Minnestund 8. mai ved bautaen over falne fra 2. verdenskrig

Arrangementet for 8. mai dagen ble også i år gjennomført i regi av Asker kommune og med god bistand fra Røyken Rotaryklubb.

Tekst: Arnulv Lemme

Mange mennesker var møtt frem både fra bygda, veteraner, klubben vår, Røyken Brass og offentlige personer. To veteraner fra forsvaret med FN- beret dannet flaggborg.

President Erik Ax ønsket velkommen og fortalte om bautaen. Foto: Arnulv Lemme

Den ble reist i 1949 til minne om 20 unge menn fra Røyken som falt under 2. verdenskrig. Bautaen er laget i Røyken-granitt. Daværende Raukvin Rotaryklubb som for tre år siden gikk inn i Røyken Rotaryklubb, startet opp dette minne-arrangementet i 1995. De hadde to medlemmer med bakgrunn fra Forsvaret – Alf Granviken og Knut Fossum – som mente at bautaen og området rundt hadde behov for  oppgradering.

Bautaen som var tilgrodd ble vasket og rettet opp samt at steinplaten med de 20 navnene ble gjort leselig. Likeledes ble området rundt bautaen ryddet og beplantet. 

Også i 1995 spilte Røyken Musikkorps som nå er Røyken Brass.

DET ER SÅLEDES 28 GANGEN ROTARYKLUBBENE I RØYKEN ER MEDANSVARLIG FOR DETTE ARRANGEMENTET.

Deretter holdt sogneprest Ellen Martha Blaasvær tale for dagen.

Hun tok utgangspunktet i ordet TILLIT som er et viktig element i dagens samfunn både for det enkelte menneske, mellom mennesker, for samfunnet og ikke minst mellom ulike land. Og i dagens urolige verden med krigen i Ukraina er tillit viktig for å få til gode løsninger til det beste for alle.

Ordfører Lene Conradi holdt tale om bakgrunnen for feiringen av 8. mai til minne om frigjøringen av Norge etter fem år med krig og tysk okkupasjon. Samtidig markeres veterandagen hvor vi hyller og verdsetter alle de som har vært ute i tjeneste for Norge.

Ordføreren snakket også om FRIHET. Hvor viktig dette er for et land både mht. demokrati, pressefrihet, trosfrihet og ikke minst ytringsfrihet.

Til slutt la ordføreren ned krans v/bautaen til minne om de som mistet livet for at Norge igjen kunne bli ett fritt land.

Røyken Brass spilte og de fremmøtte sang – «Norge i rødt-hvitt og blått» , «Fagert er landet» , «Gud signe vårt dyre fedreland» og til slutt «Ja, vi elsker dette landet» i løpet av seremonien.

Velkommen til 8. mai markering for å feire friheten og hedre norske veteraner.

Rotary i Røyken står bak arrangementet – en lang tradisjon.

Klubben vår var så heldig at på møtet 24. april fikk vi besøk av professor og oberstløytnant Tormod Heier som holdt foredrag med tittel

«UKRAINAKRIGEN – HVORFOR STARTET DEN, HVORDAN HAR DET GÅTT OG HVA ER KONSEKVENSENE FOR NORGE OG EUROPA».

(Tekst: Arne Østlie, Arnulv Lemme (innledning). Foto: Arne Østlie

Dette er et meget spennende og aktuelt tema og klubben valgte derfor å annonsere om møtet i vår lokalavis RHA og invitere til åpent møte i storsalen på Høyenhall. 

Det kom rundt 90 personer som fikk høre et engasjert og interessant foredrag om krigen i Ukraina.

Ukraina-krigen er største krig siden 2. verdenskrig. Russland er verdens største atommakt. De har like mange atomvåpen som resten av verden til sammen.

9 millioner Ukrainere har blitt drevet på flukt. Krigen til nå har vært meget brutal. Det antas at 230.000 russere er drept til nå i krigen (men tallene om drepte og sårede er usikre).

