.

Rotarys «flaggskip»

• Rotary Foundation
  • Polio Plus Fund
  • Annual Fund
  • Endowment Fund
  • Rotary Peace Fellowships
  • Funding channel for relief efforts in Ukraine
• Rotary Leadership Institute
• Rotarys ungdomstjeneste – Rotary Youth Exchange
• Rotary Youth Leadership Award – RYLA

OM ROTARY NORGE

I Norge har Rotary 8953 medlemmer fordelt på 271 klubber og  6 distrikter. Vårt distrikt 2310 har 1708 medlemmer fordelt på 47 klubber.

OM DISTRIKTET

Terje gikk så over til å fortelle om DISTRIKTET og hva de kunne bidra med og nevnte bl.a.:

• Fredsstudier – 1-3 dagers kurs
• Rotary leadership kurs  – en lørdag pr. måned fra februar til april
• Rotary ungdomstjeneste med bl.a ugdomsutveksling, summer camp, Ryla, ungt entrepenørskap, Rotaract
• Mentoring med bl. a leksehjelp, bistand flyktninger, mentoring til  organisajoner og næringsliv
• Rotary Foundation med Polio Fund, Annual Fund og Enviroment Fund – sikre fremtiden

OM SYNLIGHET OG MEDLEMSPLEIE

Synlighet

• Ta på nålen vår
• Vi er en yrkesorganisasjon
• Distriktet har en mengde materiale for informasjon om Rotary
• Vi må fortelle våre historier
• Diskutere vår kommunikasjonsstrategi
• Endringer ved behov som feks. endre klubbens møteplan, fremmøte vs aktivitet, tilby bedriftsmedlemsskap, varierende møteformer
• Tilby forskjellige typer medlemskap

Medlemspleie

•         Hvor går klubben?
•             Utfordringer og spørsmål vi må stille er –
  • hva skal vi fortsette med,
  • hva skal vi slutte med,
  • hva skal vi begynne med
•             Stimulere hver enkelt til å tenke – hva kan jeg bidra med

Terje avsluttet med å gi innhold i punktene

• Ny app (for nedlasting)
• Oslofjorden
• Club Visioning
• Kost/nytte av distriktet
• Nye klubber

Meget vellykket bedriftsbesøk 14.10.2022

Fabrikksjef og medlem av Røyken RK, Erik Ølstad, tok i mot 16 fra klubben, orienterte om bedriften og ledet «guided tour» gjennom produksjonslinjen av Rockwool isolasjonmatter.

Fra notatblokken gjengis:

Steinull lages av stein som smeltes i en ovn ved 1 500 ^oC. Steintyper som brukes som råstoff er basalt, dolomitt og gabbro. Dolomitt inneholder tremolitt (asbest) som filtreres ut. Bedriften har gjort meget store investeringer for å effektivisere og redusere utslipp av CO₂ og lystgass rensing av (dinitrogenmonoksid, N₂O).

• Stein består av mineraler, herunder jern som tappes ut fra bunnen av smelteovnen.
• Hovedinvesteringen er smelteovn som benytter elektrisitet som energikilde. I den forbindelse ble det bygget en ny trafostasjon som Rockwool finansierte.
• Den gamle smelteovnen benyttet koks (i biter på 150-250 mm) som energikilde og trengte 20 000 m³ luft i timen for å holde fyr på 1 400-1 500 kg/time koks og som ble kilde til store CO₂ – utslipp (når 1 kilo koks forbrennes genereres drøye 3 kg CO₂. I tillegg til CO₂ blir det også utslipp av metan (CH₄) og lystgass (N₂O))
• Overgangen fra å bruke koks i produksjonen og til å installere en ny elektrisk ovn har ført til at selskapet kutter CO2-utslippene med 80 prosent, i tillegg til å redusere avfall til deponi med 95 prosent.
• Investeringen medførte at Moss’ samlede utslipp av klimagasser ble redusert med ca. 15 %.
• Det tas inn 85 000 tonn stein pr. år, som omdannes til 65 000 ferdige steinullprodukter.
• Stein som leveres er ferdig knust til 3 – 15/20 mm grus.
• Ca. 35% av steinen leveres fra steinbruddet i Filtvet og transporteres med lastebil; dvs.ca. 30 000 tonn årlig. Bruk av båt er ikke et alternativ pga. kostnadskrevende omlastinger fra bil til båt og vice versa.
• Steinull kan gjenbrukes og fabrikken satser stort på å motta brukt steinull fra riving av bygninger etc. som råstoff.
• Ferdigvarer transporteres til lager ved Vålerveien med to lastebiler som går i skytteltrafikk der den ene lastes opp mens den andre er «på tur», så sjåføren kan veksle fra den ene til den andre.

