Slemmestad før og nå

(Tekst og bilder fra møtet v/Arnulv Lemme)

Møtet på Høyenhall 29/4 var et fellesmøte med Raukvin.

Det var godt fremmøte med 14 medlemmer fra vår klubb, 6 fra Raukvin samt 2 gjester.

Kveldens foredragsholder var Rolf Mulen Karlsen som også er medlem i Raukvin og temaet for hans foredrag var:

Rolf «Mulen» i Røyken Rotaryklubb 29. april 2019

» SLEMMESTAD FØR OG NÅ»

Rolf er viden kjent for sitt store engasjement for historien om Slemmestad som industrisamfunn og ikke minst den fremtidige utviklingen av stedet. Han var en av initiativtakerne til å få etablert kulturstedet «Sekkefabrikken» og har vært med i driften av stedet i mange år.  Han er nå også engasjert i utvikling av den nye kulturkalenderen for storkommunen «Nye Asker».

Rolf holdt et interessant og entusiastisk foredrag ved å vise historiske bilder fra Slemmestad, fabrikken og folket og knytte kommentarer til de respektive bildene. Bildene er vedlagt dette referatet.

Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Rolfs kommentarer til noen av bildene.

Slemmestads historie begynte for 450 millioner år siden. Slemmestad ligger i smørøyet av Oslofeltet og har i over hundre år vært kjent som en skattekiste for dem som er interessert i stein og fossiler. De mest kjente fossilene fra Slemmestad er blekksprut og trilobitter.

Fabrikkens historie startet i 1892 og da som en fabrikk som produserte teglstein. Mest kjent er leveransen av stein til Høvik Kirke i Bærum. Fabrikken ble lagt ned i 1899.

Ett år senere ble sementfabrikken etablert og fikk navnet Christiania Portland Cementfabrik (CPC), senere Slemmestad sementfabrikk.

Selskapet fikk ansatt tyskeren Hans Tischbein som ingeniør i 1908 og han var verksdirektør fra 1910 – 1949. Han gjorde en imponerende innsats for å utvikle bedriften. Etter brannen i 1908 ble fabrikken gjenoppbygget og modernisert. Det ble rundt 1909 bygget to nye ovner, såkalte roterovner. De gamle ring ovnene ble også revet. Tilsvarende ble de gamle sjaktovner gradvis faset ut. Etter noen år og i 1919 hadde bedriften hele 5 roter ovner.  Selskapet var i mange år eneste produsent av sement i Norge.

Før krigen hadde produksjonen kommet opp mot 200 000 tonn pr. år. Etter krigen økte behovet for sement betydelig og flere nye ovner ble bygget. Blomstringsperioden for anlegget var i 1950 og 1960 årene. Den siste ovnen på Slemmestad, ovn 9,  ble satt i drift i 1967 og var blant de største i sin tid. Ovnen var rundt 164 meter lang.

Da var årsproduksjonen kommet opp i over 1 million tonn sement. Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1.082.000 tonn sement. Sementovnene ble stengt i 1987 mens møllene var i drift til 1989.

Hele samfunnet i Slemmestad var bygget opp rundt fabrikken. Den gav arbeid og ordnet det meste for stedets innbyggere. De bygget boliger for ansatte og gav solid støtte til de som bygget eget hus i form av gratis tomter, gratis sement, tilskudd og rimelige lån. De bidro særlig og i betydelig grad med midler til kultur – og idrettsaktiviteter for stedet. De finansierte både bygging av stadion/idrettspark, svømmeanlegg, offentlig bad og Folkets Hus. Fabrikken bygde også boliger for pensjonister.

På den annen side hadde fabrikken «taket på» sine ansatte og som det ble sagt spøkefullt hvis noen feks. skulle en tur til Oslo; «Har du spurt fabrikken??»

