26.10.2026

Styreleder i Rotary Distrikt 2310, der Røyken RK tilhører, Ola Stave hadde med seg årsmottoet til verdenspresident Olayinka H. Babalola fra Nigeria «Create Lasting Impact«.

På godt norsk kan slagordet bli noe slik:

SETT VARIGE SPOR

Dette skal oppnås gjennom handlingsplanen: Gjør Rotary Mer Relevant, Mer Inkluderende, Mer effektivt – for å skape større varig påvirkning til det bedre i samfunnet og i verden, men også ved å gjøre aktivitetene mer målrettet og/eller annerledes enn tidligere.

Rotary har 7 overordnede fokusområder som skal styre klubbens prosjekter og innsats. Disse er: Fredsbygging, Sykdomsforebygging, Vann og hygiene, Mødre- og barnehelse, Utdanning, Samfunnsøkonomisk utvikling og Miljø.

Man kan si at Rotarys PolioPlus, som ble markert med rødbelyst kirke 24. oktober, er et prosjekt som faller inn under flere av disse områdene (se innlegget om polio-dagen).

Nøkkelen til innsats er miljøet i klubben og medlemmenes engasjement. Her spiller klubbens tidsaktuelle og interessante foredrag på møtene en viktig rolle. Det vil også bidra til rekruttering av nye medlemmer, noe som er svært aktuelt.

Som rettesnor for medlemmer og klubbmiljøet har Rotary «4-spørsmåls prøven»:

• Er det sant?
• Er det rettferdig overfor alle det angår?
• Vil det skape forståelse og bedre vennskap?
• Vil det være til beste for alle det angår?

«4-spørsmåls prøven» er utviklet med bakgrunnen i hvorfor Rotary ble stiftet i Chicago i 1905. Tanken var å skape en motbevegelse til en omfattende kriminalitet og korrupsjon i byen. Prøven er fremdeles gyldig når beslutninger skal fattes – i politikken, i bedriftene, i offentlig forvaltning – og ikke minst i våre tider.

Se guvernørens presentasjon.

Hvis du ikke har Vipps-konto, send pengestøtten til Røyken RK’s bankkonto nr. 7137 20 32612, men husk da å skrive PolioPlus i KID-feltet.

Det var antagelig mange som lurte på hvorfor Røyken kirke og Høyenhall lyste i rødt sist lørdag, 24. oktober.

Svaret er: 24. oktober er Den internasjonale poliodagen

TIPS: Tekst boksene og noen figurer i innlegget har liten skrift, men klikk på boksen/figuren, så får du opp en større versjon.

Det var Rotary International som i 1985 innstiftet Den internasjonale poliodagen 24. oktober for å skape oppmerksomhet om arbeidet med å utrydde poliomyelitt (polio) over hele verden – samtidig med at Rotary lanserte programmet PolioPlus.

«Poliodagen» faller sammen med FN-dagen, men World Polio Day 24. oktober er valgt for å hedre poliovaksinens «far», Jonas Salks fødselsdag. (At Albert Sabins vaksine som kom 6 år etter Salk’s antagelig var viktigere, kan du lese om nedenfor.)

Polio er nesten utryddet i hele verden

For Rotary er bekjempelsen av polio det største og mest langvarige prosjektet som organisasjonen har iverksatt. Starten kom i 1979 da Rotary International i samarbeid med helsemyndighetene på Filippinene vaksinerte 6 millioner barn mot polio. I 1985 lanserte Rotary programmet PolioPlus (se faktaboks) – som har pågått siden, og som altså ble markert med programmets røde farge sist lørdag.

I 1980 var det ca. 65 000 rapporterte nye tilfeller av polio på verdensbasis, og PolioPlus’ globale vaksinasjons- og helse-program har som mål å utrydde poliosykdommen totalt. Det er et «hårete» mål som støttes av Verdens helseorganisasjons (WHO) vedtak i 1988 med partnerskap med Rotary og UNICEF. Kort tid etter kom Bill & Melinda Gates Foundation med som partner og stor bidragsyter.

I løpet av de første 15 årene falt forekomsten kraftig, fra ca. 400 000 til under 1000 registrerte tilfeller av lammelser årlig.

Rotarymedlemmer i 45 000 klubber med 1,2 millioner medlemmer har bidratt med over 2,9 milliarder dollar til PolioPlus, og over 3 milliarder barn er vaksinert gjennom programmet.

Pr. nå, i 2026, er antall tilfeller polio siden 1980 redusert med 99,9 %. De siste 0,1 prosentene er seige fordi noen områder i verden av ulike årsaker henger etter vaksineringsmessig, men Rotary med partnere gir seg ikke før polio er utryddet i verden.

Polio er forårsaket av en virus som angriper nervesystemet hos mennesker

Poliomyelitt eller «barnelammelse» er antakelig en sykdom som har eksistert i tusenvis av år, men før den begynte å opptre epidemisk på attenhundretallet, var den en forholdsvis sjelden sykdom.