Til tross for trusler, trodde vi ikke at Putin ville gå til krig. Stormakts-galskap var eneste grunn til at Putin gikk til krig på Ukraina. Planen var å ha et styrkeforhold på 3/1. Putin hadde en total styrke på 190.000 mann som ble spredt over 3 forskjellige frontavsnitt.. Russerne måtte minst hatt 750.000 mann. I realiteten manglet den russiske hæren 500.000 mann. Heier trodde aldri at Putin ville være så dum at han ville ende opp i en hengemyr i Europas nest største land, samt risikere å få USA og et samlet Vesten på nakken. De russiske styrkene var spredt over et alt for stort geografisk område for å kunne lykkes. I praksis ble det 3 små kriger ut av det.

Russerne prøvde å tvinge Zelenskyj til en diplomatisk løsning via tvangsdiplomati i begynnelsen av krigen. Russerne prøvde å skremme Ukraina til innrømmelser. Zelenskyj protesterte på dette.

Alle stater opptatt av å trygge sine egne interesser. Kina, USA og Russland er alle suverene stater som tror de kan gjøre hva de vil.

Problemet for Russland er at USA kommer stadig nærmere deres grense, ved at flere av land som grenser mot Russland, blir NATO land. Russland hevder at NATO ikke er til å stole på.

Russland ser på historiske fakta om at de fleste kriger har kommet vestfra. Både Georgia og Ukraina med sine 43 mill. innbyggere, dreier seg mot vest og ønsker å bli en del av EU og Nato.

Skandinavia er ikke så opptatt av å få Ukraina inn i Nato. De ønsker heller at Ukraina blir nøytralt, slik Finland har vært. Kan bli et kompromiss ved en fredsforhandling at Krim fortsatt blir russisk.

Vuggen til Russland oppsto i Kiev på 1200 tallet. Det Russiske imperium vokste derfor ut fra Kiev. Russland stått utenfor historiske dannelsesreisene i Europa (se * fotnote).  Autokrati – maktkonsentrasjon preger den russiske styreformen. Mesteparten av politisk makt samlet i hendene på enkeltpersoner.

Den religiøse ortodoksien spiller en viktig rolle i Russland. Holdninger som at samfunnet i Vesten oppfattes å være i oppløsing: homofili, flerkjønnhet/hen o.s.v.. Likeledes stormingen av Kongressen i USA 06.01.2021. De ortodokse hevder at Ukraina gradvis har vendt seg mot vestlig kultur. Dette vil undergrave ukrainske verdier.

«Spesialoperasjonen» til Putin hadde som mål å frigjøre Ukraina fra nazifisering. Ukraina var 1 av 15 stater etter dannelsen av Sovjetunionen i 1915. Putins mål er å fjerne Zelinskyj-regimet.

Hvorfor går Russland til krig med så få ressurser?  Putin ført bak lyset av sine egne sikkerhets­rådgivere. Ref. bildet av Putin bak sitt lange skrivebord med 12 sikkerhetsrådgivere ved enden av bordet. Alle måtte fortelle hvorfor Putin måtte gå til krig mot Ukraina. Fryktbasert lederskap. Bidra til å ikke bli tatt for å være illojal. «Snakke Putin etter munnen». Prøvde å fortelle Putin hvor lett det var å vinne over Zelenskyj. Sikkerhetsrådgiverne rapporterte seiere for å «please» Putin, slik at de skulle slippe å bli utsatt for represarier. Står i kontrast til vestens beslutningsprosesser.   

Russerne prøvde å ramme der fienden var svakest. I byene greide ikke Russland å slå ut Ukraina. Hele felttog trakk seg tilbake.

5 strategiske tabber:

1. Russlands erkerival USA tilbake i Europa med flere soldater og lederskap enn noen gang.
2. NATO er limet.
3. Alle bufferstater er skremt inn i en vestallianse. NATOs grense mot Russlands er fordoblet.
4.  Tyskland (verdens 4. største økonomi) har ikke satset på eget forsvar. Skal nå bruke 2% på forsvaret. Ny europeisk militærmakt. Lettere for Norge å spre sikkerhetsgaranti med Tyskland som stor millitærmakt.
5. Landstyrkene til Russland ligger nedslått i Ukraina.

Hva nå og fremover?