Rolf nevnte også at produksjonen gikk for halv maskin under krigen. På tross av dette prøvde verksdirektør Tischbein som selv var tysker, å holde alle ansatte i arbeid. Bl.a fikk han ved å bruke ansatte på fabrikken bygget Rustaveien (fra Circle K til Heggedal) i løpet av 1944-45.

Fagforeningen stod sterkt i Slemmestad. Slemmestad Arbeiderforening ble stiftet i 1896. Det ble ofte sagt at det til tider var flere kommunister enn arbeiderpartimedlemmer i Slemmestad !!

Foreningen var harde forhandlere mot bedriften i kampen for arbeidernes rettigheter. Det var flere arbeidskonflikter i 1920 årene og de oppnådde betydelige lønnsøkning samt bedre arbeidsvilkår. Dette resulterte i at bedriften da ble ekskludert fra Norsk Arbeidsgiverforening for å ha vært for ettergivende.

1 mai feiringen var særlig viktig i Slemmestad og faktisk vel så viktig som 17. mai. I en periode var det ikke 17 mai feiring på Slemmestad og innbyggerne som ønsket å ferie dagen offisielt måtte dra til andre deler av kommunen, bl.a til Nærsnes.

Fra «kulturlivet» fortalte Rolf litt om Slemmestad Nærradio. De var tidlig ute og hadde allerede i 1954 etablert noe de kalte «Trådsender Vest». Der spilte de musikk, gav info om diverse aktiviteter i bygda, hadde husmorens time og ikke minst barneradio.

Rolf viste bl.a bilde av en styreprotokoll for «Trådsender Vest» hvor det ble tatt opp at det var kommet kritikk fra medlemmene mot musikktypen «Råkken» som ble mer og mer utbredt på tråden!

Rolf gav oss også et innblikk i utbredelsen av klengenavn som det var mange av i Slemmestad samfunnet. Han nevnte bl.a «Tuppen» som var klengenavnet til Wilhelm Karlsen fordi han alltid tuppa ballen på fotballbanen, «Tuten» på Ragnvald Lilleleien som var far til den kjente sportreporter Børge L og ikke minst «Jakka» som var klengenavnet til Ragnvald Schjeldrup. Bakgrunnen for dette navnet var at Ragnvald S hadde vært på fest på Folkets Hus og var på vei hjem i beruset tilstand. På brygga såg han en jakke ligge henslengt og den ville han gjerne ha! Stor ble overraskelsen da han fant en sovende mann under jakka i det han var i ferd med å ta den og stikke avgårde !! 

På tross av stor aktivitet på fabrikken og i Slemmestad samfunnet, var det en sak som overskygget alt. Nemlig eternitt produksjon, asbest og lungesykdommen asbestose. Eternitt blir laget med sement som råstoff sammen med asbest. Fabrikken ble ferdig i 1941, men produksjonen kom for alvor i gang etter krigen. Fabrikken eller «Eternitten»  hadde for det meste 400 ansatte og ble lagt ned i 1978.

De første tilfellene av lungesykdommen ble oppdaget på 1960 tallet. Arbeiderforeningen gikk til sak og i 1983 ble det inngått et forlik mellom Norsk Kjemisk Industriarbeiderforening og Norcem. Norcem tok ikke noe rettslig ansvar, men tok ansvaret for den medisinske oppfølging av de tidligere ansatte. De gav også økonomisk kompensasjon (yrkesskade-erstatning ) til de som ble rammet av sykdommen sammen med NAV. Så sent som i 1996 dukket det fremdeles opp nye tilfeller av asbestrelatert krefttilfeller. Det hevdes at det fram til da hadde vært rundt 80 dødsfall knyttet  til asbestproduksjonen.

Rolf har i dag påtatt seg et ansvar for å følge opp/registrere nye tilfeller som kan komme inn under erstatningsordningen og hjelpe de med formaliteter.

Til slutt fortalte Rolf litt om prosjekt Slemmestad 2020 – en levende kystby. Dette er et prosjekt i privat – offentlig regi.

