«Bokanmeldelse»: SAPIENS, en kort historie om menneskeheten

3-minutt-innlegget handlet om en spennende bok – og illustrerer spennvidden i hva klubbens medlemmer er opptatt av.

Per-Erik ga en kort beskrivelse og anbefaling av boken Sapiens, en kort historie om menneskeheten skrevet av Yuval Noah Harari. Sapiens er en fantastisk spennende, tankevekkende og engasjerende bok om menneskehetens historie, og er på kort tid blitt en internasjonal bestselger. Med imponerende letthet manøvrerer Yuval Noah Harari mellom ulike forskningsområder og perspektiver når han tar oss med fra homo sapiens’ første skritt på jorden og frem til i dag. Flere hadde også lest denne boken og tok fram oppfølgeren Homo Deus, en kort historie om i morgen.

Følgende er sakset fra https://www.ark.no/boker/Yuval-Noah-Harari-Sapiens-9788280878021

Om Sapiens

For over 100 000 år siden fantes det seks ulike menneskearter på jorden. I dag finnes det kun en. Oss. Homo sapiens. Hvorfor ble nettopp vår art så fremgangsrik og dominant? Hvordan har det seg at vi skapte byer og kongeriker? Hvorfor begynte vi å tro på guder, nasjoner og menneskerettigheter? Hvorfor setter vi vår lit til penger, bøker og lover? Hvordan ble vi så kuet av byråkrati, forbruk og jakten på lykke? Sapiens er en fantastisk spennende, tankevekkende og engasjerende bok om menneskehetens historie, og er på kort tid blitt en internasjonal bestselger. Med imponerende letthet manøvrerer Yuval Noah Harari mellom ulike forskningsområder og perspektiver når han tar oss med fra homo sapiens’ første skritt på jorden og frem til i dag. «Jeg leste akkurat Yuval Noah Hararis bok Sapiens. Den er er genial. Mest trolig den beste – og jeg har lest veldig mange – om menneskehetens historie. Jeg har aldri lest noe bedre.» Henning Mankell «Her er en enkel forklaring på hvorfor Sapiens har blitt en intensjonal bestselger på rekordtid. Den håndterer historiens og nåtidens største spørsmål, og den er skrevet i et uforglemmelig levende språk. Du vil elske den!» Jared Diamond, forfatter av Verden frem til i går

Gamle Slemmestad skal bli ny

Spennende utvikling i Slemmestad – fra sementindustri til fjordby

Gamle Slemmestad år 2032?
(Flere bilder på https://www.slemmestadbrygge.no/sentrum)

Dagens foredragsholder var Erling Nilsen, arbeidende styreleder i Slemmestad Eiendom.

Han fortalte at etter mange år uten framdrift, ble det fart på utviklingen i 2010 da kommunen gikk inn. Det er ikke bare et boligprosjekt, men en total utvikling av hele området med ny infrastruktur. Dett gjør at det er mange elementer som er avhengig av hverandre og som må tas i rekkefølge. Arven fra industrisamfunnet i Slemmestad skal tas med videre og det blir fortsatt drift ved Norcem kai og lagringsstasjon. Nesten alt den gamle slitne industribebyggelsen skal rives, men viktige elementer og bygninger skal bevares og pusses opp.

Utviklingen vil ta mange år, men første fase er i gang med infrastruktur og bygging av midlertidige lokaler for bedrifter og kontorer. Nedriving av sentrum starter på nyåret 2021. Første byggetrinn er planlagt for 400 boliger og det er 600 interessenter på liste. Det er ventet at de første boligene vil bli lyst ut i 2021 og ferdig i 2024. I alt er det lagt planer for 104 000 kvadratmeter boliger og 60 000 kvadratmeter bedrifts- og kontorlokaler.

Byggestart på Norcem kaia vil starte i 2028 og fabrikktomta i 2032.