• Fare for at krigen bryter ut som atomkrig? Vesten er redningsplanken for Ukraina. Alle sender mer våpen til Ukraina. Tvinger fram en forhandlingsløsning for Vesten.
• Putin må primært prøve å gjøre noe ved angrep på sivilsamfunnet. Prøver å ødelegge digital infrastruktur hos vestlige land. Ønsker å skape engstelse for befolkningen.
• Wagner har fått stor innflytelse i krigen.
• Kan bli vanskelig å opprettholde støtten til Ukraina.
• På sikt vil Ukraina vinne krigen.
• Hva så med situasjonen etter Putin?. Putin kan være liberal i forhold til mange «hauker» rundt seg.

Viktig at «hotline» mellom partene vil fungere for å unngå katastrofale misforståelser.

*) Opplysningstiden med vitenskap, fornuft, frihet og toleranse som idealer. «Frihet, likhet og brorskap»; ytringsfrihet, trykkefrihet, religionsfrihet, likhet for loven og demokrati; menneskerettigheter). Tenkere som Rousseau, Voltaire, Locke, Hume, Kant. (Fotnote: ÅgeBA)

Stortingspresident Masud Gharahkhani på Intercity-møte 19. april 2023

«DEMOKRATI OG MENNESKEVERD»

På InterCity-møtet denne gangen fikk klubbene besøk av stortingspresident Masud Gharahkhani som hadde tittelen «Demokrati og menneskeverd» på sitt foredrag.

Han holdt en både informativ, morsom og underholdende tale.

Ordfører Lene Conradi var også tilstede med en flott hilsen både til Rotary og stortingspresidenten. Hennes mann Jacob m/pianist hadde et fint kunstnerisk innslag med både sang og diktlesning.

Stortingspresidenten startet med å lese noen linjer fra boken sin «Norge i mitt hjerte» – og gikk deretter over til å fortelle om sin historie frem til den rollen som han har i dag.

Som femåring i 1987 flyktet Masud med familien fra krig i Iran til et fritt og godt liv i det demokratiske Norge. 

Som stortingspresident er han nå den høyst rangerte etter vår konge. Han fortalte at han reflekterte over denne reisen da han satt spent i Fugleværelset på Slottet og ventet på sitt første møte med Kongen.

Etter revolusjonen i 1979 forandret Iran seg fra et vestlig orientert land med demokratiske spilleregler til en islamsk republikk som styres av et prestestyre som  setter religionen i sentrum og som viser liten forståelse for den demokratikampen som har foregått i Iran i mange år. I tillegg var landet i krig med Irak i tilnærmet 8 år fra 1980 til 1988.

Masud har ingen gode minner fra Iran, bare bomber og granater. Familien til Masud jobbet i staten og hele storfamilien med flere generasjoner bodde i samme bolig i Teheran.

Foreldrene bestemte seg for å flykte fra landet og drømmen til faren var å komme seg til California hvor han hadde en bror.

Etter en strabasiøs ferd fra storbyen Teheran via Istanbul kom de til Norge i november 1987 og ble møtte av politiet på Fornebu. De ble deretter sendt til asylmottak på Larkollen og var der noen måneder før de endte opp i den lille bygda Skotselv ved Drammen med bare 600 innbyggere. Her ble familien tatt godt imot av naboer som brydde seg om de. En av dem var naboen Pia som presidenten nå omtalte som «kjerringa som bryr seg». Da det nærmet seg jul sa Pia- «kom inn til oss». Da Pia spurte Masuds mor om hun ville jobbe – var svaret ja. Da sa hun til mor – » da må du ta sertifikat». Og i dag er Masuds mor lærer og kjører sin egen bil.

Moren var også opptatt av at han fikk seg utdannelse . Masud ville bli kokk, men moren sa nei til det yrkesvalget. Masud utdannet seg da til radiograf og har jobbet på flere sykehus, bl.a. Elverum, Kongsberg og Rjukan. Han kom tidlig med i politikken og var med i AUF i  perioden 2004 – 2008. Han har jobbet som faglig sekretær i LO Vestfold og vært fylkessekretær i Buskerud Arbeiderparti. Han har vært kommunestyrerepresentant i Øvre Eiker Kommune.