Norcem har solgt det meste av sin eiendomsmasse i området og det er kommet nye eiere av Slemmestad Brygge hvor bl.a  Hæhre entreprenør er sentrale. Kommunen har laget og fått godkjent en ny reguleringsplan og sagt seg villig til å finansiere en vesentlig del av infrastrukturen for området.

Det planlegges å lage en kystby med over 1200 leiligheter. I første omgang vil det bli bygget i gamle sentrum hvor all nåværende bebyggelse unntatt Sekkefabrikken skal rives for å gi plass til ny bebyggelse. Denne vil bestå av både leiligheter og næringslokaler.

Målsettingen er å skape en levende kystby hvor det er attraktiv å bo, jobbe og nyte fritiden.

En kystby med folke – og kulturliv.


Slemmestad-foredrag-1892-2021-1

Om proteser – fra Geir Finneruds egen erfaring og initiativ for hjelp til seg selv og andre

Dette møtet var et fellesmøte hos oss sammen med Raukvin Rotaryklubb. Det var bra fremmøte med 13 medlemmer fra oss og 6 fra Raukvin samt en gjest.

Tema for kveldens møte var et foredrag av Geir Finnerud fra firmaet Alfimed om «PROTESER»

Fullstendig foiler fra foredraget følger vedlagt for spesielt interesserte.Geir holdt et meget interessant foredrag og delte sitt foredrag inn i følgende undertemaer

  • Litt om seg selv
  • Alfimeds historie og utvikling
  • Ortopeditekniske produkter
  • Litt om hjerneslag og selskapets tilbud til slike pasienter

Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Geirs kommentarer til de respektive foiler. (Tekst og bilder: Arnulv Lemme.)

GEIR ble født i 1969 og hadde da flere medfødte feil. Det ble konstatert fibula aplasia, dvs. at ene foten var kortere samt at det manglet et bein i denne foten. Han fikk også konstatert hofte dysplasi som toåring.Han var som barn gjennom mange operasjoner, bl.a. osteotomi, for å rette opp de medfødte feilene og har i alle år hatt proteser.

Geir sa at han sannelig  «har hatt sitt» og fortalte at han inntil 10 årsalderen hadde blitt lagt i narkose 33 ganger for å kunne gjennomføre de omfattende operasjonene. Og da var og er humor viktig !! Han følte at hverdagen har vært og er grei på tross av sitt handicap.

Geir er utdannet ortopeditekniker og jobbet ved Sophies Minde i 6 år. Deretter jobbet han i 15 år i forskjellige firmaer med salg av proteser, ortoser og ortosekomponenter.

ALFIMED ble startet i 2008 og var da lokalisert på Slemmestad. I en periode på 6 år holdt de til i Oslo og fra 2016 er selskapet igjen lokalisert på Slemmestad.Selskapet eies av Peter Allard og Geir Finnerud og derfor navnet ALFIMED.De begynte med en omsetning på MNOK1,4 og i 2018 var omsetningen på MNOK15,3.Selskapet har vært kåret til Gasellebedrift i 4 år på rad og en gang også kåret som Gasellevinner i Buskerud.Selskapet selger ortopeditekniske produkter innenfor tre hovedgrupper, nemlig;

  • proteser – innretning som skal erstatte skade/tap av legemsdel i et bevegelsesorgan
  • ortoser – støtteskinner eller -bandasjer av forskjellig slag
  • ortopediske sko – spesialsydde sko som må brukes pga skade/sykdom

Selskaper lagerfører disse produktene fra produsenter rundt om i verden for å kunne tilby det beste av ortopeditekniske løsninger til sine kunder.

Geir hadde tatt med seg og viste oss mange av de produktene som selskapet selger.

Til slutt gav Geir oss en kort orientering om de medisinske sider ved HJERNESLAG.