På «epidemi-toppen» mellom 1940- og 1950-tallet var det mer enn en halv million mennesker som døde eller ble lammet pga. polio-epidemier på verdensbasis. Verdens helseorganisasjon (WHO) har estimert at i 2001 var det 10–20 millioner mennesker som hadde overlevd sykdommen, men som var varig skadet.

Så kom (endelig) vaksinen mot polio

Disse tallene viser alvorligheten av sykdommen, og derfor var det en «gave til menneskeheten» at Jonas Salk og hans medarbeidere i laboratoriet ved University of Pittsburgh (USA) i 1955 klarte å fremstille en vaksine basert på inaktivert polio virus (se faktaboks nedenfor).

Salks vaksine kunne produseres i stor målestokk, og 4. oktober 1956 landet et SAS-fly på Oslo lufthavn, Fornebu med den første leveransen av poliovaksine til Norge. En stor innsats fra norske leger og helsesøstre gjorde det mulig å vaksinere 500 000 skolebarn to ganger fra oktober til desember 1956.

Men Salk var ikke alene om å utvikle vaksine mot polio. Selv om Salk vel fremstår som den desidert mest kjente, er det vaksinen basert på svekket polio-virus (se faktaboks) utviklet og testet av Albert Sabin i 1961, som har vært viktigst i arbeidet med å på det nærmeste å utrydde polio i verden.

Poliosituasjonen i Norge

At Rotary vier så stor oppmerksomhet om polio kan virke fjernt her tillands der det siste innenlands-smittede rapporterte tilfellet med vilt poliovirus var i 1969. Grafen fra Folkehelseinstituttet viser tydelig effekten av vaksineringen – etter at poliovaksinering av barn ble innført i 1956, har antall tilfelle av (akutt) poliomyelitt falt dramatisk. Poliovaksine har vært en del av Barnevaksinasjonsprogrammet siden 1957.

Men nordmenn reiser til fjerne land, og det kan komme folk hit fra områder som tilhører de 0,1 prosentene som fremdeles er plaget med polio. Således har det vært 5 innvandrerrelaterte importtilfeller i peroden 1975–1992 – heldigvis uten smittespredning.

Norge (og Europa forøvrig) ble erklært poliofri i 2002, men så lenge det er polio i verden, må kampen fortsette.

Status nå – og hva gjør Rotary?

Rotary står fast på slagordet «End Polio Now», og sammen med partnerne er vi nesten i mål med å utrydde polio globalt, men sykdommen er standhaftig i Afganistan med 15 tilfeller og i Pakistan med 3 tilfeller hittil av vilt poliovirus i år pr. 2. august 2026.

Her bidrar Rotary med midler fra PolioPlus: 41,6 mill dollar til Afganistan og 58,6 mill dollar til Pakistan i 2026. Pengene har blitt brukt til å vaksinere barn, styrke overvåkingen, støtte helsearbeidere i felten og engasjere lokalsamfunnene. Dette er viktig, og er en del av «Plus» i PolioPlus.

«Penger alene er imidlertid ikke nok til å løse utfordringer knyttet til tilgang, usikkerhet, barn som ikke blir nådd, og feilinformasjon. Vi er fast bestemte på å fortsette samarbeidet med våre partnere for å snu den nåværende situasjonen, slik at vi kan nå flere barn med poliovaksine og beskytte dem mot denne forferdelige sykdommen.» sier Mike McGovern som leder Rotary International PolioPlus Committee og dermed Rotarys globale innsats for å utrydde polio gjennom påvirkningsarbeid, partnerskap, innsamling av midler, vaksinasjon, overvåking av sykdommen og engasjement i lokalsamfunnene – spesielt i Afghanistan og Pakistan.

Tekst: Arnulv Lemme

VÅR LOKALE FORFATTER ELLEN VAHR BESØKTE OSS MED OMTALE AV SIN SISTE BOK «BORTE FRA VERDEN«

Hele 18 Rotarianere og tre gjester så frem til å høre på, og om, Ellen Vahr – Slemmestadjente – oppvokst på bl.a. Sydskogen og bor nå i Vollen. Hennes far arbeidet på Eternittfabrikken og mor var bibliotekar i Røyken. Hun er oppvokst i et arbeidermiljø og synes det er spennende å skrive om kvinne- og arbeiderkampen.

Det ble en spennende og interessant time hvor vi fikk høre om hennes forfatterskap, boken og ikke minst industrihistorie. Hun innledet med å fortelle litt om seg selv og sitt forfatterskap.

Selv er hun utdannet siviløkonom fra Universitetet i København. Hun jobbet over 20 år i finans- og forsikringsbransjen og jobbet noen år som sertifisert coach, kurs og foredrag. Hun har alltid vært glad i å skrive og etter hvert tok hun steget over til å bli forfatter på heltid.

Det begynte med at hun utga to sakprosabøker og fortsatte så med romaner. De fire første romanene handlet mye om egen slektshistorie og sterke kvinner fra hennes familie.

