Årets Rotarianer, statsbudsjettet og klimasøksmålet i klubbmøtet 4. november

Årets Rotarianer

Klubben markerte at Håvard Magne Tveitane ble valgt til Årets Rotarianer på Rotary’s distriktssamling 2. november etter forslag fra Sverre Baard Strand, Røykens mann i distriktsstyret (assisterende guvernør).

Rotarydistriktet 2310 har 52 klubber fordelt på Oslo, Akershus og Buskerud, og representantene var samstemte om Håvards kandidatur.

Begrunnelsen var Håvards arbeid med Semiaden som han tok initiativets til i 2007. Samlet har Semiaden samlet inn et beløp i størrelsesorden NOK 1 million.

Håvard fikk æren av å åpne kransekaken som var innkjøpt for å markere begivenheten – og trekke i knallbonbon’en. «Premien» var gullkrone, noe som passet utmerket for anledningen!

Håvard, Årets Rotarianer, valgt av 52 klubber i Distrikt 2310
Foto: Morten Berntzen

Statsbudsjettet 2020

Arnulf holdt som sedvanlig et interessant foredrag om statsbudsjettet som ble fremlagt nylig (Gul bok). Han gjennomgikk hovedtallene for 2020, og noen viktige er:

  • 17% av statens utgifter er dekket av oljefondet
  • Oljefondet: 70% aksjer og 28% obligasjoner
  • 59% av brutto nasjonalproduktet er offentlige utgifter

Tallmateriale om statsbudsjettet ble delt ut i møtet, se nedenfor.

Statsbudsjettet-side-13-14-Hovedtall

Gul bok: https://www.regjeringen.no/contentassets/e5b05593a20a49a8865ef3538c7e2f1e/no/pdfs/prp201920200001guldddpdfs.pdf

Klimasøksmål Arktis: Ankesak i Borgarting lagmannsrett 5. november

I 2015 utlyste Regjeringen 54 nye blokker for oljeutvinning i Barentshavet – den 23. konsesjonsrunden. Da var det 21 år siden forrige utlysning.

I 2016 stevnet Greenpeace og Natur og ungdom Staten for brudd på Grunnloven § 112 – og Parisavtalen – og saksbehandlingsfeil pga. mangelfull konsekvensutredning.

Grunnlovens § 112 sier:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Rettssaken kom opp i Oslo tingrett 13. november 2017, og naturvernorganisasjonene tapte, fordi:

  • Oljepolitikk er forankret i Stortinget og diskuteres i demokratiske prosesser, hører derfor ikke hjemme i rettssystemet – sier dommen.
  • Natur/miljøskade pga. forbrenning av gass og olje utenfor Norge, er ikke relevant, sier dommen. Kun norske utslipp teller.

I 2017 kom den 24. konsesjonsrunden med ytterligere 93 blokker i Barentshavet + noen i Norskehavet. Og forleden ble det åpnet for prøveboring syd for Lofoten, nær Trænarevet

Naturvernorganisasjonene fikk en liten seier angående dette med «rett til», og ville anke til direkte til Høyesterett, men ble avvist – saken er anket til lagmannsretten.

Saken kommer opp i morgen, 5. november, i Borgarting lagmannsrett.

I dag (4. november) er det markeringer til støtte for Greenpeace og Natur og Ungdoms klimasøksmål 35 steder i Norge, samt støttemarkinger i Sverige, Danmark, Tyskland, New Zealand, Skottland, Sør-Korea, Finland og USA.

Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet er partshjelpere. Framtiden i våre hender, WWF, Norsk Klimanettverk, Changemaker og Concerned Scientists Norway, støtter søksmålet. 

I dag er det markeringer til støtte for Greenpeace og Natur og Ungdoms klimasøksmål 35 steder i Norge, samt støttemarkinger i Sverige, Danmark, Tyskland, New Zealand, Skottland, Sør-Korea, Finland og USA.

Det pågår lignende rettssaker i mange land: I tillegg til USA, har klimasøksmål nådd retten i land som Australia, Storbritannia, Brasil, Spania, New Zealand og Tyskland. Miljølovsorganisasjonen Clientearth er blant aktørene som går i spissen for å ta stater og selskaper til retten. I sommer fikk organisasjonen for eksempel skrinlagt byggingen av et stort kullkraftverk i Polen.