Han så ut over forsamlingen og sa; «DERE SOM ER ELDRE HERRER ER JO MÅLGRUPPA MI». Hjerneslag brukes som en felles betegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning.

I dag  får omtrent 13000 personer hjerneslag hvert år, noe som tilsvarer 30 – 40 hjerneslag hver dag. Heldigvis er hyppigheten av nye hjerneslag avtagende, men pga stadig eldre befolkning, vil antall hjerneslag øke markert i årene fremover. Tre av fire pasienter med hjerneslag er over 70 år. Gjennomsnittlig levealder etter slag er ca. 7 år.

Av de som får slag får ca. halvparten lammelser i arm, hånd eller fot og med reduserte bevegelsesmuligheter.  Etter slag betyr opptrening svært mye. Av disse får bare ca. en tredjedel tilgang på ortopediske hjelpemidler. Hjelpemidler får du først etter to år med opptrening og da etter medisinsk anbefaling og godkjenning fra NAV.

Alfimed selger hjelpemidler for slagrammende med lammelser som feks;

  • Polypropelenskinne
  • Klensak
  • Karbonfiber ortose
  • Elektrisk ortose

Spesielt det siste produktet virket spennende. Apparatet er et belte med integrerte elektroder, magnetisk spenne og stimulerende enhet som kan festes under kneet og gir impulser til å kunne bevege foten. 

Geir har særlig tro på dette produktet. Han mener det er et stort behov for å kunne tilby eldre slagpasienter slike produkter. Utfordringen er at de ikke får lov å markedsføre slike produkter, men kun orientere om dem. Det er stor underdekning på dette feltet og såvel interesseorganisasjoner (LHL) som firmaer i bransjen jobber med å bevisstgjøre myndighetene på dette feltet.

Altimed-Finnerud-Rotary

De fremmøtte 13 medlemmer fra oss og 6 fra Raukvin samt en gjest.

Opplevelser fra en rundreise i Polen

Tema for kveldens møte var et foredrag av vår president Per Olav med tittel «EN RUNDREISE I POLEN».
Turen ble foretatt med Th.Liens Turistbusser  i regi av Røyken Historielag og med en rekke lokale guider.

Bildeserien følger vedlagt for spesielt interesserte.

Tekst og bilde: Arnulv Lemme


Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Per Olavs kommentarer til bildene fra noen av de stedene de besøkte;