Veiforholdene til og fra Slemmestad er begrensende for utviklingen og det er ingen planer i Norsk Veiplan for Slemmestadveien. Det satses på alternativ bilfri transport siden det også er få parkeringsplasser for boligene, under 0,7 pr. leilighet i gjennomsnitt. Det er håp for elektrisk hurtigbåt på fjorden og bedret vei til Heggedal stasjon er tog tilknytning.

Tekst: Dagfinn Onshus

Erling Nilsen, arbeidende styreleder i Slemmestad Eiendom, 21.09.2020
Foto: Dagfinn Onshus

Fylkesordfører’n på besøk

Fylkesordfører Roger Ryberg om Viken fylkeskommune 14. 09.2020

Roger Rydberg orienterer, Røyken Rotaryklubb , Høyenhall,14.09.2020
Kart fra innlegg i Budstikka 06. august 2019

Viken er Norges største fylke med over 1,2 millioner innbyggere. Viken kan bli en stor makt og påvirkningsfaktor i nasjonale beslutninger dersom politikerne i fylkestinget kan framstå som en enhet og med stor tverrpolitisk konsensus. Dette er derfor en prioritering i alle saker. Investeringsmidler har tidligere funnet vei til andre regioner grunnet uenigheter mellom partene på Østlandet.

Roger Ryberg ble valgt til ordfører i det nye storfylket Viken, på det første konstituerende møte i fylkestinget for Viken fylkeskommune. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix (Ringerikes Blad 17.10.2019)

Det gis også romslig støtte til organisasjoner for å samordne de regionale enhetene i foreningslivet. Det gjøres innsats for å tiltrekke statlige direktorater og spesialister til Vikens byer og sentra som har god kapasitet til å huse disse delene av statsapparatet. Samferdsel og kultur er områder hvor fylket har får overført oppgaver fra Staten. Skole og utdanning er og blir en av de største oppgavene for fylket, med mere enn 50 000 elever i skoler og utdanningsinstitusjoner. Innen samferdsel er nye E18 og vei E134 oppgaver som skal løses sammen med Ringeriksbanen som vil gi store ringvirkninger for bosetning opp til Hønefoss og halvannen time besparelse i en reise til Bergen. E18 ble godkjent av Viken, med det resultat at MDG og SV trekke seg fra fylkestinget. (Tekst: Dagfinn Onshus)

Raukvin Rotaryklubb til minne – og ære

Røyken Rotaryklubb har tatt i bruk Raukvins talerstol

Det er ganske spesielt å se Raukvin Rotaryklubb tydelig representert på møtet i Røyken RK 7. sept. 2020. Vi håper det fremstår som en hyggelig gest til våre nye medlemmer fra Raukvin.

Erik Ax (fra tidligere Raukvin Rotaryklubb) forteller i sitt mini-egoforedrag

Morten overtar presidentkjedet i Røyken Rotaryklubb

Røyken Rotaryklubb inviterte gamle og nye medlemmer til festaften på Høyenhall 24. august 2020

Arrangementet var lagt til storsalen hvor lokalet var innredet med trygg avstand mellom alle gjestene – rundt et fint dekket bord.

Svein ønsket velkommen til gamle og nye medlemmer, med og uten følge, og sa det var på tide at Morten fikk kjedet overlevert siden han hadde vært president siden 1. juli.

Morten som nå er President, uttalte i «tiltredelsestalen» at han er ydmyk for oppgaven han har overtatt. Han sa at med de nye medlemmene vi har fått fra Raukvin er klubben blitt mer robust og det blir lettere å fylle alle komiteer og å sikre god drift av klubben.

Røyken Rotaryklubb har også fått oppgaven i å arrangere seremonien ved bautaen ved Røyken kirke 8. mai og da er det godt å ha med erfaringene som Raukvin har for dette arrangementet.

Påtroppende president Morten Berntzen og Håvard Magne Tveitane sjekker at bordet er klart for festen.
President Morten Berntzen har fått kjedet overlevert fra Svein Qvist Eriksen, president 2018-2020.