(Innlegg v/Åge)

D for D-dag – kampen for Europa (og hvorfor invasjonsdagen ble 6. juni)

Det er 75 år siden invasjonen i Normandie 6. juni 1944, og hendelsen er markert mange steder og på mange måter. I Røyken Rotaryklubb skjedde markeringen ved foredrag v/Åge Borg-Andersen 7. oktober 2019.

Fra møtereferatet sakses det følgende (gjengitt i kursiv):

Åge har vært på tur til bl. a. London og Normandie og oppsøkt de stedene som hadde en helt sentral betydning for D-dagen 6. juni 1944 og den etterfølgende allierte invasjonen av Tyskland. Åge holdt et meget interessant foredrag om:

  • Innledningen til 2. verdenskrig
  • Forberedelsen til invasjonen
  • Dechiffrering
  • Etterretning, agenter og dobbeltagenter
  • Hvorfor ble dagen 6. juni valgt som D-dag
  • Invasjonen på D-dagen i 1944
  • Norges bidrag ikke bare av militær betydning

Visste du at en norsk meteorolog, Sverre Petterssen, var en sentral person i værvarslingen som ga Supreme Commander Dwight Eisenhower avgjørende råd i beslutningen om dato for invasjonen? Visste du at invasjonen var planlagt til den 5. juni, men at meteorologen 2 dager tidligere varslet uvær med veldig sterk vind slik at hele invasjonsstyrken ble satt på «hold», og de tidligste fartøyene måtte gå i havn igjen?

Sverre Petterssen mottok senere et takkebrev fra Eisenhower. Det kan du lese helt nederst på siden. Brevet er kopiert fra «Kuling fra nord».

Her følger lysbildene som Åge viste og kommenterte til (bla ved å bruke pilene nederst). Ved å følge lenken, kan du laste ned hele presentasjonen som pdf.

D-Day-6-June-1944-rev-1

USA ved en korsvei

Hvor vi er og hvor vi går. Foredrag av Drew Rodgers, Kornmagasinet 9. sept. 2019

Drew Rodgers er tidligere amerikansk statsborger, men har bodd I Norge i nesten 40 år.

Han har holdt foredrag ved fire amerikanske høyskoler og universiteter, i tillegg til BI og Høyskolen i Oslo og Akershus, hvor han underviste i internasjonal forretningskommunikasjon.

I tillegg har Rodgers undervist American studies ved alle disse universitetene.  Han har publisert 8 lærebøker – to av dem gjennom det velansette Cambridge University Press.

Presentasjonen (18 sider) vises nedenfor. Bla ved bruk av pilene nederst i venstre hjørne.

Hvor-vi-er-hvor-vi-går-Drew-Rodgers-2019-09-09-

Klimavennlige skolebygg i Røyken

Lasse Nardjord Thue (V) holdt (02.09.2019) et engasjerende innlegg som omhandlet alle vesentlige forhold rundt de nye skolene Sydskogen og Torvbråten skoler i Røyken.

Lasse med bakgrunn fra Slemmestad var utvekslingsstudent sponset av Røyken Rotary i USA 1992 – 1993. Videre har Lasse vært medlem av kommunestyret (for Venstre), formannskapet og varaordfører i Røyken kommune i perioden 2002 – 2007.

Lasse har vært leder av planutvalget i bygningsrådet og leder av styringsgruppen for Sydskogen og Torvbråten skoler.

Presentasjonen (29 sider) vises nedenfor. Bla ved bruk av pilene nederst i venstre hjørne.

Foredrag-Klimavennlige-skolebygg-i-Røyken

Pionertida i norsk oljeindustri

Olav Andenæs i Røyken Rotary 26. august 2019

Presentasjonen (27 sider) vises nedenfor. Bla ved bruk av pilene nederst i venstre hjørne.

Dette var et fellesmøte med Raukvin og ble avholdt på Høyenhall. Det møtte 12 medlemmer fra vår klubb og 5 fra Raukvin.

Temaet for dagens møte var et foredrag av Olav Andenæs med tittel

» PIONERTIDEN I NORSK OLJEINDUSTRI»

Olav er utdannet skipsingeniør fra NTH fra 1973. Han begynte å jobbe i Aker gruppen og var med på overgangen fra skipsbygging til bygging av oljeplattformer.

Han jobbet i Aker i hele sin yrkeskarriere og var med i ledergruppen som utviklingsdirektør.