Etter at han flyttet til Drammen ble han med i bystyret og i  Fylkesstyret i perioden 2011-2017 og var som gruppeleder i Drammen Ap fra 2011- 2017. Fra 2017 ble han valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet.

I denne sammenheng tilføyer jeg at tidligere statsminister Jens Stoltenberg har kalt Gharahkhani » et ekstarordinært politisk talent» og «en suksesshistorie i det norske samfunnet».

Masud fortalte at selv om Skotselv var et lite og fredelig sted hadde bygda også noen høyreekstreme innbyggere som sendte trusselbrev til hans far. Da det ble oppdaget kom ordfører og rådmann på døra til familien og sa at bygda passet på dem og en av hjelperne var Trond Berntzen som tidvis jobbet på Utøya og var blant de første som ble drept der.

Masud ble valgt til stortingspresident i november 2021. Som stortingspresident opplever han mye og en av de stolteste øyeblikk var da presidenten i Ukraina talte til Stortinget. Likeledes besøket i Kiev sammen med den tyske presidenten hvor de hedret de falne og fikk høre om menneskeskjebner og se flere av de voldsomme ødeleggelsene. Han bemerket også at tidligere stortingspresident Jo Benkow som var jøde fikk ta i mot Kronprins Haakon da han besøkte Stortinget som 18 åring. Og ifjor fikk han ta imot prinsesse Ingrid Alexandra da hun besøkte Stortinget som 18 åring. Et stort øyeblikk for ham.

Masud kom med mange lovord om det norske demokratiet hvor menneske finner sammen til løsninger. Norge er et tillitssamfunn. Mange steder i verden har demokratiet gått tilbake. En region, nemlig Skandinavia, holder stand.

Grunnloven § 100 sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon. Frihet i Norge er at alle kan si hva de vil og har rett til å demonstrere. Og vi har full likestilling her i landet. Og å mene noe betyr også at en kan engasjere seg.

Masud avslutte med å si at han er så takknemlig for de muligheter dette landet har gitt han og hans familie. Han sa at livet hans ville vært svært annerledes om han fortsatt hadde levd i det landet han og hans familie flyktet fra.

Iran hadde kongedømme og var en rik oljenasjon. Norge har kongedømme og er en rik oljenasjon til glede for innbyggerne. De to landene har utviklet seg totalt forskjellig.

Hver eneste dag tenker han på det valget foreldrene tok da de flyktet for å gi han en bedre sjanse i livet. Ofte ligger han våken med sorg og glede over dette valget, men mest glede over å ha havnet nettopp her – 

NORGE I MITT HJERTE.

Professor og oberstløytnant Tormod Heier er fremtredende kilde til kunnskap om krigen, og etter mange opptredener i media trenger han antagelig ingen presentasjon, men allikevel:

Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner, forskningsleder ved Stabsskolen, professor-II ved Høgskolen i Innlandet, og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm. Heier har bak seg 32 år som offiser i Forsvaret, herunder 15 år som oberstløytnant i Hæren.

Tormod Heier er en meget benyttet foredragsholder med temaer om Ukraina-krigen, den geopolitiske situasjon i Europa, om Norges forhold til Russland, flyktningeproblematikken under Ukrainakrigen, Finland og Sveriges vei inn i NATO m.m.

Vårt medlem Åge fortsatte serien om klima både på møtet 20. og 27. mars. Tilsammen var det mye stoff som skulle presenteres, så han har i etterkant delt presentasjonen i to deler. Samtidig er mange lysbilder bearbeidet slik at de mer kan stå «på egne ben» uten muntlige kommentarer.

Del 1: Oppsummering av klimakonferansen i Sharm-el-Sheikh (2022) og naturkonferansen i Montreal (2022) + IPCC Assessment Report 6 (2023)

Del 2: Klimafakta versus «klimarealistiske» påstander – Er det mulig at tusenvis av forskere og 50-talls anerkjente universiteter og forskningsinstitusjoner er forledet til å produsere «vitenskapelig tull»?