Den første boken «Gaven» som kom ut i 2016 handlet om hennes tipptippoldemor, Anne Brannfjell, husmannsdatter og senere kjent som en av Norges mest kjente «kloke koner». I 2016 fikk hun bokhandlerprisen for denne debutromanen. I årene 2019 – 2023 kom en romantrilogi basert på bestemorens reise til Amerika under første verdenskrig og hennes tid som tjenestepike hos en av USAs rikeste familier på den tid. Bøkene hennes er så langt utgitt i Norden samt Tyskland.

I sin neste roman «Borte fra verden» som kom ut i vår er hun inspirert av den virkelige historien om sprengstoffabrikken på Håøya under første verdenskrig. Bakteppet for denne romanen er krigen. Det trengs våpen. Og noen ser mulighetene til å tjene mange penger. En av disse var Sam Eyde som sammen med en del kjente skipsredere i 1915 grunnla sprengstoffabrikken på Håøya som fikk navnet AS Haaøen Fabrik. Fabrikken ble reist på rekordtid for å produsere ammunisjon og sprengstoff (blant annet TNT og sikrit).

Selskapet hadde fått en stor salgsavtale med Russland. Det ble samtidig bygget mange bygninger på øya som produksjonsanlegg, funksjonærboliger og arbeiderboliger. Og en fabrikk trengte arbeidere. Produksjon av ammunisjon egnet seg som «kvinnfolkarbeid». Men fordi dette var farlig arbeid, ble det umulig å skaffe kvinnelig arbeidskraft fra fastlandet bl.a. fra Sætre og omegn.

Fra før var nemlig sprengstoffabrikken – Nitroglyserin Compagniet AS – etablert på Sætre i 1876 etter at fabrikken på Lysaker som ble bygget i 1865 for å produsere Alfred Nobels sprengstoff, ble rammet av flere store ulykker. Og andre muligheter måtte finnes. Og Ellen Vahr fant svaret i en jubileumsbok fra 1965 for Norsk Sprengstoffindustri, nemlig sitat;

» Det opplyses at politiet i Christiania samlet sammen flokker av gatepiker og ekspederte de utover, mange kom direkte fra landsfengslet for kvinner. Det var ingen lett arbeidsflokk å holde styr på, men de var flinke til å arbeide, og det påstås at arbeidet aldri har gått muntrere for seg på sprengstoffabrikken«

Dette sitatet var en fra arbeidsgivernes side en sterk fordreining av den virkelighet disse arbeiderjentene opplevde – noen av de var bare 14 – 15 år. Arbeidet var svært farlig med helseskadelige kjemikalier, dårlig verneutstyr og harde kår.

Forfatteren har nemlig i sine undersøkelser funnet omtale i Social Demokraten (seinere Arbeiderbladet/Dagsavisen) fra september 1916 om både fabrikken og arbeidsforholdene. Avisa skriver at det er to avdelinger, en som produserer håndgranater og en for patroner samt underjordiske miner.

Ved fabrikken er det beskjeftiget rundt 60 kvinnelige arbeidere og 15 mannlige. Størstedelen av de kvinnelig er unge piker fra 14-15 år og oppover. Forholdene ved fabrikken er ikke mindre enn en skandale. Stoffene kvinnene arbeider med angriper hud og andre deler av kroppen. Det fortelles om besvimelser og kramper på grunn av arbeidsforholdene og at jentene ikke har noen beskyttelse mot det farlige arbeidet de utfører. -Nevnte avisartikkel avsluttes med: «Selv om fabrikken ligger langt fra allfarvei, så burde fabrikktilsynet gripe inn, før arbeiderne myrdes av profittbegjæret«

Det må nevnes at etter en eksplosjon og slutten av første verdenskrig ble fabrikken på Håøya lagt ned i 1918. Men sprengstoffproduksjonen fortsatt videre på Sætre og på Gullaug i Lier og selskapet gikk inn i Norsk Sprengstoffindustri AS som sener ble en del av Dyno ASA.

Boka er en roman om kjærlighet, krig og kvinneliv. Romanen er inspirert av den virkelige historien om sprengstoffabrikken på Håøya under første verdenskrig og rykter rundt kvinnearbeidsplassen på Håøya.

Boka handler om Edith og Jacob og Amalie. Jacob har et arr over kinnbenet og en drøm om å få tilbake farfarens pantsatte lommeur. Barndomsvenninnen Edith bærer sine arr på innsiden – hun soner åtte år for barnemord. Og er en av dem som fraktes til Håøya fra fengsel. 

Jacob er arbeidersønn fra Engene/Sætre og han er kjæreste med Amalie – datteren til direktøren på sprengstoffabrikken på Engene. Men for at datteren ikke skal ende opp med en arbeidersønn, lar han Jacob foreta en klassereise ved at han blir personalsjef på Håøya. Dessuten blir han lovet en rik framtid som leder ved den nye fabrikken på Gullaug ved Drammensfjorden. Så viser det seg at Edith er en gammel barnevenn av både Jacob og Amalie. Trekantdramaet er i gang!

