VEAS tar i mot kloakk fra nesten 600.000 nordmenn

Dette var et fellesmøte med Raukvin. Fra vår klubb møtte 9 personer samt en gjest og fra Raukvin 3 personer og en gjest.

I min notatblokk har jeg notert følgende fra besøket;

Alle ble geleidet ned i en gjestegarderobe og ikledd «besøkfrakk» samt hjelm og høretelefon. Deretter ble vi vist rundt i det gigantiske fjellanlegget og fortalt om hele prosessen.

Dette er Norges største anlegg for rensing av avløpsvann og samtidig Norges største landbaserte biogass-anlegg. Bedriften har i dag rundt 100 ansatte. Totalt siden starten er det investert over 2,1 milliarder i dette anlegget.

VEAS har som visjon – EN RENERE OSLOFJORD – og er et interkommunalt selskap eid av kommunene Oslo, Bærum og Asker og som ble etablert i 1976. De jobbet da aktivt for å finne tiltak for å rense avløpsvannet som gikk ut i fjorden. De brukte fem år på å bygge anlegget og det startet opp i 1982. Siden har anlegget gått dag og natt.

Kloakken til nesten 600.000 nordmenn fra disse tre kommunene kommer hit. Anlegget tar unna ca. 3000 liter i sekundet når det er rolig og og lite nedbør. På det meste fosser det inn 11000 liter kloakk og avløpsvann hvert sekund via en enorm tunnel som er 42 kilometer lang og 3,5 meter bred. Transporttiden fra Majorstua til Slemmestad er ca. 5 timer.

Etter at vannet er kommet til anlegget tar det ca 3 timer på transformasjonen fra kloakk til rent vann. På de tre timene er rundt 70 % av nitrogenet, 90 % av fosforet og over 90 % organisk stoff i vannet fjernet. Det vannet som går ut ser nesten ut som drikkevann, men er det ikke.

Vi ble forklart at totalt er det syv trinn for rensing av avløpsvann ved anlegget, nemlig;

  1. Vannet kommer inn
  2. Søppelet fjernes ved at vannet møter en rist-stasjon
  3. Sand og fett fjernes ved at vannet flyter inn i enorme bassenger hvor det blåses inn store mengder luft slik at tunge partikler synker og fettet til toppen og blir fjernet.
  4. Ved hjelp av kjemikalier blir slammet fjernet i store bassenger før vannet flyter videre
  5. Biologisk rensing av vannet via en biologisk prosess ved at urinen fjernes og at ammonium omdannes til nitrat
  6. Biologisk renseprosess ved at metanol tilføres vannet som medfører at nitrat omdannes til nitrogengass.
  7. På bakgrunn av denne prosessen er vannet renset og føres ut i Oslofjorden via en 700 meter lang tunnel og blandes på en spesiell måte med saltvannet

Det ble i 2018 behandlet 87,6 mill. kubikkmeter avløpsvann i anlegget og med en rensegrad på over 93 %.

Omviserne påpekte også at anlegget ikke bare er bygget for å rense vann, men sørger også for at alt det som følger med vannet og kloakken renses og returneres til sitt opprinnelige kretsløp i naturen.

Dette skjer ved to prosesser, nemlig

  1. Biogassproduksjonen. Dette skjer ved at slammet som sank til bunns i bassenget (se punkt 4 foran) blir tatt ut og sendt inn i store tanker. Der lar man slammet råtne over mange dager slik at det stabiliserer seg og blir luktfritt. Denne prosessen gjør det mulig å hente ut store mengder biogass til strømproduksjon.
  2. Slam blir til jord. Når slammet er ferdig i biogassanlegget, pumpes det videre til en stor tørkestasjon. Her går slammet inn i store presser, som ved hjelp av trykk, varme og vakuum, skviser ut det siste vannet. På denne måten sitter man igjen med et jordprodukt som brukes i landbruket.

Anlegget produserte i 2018 biogass til 71 GWh samt VEAS jord på rundt 37000 tonn. Biogassen som i dag produseres utnyttes til elektrisk strøm og varme på selve anlegget.

Selskapet er nå i ferd med å bygge et nytt produksjonsanlegg for flytende biogass som skal være klart i 2020 og hvor målsettingen er å selge produktet  til transportnæringen.

For spesielt interesserte viser jeg til selskapets årsberetning for 2018 som er en meget lesverdig trykksak.

Som er kuriositet kan nevnes at da Per Olav takket for en interessant  omvisning og ønsket å gi de en flaske vin, måtte omviseren takke høflig nei fordi firmapolicy var at ansatte ikke kunne ta i mot gaver!