Se Del 1 nedenfor og/eller last ned. Se Del 2 nedenfor og/eller last ned.

Se Del 2 nedenfor og/eller last ned.

Fylkesordfører Roger Ryberg gjestet igjen klubben vår

Roger Ryberg (Arbeiderpartiet) er fylkesordfører i Viken 2019–2023. Han satt også som fylkesordfører i Buskerud i periodene 2007–2011 og 2015–2019. Roger Ryberg bor i Hurum kommune der han var ordfører i perioden 2003–2007.

Roger innledet litt om sin bakgrunn og politiske karrière. Han er født i Kirkenes, men flyttet som liten til Vatne på Sunnmøre. Der vokste han opp i et sterkt religiøs miljø med Bedehuset og Samfunnshuset som sentrale møteplasser.

Roger er utdannet pedagog og kom i 1981 som lærer til Hurum Ungdomsskole 

Han ble valgt inn i Hurum kommunestyre i 1983 og var ordfører i 2003 til 2007.

I perioden 2007 til 2011 var han fylkesordfører for Arbeiderpartiet i Buskerud samt i perioden 2015 til 2019. Han ble deretter valgt til den første fylkesordfører i det nye storfylket Viken fra og med 2020.

Som alle vet ble det bestemt at dette fylket skal oppløses. Etter søknad fra Viken fylkesting vedtok Stortinget i juni 2022 at Viken fylkeskommune skal deles opp og tre nye fylkeskommuner skal etableres fra 01.01.2024, nemlig Akershus, Buskerud og Østfold.

Som fylkesordfører ville og måtte Roger opptre lojalt overfor den politiske beslutningen som nå var tatt.  Hele fylkeskommunen hadde jobbet aktivt for å forbedre og få til gode tjenester for fylkets innbyggere og nå er det viktig å videreføre disse til de tre nye fylkene.

Viken er pr. dato Norges største fylke med over 1,2 millioner innbyggere. De har over 12000 ansatte hvorav rundt 9500 jobber i videregående skoler. I 2021 hadde fylkes et budsjett på 16,6 milliarder. De virkelige tall for 2021 viste driftsinntekter på 17,5 milliarder og med et netto driftsresultat på pluss 1,3 milliarder. De driver med andre ord godt og overskuddet skal sikre gode tjenester til innbyggerne i de nye fylkene.

Roger fortalte at de hadde jobbet mye med å få til bedre videregående opplæring og samferdsel. Han viste i denne sammenhengen til utfordringene med å koordinere busstilbudene fra Ruter og Brakar samt større mulighetene til bruk av båt t/r Oslo. Særlig bidrar Asker kommune med midler til satsing på elektriske hurtigbåter.

I mange sammenhenger var de politiske frontene steile og han hadde brukt mye tid på å snakke med alle de politiske partiene for å få til resultater. Til tider måtte Roger ta i bruk sin bibelske barnelærdom og sitere fra bibelen for å få til løsninger – fortalte han med glimt i øyet.

Roger fortalte deretter om arbeidet med deling og etablering av tre nye fylkeskommuner. De har laget en detaljert fremdriftsplan fra februar 2022 til fylkestingsvalget høsten 2023 med fordeling på sentrale oppgaver bl.a;

1. Fremtidige styringsformer og de nye fylkestingenes størrelse
2. Forpliktende samarbeid. De tre nye fylkeskommunene har (skal) inngått forpliktende samarbeid på følgende områder: IKT, Anskaffelser, Renholdsforvaltning- og utvikling, Fagskolen i Viken, Analyse/statistikk/kart, Fagområdet vei teknologi etc.
3. Administrative ledere i de nye fylkene

• Disse er nå ansatt i de tre fylkene som prosjektledere og blir fra 1/1-2024 de nye fylkesdirektørene
• Likeledes er det nedsatt tre ansettelseutvalg for rekruttering av personell til de tre fylkene. Mange av de ansatte blir med videre.
• Ingen som er ansatte i Viken fylkeskommune pr. 31/12-2023 kan bli sagt opp på grunn av overtallighet som følge av etablering av nye fylker.
• De har et vern av ansettelsforholdet inntil utgangen av 2028.