Røyken RK + Raukvin RK = sant

Kameratslig samvær 17. august 2020

Fullstendig møtereferat her. Referent: Dagfinn Onshus

President Morten Berntzen ønsket velkommen til gamle og nye medlemmer – dette er det første møtet for Morten som President og første møtet etter innmeldingene fra Raukvin Rotaryklubb som har tatt opphør. Det er det første møtet i en høstsesjon som blir preget av covid-19 situasjonen.

Det er ennå ikke utgitt klare regler fra Rotary sentralt, men klubben vil ha antibac ved inngangene, alle vil sitte og holde 1 meter avstand til hverandre, og alle deltagere på møtene, medlemmer og gjester, registreres.

Morten orienterte at Rotary prøver å overbevise NRK og deres beslutningstaker om å få TV aksjonen for 2021 for vårt bidrag for å utrydde Polio. Bill & Melinda Gates Foundation vil doble det som samles inn og derfor bør dette være interessant.

Steinar ga en gjennomgang av foreløpig program for høsten 2020. Vi planlegger å gjennomføre møter på mandager som vanlig, men med strenge smittevernregler. Det er igjen veldig interessante foredrag på planen.

Det er spesielt at Raukvin RK nå er opphørt, men det er viktig å ivareta historien. Derfor kan det være aktuelt å bruke de gamle rullene med Rotary flagg fra Raukvin under møtene, selv om de må fjernes etter hvert møte.

De nye medlemmene i klubben innpasses i de forskjellige komiteene slik at det blir et integrert lag med alle medlemmene i den nå større Røyken Rotaryklubb.

Hilsen fra presidenten

Raukvin Rotaryklubb lever videre i Røyken Rotaryklubb

Det er med blandede følelser vi i Røyken Rotaryklubb konstaterer at mange av medlemmene i Raukvin Rotaryklubb melder overgang til Røyken RK, for helst skulle jo Raukvin RK fortsette å eksistere fremover. Men vi gleder oss over å lære nye medlemmer å kjenne.

President Morten Berntzen hilser spesielt nye medlemmer fra Raukvin velkommen:

«Etter et langt COVID-19 opphold etterfulgt av sommerferie gleder jeg meg til å starte opp igjen mandag 17. august. Det er hyggelig å kunne ønske alle velkommen igjen, særlig til våre nye medlemmer fra tidligere Raukvin Rotaryklubb. Vi setter stor pris på at så mange av dere fra tidligere Raukvin valgte å bli med hos oss! Det er berikende med nye medlemmer som bringer med seg sine erfaringer. Jeg gleder meg også til at vi skal videreføre noen av de fine aktivitetene som Raukvin tidligere har stått for!

Vi sees til et nytt og spennende Rotary år!

med hilsen Morten
President

Hundreårsmarkering: 13. juni 1920 var Albert Einstein i Oslo!

3. minutt 15. juni 2020.

Følgende er sakset fra Titan, Universitetet i Oslo sitt nyhetsbrev Forskningsnyheter om realfag og teknologi. 15. juni 2020.

13. juni var det 100 år siden Albert Einstein kom til Norge.

Einsteins generelle relativitetsteori var blitt bekreftet bare et halvt år tidligere. Han var plutselig blitt stjernen på vitenskapshimmelen. Likevel tok han turen til Norge for å holde en serie med foredrag sommeren 1920. Og for å bli med på cruise i Oslofjorden.

Piknik på Langodden. Heinrich Goldschmidt (t.v.) og Einstein står, Studentersamfundets Ole Colbjørnsen og Jørgen Vogt sitter sammen med Einsteins stedatter Ilse. Foto: Halvor Rosendahl/MUV

Det var (nemlig) Studentersamfundet som inviterte verdensstjernen. Freidig troppet representanter derfra opp på døra hans i Berlin og spurte om Einstein kunne tenke seg å komme til Norge.