Slams-Elysees

Geologihistorie på Slemmestad: Preparering av fossiler – og vandring i «geologiløypa»

Alfonso Maximo peker og forteller

Dette var et fellesmøte med Raukvin Rotary klubb i form av et besøk på geologisenteret på Slemmestad. Det var godt fremmøte med 10 personer fra oss og 8 fra Raukvin og 4 gjester.

Tema var; PREPARERING AV FOSSILER M/OPSJON PÅ EN TUR TIL FOSSILFELTET  v/ PREPARATØR ALFONSO MAXIMO.

Alfonso er utdannet preparatør og jobber ved TRILOBOX med å preparere fossiler,holde foredrag/info om geologihistorien på Slemmestad samt guider turer rundt om i nærområdet.

Alfonso startet med et foredrag, videoer og bilder i lokalene til TRILOBOX om hvordan jordoverflaten er blitt dannet og hvordan du kan lete etter fossiler fra dyr som levde i havet for flere hundre millioner år siden.

Slemmestad er en del av det såkalte Oslofeltet. Dette ble dannet ved at et mange kilometer bredt landområde fra Langesund i sør til Mjøsa i nord sank flere kilometer for ca 310 – 250 millioner år siden. Før dette,  gjennom millioner av år, ble grunnen dannet lag for lag.

Det finnes over 1000 millioner år gammelt grunnfjell i bunn, skifer og kalk da området var dekket av vann og vulkanske bergarter på toppen. Mange steder er overflaten slitt bort av is og vann.

Alfonso påpekte at ikke så langt fra Geologisenteret i Nyveien finner du et snitt gjennom terrenget hvor du kan se alle lagene godt bevart. Lagene ligger i riktig rekkefølge med de eldste nederst og nye øverst.

Alfonso påsto at Slemmestad er full av fossiler/trilobitter! I steinrøysa bak Statoil stasjonen kan en jakte på fossiler. Alle kan plukke stein med trilobitter og ta med seg hjem, selv om noen steder er merket som fredet og at det således er forbudt å forsyne seg.

En kan finne trilobitter i steinene, deler av skallene eller avtrykk etter dem. Trilobitten var et leddyr som levde på havbunnen den gang Norge var dekket av hav.

Trilobittene hadde et hardt skall, som den byttet ut flere ganger i løpet av livet. Vi finner derfor ofte bare biter fra enten hode-, rygg- eller haleskjoldet.

Rutinerte fossiljeger har gjerne med en liten hammer for å knuse stein og finne fossiler

Alfonso viste frem flere eksempler fra samlingen av fossiler/trilobitter som er funnet på Slemmestad. Utenfor bibliotek er et plassert en stor stein som viser eksempel på hvordan trilobitten har fremkommet i denne steinen.

Alfonso mente at det å preparere fossiler er et håndverk. Og han synes det er bra at gamle fossiler blir til kunst. I Norge er det kun 5 – 6 personer som preparerer fossiler. I noen land er dette en stor turistnæring, feks. i Marokko, hvor stein arbeid og det å lage diverse ting av fossiler er en viktig næring.

Etter et spennende og lærerikt foredraget inviteret Alfonso oss med til  å gå deler av «geologiløypa» og særskilt se på fossilfeltet.

PDF Embedder requires a url attribute

Slemmestad før og nå

(Tekst og bilder fra møtet v/Arnulv Lemme)

Møtet på Høyenhall 29/4 var et fellesmøte med Raukvin.

Det var godt fremmøte med 14 medlemmer fra vår klubb, 6 fra Raukvin samt 2 gjester.

Kveldens foredragsholder var Rolf Mulen Karlsen som også er medlem i Raukvin og temaet for hans foredrag var:

Rolf «Mulen» i Røyken Rotaryklubb 29. april 2019

» SLEMMESTAD FØR OG NÅ»

Rolf er viden kjent for sitt store engasjement for historien om Slemmestad som industrisamfunn og ikke minst den fremtidige utviklingen av stedet. Han var en av initiativtakerne til å få etablert kulturstedet «Sekkefabrikken» og har vært med i driften av stedet i mange år.  Han er nå også engasjert i utvikling av den nye kulturkalenderen for storkommunen «Nye Asker».

Rolf holdt et interessant og entusiastisk foredrag ved å vise historiske bilder fra Slemmestad, fabrikken og folket og knytte kommentarer til de respektive bildene. Bildene er vedlagt dette referatet.

Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Rolfs kommentarer til noen av bildene.

