USA ved en korsvei

Hvor vi er og hvor vi går. Foredrag av Drew Rodgers, Kornmagasinet 9. sept. 2019

Drew Rodgers er tidligere amerikansk statsborger, men har bodd I Norge i nesten 40 år.

Han har holdt foredrag ved fire amerikanske høyskoler og universiteter, i tillegg til BI og Høyskolen i Oslo og Akershus, hvor han underviste i internasjonal forretningskommunikasjon.

I tillegg har Rodgers undervist American studies ved alle disse universitetene.  Han har publisert 8 lærebøker – to av dem gjennom det velansette Cambridge University Press.

Presentasjonen (18 sider) vises nedenfor. Bla ved bruk av pilene nederst i venstre hjørne.

Hvor-vi-er-hvor-vi-går-Drew-Rodgers-2019-09-09-

Klimavennlige skolebygg i Røyken

Lasse Nardjord Thue (V) holdt (02.09.2019) et engasjerende innlegg som omhandlet alle vesentlige forhold rundt de nye skolene Sydskogen og Torvbråten skoler i Røyken.

Lasse med bakgrunn fra Slemmestad var utvekslingsstudent sponset av Røyken Rotary i USA 1992 – 1993. Videre har Lasse vært medlem av kommunestyret (for Venstre), formannskapet og varaordfører i Røyken kommune i perioden 2002 – 2007.

Lasse har vært leder av planutvalget i bygningsrådet og leder av styringsgruppen for Sydskogen og Torvbråten skoler.

Presentasjonen (29 sider) vises nedenfor. Bla ved bruk av pilene nederst i venstre hjørne.

Foredrag-Klimavennlige-skolebygg-i-Røyken

Semiaden 2019 går av stabelen søndag 22. september

Velkommen til Askers store familiedag ved Semsvannet!

Røyken Rotaryklubb er medarrangør av Semiaden også i år.

Mikkel Sem, Rotaryklubbene og NaKuHel Asker inviterer familier, turgåere, barn og voksne til en spennende dag med utforskning av Semsvann-området sin unike natur og kultur!

Dette blir en dag fylt av undring, utforskning, vafler og gode opplevelser.

Ridning, kajakkpadling, pil og bue,  klatretårn og mye, mye mer! Se aktivitetslisten nedenfor!

Les mer om Semiaden på http://semiaden.no/

Serveringssteder

  1. Ved NaKuHelsenteret/Smia,  Semsveien 168, 1384 Asker
  2. Tangen
  3. Bryggerhuset (Tveiter gård)
  4. Brua i Holtsmarksvei

Klubbmøte 19. august 2019

Svein som nyvalgt president åpnet møtet og ønsket spesielt Cato Braathen velkommen.

RYLA – Rotary Youth Leadership Award

Cato hadde nylig deltatt på Rotary’s RYLA konferanse og var invitert til å fortelle om sine erfaringer derfra.

Cato oppsummerte erfaring fra RYLA og konkluderte med at det hadde vært en interessant og lærerik erfaring med ca. 50 deltagere over de tre dagene konferansen foregikk.

Semiaden

Hans orienterte om Semiaden. Sist deltok syv medlemmer fra klubben. Årets Semiade er 22 september. Oppgaver ble tildelt medlemmene under møtet.

Klubbens «Semiade-ansvarlige» er Per Olav Leren og Hans Frivold.

Presidentsamling

Svein orienterte om temaer i Presidentsamling. Det ble ytret et ønske om, i et to-års perspektiv, at 75% av presidentene i klubbene burde være i 40-årene. Realismen i dette ble det satt spørsmål til. Det ble fremholdt at klubbens størrelse vil være utslagsgivende for ambisjonsnivået. Det ble videre gitt åpning for å avholde 2-timers møter i klubbene annen hver uke i stedet for møter med varighet 1 time hver uke.

Årets Distriktskonferanse

avholdes 2. november

Kommende valg

Hans orienterte om kommende kommunevalg, fylkestingsvalg og kirkevalget (valg til menighetsrådet og bispedømmeråd/kirkemøtet). Selv i en relativt oppegående forsamling som Røyken Rotary var kunnskapen om alternativene og de ideologiske forskjellene i valg til menighetsrådet og bispedømmeråd/kirkemøtet, for å si det forsiktig, noe begrenset.