4. Fremtidige Fordeling av verdier

Det er utarbeidet detaljerte regler for fordeling av verdier/gjeld i forhold  til hva som ble bragt inn, ervervet i løpet av Viken-perioden, lokalisert i kommuner med endret fylkestilhørlighet samt aksjer i energiselskaper.

5. Regionale planer

6. Kostnadene ved oppsplitting av Viken er beregnet til  rundt 560 millioner. Av dette utgjør IKT ca 350. Det er sendt søknad til kommunaldepartementet om å få dekket kostnader til etablering av nye fylkeskommuner. Roger påpekte at sentrale politikere har på generelt grunnlag gitt positive signaler om dekning men at det i stasbudsjettet for 2023 kun er avsatt 200 millioner til dette formål. Og dette gjelder både fylker og kommuner.

      7.   Valg av tre nye fylkesting

          Valget avholdes som kjent i  september og det er betydelig arbeid med å tilrettelegge for og administrere  valget til de tre nye fylkestingene.

Klubbens medlemmer hadde mange spørsmål til Roger som den erfarne politiker svarte godt og utfyllende på.

Et av spørsmålene fra salen var om behovet for å ha en fylkeskommune. Roger svarte at de største kommunene i landet – særlig de største byene og store kommuner som Asker og Bærum – sikkert kunne greie seg og ivareta fylkets oppgaver selv. Men vi har toss alt fremdelse 356 kommuner i Norge. Av disse har rundt halvparten under 5000 innbyggere og hele 120 av disse har igjen under 3000 innbyggere.

Det betyr at de har problemer med å rekruttere fagfolk og til tider ikke greier å levere de lovpålagte tjenster til innbyggerne. Små kommuner som har problemer blir da overstyrt av fylkene. Særlig fagområdene utdannelse og yrkesfagene er flaskehalsen.

Roger uttrykte også bekymring for at mange av de topp fagfolkene som Viken nå har ansatt kanskje ville slutte og derigjennom redusere de gode fagmiljøene som var bygget opp.

President Erik takket til slutt Roger for et interessant foredrag og de mange spørsmål viste at klubbens medlemmer er interessert i dette temaet.

Fortellingen om Røykenmila gjør Peter Persson og Røykenmilas Venner til verdige mottagere av «Gutten i Røyken»-prisen for 2022.

Det store høydepunktet på klubbmøtet 6. mars 2023 var utdeling av «Gutten i Røyken»-prisen for 2022 til Peter Persson for hans initiativ til oppstart av og driften av Røykenmila i mange år.

Røykenmila og Røykenmilas Venner  gjør en kjempeinnsats for nærmiljøet og ikke minst det å motivere folk til å komme i gang med trening.

Det er derfor en stor glede for Røyken Rotaryklubb å tildele prisen til Peter Person i form av et flott bilde med den dekkende tittel «Etter marsjen» av kunstneren Randi Bjerkås Lyngra fra Hyggen. Skiltet «Gutten i Røyken 2022» er påsatt nederst på rammen.

Persson lykkes i å samle en gruppe engasjerte mennesker som ble til stiftelsen Røykenmilas Venner – med formål å arrangere aktiviteter og idrettsarrangement i Røyken kommune.

Derfor ble også «Gutten i Røyken» tildelt Røykenmilas Venner representert ved Espen Olsen som fikk prisen i form av et diplom og en pengegave på 5 000 kr.

Les innlegget i RHAs nettavis og RHAs papiravis.

Peter Persson og Espen Olsen, som er nåværende leder i organisasjonen Røykenmilas Venner, fortalte om historien og driften av Røykenmila.

Fra Peter sin orientering nevnes;

Han var den sentrale initiativtaker for oppstarten av Røykenmila. Peter fikk med seg noen sentrale firmaer og organisasjoner som Sport 1 Røyken, sitt eget Classic Pizza, lokalavisa RHA, iL ROS og Røyken Orienteringslag. I tillegg var Røyken Kommune sentral og gav økonomisk støtte i oppstartsåret.