«Træk av relativitetsteorien»

Klokka ti over ett søndag 13. juni 1920 ankom Einstein med tog til Østbanen i Kristiania, som Oslo het den gangen.

I løpet av de neste dagene holdt han tre foredrag i Universitetets aula: «Det nye verdensbillede», «Tid og rum» og «Træk av relativitetsteorien». De ble holdt på tysk, men det var ikke noe stort problem på denne tiden.

For å finansiere reise og opphold tok Studentersamfundet inngangspenger som varierte fra to til fem kroner.

Piknik med Einstein

Da pliktene var unnagjort, ble det holdt fest til ære for Einstein. Her fikk han også vite at han var valgt til æresmedlem av Studentersamfundet.

Dagen derpå, søndag 20. juni, ble det tur på fjorden med «Steinbiten», geologenes eget forskningsskip. Selskapet gikk i land og nøt en piknik på Langodden ved Snarøya.

Albert Einstein på båttur i Oslofjorden. Foto: Halvor Rosendahl/MUV

To dager senere forlot Albert Einstein Kristiania med dampbåten «M.G. Melchior» for å seile til København.

Ville tilby Einstein professorat

Etter norgesbesøket var det flere som tok til orde for å tilby Einstein en stilling ved universitetet.

Det ble aldri noe konkret tilbud.

Les hele historien!

Om 7. juni i Norges historie

7. juni er offisiell flaggdag, og det er unionsoppløsningen med Sverige i 1905 vi flagger for. Men det er et par andre viktige hendelser som skjedde akkurat på den 7. juni, hhv. 1940 og 1945. – Dette 3-minutt skal handle om alle tre «7. juni’er».

7. juni 1905: Unionsoppløsningen med Sverige

«Det var striden om et eget norsk konsulatvesen som til slutt førte til en oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige. Det faktum at Norge ikke hadde egne utenriksstasjoner, men var underlagt Sverige i utenrikspolitiske spørsmål, var et tydelig tegn på Norges underlegenhet i unionen. Med gryende nasjonal bevissthet ble konsulatvesenet en norsk kampsak. Stortinget hadde vedtatt opprettelse av et eget konsulatvesen, men Kong Oscar II nektet å sanksjonere – noe som endte med at den norske Regjeringen gikk av. Da Kongen ikke maktet å utnevne en ny regjering, var unionen mellom Norge og Sverige i realiteten brutt. 7. juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen.» Kilde

Her er teksten der statsminister Christian Michelsen med sin regjering «kuppet» Norge fra Sverige:

«Da statsraadets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeder, da Hans majestæt kongen har erklæret sig ude af stand til at skaffe landet en ny regjering, og da den konstituionelle kongemagt saaledes er traadt ud af virksomhed, bemyndiger stortinget medlemmerne af det idag aftraadte statsraad til indtil videre som Den norske regjering at udøve den kongen tillagte myndighet i overenstemmelse med Norges riges grundlov og gjældende lov – med de ændringer, som nødvendiggjøres derved, at foreningen med Sverige under en konge er opløst som følge af, at kongen har ophørt at fungere som norsk konge.» Kilde

«Jussen bak vedtaket har (allikevel) aldri virket særlig overbevisende, hverken på jurister eller andre. Det gjorde det ikke i samtiden, og det gjør den fortsatt ikke i dag.» Kilde

Sverige stilte noen betingelser, bl.a. en folkeavstemning i Norge for å se om folket var enige med Stortingets vedtak. I august 1905 gikk folket til urnene. Det var bare menn som kunne stemme, men med 368 208 «ja» til unionsoppløsningen, og 184 «nei», var saken klar. Kvinnene sa også sitt, 244 765 kvinner skrev seg opp på lister for å støtte unionsoppløsningen. Kilde.