Det skal til slutt sies at Ellen Vahr fikk interesse for denne fabrikkhistorien på bakgrunn av sine mange besøk på Håøya og restene av bygningene fra fabrikken. Noen av disse er i dag pusset opp og disponeres av Oslofjordens Friluftsråd. Romanen er således basert på fakta, men også tydelig kvinne- og klassekamp og et drama om frihet, tilgivelse og troen på et bedre liv.

Etter et flott foredrag om sitt forfatterskap og bakgrunnen for denne boka, var det bare å si en stor TAKK til Ellen Vahr. Og flere av oss takket ja til å kjøpe boka der og da.

Red. anm: Ellen Vahr har skrevet om boken på sin Facebook-side.

Kjell B. Alstadheim i Intercity-møtet 5. oktober 2026

Tekst: Arnulv Lemme; Skaugum RK Ukebrev – 6. Bilde: Arnulf Lemme

Denne gangen var det Nesbru RK som var ansvarlig for å arrangere Intercity møte. Møtet fant sted på Nesbru VG og skolens Auditorium var nærmest fullt med rotarianere og gjester fra de fem Rotary klubbene i Asker.

Fra Røyken RK møtte 9 personer.

Kveldens store trekkplaster var journalist og politisk redaktør i Aftenposten Kjell B. Alstadheim som hadde gitt foredraget sitt tittel

» Kommer det en EU-debatt? Og hva skjer med Tuttifrutti?»

…. og klarer «budsjettpartiene» å finne gode løsninger på de utfordringene som Norge nå står overfor?

Som referatet nedenfor bærer preg av, sa ikke Alstadheim noe særlig direkte om det siste spørsmålet. Foredraget handlet mye om Norges forhold til EU, herunder problemer med EØS-avtalen og «utenforskap».

Gallup 2025: 48,5 % sier NEI, 29,7 % JA og 21,8 % VET IKKE.

Smittevernoverlege Kjell D. Sørli besøkte Røyken RK 7. sept. 2026 og ga klubbens mange fremmøtte innsikt i hvordan kommunen tar smittevern «på alvor», og samtidig ga råd om hvordan utøve smittevern individuelt på personnivå, herunder – og ikke minst – vaksinasjon.

Presentasjonen Sørli benyttet i foredraget gir en god forståelse av temaet, men noen punkter fra notatblokken er:

• Smittevern pkt. 1 er håndhygiene og dersom man vil beskytte seg mot dråpesmitte er munnbind en fornuftig sak.
• For folk 65 år+: Benytt kommunens vaksinasjonprogram og FHI-anbefalte vaksiner. Se presentasjonen side 7 og 9. Alle vaksinene kan settes hos kommunens Vaksinasjons- og smittevernkontor. Prisliste HER.
• Helvetesild er vanligst hos eldre. Det har sammenheng med at immuniteten mot vannkoppeviruset svekkes med alderen. Helvetesild kan være veldig smertefullt, så så anbefalingen for de over 65 år er: Ta vaksinen (selv om den er kostbar!)
• Voksne, spesielt i alderen 60 år og eldre med lungesykdom har økt risiko for alvorlig RSV-infeksjon. RS-virus, respiratorisk syncytialvirus, er en av de hyppigste årsaker til nedre luftveisinfeksjoner.
• Vaksine mot TBE (Skogflåttencefalitt) anbefales for de som er utsatt for flåttbitt. TBE (Tick-borne encephalitis) er et virus som kan overføres gjennom flåttbitt og kan forårsake infeksjon i sentralnervesystemet. Borreliose kommer av en bakterie (Borrelia burgdorferi) som kan overføres gjennom flåttbitt. Denne sykdommen kan behandles med antibiotika.

Tekst og bilde: Hans Frivold

Ideen bak, hvordan gjør vi det og hva har samfunnet igjen for dette» v/Øystein Glosli

Øystein Grosli er utdannet teolog og har arbeidet som prest. Han var den første daglig leder for Kirkens SOS. Han er i dag bedriftsrådgiver med konflikthåndtering som spesiale.

Kirkens SOS tilbyr døgnåpen kriseberedskap med frivillige, via telefon, chat og melding. Arbeidet er basert på kristne verdier, men uten krav til tro eller dogmatikk. Arbeidet utføres av mellom 1000 – 1100 frivillige fra 11 sentere rundt om i landet. Henvendelsene kommer fra alle typer mennesker og gjelder som oftest psykiske problemer og relasjonsproblemer. Henvendelser med tilknytning til selvmord er en betydelig andel. I 2025 var det totalt 265 000 henvendelser hvorav ca 19 000 var relatert til selvmord.