Allerede første året var det over 1200 personer som møtte opp søndag 7 september 2014 både til løpsaktivitet og andre aktiviteter.

Røykenmila er i utgangspunktet et løpsarrangement som foregår i Kjekstadmarka med aldersklasser for voksne og juniorer samt tur/aktivitetsløp for både voksne og barn. I arrangementtet inngår også konserter, oppvisninger, sponsorstands og andre aktiviteter slik at dette skaper en stor folkefest for alle aldersgrupper.

Røykenmila er således et resultat av godt dugnadsarbeid fra Røykenmilas Venner, engasjerte sponsorer og ikke minst god markedsføring via bl.a RHA.

Fra Espen sin orientering nevnes;

Allered fra starten av var Røykenmila en suksess. Dette takket være Peters engasjement og pågangsmot. Han har nedlagt et stort arbeid  med tilrettelegging, fått inn sponsorer og ikke minst gjennomføring av selve arrangemenetet sammen med de mange frivillige.

Startkontingent og sponsorinntekter har gitt betydelige inntekter og overskudd som igjen er blitt fordelt på lag og forreninger i Røyken. 

Det er siden oppstarten gitt tilbake over 4, 5 millioner. I dette inngår scatepark ved Midtbygda barneskole, 6 gapahuker, turveier i marka som også kan brukes av personer med rullestol, 18 benker plassert på ulike steder i Kjekstadmarka og tilskudd til bygging av frisbeegolfbane på Spikkestad skistadion.

Det er nå stiftelsen Røykenmilas Venner som styrer og drifter dette arrangementet.

I år går løpet av stabelen søndag 3.september. Røykenmila er et løp som ønsker å skape verdier i lokalmiljøet og være en aktivitetsdag for hele familien.

«Klimarealist» Ole Henrik Ellestad i Røyken Rotaryklubb med foredraget «Hvorfor det ikke er noen klimakrise» 27. mars 2023.

Ellestad er ex. forskningsdirektør ved SINTEF, professor II ved UiO, adm. direktør for Norsk Regnesentral og direktør for området for naturvitenskap og teknologi i Norges forskningsråd. Etter endt yrkeskarriere har Ellestad engasjert seg til Klimarealistene.

Ellestad åpnet foredraget med å sitere Stephen Hawkings:

«The greatest enemy of knowledge is not ignorance, it is the illusion of knowledge.»

Dermed var tonen satt for det som skulle komme – nemlig at IPCC (International Panel of Climate Change» i sine rapporter (6 stk) fra 1990 til 2022 farer med usannheter fordekt som kunnskap. Følgelig er de fleste, fra FNs generalsekretær António Guterres til miljøminister Espen Barth Eide til Greta Thunberg, grundig lurt. IPCC-rapportene er bare resultatet av at forskermiljøene bak rapportene skal få penger til å holde liv i seg selv, og innholdet i rapportene er politisk styrt – ifølge Ellestad.

Etter foredraget ble det fra salen satt ord på det mange følte, etter å ha overvært en stor mengde grafer ment å underbygge påstanden om at IPCC og de tusenvis av forskere bak tar feil og at det ikke er noen klimakrise:

«Sitatet fra Stephen Hawkings kan vel like godt gjelde for Klimarealistene – så hvem skal man tro på?«

Ellestad benyttet mye statistikk i diagramform og referanser til tidsskrifter og bøker for å underbygge sine konklusjoner, noe som gjorde det vanskelig å følge argumentasjonen. Referenten hadde derfor en stor utfordring, men fra notatblokken* hentes følgende av Ellestads påstander:

CO₂ er ikke problemet ettersom CO₂ er en svak klimagass. Vanndamp er den desidert kraftigste klimagass/klimapåvirker og årsaken til at det er levelig på kloden. De øvrige klimagasser er neglisjerbare.

FN og de som styrer dagsordenen blander sammen roller. FN’s klimapanel (IPCC) bestemmer hva som skal stå i rapporten.