7. juni 1940: Kongen, Kronprinsen og Regjeringen forlater Norge

«Senkingen av Blücher stanset midlertidig den tyske framrykkingen mot Oslo, 9. april 1940. Dermed fikk Kongefamilien, Regjeringen og store deler av Stortinget tiden de trengte til å komme seg i sikkerhet.»

Ferden gikk via Nybergsund, der Kongens første «nei» fant sted: Han ville heller abdisere enn å utnevne Quisling til statsminister, som den tyske sendemann Curt Bräuer forlangte (med hilsen fra Reichkansler Adolf Hitler).

«Regjeringen sluttet seg til Kongens nei og opprettholdt motstandslinjen.»

«Kong Haakon og Kronprins Olav reiste veidere nordover sammen med Norges lovlige regjering. Fra 2. mai til 7. juni hadde de tilhold i Trangenhytta i Balsfjord, for å hindre at Tromsø eller andre større steder skulle bombes.

«7. juni (1940) dro de fra Norge med den engelske krysseren Devonshire. En norsk eksilregjering ble etablert i London. Det var viktig å opprettholde en konstitusjonell makt på ikke-okkupert territorium. Herfra ledet og koordinerte eksilregjeringen norsk motstand de neste fem årene.»

«I Norge forsøkte den tyske okkupasjonsmakten under ledelse av Rikskommisær Josef Terboven å etablere et Riksråd. Dette skulle velges av Stortinget og være et samarbeidsorgan for okkupantene. Ordningen forutsatte imidlertid at Kongen abdiserte. I sin tale 8. juli 1940 redegjorde Kong Haakon for hva han så som sin plikt som Norges Konge, og nok en gang svarte Kongen «nei».»

«25. september brøt forsøkene på å etablere et riksråd endelig sammen. Terboven erklærte Konge og Regjering for avsatt og forbød alle andre politiske partier enn Nasjonal samling. All virksomhet til fordel for Kongehuset var nå forbudt. Kong Haakon og eksilregjeringen svarte at de ville fortsette kampen til Norge var fritt.» Kilde

7. juni 1945: «Den største og skjønneste dag i det frie Norges historie»

Følgende er sakset fra Aftenposten 9. april 2003:

«Alle som kan er på bena, fra nær og fjern. Hundretusener. Småfolk og storfolk. Regndråper har dusjet dem alle gjennom en våt morgen og formiddag, men det gjør ikke noe. For det er 7. juni 1945, og Hans Majestet kong Haakon VII setter sin fot på norsk jord for første gang etter at han og den norske regjering ble tvunget i utlendighet fem år tidligere. Samtidig bryter solen gjennom skydekket.»

Hovedstaden har riktignok allerede vært i et vedvarende gledesbrus i en måned siden meldingen kom om den tyske okkupasjonsmakts kapitulasjon 8. mai og, ikke minst, ved kronprins Olavs ankomst 13. mai. Men nå inntrer selve høydepunktet. Folkekongen er tilbake. Freden er virkelig her. Tanken på hverdager som kommer og en nødvendig gjenreisning av landet må vente litt til. «Den største og skjønneste dag i det frie Norges historie», proklamerer Aftenposten over hele sin førsteside.

«Det er en nyskurt og renvasket by som feirer kongens hjemkomst dagen til ende. Oslo-lottene har bokstavelig talt skrubbet tyskernes og nazistenes etterlatenskaper ut av deres tidligere kvarterer. I åpen bil kjører kongen fra Rådhusplassen til Slottet forbi de nesten vanvittig jublende menneskemengdene; forbi grupper fra hjemmefront, lærerfront, universitetsfront og prestefront. De sistnevnte ikledd sine embedsdrakter og høye, høytidelige flosshatter. Det er avsatt plass til skolebarn og russ og håndverkernes laug; det er bygget en egen tribune for gamle og syke. Kortesjen ender opp på Slottsplassen, hvor det er reist to æressøyler. Om ettermiddagen marsjerer et imponerende folketog gjennom de flaggsmykkede hovedgatene, og det største festarrangement i Oslo til nå avsluttes med et enormt fyrverkeri.»