Ideen om en samtaletelefon for mennesker med selvmordstanker startet i London i 1953, der en anglikansk prest etablerte en frivillig telefontjeneste kalt Samaritans som hjalp mennesker i krise. Oslo Indremisjon etablerte en telefontjeneste kalt Kirkens Nattjeneste i 1958, som den 5. tilsvarende telefontjeneste i Europa. I 1973 ble Kirkens SOS etablert som egen organisasjon med frivillige som bærende ressurs. Tjenesten har utvidet med digitale kanaler – Chat, SMS, Epost – siden 2000-tallet.

Kirkens SOS er et konkret uttrykk for kirkens diakoni: dvs. å omsette Kristi nestekjærlighet i praksis med respekt for integriteten til de som henvender seg. Kirkens SOS forkynner imidlertid ikke. Det er ingen krav til den som ringer. Alle er velkomne til å delta i tjenesten som frivillig uavhengig av personlig livssyn. De frivillige tar ikke stilling til samtalens innhold. Den frivillige lytter aktivt, uten å løse, dømme eller evaluere. For å delta som frivillig må man gjennomgå 40 timers opplæring. Den frivillige har taushetsplikt og arbeider anonymt. Den som henvender seg kan også være anonym.

Selvmord i Norge er en alvorlig folkehelseutfordring. Årlig registreres 600 – 700+ selvmord i Norge. Forskning viser at samtaler gir økt håp, tilhørighet og redder liv. Samtaletilbudet til Kirkens SOS er en organisert «hverandrehjelp» som utgjøres av familie, venner, naboer, kolleger osv. Offentlige helse- og velferdstjenester er et supplement til det naturlige sosiale nettverket, men vil ofte ha en høyere terskel for å bli til hjelp.

Øystein Grosli avsluttet med en oppfordring om å melde seg som frivillig. Kirkens SOS trenger flere frivillige, det blir gitt grundig opplæring og veiledning og tjenesten gir mening og fellesskap.

Presentasjonen kan lastes ned, klikk HER.

Gledessprederen Marit Sofienlund Almquist fra Rælingen ga 24.08.2026 til beste personlige historier og forskning bak glede og det å spre glede.

Med smil og entusiasme fortalte hun om betydningen av glede – noe hun selv har erfart, brukt som mentalt verktøy.

Hun fortalte om «stunt» hun har gjort overfor folk på gaten, med å dele ut sjokolade, med å innlede til samtale om glede i livet.

Men jobben hennes er coaching, foredrag og kurs i glede og hvordan få det bedre med seg selv, på arbeidsplassen og i samfunnet.

Følgende er hentet fra klikk.no

Marit avsluttet med å tilby interessert tilhørere hennes bok «Våken» – og det var mange som slo til på tilbudet.

Dagens 3-minutt

Jens Ulltveit-Moe besøkte Røyken RK 1. juni 2026 og holdt et engasjerende foredrag. Programtittelen på foredraget var «Hva er investors/kapitalistens motiver?
Samfunnsperspektiv eller selvrealisering?» – men Ulltveit-Moe brukte tiden til å fortelle om sin reise fra å være tilknyttet oljebransjen til å gå inn for investeringer i virksomheter som skal frigjøre verden fra fossilavhengigheten.

Det er ingen hemmelighet at Jens Ulltveit-Moe er god for flerfoldige milliarder – men det snakket han ikke så mye om. Leser man f.eks. omtalen i Store norske leksikon, forstår man at formuen stammer fra rederivirksomhet, oljetransporterende tankskip og investeringer i oljerelaterte virksomheter gjennom investeringsselskapet UMOE AS.

I 2004, noe tilfeldig, kom han over en rapport fra International Panel on Climate Change (IPCC). Det ble et «Kopernikalsk øyeblikk» som snudde alt – da skjønte han at kloden er i stor fare pga. fossilt brennstoff og klimagasser. Så han solgte alt han hadde og satset på mulighetene for verdiskaping i det grønne skiftet, i solenergi og biodrivstoff. Han var for tidlig ute og han tapte et par-tre milliarder…..

Men Ulltveit-Moe tålte dette tapet. Han har dessuten investeringer i andre bransjer. (Kommentar: Som en kuriositet er Røyken Sentrumsutvikling 100% eiet av UMO AS).

Åpenbart ser Ullstein-Moe det som en livsoppgave å kjempe for klimaet. Han mener at Norges fortsatte satsing på olje og gass er ikke bare feil pga. klimaproblemet, men også fordi det er knyttet risiko til å basere økonomien på en industri som må fases ut.

Han snakker om dette i næringslivsfora, han har vært styreleder i Cicero senter for klimaforskning, gitt 15 mill til Norsk Bremuseum & Ulltveit-Moe senter for klimaviten i Fjærland, finansiert Klimahuset i Oslo ved Naturhistorisk museum, drivkraft bak Klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen mm.

Jens Ulltveit-Moe har etablert Klimastiftelsen Umoe med 700 millioner for å støtte klimaprosjekter økonomisk. Han var en periode i styret til MDG etter at han meldte seg inn i partiet i 2020 etter overgang fra Høyre fordi Høyre støttet opp om skatteletter for oljenæringen under pandemien.