Bedriften har ca. 100 ansatte og kjører 6 skift i døgnet med 10 personer pr. skift. Produksjonen er helautomatisert, og det var imponerende å se «overvåkningssentralen» der 1 person styrer det hele, fra smelting, spinning frem til ferdige isolasjonsplater.

Klubbens nestor og chartemedlem Ove Blakset sa da det hele var over: «Jeg har vært på mange bedritsbesøk i løpet av mine 50 år i klubben, men dette har vært det beste!»

Daglig leder Sten-Arthur Salør i Røyken Rotaryklubb 7. november 2022

Kveldens møte var et aktuelt og interessant foredrag av daglig leder  Sten-Arthur Sælør i Slemmestad Brygge AS med tittel «HVA KAN VI SAMMEN FÅ TIL PÅ SLEMMESTAD».

Sælør har mange års erfaringer med utvikling av store prosjekter og nevnte bl.a  Nydalen i Oslo med Handelshøyskolen BI som midtpunkt samt flere prosjekter hos Bjørn Rune Gjelsten med bl.a. Lierstranda.

Det er i dag eiendomsselskapet AVANTOR AS som er hovedaksjonær i Slemmestad Brygge AS og som vil stå for den videre utvikling av gamle Slemmestad.

Foredraget tok utgangspunkt i et bilde av det som var et stort industrianlegg sentralt ved Oslofjorden og Salør samt en rekke bilder fra prosjektets planleggingsfase. Bildepresentasjonen sees nedenfor og kan lastes ned HER.

Fra referentens notatblokk gjengis følgende:

Utgangspunktet er at Slemmestad er et gammelt og forurenset industriområde. Avantor ser ikke på utvikling av gamle Slemmestad som et boligprosjekt, men et samfunnsutviklingsprosjekt. Det er behov for betydelig miljøopprydding i og ved fabrikkanlegget. Asker og tidligere Røyken kommune vil gjennomføre investeringer i infrastruktur/miljø etc. på nærmere 1 mrd kroner.

Slemmestad blir Askers kystby. Det er godkjent 104 000 m2 bolig og 60 000 m2 næringsarealer. Målsettingen er  5 000 nye innbyggere og minst 2 000 nye arbeidsplasser.

Med så stor befolkningsutvikling er det behov for å tenke nytt innenfor transport til og fra. I dag reiser ca 200.000 årlig med båt fra Slemmestad/Vollen til Oslo. Med et bedre båt-tilbud vil dette kunne økes til nærmere 1 mill reisende.

• Slemmestad skal bli et transportknutepunkt. Det skal tilrettelegges for pendlerparkering, sykkelplasser og tilstrekkelige arealer for et kollektivt knutepunkt.
• Byutviklingen øker behovet for en utvidet og utslippsfri hurtigbåtløsning
• Slike båter må bli den foretrukne transportløsning for Slemmestad og omlandet.
• Asker kommune har bevilget 77 MNOK til infrastruktur for hurtigbåt i kommunen. 
• Norcems nye bulkanlegg er ferdig og integreres i stedsutviklingen. Norcem-kaien åpnes opp og blir en del av kyststien. 
• Nytt offentlig friluftsområde i øst blir åpnet.
• Landstrømanlegget vil fjerne støy og støv fra området.
• Landstrømanlegget vil også kunne benyttes av de utslippsfrie hurtigbåtene.

Utbygger ønsker å bidra med å utvikle et utvidet og utslippsfritt hurtigbåttilbud i hele Oslofjorden. Båt-tilbudet blir en integrert del av Ruters tilbud. Det skal utvikles et samordnet kollektivtilbud med sømløse overganger.  Fra 2027/2028 kan det integreres med Fornebubanen.

Ifølge Salør har Ruter inngått kontrakt med Norled – et av Norges største ferje/hurtigbåtrederi – om utvikling/innkjøp av nye hurtigbåter til bruk i Oslofjorden.

Kjøreplanen for dette spennende prosjektet er at fra 2024/2025 er de første byggene klare for innflytting, Askers nye innbyggertorg åpnes og fra 1.juli 2024 er utslippsfrie hurtigbåter i drfft.