Rundtur i Heggedal sentrum – utbygninger, kulturminner, vassdrag

Nesbru Rotary Klubb inviterer til sommermøte 08. juli.

Dato: 08 juli Tid: Oppmøte kl 18:00 
Oppmøtested: Parkeringsplassen ved foten av trappen til Heggedal stasjon.

Vi vandrer i sentrum, langs kanten av Gjellumvannet og langs Kistefossdammen til demningen.

Ca. 1 ½ time. Velkommen, ta gjerne med venner eller andre interesserte.

Med vennlig hilsen

Thorstein Abrahamsen

President 2019/2020
Nesbru Rotary Klubb
www.nesbru.rotary.no

Mobil: 90924602


VEAS tar i mot kloakk fra nesten 600.000 nordmenn

Dette var et fellesmøte med Raukvin. Fra vår klubb møtte 9 personer samt en gjest og fra Raukvin 3 personer og en gjest.

I min notatblokk har jeg notert følgende fra besøket;

Alle ble geleidet ned i en gjestegarderobe og ikledd «besøkfrakk» samt hjelm og høretelefon. Deretter ble vi vist rundt i det gigantiske fjellanlegget og fortalt om hele prosessen.

Dette er Norges største anlegg for rensing av avløpsvann og samtidig Norges største landbaserte biogass-anlegg. Bedriften har i dag rundt 100 ansatte. Totalt siden starten er det investert over 2,1 milliarder i dette anlegget.

VEAS har som visjon – EN RENERE OSLOFJORD – og er et interkommunalt selskap eid av kommunene Oslo, Bærum og Asker og som ble etablert i 1976. De jobbet da aktivt for å finne tiltak for å rense avløpsvannet som gikk ut i fjorden. De brukte fem år på å bygge anlegget og det startet opp i 1982. Siden har anlegget gått dag og natt.

Kloakken til nesten 600.000 nordmenn fra disse tre kommunene kommer hit. Anlegget tar unna ca. 3000 liter i sekundet når det er rolig og og lite nedbør. På det meste fosser det inn 11000 liter kloakk og avløpsvann hvert sekund via en enorm tunnel som er 42 kilometer lang og 3,5 meter bred. Transporttiden fra Majorstua til Slemmestad er ca. 5 timer.

Etter at vannet er kommet til anlegget tar det ca 3 timer på transformasjonen fra kloakk til rent vann. På de tre timene er rundt 70 % av nitrogenet, 90 % av fosforet og over 90 % organisk stoff i vannet fjernet. Det vannet som går ut ser nesten ut som drikkevann, men er det ikke.

Vi ble forklart at totalt er det syv trinn for rensing av avløpsvann ved anlegget, nemlig;

  1. Vannet kommer inn
  2. Søppelet fjernes ved at vannet møter en rist-stasjon
  3. Sand og fett fjernes ved at vannet flyter inn i enorme bassenger hvor det blåses inn store mengder luft slik at tunge partikler synker og fettet til toppen og blir fjernet.
  4. Ved hjelp av kjemikalier blir slammet fjernet i store bassenger før vannet flyter videre
  5. Biologisk rensing av vannet via en biologisk prosess ved at urinen fjernes og at ammonium omdannes til nitrat
  6. Biologisk renseprosess ved at metanol tilføres vannet som medfører at nitrat omdannes til nitrogengass.
  7. På bakgrunn av denne prosessen er vannet renset og føres ut i Oslofjorden via en 700 meter lang tunnel og blandes på en spesiell måte med saltvannet

Det ble i 2018 behandlet 87,6 mill. kubikkmeter avløpsvann i anlegget og med en rensegrad på over 93 %.

Omviserne påpekte også at anlegget ikke bare er bygget for å rense vann, men sørger også for at alt det som følger med vannet og kloakken renses og returneres til sitt opprinnelige kretsløp i naturen.

Dette skjer ved to prosesser, nemlig

  1. Biogassproduksjonen. Dette skjer ved at slammet som sank til bunns i bassenget (se punkt 4 foran) blir tatt ut og sendt inn i store tanker. Der lar man slammet råtne over mange dager slik at det stabiliserer seg og blir luktfritt. Denne prosessen gjør det mulig å hente ut store mengder biogass til strømproduksjon.
  2. Slam blir til jord. Når slammet er ferdig i biogassanlegget, pumpes det videre til en stor tørkestasjon. Her går slammet inn i store presser, som ved hjelp av trykk, varme og vakuum, skviser ut det siste vannet. På denne måten sitter man igjen med et jordprodukt som brukes i landbruket.