Sluttbudskapet var: Vi må ikke gi opp!

Tekst og bilder/18.05.2026: Hans Frivold

Formueskatt og veien til Sveits

Ivar Harms Stendahl var kveldens foredragsholder. Ivar er økonomiutdannet i Sverige (Gøteborg og Karlstad) med spesialfag i svensk skatterett. Etter en skiferie i Sveits ble han begeistret for landet og arbeidet og var bosatt der i nærmere 20 år, dels som bedriftsleder og dels som næringsutviklingskonsulent. De siste 25 år har han vært bosatt i Norge.

Stendahl startet med at formueskatt var først og fremst et kontroversielt politisk tema. I en tradisjonell politisk høyre/venstre-akse kan vi si at venstresiden vil ha formueskatt med begrunnelsen at det omfordeler rikdom. Høyresiden vektlegger heller at formue gir mulighet for investeringer og innovasjon og vil ikke ha formueskatt. Norge er et av få land Innen OECD som innkrever formueskatt – for øvrig sammen med Sveits. Sverige avviklet formueskatt i 2007.

Det er imidlertid store ulikheter i satser og innslagspunkt mellom. I Norge ilegges formueskatt på netto skattbar formue fra 1,9 mill NOK. I andre land er innslagspunktet vesentlig høyere (typisk 25 mill eller høyere). I den politiske debatten hevdes det at formueskatt er nødvendig fordi bedriftseiere eller vil være «null-skatteytere». Slike argumenter bygger på feil fakta. Inntektsskatt og bedriftsbeskatning forutsetter faktisk netto lønn eller overskudd. Formueskatt regnes imidlertid av bedriftens eller den private egenkapital og forfaller om bedriften eller skatteyteren har underskudd eller er uten inntekt. Formueskatten er også konkurransevridende siden utenlandske eiere ikke betaler formueskatt..

Skatteflytting til Sveits begynte for alvor i 2022. I dette året ble det gjort endringer i skattegrunnlaget og satsene for formueskatten. Inntil 2024 var man skattemessig fristilt fra Norge etter 5 år. Fra 2024 er exit-skatten endret og forfaller i løpet av 12 år. De fleste skatteflyktninger beholder sine firmaer etc. i Norge, slik at de fortsatt vil betale f.eks. selskapsskatt til Norge. Gevinsten ved flytting kan være betydelig. Som eksempel nevnte Stendahl en gründer som hadde blitt ilagt en formueskatt på sitt oppstarts firma på 17 mill NOK. I Sveits betaler han tilsvarende NOK 400 000.

Så hvorfor er Sveits spesielt attraktivt for skatteflyktninger? Først og fremst pga forutsigbarhet og trygghet. Sveits er et politisk stabilt land. Det er en robust skatteavtale mellom Norge og Sveits som garanterer at man ikke betaler skatt til Norge så lenge man er skattemessig bosatt i Sveits. På den andre siden må det tas i betraktning at Sveits er et forbund av selvstendige kantoner med til dels store ulikheter seg imellom. Dette gjelder også skattesystemene. Det er derfor ikke likegyldig hvor man bosetter seg. Flere store advokatfirmaer har spesialisert seg på flytteprosess og lokale tilpasninger. Kulturelt kan det være utfordrende å flytte til Sveits. Sveitsere er generelt ganske forbeholdne og landet har 3 ulike språk/kulturer som de er meget bevisst. For øvrig er skandinaver generelt vel ansett.

Dette var et felles hovedbudskap i talene ved bautaen i Røyken denne 8. mai.

Etter en kort innledning av representant for Asker kommune, der samarbeidet med Røyken Rotaryklubb, som har ansvaret for å markere dagen ble trukket frem, åpnet hun markeringen ved å be Røyken Brass invitere til allsang ved å spille «Norge i rødt, hvitt og blått».

Program for dagen

President i Røyken Rotaryklubb, Arnulv Lemme, ønsket velkommen ved å hedre de 22 Røykenbøringer som mistet livet under 2. verdenskrig, og å berømme veteranene som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner – hvorav to av dem, Robert Clausen, og Trond Myrvang, dannet flaggvakt ved bautaen under hele seremonien.

Les presidentens tale nedenfor.

Tilstede var også veteraner som markerte dagen med FN-flagget (Jan Kristian Næss fra NVIO (Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, avd. Asker og Bærum) og NATO-flagget (Svein Pettersen).

Røyken Brass og forsamlingen stemte i «Fagert er landet», etterfulgt av Eirik Davidsen som talte på vegne av veteranene. Han har selv opplevd å stå i kuleregn, heldigvis uten å bli truffet.

Fedrelandssalmen, «Gud signe vårt dyre fedreland», ble deretter spilt/avsunget hvorpå ordfører Lene Conradi holdt sin tale.

Hun fremhevet hvor viktig det er å markere 8. mai, for å holde frihetskampen som ble kjempet levende – og budskapet om fred, frihet, demokrati og menneskerettigheter.