Slemmestads historie begynte for 450 millioner år siden. Slemmestad ligger i smørøyet av Oslofeltet og har i over hundre år vært kjent som en skattekiste for dem som er interessert i stein og fossiler. De mest kjente fossilene fra Slemmestad er blekksprut og trilobitter.

Fabrikkens historie startet i 1892 og da som en fabrikk som produserte teglstein. Mest kjent er leveransen av stein til Høvik Kirke i Bærum. Fabrikken ble lagt ned i 1899.

Ett år senere ble sementfabrikken etablert og fikk navnet Christiania Portland Cementfabrik (CPC), senere Slemmestad sementfabrikk.

Selskapet fikk ansatt tyskeren Hans Tischbein som ingeniør i 1908 og han var verksdirektør fra 1910 – 1949. Han gjorde en imponerende innsats for å utvikle bedriften. Etter brannen i 1908 ble fabrikken gjenoppbygget og modernisert. Det ble rundt 1909 bygget to nye ovner, såkalte roterovner. De gamle ring ovnene ble også revet. Tilsvarende ble de gamle sjaktovner gradvis faset ut. Etter noen år og i 1919 hadde bedriften hele 5 roter ovner.  Selskapet var i mange år eneste produsent av sement i Norge.

Før krigen hadde produksjonen kommet opp mot 200 000 tonn pr. år. Etter krigen økte behovet for sement betydelig og flere nye ovner ble bygget. Blomstringsperioden for anlegget var i 1950 og 1960 årene. Den siste ovnen på Slemmestad, ovn 9,  ble satt i drift i 1967 og var blant de største i sin tid. Ovnen var rundt 164 meter lang.

Da var årsproduksjonen kommet opp i over 1 million tonn sement. Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1.082.000 tonn sement. Sementovnene ble stengt i 1987 mens møllene var i drift til 1989.

Hele samfunnet i Slemmestad var bygget opp rundt fabrikken. Den gav arbeid og ordnet det meste for stedets innbyggere. De bygget boliger for ansatte og gav solid støtte til de som bygget eget hus i form av gratis tomter, gratis sement, tilskudd og rimelige lån. De bidro særlig og i betydelig grad med midler til kultur – og idrettsaktiviteter for stedet. De finansierte både bygging av stadion/idrettspark, svømmeanlegg, offentlig bad og Folkets Hus. Fabrikken bygde også boliger for pensjonister.

På den annen side hadde fabrikken «taket på» sine ansatte og som det ble sagt spøkefullt hvis noen feks. skulle en tur til Oslo; «Har du spurt fabrikken??»

Rolf nevnte også at produksjonen gikk for halv maskin under krigen. På tross av dette prøvde verksdirektør Tischbein som selv var tysker, å holde alle ansatte i arbeid. Bl.a fikk han ved å bruke ansatte på fabrikken bygget Rustaveien (fra Circle K til Heggedal) i løpet av 1944-45.

Fagforeningen stod sterkt i Slemmestad. Slemmestad Arbeiderforening ble stiftet i 1896. Det ble ofte sagt at det til tider var flere kommunister enn arbeiderpartimedlemmer i Slemmestad !!

Foreningen var harde forhandlere mot bedriften i kampen for arbeidernes rettigheter. Det var flere arbeidskonflikter i 1920 årene og de oppnådde betydelige lønnsøkning samt bedre arbeidsvilkår. Dette resulterte i at bedriften da ble ekskludert fra Norsk Arbeidsgiverforening for å ha vært for ettergivende.

1 mai feiringen var særlig viktig i Slemmestad og faktisk vel så viktig som 17. mai. I en periode var det ikke 17 mai feiring på Slemmestad og innbyggerne som ønsket å ferie dagen offisielt måtte dra til andre deler av kommunen, bl.a til Nærsnes.

Fra «kulturlivet» fortalte Rolf litt om Slemmestad Nærradio. De var tidlig ute og hadde allerede i 1954 etablert noe de kalte «Trådsender Vest». Der spilte de musikk, gav info om diverse aktiviteter i bygda, hadde husmorens time og ikke minst barneradio.

Rolf viste bl.a bilde av en styreprotokoll for «Trådsender Vest» hvor det ble tatt opp at det var kommet kritikk fra medlemmene mot musikktypen «Råkken» som ble mer og mer utbredt på tråden!