  • Badebyen SOPOT – også kalt Polens riviera- kan by på flere hundre år med velvære/spa tradisjoner. Har Europas lengste trebrygge. Ærverdige Grand Hotell over 100 år
  • GDANSK – Polens sjette største by. Voldsomme kamper ved slutten av andre verdenskrig utslettet nesten hele sentrum. Omfattende gjenoppbygging etter krigen har gjenskapt mye av den gamle bygningsmassen. Godt bevart gamleby. Mange flotte kirker
  • MALBORK Slott – verdens største (rundt 21 dekar) slotts festning bygget av murstein på 1300 tallet av de romersk-katolske munke ridderne. Slottet består av tre bygninger, et øvre slott, et midtre slott og en ytre borggård. Står på UNESCOs liste over verdensarven.
  • WARSZAWA – er en moderne storby og landets hovedstad. Et viktig senter for landets kultur, vitenskap, politikk og industri. Høyeste bygget i byen er et bygg gitt i gave fra Russland etter andre verdenskrig- som de i utgangspunktet ikke ville ha – og som er en kopi av et bygg i Moskva. Gamlebyen spennende å besøke med trange/koselige gater og med markedsplassen som sentrum. Ble vesentlig bombet under krigen. Under gulvet i den største kirken i gamlebyen ble det forsøkt gjemt ca 600 jøder. Dette ble oppdaget av tyskerne og de kjørte tanks inn i kirken og drepte alle jødene.  Gamlebyen ble gjenoppbygd på dugnad og det påstås i løpet av to år. Jødekvartalet – Kazimierz – med minnesmerket etter jødeutryddelsen også et sted å besøke. Ble utvidet til en stor ghetto av tyskerne før/under andre verdenskrik og med mur rundt hele området. Gruppen besøkte presidentpalasset, krigsminnesmerket samt tre viktige minnesmerker, nemlig av marskalk Jozef Pilsundski (1867-1935) som spilte en viktig rolle i grunnleggelse av Andre polske republikk og var både statsminister og diktator, pianist og komponist  Fredrice Chopin ( 1810-1849) og vitenskapsmannen Nikolaus Kopernikus (1473-1543)
  • CRESTOCHOVA – er kjent for klosteret Jasna Gora der det verdenskjente Maria ikonet Den sorte Madonna er oppbevart. Ikonet er Polens nasjonalhelligdom og forestiller jomfru Maria som bører Jesus-barnet på den ene armen. Sagnet sier at bilde er malt på en planke fra Jesus spisebord.
  • KRAKOW – påstås å være en av de vakreste byene i Europa med mange majestetiske byggverk. Byen ble spart for ødeleggelser under den andre verdenskrig ettersom tyskerne hadde sitt hovedsete her. Særlig gamlebyen har mange byggverk helt fra middelalderen som kirker, universitetsbygninger og kongelige slott. Byen var fra gammel tid en viktig gruveby i Polen. Det vesentlige av gruvedriften er nå knyttet opp mot saltgruvene i byen Wieliczka i nærheten. Saltgruvenes historie er over 500 år. De består av 9 nivåer ned til 327 meter under jorden og den samlede lengde er over 300 kilometer. Nede i saltgruvenes sjakter finnes en underjordisk by av altere, kapeller, utallige skulpturer og relieffer – alt uthogd i salt. Det mest kjente byggverket er den mye utsmykkede saltkatedralen, St. Kingas kapell. Det finnes egen turistløype på 3 km som viser eksempel på utstyr, mennesker og hester som levde og jobbet i gruvene. Som eksempel ble nevnt at hestene ble ført ned i gruven som føll for å være der hel sitt liv. 
  • AUSCHWITZ – er det tyske navnet på den polske byen Oswiecim. Navnet er tett knyttet til konsentrasjonsleiren Auschwitz som var den største utryddelsesleir under andre verdenskrig og selve symbolet på nazistenes holocaust. Folk fra hele Europa ble transportert til leiren. Totalt ca. 1,3 mill. mennesker – hvorav ca. 1,1 mill. jøder – gikk gjennom porten med det skremmende skiltet «Arbeit macht frei». Et flertall av disse døde eller ble gasset i hel i denne og tilhørende leire. Leiren og forholdene er godt dokumentert inkludert bilder og navnelister.

En-rundreise-i-Polen

Intercity-møte: Kapitalisme er ikke markedsøkonomi


Tekst og foto fra Vettre 18.02.2019: Arnulv Lemme

KAPITALISME ER IKKE MARKEDSØKONOMI

Mandagens møte var et intercity-møte hvor medlemmer fra Rotaryklubbene i Asker, Røyken og Hurum deltok. Fra vår klubb møtte 10 medlemmer samt 2 gjester.

Kveldens foredragsholder var sosialøkonom Steinar Juel om temaet; «Kapitalisme er ikke markedsøkonomi – Rå kapitalisme er skadelig for befolkningen og for økonomiens utvikling».

Steinar Juel (SJ) er en kjent økonom og foredragsholder/debattant som i dag jobber i Civita. Han var sjeføkonom i Kreditkassen/Nordea fra 1991 – 2015. Han har tidligere jobbet i Norges Bank, Finansdepdepartementet, EFTA og vært personlig rådgiver for tidligere finansministre Rolf Presthus og Arne Skauge.

Foredraget tok utgangspunkt i en artikkel i DN hvor SJ problematiserte om bruken av begrepet kapitalisme.