Lene Conradi framhevet de gode F-er: frivillighet, fellesskap, folkehelse, frihet og fred. 

Deretter la hun ned krans ved bautaen til minne om de falne, og i takknemlighet til dem som ikke kom hjem i live.

Røyken Brass og forsamlingen stemte i «Ja, vi elsker dette landet» – og mens representantene fra Asker kommune pakket ned høytalere mm., og ordfører og veteraner hastet videre til neste minnemarkering i Asker Sentrum, ruslet de fremmøtte hver til sitt i det vakre vårværet.

Les også oppslaget i RHA nedenfor, eller klikk på minnemarkeringene i Asker 8. mai.

Les også oppslaget i RHA om minnemarkeringene i Asker 8. mai.

Bruk av Kunstig Intelligens i Asker kommune

v/Ole-Kristian Tangen
Seksjonsleder Teknologi, digitalisering og informasjonsforvaltning

Det jobbes med KI i Asker kommune!

Det var meget interessant å høre Tangens foredrag om at KI er en viktig «greie» i Asker kommune.

Det er til og med laget en egen temaplan om KI: «I BEVEGELSE»
Temaplan for tjenesteutvikling gjennom innovasjon, digitalisering og bruk av kunstig intelligens.

Planen, som strekker seg over perioden 2026 til 2028(!), er på politisk høring og skal behandles i kommunen i juni.

Kommunen har også etablert Senter for innovasjon og læring, Seil, «For å løse de utfordringene vi står overfor, trenger vi mer innovasjon i kommunale tjenester.»

Se Tangens presentasjon og kommunens «KI-dokumenter» (se nedenfor) og få innsikt i hvordan det tenkes fra den kanten!

Lenker til dokumenter:

• I BEVEGELSE Temaplan for tjenesteutvikling gjennom innovasjon, digitalisering og bruk av kunstig intelligens.
• Sammenstilling av mål, innsatsområder og strategier Vedlegg til temaplan «I BEVEGELSE» Tjenesteutvikling gjennom innovasjon, digitalisering og bruk av kunstig intelligens
• Kunnskapsgrunnlag til temaplan «I BEVEGELSE»

ADDENDUM FRA REDAKTØREN

I 2023 hadde vi i klubben et foredrag om KI ««Kunstig intelligens» – utvikling og praktisk bruk – med varsellys dertil» Det kan være verdt å ta en kikk på det, HER.

Følgende er skrevet for og hentet fra Runbox-blog

Sitatets kilde på Wikipedia. Anbefalt å lese om «AI-fødsel»

v/ leder for Østbygda Områdeforum i Asker, Henry Allen.

President Arnulv ønsket velkommen til 16 fremmøtte medlemmer og 1 gjest – og spesielt til kveldens foredragsholder Henry Allen.

Henry Allen orienterte om Områdeforum i Asker kommune, et tiltak for å fremme og styrke lokaldemokratiet. Østbygda Områdeforum, som omfatter Vollen, Bjerkås, Slemmestad, Nærsnes, Bødalen og Sydskogen, ble etablert i mai 2024 og skal spesielt fokusere på ungdom, seniorer og samferdsel.

Henry Allen’s presentasjon om Områdeforum i Asker kommune finner du her.

Tekst og foto: Hans Frivold

Kristian Wear, ekte Røykenbøring forteller. Program 20.04.2026

Rotary-medlem Kristian Wear kåserte over hvordan Røyken bygd var under hans oppvekst på 1950 og -60 tallet. På denne tiden bodde det omkring 1000 personer i det området som ble kalt «kirkebygda» – Røyken området fra Auvi, Grini og Kjekstad til Midtbygda, dvs Grette- og Bjørnstadgårdene.

Kristian tok oss på vandring fra Klokkergården skole med folkeskole (til 1955) og real- / ungdomsskole, via Jernbanestasjonen med godshus og drosjeholdeplass. Kommunehuset (tidl. Skyssstasjon, Spikkestadveien 100) der hans mor drev kafeteria for kommuneansatte og kafé for almenheten. Senere kjøpte familien Wear bygningen og hadde både kafé og butikk.

Videre var det nye bankbygget, lensmannskontoret og det gamle postkontoret. Dr. Norby’s hus på nedsiden var bygdas legekontor. På den andre siden av veien var meieribygningen, der det var såpefabrikk i de tidligere meierilokaler. Ved siden av var Espeset’s jernvare (senere FuruTre).

Videre ned Spikkestadveien var Høvik’s daglivare med slakteri i kjelleren, like bak var det en slette mellom elveslyngende som var skøytebane om vinteren. På baksiden av Hegga var det telefonsentral og bortenfor denne var det nye Trygdekontoret (nå barnehage).

I bakken opp mot gården Søndre Heggum lå Granabakken, en hoppbakke med mange minner.