Anlegget produserte i 2018 biogass til 71 GWh samt VEAS jord på rundt 37000 tonn. Biogassen som i dag produseres utnyttes til elektrisk strøm og varme på selve anlegget.

Selskapet er nå i ferd med å bygge et nytt produksjonsanlegg for flytende biogass som skal være klart i 2020 og hvor målsettingen er å selge produktet  til transportnæringen.

For spesielt interesserte viser jeg til selskapets årsberetning for 2018 som er en meget lesverdig trykksak.

Som er kuriositet kan nevnes at da Per Olav takket for en interessant  omvisning og ønsket å gi de en flaske vin, måtte omviseren takke høflig nei fordi firmapolicy var at ansatte ikke kunne ta i mot gaver!

Slams-Elysees

Geologihistorie på Slemmestad: Preparering av fossiler – og vandring i «geologiløypa»

Alfonso Maximo peker og forteller

Dette var et fellesmøte med Raukvin Rotary klubb i form av et besøk på geologisenteret på Slemmestad. Det var godt fremmøte med 10 personer fra oss og 8 fra Raukvin og 4 gjester.

Tema var; PREPARERING AV FOSSILER M/OPSJON PÅ EN TUR TIL FOSSILFELTET  v/ PREPARATØR ALFONSO MAXIMO.

Alfonso er utdannet preparatør og jobber ved TRILOBOX med å preparere fossiler,holde foredrag/info om geologihistorien på Slemmestad samt guider turer rundt om i nærområdet.

Alfonso startet med et foredrag, videoer og bilder i lokalene til TRILOBOX om hvordan jordoverflaten er blitt dannet og hvordan du kan lete etter fossiler fra dyr som levde i havet for flere hundre millioner år siden.

Slemmestad er en del av det såkalte Oslofeltet. Dette ble dannet ved at et mange kilometer bredt landområde fra Langesund i sør til Mjøsa i nord sank flere kilometer for ca 310 – 250 millioner år siden. Før dette,  gjennom millioner av år, ble grunnen dannet lag for lag.

Det finnes over 1000 millioner år gammelt grunnfjell i bunn, skifer og kalk da området var dekket av vann og vulkanske bergarter på toppen. Mange steder er overflaten slitt bort av is og vann.

Alfonso påpekte at ikke så langt fra Geologisenteret i Nyveien finner du et snitt gjennom terrenget hvor du kan se alle lagene godt bevart. Lagene ligger i riktig rekkefølge med de eldste nederst og nye øverst.

Alfonso påsto at Slemmestad er full av fossiler/trilobitter! I steinrøysa bak Statoil stasjonen kan en jakte på fossiler. Alle kan plukke stein med trilobitter og ta med seg hjem, selv om noen steder er merket som fredet og at det således er forbudt å forsyne seg.

En kan finne trilobitter i steinene, deler av skallene eller avtrykk etter dem. Trilobitten var et leddyr som levde på havbunnen den gang Norge var dekket av hav.

Trilobittene hadde et hardt skall, som den byttet ut flere ganger i løpet av livet. Vi finner derfor ofte bare biter fra enten hode-, rygg- eller haleskjoldet.

Rutinerte fossiljeger har gjerne med en liten hammer for å knuse stein og finne fossiler

Alfonso viste frem flere eksempler fra samlingen av fossiler/trilobitter som er funnet på Slemmestad. Utenfor bibliotek er et plassert en stor stein som viser eksempel på hvordan trilobitten har fremkommet i denne steinen.

Alfonso mente at det å preparere fossiler er et håndverk. Og han synes det er bra at gamle fossiler blir til kunst. I Norge er det kun 5 – 6 personer som preparerer fossiler. I noen land er dette en stor turistnæring, feks. i Marokko, hvor stein arbeid og det å lage diverse ting av fossiler er en viktig næring.

Etter et spennende og lærerikt foredraget inviteret Alfonso oss med til  å gå deler av «geologiløypa» og særskilt se på fossilfeltet.

PDF Embedder requires a url attribute