Referent: Arnulv Lemme

Viseadmiral Elisabeth Natvig i Rotary Intercity-møte 24.10.2022

Viseadmiral Elisabeth Natvig ble utnevnt som sjef for Forsvarsstaben i 2019, og ble da landets første kvinnelige 3-stjernes admiral. Som sjef for Forsvarsstaben er Natvig også nestkommanderende i Forsvaret.

Elisabeth Natvig skulle egentlig gå av med pensjon 1. desember 2021 da hun fylte 61 år, men blir i stillingen til 1. desember 2022 etter anmodning fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Med tillatelse fra Øivind Due Trier, Skaugum RK gjengis nedenfor hans innlegg i Budstikka 31.oktober 2022.

«Forsvaret må prioritere

Det var godt fremmøte og mange gjester da presidenten i Asker Rotaryklubb,  Børre Andreas Sveen introduserte sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Elisabeth Natvig og ba henne starte med å kommentere krigen i Ukraina. Hun sa at det er andre som følger utviklingen der, grundigere enn henne. Men alle er litt overrasket over at den russiske militærmakten ikke er så god som vi har trodd. Det er en viktig lærdom at Putin er hensynsløs. Vi må hjelpe Ukraina til å bygge opp et sterkt forsvar, opprettholde sanksjonene og styrke samholdet i NATO og i Europa.

Så sa hun at selv om det er mye bra i Forsvaret, er det en rekke utfordringer. Krigen i Ukraina viser at det er viktig å ha langtrekkende presisjonsvåpen som er lette å flytte raskt dit man trenger dem. Det må vi prioritere. Når Sverige og Finland etter hvert kommer med i NATO, får vi en sterk nordisk enhet der vi kan samarbeide militært og sammen ha kontroll over luftrommet over  Norge, Sverige, Finland. Finland kjenner Russland godt, og  har lang og viktig erfaring med sin mektige nabo. Østersjøen blir en «NATO-fjord» der medlemslandene er på begge sider, med Sverige, Finland. Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland og Danmark. Da blir Murmansk og Kolahalvøya viktigere for Russland. Derfor fortsetter det norske forvaret, på vegne av NATO, med sin overvåkning av bevegelsene til russiske ubåter, marinefartøyer og fly. USA følger også nøye med.

Elisabeth Natvig nevnte at hvert land ofte har utviklet våpensystemene spesielt for sine egne behov, det er forståelig, men det skaper problemer når landene skal samarbeide. Vi må ha helt like systemer i hvert land. Hun nevnte at det tar tid å bygge opp nye systemer. Vi må huske på at det trengs penger til å vedlikeholde og drifte det man anskaffer av fly, fartøyer og annet utstyr.

Det har lenge vært amerikanske politikk at Europa må bli mer selvforsynt både militært og med matforsyning, energi, viktig elektronikk og sivile produkter, som trengs for å holde samfunnet i gang.

Hun kom inn på at Forsvaret nå må bli mer bærekraftig og at arbeidsmiljøet må styrkes. Her trengs endring av kulturen, opprydding, oppfølging og opplæring. Tidligere var det slik at når man begynte i forsvaret, så var man der resten av yrkeslivet. Dagens unge har ikke planer om å være i noe yrke hele livet. Derfor må Forsvaret legge til rette for at noen tar en pause og slutter, men kommer tilbake senere.  Det må bli mer attraktivt å være i Forsvaret. Under spørsmålsrunden ble det foreslått at vi bør samarbeide tettere militært med Frankrike, som er den sterkeste militærmakten i Europa, og Norge er viktig for Frankrike – fordi vi er gassleverandør til Europa.»

Tekst: Øivind Due Trier, Skaugum RK

Litt forsvarshistorikk

Forsvarsstaben (FST) ble etablert 1. januar 2004 og erstattet samtidig Forsvarets overkommando.

• «Forsvarets overkommando (FO) var hovedkvarteret for overordnet felles militær ledelse av Forsvaret i Norge i forskjellige perioder fra begynnelsen av andre verdenskrig og frem til 2004.»
• «1. august 2003 vedtok Stortinget å avvikle Forsvarets overkommando og integrere flere av overkommandoens ledelses- og planfunksjoner i Forsvarsdepartementet. For å støtte forsvarssjefen i hans funksjon som etatssjef ble det opprettet en mindre forsvarsstab som ble lokalisert på Akershus festning. Den nye organisasjonen trådte i kraft 1. januar 2004, og Forsvarets overkommando opphørte fra samme dato.»

Kilde: Store Norske Leksikon https://snl.no/Forsvarets_overkommando