Ordet kapitalisme mente SJ har glidd inn som et altoppslukende navn på dagens økonomiske system. Kapitalisme er imidlertid et marxistisk ord som brukes for å beskrive et system der en elite eier og kontrollerer produksjonsmidlene og hvor elitens makt øker fordi kapitalen blir mer og mer konsentrert i monopoler.

I et kapitalistisk system er staten et redskap for eliten som eier bedriftene. Resten aV befolkningen er ufrie og undertrykte. Kapitalisme betyr også pr. definisjon et uhemmet jag etter profitt, makt og politisk innflytelse.

Markedsøkonomi er ifølge SJ et samfunnsøkonomisk system med mange konkurrerende bedrifter, hvor det tilstrebes at ingen har dominerende markedsmakt og hvor det skal være lett for nye aktører å etablere seg. Staten søker via konkurransemyndigheter å hindre at det utvikler seg monopoler, at bedriftene misbruker sin markedsmakt og legger til rette for nyetableringer.

Markedsøkonomi krever også profitt innen klare rammer, men uten dominerende markedsmakt. Uønskede effekter søkes reparert via kontroller og påvirkning.

Kapitalisme og markedsøkonomi er på ingen måte det samme, langt derifra hevdet SJ

SJ viste i denne sammenheng grafer hvordan begrep som materielt nivå/livskvalitet varierte stort i forskjellige land som pr. definisjon hadde markedsøkonomi/fri konkurranse. Hvorfor er det da så store forskjeller? Jo, fordi de ulike land har forskjellig grad av;

  • konkurranselovgivning
  • forbrukertilsyn
  • produktkontroll
  • skatter som omfordeles og gir gode velferdsordninger
  • uavhengige domstoler
  • demokrati (som er blitt mer og mer utviklet)

Som eksempel på rå kapitalistiske samfunn i dag, gav SJ følgende eksempel;

  • Russland – Putin styrer, nær kontakt mellom stat og rike oligarker, domstolene er ikke frie, mye korrupsjon
  • Kina – statsapparatet er sterkt og understøtter den økonomiske eliten, staten eier mange store bedrifter, sterk maktkonsentrasjon mellom staten og kommunistpartiet
  • USA – penger betyr mye i valgkampen, stekt økte inntektsforskjeller, regjeringen legger mindre vekt på å hindre markedsmakt, mindre vekt på konkurranselovgivningen og forbrukerbeskyttelse, middelklassens realinntekt ikke øket på 10- 15 år.

Derimot synes EU kommisjonen mer opptatt av å hindre markedsmakt og det samme gjør norske konkurransemyndigheter.

SJ påstand  er at rå kapitalisme ikke er til gode for menneskene og at markedsøkonomien må styres og føres kontroll med. Dette gir oss et godt samfunn å leve i.

Som eksempel på uheldige konsekvenser, viste SJ til:

  • Forskjellige bankkriser – først fikk bankene store inntekter ved at alle fikk lån og deretter store tap og i verste fall konkurs for noen banker.
  • Legemiddelindustrien i USA – markedsføring og intensiv påvirkning av leger til å skrive ut smertestillende medisin (opioid-epidemi) som ble vanedannende og medførte betydelig økning i narkotikadødsfall og redusert livskvalitet for mange mennesker.
    (CIO-kommentar: Aftenposten 24.03.2019 har en artikkel om legemiddelindustrien som kynisk utnyttet teorier innen psykiatrien til å «pushe» salget av beroligende midler.)

Til slutt var SJ innom begrepet økonomisk vekst og miljøkonsekvenser. Hans påstand er at de som forurenser må betale for kostnadene. Pr. i dag har ikke politikerne vilje til å innse dette og iverksette de nødvendige tiltak.

Status og utvikling i kommunesammenslåingen og prosjekter i Røyken

Tekst og bilde: Arnulv Lemme

Møtet 11/3 var et fellesmøte med Raukvin Rotaryklubb på deres møtested Kornmagasinet.