Flukten fra «kaper-Pinguin» i Sydishavet januar 1941

Selv om det var møtefri mandag 1. juni, serveres allikevel et 3-minutt som følger:

Her kommer fortsettelsen fra forrige 3-minutt – om den dramatiske hendelsen da tyske Pinguin med list kapret en stor del av den norske hvalfangerflåten.

For å rekapitulere:

Klokken 0045, 14. januar 1941 hadde tysk kapermannskap med våpen i hånd og med trusler om represalier overtatt kommandoen på hvalkokeriet Ole Wegger og kokeriet/transportskipet Solglimt. Fire hvalbåter ble kapret i samme slengen, men hvalbåten Pol VII hadde klart å lure seg unna i en beleilig snøbyge, og dro med full speed vestover for å advare Thorshammer og dens hvalbåter.

Dramaet fortsetter

Dramaet fortsetter slik, godt fortalt i boken Nortraships flåte, Bind I:

«Skipper Kjeldstrøm på hvalbåten Globe VIII, som lå lenger borte, la med en viss undring merke til et ukjent handelsfartøy plutselig var dukket opp like ved kokeriene. Straks etter hørte han [den kaprede] Ole Wegger kalle gjennom radiotelefonen på Pol VII, Globe VIII og Thorarinn, som befant seg 30 n. mil unna. Med mistankens skjerpede sanser syntes Kjeldstrøm ordren om å komme langs siden av kokeriet ble uttalt med lett tysk aksent. Her forelå det utvilsomt en tysk krigslist, og Kjeldstrøm besluttet seg til å svare med samme mynt. Han (<gjemte seg bak et isfjell>) kalte på Thorarinn, forga at han lå med hval (<hadde fast en blåhval>), men hadde fått en wire i propellen og trengte assistanse. Thorarinn kom til for å assistere, men ble isteden satt inn i den nye situasjonen. De to hvalbåtene besluttet å dra vestover hurtigst mulig for å advare Thorshammer om faren som truet. Pol VII var da allerede for full fart underveis i samme retning. Forgjeves kalte Ole Wegger en lang tid på de unnvekne hvalbåtene.»

Fangstbåt/hvalbåt Thorarinn

Flukten

Thorshammer ble varslet, avbrøt fangsten umiddelbart, satte kursen for full speed sydover inn i drivisen, la så om kursen mot Syd Georgia (Br.), og ankom den norske fangststasjonen Grytviken 20. januar. Fem av Thorshammer’s sju hvalbåter fulgte med, den ene som manglet kom inn et par timer senere, og den siste etter noen dager. Magistraten på Syd Georgia var allerede varslet av en av hvalbåtene som var sendt fra Thorshammer i forkant for å rapportere om Pinguin-raidet. Nyheten gikk videre til Falklandøyene (Br.)

Flytende kokeri Thorshammer Se skipets fart, noe i konvoi, under krigen HER.

Her er fortellingen fra Thorshammer, hentet fra Norwegian Victims of Pinguin, Capture of the Whaling Fleet, Jan. 14-1941.

“On Thorshammer (Captain Einar Torp) the news was received in shocked disbelief. All the whale meat she had alongside was dumped, while the rest, which they were working on, was left where it was, and she headed south, while notifying 5 of her 7 catchers that had not yet come in, using a special emergency radio code. The next thing they had to do was see to the lifeboats, which had been swung in and were full of various items, but were now cleaned out, checked and swung out ready for use in case they were needed. All use of private radios was prohibited, only the receiver in the radio room was left on. They were worried about Pelagos which was calling for Solglimt saying she was on her way over for fuel oil, but there was nothing they could do to warn her. Pelagos was located about 100 miles east of Ole Wegger, which in turn was 180 miles east of Thorshammer. If the latter were to warn Pelagos, the enemy ship would not only know they were aware of the raider, but would also be able to plot their position. By then several more of Thorshammers’s catchers had joined up, only 2 were still out. She continued at full speed until the ice prevented her from heading further south, and then set course for South Georgia where they arrived 5 days later, though 3 days before, she had sent one of the catchers ahead, arriving on the morning of the 19th with a written notice to the magistrate to warn of the situation on the herding grounds, and from there the news could be passed on to the Falklands.