Rolf gav oss også et innblikk i utbredelsen av klengenavn som det var mange av i Slemmestad samfunnet. Han nevnte bl.a «Tuppen» som var klengenavnet til Wilhelm Karlsen fordi han alltid tuppa ballen på fotballbanen, «Tuten» på Ragnvald Lilleleien som var far til den kjente sportreporter Børge L og ikke minst «Jakka» som var klengenavnet til Ragnvald Schjeldrup. Bakgrunnen for dette navnet var at Ragnvald S hadde vært på fest på Folkets Hus og var på vei hjem i beruset tilstand. På brygga såg han en jakke ligge henslengt og den ville han gjerne ha! Stor ble overraskelsen da han fant en sovende mann under jakka i det han var i ferd med å ta den og stikke avgårde !! 

På tross av stor aktivitet på fabrikken og i Slemmestad samfunnet, var det en sak som overskygget alt. Nemlig eternitt produksjon, asbest og lungesykdommen asbestose. Eternitt blir laget med sement som råstoff sammen med asbest. Fabrikken ble ferdig i 1941, men produksjonen kom for alvor i gang etter krigen. Fabrikken eller «Eternitten»  hadde for det meste 400 ansatte og ble lagt ned i 1978.

De første tilfellene av lungesykdommen ble oppdaget på 1960 tallet. Arbeiderforeningen gikk til sak og i 1983 ble det inngått et forlik mellom Norsk Kjemisk Industriarbeiderforening og Norcem. Norcem tok ikke noe rettslig ansvar, men tok ansvaret for den medisinske oppfølging av de tidligere ansatte. De gav også økonomisk kompensasjon (yrkesskade-erstatning ) til de som ble rammet av sykdommen sammen med NAV. Så sent som i 1996 dukket det fremdeles opp nye tilfeller av asbestrelatert krefttilfeller. Det hevdes at det fram til da hadde vært rundt 80 dødsfall knyttet  til asbestproduksjonen.

Rolf har i dag påtatt seg et ansvar for å følge opp/registrere nye tilfeller som kan komme inn under erstatningsordningen og hjelpe de med formaliteter.

Til slutt fortalte Rolf litt om prosjekt Slemmestad 2020 – en levende kystby. Dette er et prosjekt i privat – offentlig regi.

Norcem har solgt det meste av sin eiendomsmasse i området og det er kommet nye eiere av Slemmestad Brygge hvor bl.a  Hæhre entreprenør er sentrale. Kommunen har laget og fått godkjent en ny reguleringsplan og sagt seg villig til å finansiere en vesentlig del av infrastrukturen for området.

Det planlegges å lage en kystby med over 1200 leiligheter. I første omgang vil det bli bygget i gamle sentrum hvor all nåværende bebyggelse unntatt Sekkefabrikken skal rives for å gi plass til ny bebyggelse. Denne vil bestå av både leiligheter og næringslokaler.

Målsettingen er å skape en levende kystby hvor det er attraktiv å bo, jobbe og nyte fritiden.

En kystby med folke – og kulturliv.


Slemmestad-foredrag-1892-2021-1

Om proteser – fra Geir Finneruds egen erfaring og initiativ for hjelp til seg selv og andre

Dette møtet var et fellesmøte hos oss sammen med Raukvin Rotaryklubb. Det var bra fremmøte med 13 medlemmer fra oss og 6 fra Raukvin samt en gjest.

Tema for kveldens møte var et foredrag av Geir Finnerud fra firmaet Alfimed om «PROTESER»

Fullstendig foiler fra foredraget følger vedlagt for spesielt interesserte.Geir holdt et meget interessant foredrag og delte sitt foredrag inn i følgende undertemaer

  • Litt om seg selv
  • Alfimeds historie og utvikling
  • Ortopeditekniske produkter
  • Litt om hjerneslag og selskapets tilbud til slike pasienter

Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Geirs kommentarer til de respektive foiler. (Tekst og bilder: Arnulv Lemme.)

GEIR ble født i 1969 og hadde da flere medfødte feil. Det ble konstatert fibula aplasia, dvs. at ene foten var kortere samt at det manglet et bein i denne foten. Han fikk også konstatert hofte dysplasi som toåring.Han var som barn gjennom mange operasjoner, bl.a. osteotomi, for å rette opp de medfødte feilene og har i alle år hatt proteser.

Geir sa at han sannelig  «har hatt sitt» og fortalte at han inntil 10 årsalderen hadde blitt lagt i narkose 33 ganger for å kunne gjennomføre de omfattende operasjonene. Og da var og er humor viktig !! Han følte at hverdagen har vært og er grei på tross av sitt handicap.

Geir er utdannet ortopeditekniker og jobbet ved Sophies Minde i 6 år. Deretter jobbet han i 15 år i forskjellige firmaer med salg av proteser, ortoser og ortosekomponenter.