Temaet var «STATUS OG UTVIKLING I KOMMUNESAMMENSLÅINGEN OG PROSJEKTER I RØYKEN» ved varaordfører Roar Skryseth som også er medlem i klubben.

Dette er nok et tema som interesserer mange ettersom det var hele 19 fremmøtte fordelt med 8  rotarianere fra hver klubb samt 3 gjester.

Roar tok først for seg viktige prosjekter som det jobbes med på sentrale tettsteder i Røyken fordelt på;

Spikkestad

  • Flere områder godkjent for utbygging, både i privat regi og via REAS
  • Tegelverksveien rustes opp
  • Stor utfordring med avløp/renseanlegg som det jobbes med og via Fylkesmannen

Røyken Sentrum

  • Det jobbes med ny reguleringsplan for Røyken sentrum

Slemmestad

  • Utbygging på Rortunet er godkjent med mange dispensasjoner og redusert fra 24 til 17 -tusen kvm.
  • Det er nå avklart med veier og kun en innkjørsel til senteret fra Sundbyveien og via lysregulert kryss.Dette etter råd fra veimyndigheter/spesialister!
  • Ved nåværende lyskryss blir det nå planfri undergang opp til skoleveien
  • Planlegges for 100 parkeringsplasser på Senteret inkl.noe for pendlerparkering.
  • Prosjektet med to boligblokker i Kirkealleen er under utbygging
  • Prosjektet i Odalsveien er foreløbig stanset av Fylkesmannen pga. vanskelig adkomst.
  • Nye eiere på Slemmestad brygge som har store plan for utbygging av gamle Slemmestad sentrum med rund 400 boenheter. De starter med grunnboring i vår. De ønsker å skape en levende kystby med boliger, næring og kultur. Har engasjert to arkitektfirmaer for å komme med forslag til detaljplaner og målsettingen er å få det godkjent av kommunen i løpet av høsten

Skoler

I tillegg fortalte Roar litt om den nye Sydskogen skole som blir ferdig til sommeren samt planer for ny skole på Torvbråten til MNOK 200 samt utvidelse av skolen på Nærsnes.

Samferdsel

Et annet tema som Roar var veldig opptatt av var SAMFERDSEL.

Innledningsvis uttrykte har stor bekymring over tregheten fra sentrale veimyndigheter i å prioritere utbyggingen av RV23 og koblingen til E18. Hvis dette arbeidet ikke gis prioritet, vil det kanskje ikke komme med i NTP for perioden 2022-2033 og da vil det ytterligere bli forsinket.

Likeledes vet alle at Slemmestad veien og Røyken veien er overbelastet og at det er begrensede muligheter for utvidelse. Desto hyggeligere er det da å konstatere at både Nye Asker og fylket jobber med å få til utslippsfrie hurtigbåter på Oslofjorden. De tre sammenslåtte kommuner har etablert et fond på MNOK 70 hvorav Røyken har bidratt med MNOK 20, for å jobbe videre med og å realisere dette prosjektet. Det er bl.a nå ansatt prosjektleder som skal arbeide videre med prosjektet mht. et utvidet båttilbud, økt frekvens og utslippsfri drift.

Roar understreket at det er fylket/regionen som er ansvarlig for anskaffelse og drift. I planene så langt er det lagt opp til fire båter og med rutene mellom Sætre, Slemmestad, Vollen og Asker.

Like viktig er også planlegging av infrastruktur på land med lade-muligheter og parkeringsplasser.

Som et apropos nevnte Roar at Nye E 18 fra Oslo til Asker er kostnadsberegnet til 40 milliarder og hvor det vil ta 10 år å bygge inkl. planlegging. Hvorfor da ikke satse på elektriske båter som koster MNOK 350 å bygge.