Ellefsen hevdet at etter varmeperioden i tiårene rundt 1940 ble det kaldere og verden var opptatt av den kommende istid i 1960-70 årene. Han hevdet at «klimaalarmistene» vil innbille folk at oljeselskap og andre energiprodusenter visste at klimaendringene var menneskeskapte. Dette falske eventyret får plass i vitenskapens mest prestisjefylte journaler og videreformidles av ukritiske medier, inkludert NTB. Men naturens dominerende klimavariasjon skyldes endringer i solinnstråling, Jordens endringer i banen og variabelt skydekke.

Dagens ledende eksperter innen beregning av klima omtaler modellenes begrensninger, at de beregner for høye temperatureffekter fra CO₂-økning, og at de hele tiden har dårlig forståelse av skyenes dominerende betydning (dekker 66 +/-3% av kloden).

I perioden 1997-2015 steg CO₂. Ingen temperaturstigning i perioden. Årsak at det kom inn mer sollys.

Ingen teoretisk grunnlag for et «tipping point». Det blir kaldere. Parisavtalen gir ingen forbedringer.

Hvem har sagt hva klodens optimale temperatur skal være? Og hvor blir det av dommedag? Kloden er i markant forbedring.

CO₂ effekten relevant først etter 1950. Økt CO₂ er positiv for plantene. Ingen tendenser til økt ekstra effekt. Kloden er blitt 15% «grønnere».

• Grønland like varm nå som i 1930.
• Klimapanelets modeller stemmer dårlig med observasjonene.
• Uenighet om hva som er optimal temperatur på kloden.
• CO₂ og temperatur varierer uavhengig av hverandre.
•  Klimaet påvirkes av Jordens hellning. 
• Variasjon i global middeltemperatur. Isen minker i Arktis og øker i Antarktis. Jetstrømmer avgjørende for temperaturendringene.
• FN klimapanel spår miljøkatastrofe. Havnivået stiger 1,8 mm pr. år.
• CO₂ varmer ikke opp havet.
• Ingen tendenser til ekstremvær/hetebølger.
• Snøsmeltingen på Alpebreene varierer naturlig over tid.

*) Referent: Arne Østlie

Etterord

Det er flere anerkjente forskere som har tatt til motmæle til Ellestad og klimarealistene.

Klikk på lenkene nedenfor og se innleggene fra Eystein Jansen (Universitetet i Bergen) og Pål Prestrud (Cicero).

https://geoforskning.no/vitenskap-eller-feilinformasjon-om-klima/ Vitenskap eller feilinformasjon om klima (Forfatter: Eystein Jansen (født 28. februar 1953) er professor i klimaforskning ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret (BCCR) i Bergen. Siden 2022 har han også vært visepresident med ansvar for naturvitenskap og teknologi i Det europeiske forskningsrådet.) 2017

https://bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/er-dette-en-akademisk-klimadebatt (Forfattere: Eystein Jansen Professor/Direktør Bjerknessenteret for klimaforskning, Pål Prestrud
Seniorrådgiver CICERO Senter for klimaforskning) 2013

https://forskning.no/klima-kronikk/kronikk-kan-ellestad-dokumentere-sine-pastander/1180032 (Forfatter: Pål Prestrud seniorrådgiver i CICERO) 2010

Vårt medlem Åge hadde dagens foredrag med tittelen OPPSUMMERING AV KLIMAMØTE  I SHARM EL-SHEIK OG MONTREAL-AVTALEN OM NATUR.

Åge er utdannet cand.real fra UiO med fagene matematikk, fysikk og geofysikk (herunder bl.a. meteorologi og «den faste jord»). Han har i alle år vært svært opptatt av klimaendringen som har funnet sted de siste 50 årene og ikke minst konsekvenser det får for oss og kommende generasjoner.

Det viste seg at innledningen i foredraget, der han bl.a. satte utviklingstrekk der befolkningsvekst, global temperatur og CO2-innholdet i atmosfæren opp mot hverandre, genererte så mye engasjement at tiden gikk med til temaet atmosfæriske og klimamessige forhold.

Møtet ble avsluttet med forslag om at Åge bør inviteres til å fortsette foredraget ved en senere anledning.

Lysbilder vist under foredraget nedenfor.

Etterord: Fortsettelsen på foredraget er satt inn i møteprogrammet 27. mars.