Thorshammer arrived Grytviken on Jan. 20. 2 hours later, 1 of the 2 missing catchers arrived, then a couple of days later the last one showed up. The entire Thorshammer expedition had made it, plus 3 of Ole Wegger’s ships.”

Bestefar på Thorarinn

Min bestefar mønstret på som stuert på hvalbåten Star XX den 26.sept. 1939 for nok en hvalfanger-sesong «nede i isen». Lite visste han, og familien, at han da skulle være borte i nesten 6 år. Fra krigsseilerregisteret har jeg sporet opp at han mønstret av Star XX i Halifax, Nova Scotia (Canada) 27. sept. 1940 og gikk rett på som stuert ombord i hvalbåten Thorarinn. Så havnet han opp i Pinguin-dramaet i januar 1941. Etter diverse sesonger med ulike fartøy, finner jeg bestefar den 11. juni 1945 påmønstret Thorshammer i New York, som hjelpemann – en måte å komme seg hjem på.

Thorshammer, som første hjemkommende kokeri etter krigen, med bestefar, ankom Sandefjord 13. juli 1945.

Fire av mine 5 onkler og bestefar kom velberget hjem etter nesten 6 års krigsseilas, etter hvalfangst på Peru-kysten, i konvoier fra USA til England, i konvoier til Murmansk, som «gunner» på handelsskip, i konvoitjeneste på norske marinefartøy, på minesveiper/patruljebåt ved De vestindiske øyer – men de fortalte lite, dvs. omtrent ingenting, om hva de hadde opplevd…. Familien vår mistet to, gravlagt hhv. i New York og på Trinidad.

(Det er etter mye «graving» jeg har funnet opplysninger om familiens krigsseilere. Et par kilder peker seg ut: www.warsailors.com og www.krigsseilerregisteret.no/.)

Epilog: De glemte –  krigsseilerne

Sommeren 1939 seilte ca. 2 000 norske skip over 100 brt under norsk flagg. I april 1940 lyktes det tyskerne å få kontroll over mesteparten av de norske handelsskipene som lå i tyske-, danske- og norskokkuperte havner. Dette utgjorde rundt 830.000 brt, men det var mest mindre kystfartøy. Viktigere, i forhold til den kommende krigen, var Norges tankskipsflåte på 272 skip. Da «Norwegian Shipping and Trade Mission», forkortet Nortraship, ble etablert 22. april 1940, ble bruksretten til 806 norske skip over 500 tonn, herav 241 tankskip og 12 hvalkokerier, samlet i én organisasjon. I tillegg kom 81 skip mellom 100 og 500 tonn og 107 hvalbåter.

Det var ca. 30 000 sjøfolk hyret opp gjennom Nortraship. 2 208 norske og 906 utenlandske sjøfolk kom ikke hjem med livet i behold. Mange kom hjem med traumer etter farefull konvoifart over Nord-Atlanteren til Murmansk, med stadig angst for torpedering, eller deltagelse i hendelser som evakueringen fra Dunkerque (mai 1940) og invasjonen i Normandie (1944).

Krigsseilerne ble møtt med liten forståelse, og ble bl.a. avspist økonomisk pga. myndighetense disponering av Nortraship-fondet. Det er først i den senere tid, bl.a. pga. Jon Michelets romanserie, at krigsseilerne har fått den heder de fortjente – og fortjener, men det er ikke mange igjen som kan oppleve det.