Status om sammenslåingen av de tre kommunene til Asker

Roar gav videre en status om sammenslåingen av de tre kommunene til Asker og nevnte bl.a,

  • Deadline nærmer seg raskt
  • De tre rådhusene skal bestå, men sentraladministrasjonen blir lokalisert i Asker Rådhus
  • Alle viktige beslutninger blir tatt i Fellesnemnda med bl.a  at REAS blir avviklet,søppeltømming ved nåværende RFD blir overtatt av kommunen, vann-veg-kloakk ved VIVA blir kommunalt driftet.

Roar påpekte imidlertid at selv om disse beslutningene nå er godkjent er det i fremtiden opp til det nye kommunestyret å bestemme eventuelle endringer i den praktisk gjennomføringen og ikke minst pris på kommunale tjenester.

Kommuneøkonomi

Til slutt gav Roar en liten innføring i den økonomiske situasjonen til de tre kommunene.

Røyken hadde i 2018 et overskudd på MNOK10, Hurum et underskudd på MNOK 17 og Asker et overskudd på MNOK 192.

Røyken kommune har i de to siste årene hatt betydelige utfordringer med drift av barnevernet med bl. a et underskudd på MNOK 20 i 2018. På tross av dette vil det nye storkommunen har en solid økonomi og bli sett på som en stor og rik kommune.  Rådmannen oppfordrer likevel til en stram økonomisk styring og en hard prioritering når det gjelder investeringer.

Oppfordring: Stem på Røyken-politikere 9. september!

For å ivareta våre interesser i «gamle Røyken kommune» oppfordret Roar oss derfor til slutt å bruke vår rett TIL Å STEMME VED KOMMUNEVALGET DEN 9 SEPTEMBER. OG  SETT ET KRYSS FOR RØYKEN POLITIKERE DU VIL HA INN!!!

Da har vi gjort et forsøk på å bli representert i det nye kommunestyret.

Verd å vite om vin v/Olav Åsmundrud

Dette er nok et emne som mange er interessert i og det møtte hele 15 medlemmer på møtet samt 2 gjester.

Olav holdt et meget spennende og entusiastisk foredrag om vin krydret med morsomme historier fra sin tid som ansatt ved Vinmonopolet og sitt lange liv som vinekspert.

Olav er utdannet i kjemi fra NTH fra 1960 og ble headhuntet til en stilling som biokjemiker ved Vinmonopolet. Som en del av sin karriere der fikk han også et års studieopphold ved universitet i Bordeaux innen faget vin og hadde praksisopphold hos flere av de kjente vinhusene i Frankrike.

Olav hadde hele 28 foiler om vin med alt fra hva er vin, hva slags vin finnes, druetyper, hva betyr utseende, smak, lukt, lagring, servering, temperatur og til hva er en vinekspert. For spesielt interesserte vedlegges alle hans foiler til dette referatet.

Fra min notatblokk:

Hva bestemmer vinens sensoriske egenskaper?

  • Druetype
  • Klima
  • Jordsmonn
  • Vinifiseringsprosessen
  • Lagring
  • Servering

Hvordan karakteriseres vinens sensoriske egenskaper?

  • ved utseende  som klarhet og farge
  • ved smak som søt, sur, salt, bitter,  glutamat
  • ved lukt som aroma=bouquet

Hva betyr serveringen?

  • Opplevelse av vin er situasjonsbetinget, dvs; MAT + VIN = SANT
  • Maten og bordet
  • Miljøet og «dagsformen»
  • Vinens tilstand, dvs. dekantering, lufting, temperatur
  • Glasset og drikkemåte

Hva er en vinekspert??

  • Nødvendige egenskaper for å bli god til å karakterisere og identifisere vin
  • Normal smak og luktesans-
  • God konsentrasjonsevne
  • God hukommelse

DESSUTEN TRENING, TRENING OG ATTER TRENING
Tekst: Arnulv Lemme

Verd å vite om Vin