Over brua over Hegga var Henriksens bilverksted til venstre og bensinstajon til høyre, med Adde’s manufaktur og kommunens brannstasjon på baksiden. Bensinstajonen drev Kristian i en 5-års periode, før Follestad overtok. Etter bensinstasjonen var det enda en dagligvare/landhandel, T. Høvik, med bakeri i kjelleren drevet av Kjell Hauger.

Rett over veien, der Heggveien starter, var det kiosk og smie. Lenger inn i Heggveien holdt «Preparanten» hus, der var det hårklipp. Reisen endte ved ROS fotballbane, den såkalte «Flåm-banen». Planert ut på dugnad på grunn gitt av gårdbruker Wang. Det var Røyken Idrettsforenings hjemmebane inntil sammenslåing med Spikkestad IL i 1963. På kampdager hadde fru Wear kiosk også her.

Og her endte Kristian sitt kåseri om Røyken i «gamle dager». Han ble behørig takket av Presidenten for et interessant foredrag der alle kunne kjenne igjen steder og historie.

Trygve Rud fra Spikkestad ble «Gutten i Røyken» 2025 for å ha tilrettelagt skiløyper og kjørt opp skispor i Kjekstadmarka i mer enn 50 år.

Det var med stor glede at Røyken Rotaryklubb tok i mot Trygve Rud (med familie) på klubbens arrangement på Høyenhall 13. april for å overrekke hedersprisen – også denne gangen med et bilde laget av Hyggen-kunstneren Randi Bjerkås Lyngra.

President Arnulv Lemme innledet hyllesten av Trygve Rud med å berømme innsatsen som løypekjører i 50 år, som han selv har hatt mye glede av – skientusiast som han er.

Forslagsstiller Jørn Erik Swift forklarte bakgrunnen for forslaget ved å gjengi hovedpunkter fra forslagsdokumentet (vedlagt).

Svein Qvist-Eriksen fortalte om bildet «Trær 4» der bildemotivet – to trær – passer til prismottagerens profil. Bildets ramme er påmontert Rotary-merket og «Gutten i Røyken 2025».

Trygve uttrykte stor takknemlighet for prisen – som han satte aller høyest. Så fortalte han om jobben som løypekjører, og at han aldri har gruet seg for å legge i vei ut i skogen i odde tider av døgnet.

Trygve og hedersprisen har fått bred omtale i RHA som er gjengitt nedenfor.

Her gjengis «Gutten i Røyken»-komiteens innstilling:

Ordfører Lene Conradi gjestet «Høyenhall» og Røyken Rotaryklubb – som hadde invitert Hurum RK spesielt. Møtet den 23.03.2026 var åpent for alle og var bekjentgjort med annonse i RHA og notis i avisens spalte «Bli med på».

Det var mange som hadde tatt plass i storsalen på «Høyenhall» for å høre ordføreren fortelle om «Omstillinger, tjenesteutvikling og andre viktige saker i Asker kommune«

Det var mange temaer ordføreren skulle gjennom innenfor en snau time, og det var sikkert mange som kunne tenke seg en fordypning av enkelte saker, men alt i alt fikk vi en god orientering om hva som «rører seg» i kommunen – sett fra Rådhuset.

Lene benyttet seg av en bilde-presentasjon som skal legges inn her, men foreløpig kan vi bare referere noen punkter fra notatblokken:

• intensjonsavtalen om sammenslåing mellom kommunene Asker, Hurum, Røyken er et viktig referansedokument
• økonomien ble trang etter Regjeringens omlegging av tilskuddsordningen, og konsekvensene av formuesbeskatningen, men resultatet for 2025 er positivt
• 2026 skal bli siste omstillingsår – med tilstrekkelig netto driftsresultat som bør være min. 3 % for at kommuner skal klare sine fremtidige forpliktelser
• det diskuterere forenkling av den kommunale styringsstrukturen, herunder færre utvalg og reduksjon av antall representanter i kommunestyret – loven sier min. 43, Asker kommune har 55. Et poeng er å sikre at alle aktive politiske partier blir representert.
• tettstedsutviklingen er spennende saker – spesielt Slemmestad, Spikkestad, Røyken Sentrum
• Oslofjordens tilstand er begredelig – hvorfor kan ikke staten ta prosjektet som ble gjort for i sin tid å redde Mjøsa?
• at det ikke er planlagt utbedring/utbygging av E18 forbi Asker og videre innover er skuffende – det er en gammel bro ved Asker og ditto forbi Sandvika som er i dårlig forfatning
• Chemrings nye fabrikk er en vanskelig sak – om det (når det?) blir Hurummarka, er avstengning av et stort område det mest negative fordi bedriftsbygningene blir spredt og belegger minimum naturområder
• innbyggertorgene er en suksess – 8 torg
• eldrebølgen blir krevende. Det er ikke mulig å «bygge oss» ut av det fremtidige omsorgsbehovet
• stor frivillighet i Asker, med 9 000(??) personer involvert
• samarbeid frivillige organisasjoner, næringslivet og kommunen er uvurderlig viktig for å håndtere alle utfordringene på en god måte