Olav holdet et meget interessant foredrag med en historisk oversikt fra den spede begynnelse til dagens avanserte teknologiske løsninger.

Samtlige foiler fra foredraget finnes vedlagt for spesielt interesserte.

Fra min egen notatblokk gir jeg her noen stikkord; 

  • 1962 – Phillips petroleum sender brev til norske myndigheter og tror at deres funn i Nederland kan ha betydning for mulige reservoarer i Nordsjøen
  • 1965 – Delelinjeavtalen mellom Norge og Storbritannia ble underskrevet etter godt pionerarbeid av Jens Evensen
  • 1965 – Den første konsesjonsrunden ble utlyst 13/4 -65 og det ble tildelt 22 utvinningstillatelser
  • 1966 – den amerikanske riggen Ocean Traveller boret de første brønnene i Nordsjøen
  • 1969 – lille juleaften ble Ekofisk funnet og starten for norsk oljeindustri begynte

Olav poengterte særlig norsk evne til endring og tilpassing som viktige suksess faktorer med bl. a:

Oljevirksomhet kan deles i tre faser

  1. LETING – kartlegging av geologi med seismikk for å finne potensielle reservoarer
  2. BORING – leteboring for å finne oljeholdige reservoarer og boring av produksjonsbrønner
  3. PRODUKSJON – stabilisering av olje og gass for videre transport samt videreforedling av produkter for markedet

Olav påpekte at oljereservoarene i Nordsjøen kan være 1500 til 3000 meter under sjøbunnen. 

Oljefunnene der økte etterspørselen etter flytende borerigger. Norske reder så mulighetene og investerte i slike innretninger og norsk industri fikk nye oppgaver.

Før Nordsjøen var stål dominerende som plattformstruktur på havet og Aker H-3 plattformen som det ble bygget over 50 av, ble 1970-80 årenes arbeidshest i Nordsjøen

Det forløsende for aktiviteten utenfor norske kysten ble imidlertid betongplattformer.

Norsk industri har vært og er en kreativ aktør i oljebransjen. Ny teknologi med flytende produksjonsplattformer og undervannsanlegg har gitt billigere løsninger.

Som eksempel viste Olav bilde av Troll- A betongplattformen som er den høyeste og en av de tyngste som er bygget.

Et annen utvikling som Olav påpekte er at norske skipsverft kom med bedre forsyningsbåter. De første båtene som kom fra Mexico-gulfen tålte ikke stormene i Nordsjøen. Norske redere ble verdensledende på forsyningstjenester og ble en global aktør.

Og ikke minst påpekte Olav at norsk oljevirksomhet også er store i et internasjonalt perspektiv med bl.a;

  • Vår omstillingsevne til oljeindustri på 70 tallet har vakt oppsikt
  • Utbyggingsprosjektene ble gjennomført strukturert og forutsigbart
  • Høyt produserende reservoarer og store dimensjoner på anleggene
  • Norge er ledende på betongteknologi
  • Norsk sokkel har vært et laboratorium for utvikling av undervannsteknologi
  • Norsk myndighets-regime er effektivt og modell for mange andre oljenasjoner
  • «Oljefondet» er et eksempel for andre

Olav avslutte sitt spennende foredrag med følgende påstanden;

«DET ER INGEN SOLNEDGANG FOR NORSK OLJEVIRKSOMHET ENNÅ»

Pionertida-i-norsk-oljeindustri-Røyken-Rotary

Semiaden 2019 går av stabelen søndag 22. september

Velkommen til Askers store familiedag ved Semsvannet!

Røyken Rotaryklubb er medarrangør av Semiaden også i år.

Mikkel Sem, Rotaryklubbene og NaKuHel Asker inviterer familier, turgåere, barn og voksne til en spennende dag med utforskning av Semsvann-området sin unike natur og kultur!

Dette blir en dag fylt av undring, utforskning, vafler og gode opplevelser.

Ridning, kajakkpadling, pil og bue,  klatretårn og mye, mye mer! Se aktivitetslisten nedenfor!

Les mer om Semiaden på http://semiaden.no/

Serveringssteder

  1. Ved NaKuHelsenteret/Smia,  Semsveien 168, 1384 Asker
  2. Tangen
  3. Bryggerhuset (Tveiter gård)
  4. Brua i Holtsmarksvei