Tekst og bilder fra omvisningen: Arnulv Lemme

Hele 15 medlemmer sammen med 4 gjester hadde lagt turen til Dikemark for å få en historisk orientering om sykehuset samt en omvisning på museet.

Fremmøte var ved Bjørkeli bygningen og vi ble møtt av Helle Kristoffersen som hadde jobbet i over 40 år ved sykehuset. Hun er nå omviser ved museet og hold oss i ånde ved 1,5 timers entusiastisk fortelling og omvisning i de 2 etasjene i bygningen som er fylt til randen av minner fra 110 års historie i norsk psykiatri.

Fra notatblokken:

Sykehuset ble vedtatt bygget på gården Dikemark i Asker i 1898 som erstatning for Kristianias eldste asyl. Sykehuset ble åpnet 3 juli 1905 da mannsavdelingen med fire bygninger ble tatt i bruk. Kvinneavdelingen også med fire bygninger ble tatt i bruk i 1908. Arkitekten var Victor Nordan og mange av bygningene er i Jugend-stil. Det har gjennom årene vært foretatt en rekke utvidelser og moderniseringer.

Mannssiden var til venstre for hovedporten og kvinnesiden til høyre. Først på 70-tallet ble kjønnssegregeringen opphevet. Mange trodde det skulle bli problematisk, men faktisk ble miljøet bedre , fortalte Helle.

I starten var det rundt 350 pasienter, i 1935 rundt 800 behandlingsplasser. På det meste var det rundt 1000 pasienter her og tilsvarende antall ansatte. Siden 1960 har tallet på behandlingsplasser blitt gradvis redusert ettersom medisiner, behandlingsformer og aktiviteter har gjort det mulig å hjelpe personer med psykiske problemer uten at de oppholder seg på sykehus. Det er imidlertid fremdeles en egen avdeling på rundt 80 sterkt psykisk syke personer og med rundt 200 ansatte.

Fra 1.januar 1996 ble sykehuset nedlagt som en egen institusjon og lagt inn under Ullevål sykehus.

Sykehuset var selvforsynt. I tillegg til administrasjonsbygget var det vaskeri, bakeri, kjøkken, kantine, børstebinderi, slakteri, gartneri, sagbruk og møbelverksted, leilighetsbygg til ansatte, barnehage, butikk og et posthus. Dikemark gård utviklet seg til bli Askers største, ikke minst på grunn av pasientenes arbeidsinnsats som deltok i alle deler av driften.

Dikemark var på mange måter en foregangsinstitusjon i psykiatrien i Norge, men historien er ikke uten stygge pletter, medgir Helle. Og det er ikke til å komme fra at psykiatrien på 1900 tallet var brutale saker. Mange av pasientene fikk trukket ut tennene da vitenskapen mente å påvise at sinnslidelser stammet derifra. Spyling med varmt og kaldt vann var vanlig for å roe ned pasientene som i tillegg kunne lenkes fast til sengen hvis de ikke roet seg. Det ble også foretatt lobotomi ved sykehuset, om enn ikke så mye som ved andre sykehus.

Og hadde du først kommet innenfor det 20 kilometer lange gjerdet som om kranset sykehuset var mulighetene for å slippe ut dårlig. Skiltet » Dikemark – Porten stenger kl 21″ hang lett synlig på flere steder av det lange gjerdet. Det var eksempler på at pasienter var så friske at de påtok seg ansvarsfulle jobber på sykehuset, men ut slapp de ikke.

Helle tok oss deretter med rundt i de mange rommene i Bjørkeli bygningen som i dag utgjør Dikemark psykiatriske sykehusmuseum.

I rommene finnes en omfattende samling fra sykehusets historie fra 1905 og frem til i dag. Der er vaktrom for leger og sykepleiere, pasientarbeid, kirkerom, isolat, kjøkken, spisesal og salonger. Og i noen av rommene finner en Jugend-innredningen  som er så godt som urørt fra 1920-1930 årene. I andre rom finnes tidstypiske møbler som er laget av sykehusets pasienter og betjening.

Spesielt fremhevet Helle overlege Rolf Gjessings laboratorium som er internasjonalt kjent. Han var overlege og direktør på Dikemark fra 1922 – 1949. Han mente at sykehuset trengte et eget laboratorium. Via sin forskning fant han somatiske årsaker til flere av pasientenes lidelser og  produserte internasjonalt anerkjente forskningsartikler innen psykiatri.

Utstillingen viser et mangfold av pasientkunst, malerier og tegninger. Tegning og maling var en del av terapien. Dette var ofte kunstnere som søkte ut av hovedstaden for å finne fred i sinnet og landlig ro. Helle fortalt også at sykehuset hadde betalende pasienter blant kunstnerne men også fra rike familier som til og med fikk oppført egne bygninger for sine.

Utstillingen gav oss et godt innblikk i behandlingen og sykehusopphold på den tiden og ikke minst fra en lukket verden.

På spørsmål fra oss om hva som skjer med dette unike museet hvis og når Dikemark blir solgt/nedlagt så var svaret at de vil kjempe for at det får «leve videre». Både statlige og kommunale etater har uttalt seg positivt til å bevare dette unike museet, men en langsiktig strategi mangler. I denne forbindelse vedlegges en lesverdig artikkel i Aftenposten om «Psykiatrihistorien bør omsider få oppmerksomheten den fortjener» skrevet av direktør i Museene i Akershus.

Vedlagt er også en del bilder fra vår gjennomgang av de forskjellige rommene i museumsbygningen. Vi lar bildene tale for seg selv. (Tips: Bruk «bla-pilene» under bildet for å se alle 10 bildene.)

Bilder-fra-Dikemark-museum-231016

Tips: Klikk to ganger på artikkelen under for å få større tekst.