ALFIMED ble startet i 2008 og var da lokalisert på Slemmestad. I en periode på 6 år holdt de til i Oslo og fra 2016 er selskapet igjen lokalisert på Slemmestad.Selskapet eies av Peter Allard og Geir Finnerud og derfor navnet ALFIMED.De begynte med en omsetning på MNOK1,4 og i 2018 var omsetningen på MNOK15,3.Selskapet har vært kåret til Gasellebedrift i 4 år på rad og en gang også kåret som Gasellevinner i Buskerud.Selskapet selger ortopeditekniske produkter innenfor tre hovedgrupper, nemlig;

  • proteser – innretning som skal erstatte skade/tap av legemsdel i et bevegelsesorgan
  • ortoser – støtteskinner eller -bandasjer av forskjellig slag
  • ortopediske sko – spesialsydde sko som må brukes pga skade/sykdom

Selskaper lagerfører disse produktene fra produsenter rundt om i verden for å kunne tilby det beste av ortopeditekniske løsninger til sine kunder.

Geir hadde tatt med seg og viste oss mange av de produktene som selskapet selger.

Til slutt gav Geir oss en kort orientering om de medisinske sider ved HJERNESLAG.

Han så ut over forsamlingen og sa; «DERE SOM ER ELDRE HERRER ER JO MÅLGRUPPA MI». Hjerneslag brukes som en felles betegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning.

I dag  får omtrent 13000 personer hjerneslag hvert år, noe som tilsvarer 30 – 40 hjerneslag hver dag. Heldigvis er hyppigheten av nye hjerneslag avtagende, men pga stadig eldre befolkning, vil antall hjerneslag øke markert i årene fremover. Tre av fire pasienter med hjerneslag er over 70 år. Gjennomsnittlig levealder etter slag er ca. 7 år.

Av de som får slag får ca. halvparten lammelser i arm, hånd eller fot og med reduserte bevegelsesmuligheter.  Etter slag betyr opptrening svært mye. Av disse får bare ca. en tredjedel tilgang på ortopediske hjelpemidler. Hjelpemidler får du først etter to år med opptrening og da etter medisinsk anbefaling og godkjenning fra NAV.

Alfimed selger hjelpemidler for slagrammende med lammelser som feks;

  • Polypropelenskinne
  • Klensak
  • Karbonfiber ortose
  • Elektrisk ortose

Spesielt det siste produktet virket spennende. Apparatet er et belte med integrerte elektroder, magnetisk spenne og stimulerende enhet som kan festes under kneet og gir impulser til å kunne bevege foten. 

Geir har særlig tro på dette produktet. Han mener det er et stort behov for å kunne tilby eldre slagpasienter slike produkter. Utfordringen er at de ikke får lov å markedsføre slike produkter, men kun orientere om dem. Det er stor underdekning på dette feltet og såvel interesseorganisasjoner (LHL) som firmaer i bransjen jobber med å bevisstgjøre myndighetene på dette feltet.

Altimed-Finnerud-Rotary

De fremmøtte 13 medlemmer fra oss og 6 fra Raukvin samt en gjest.

Opplevelser fra en rundreise i Polen

Tema for kveldens møte var et foredrag av vår president Per Olav med tittel «EN RUNDREISE I POLEN».
Turen ble foretatt med Th.Liens Turistbusser  i regi av Røyken Historielag og med en rekke lokale guider.

Bildeserien følger vedlagt for spesielt interesserte.

Tekst og bilde: Arnulv Lemme


Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Per Olavs kommentarer til bildene fra noen av de stedene de besøkte;

  • Badebyen SOPOT – også kalt Polens riviera- kan by på flere hundre år med velvære/spa tradisjoner. Har Europas lengste trebrygge. Ærverdige Grand Hotell over 100 år
  • GDANSK – Polens sjette største by. Voldsomme kamper ved slutten av andre verdenskrig utslettet nesten hele sentrum. Omfattende gjenoppbygging etter krigen har gjenskapt mye av den gamle bygningsmassen. Godt bevart gamleby. Mange flotte kirker
  • MALBORK Slott – verdens største (rundt 21 dekar) slotts festning bygget av murstein på 1300 tallet av de romersk-katolske munke ridderne. Slottet består av tre bygninger, et øvre slott, et midtre slott og en ytre borggård. Står på UNESCOs liste over verdensarven.
  • WARSZAWA – er en moderne storby og landets hovedstad. Et viktig senter for landets kultur, vitenskap, politikk og industri. Høyeste bygget i byen er et bygg gitt i gave fra Russland etter andre verdenskrig- som de i utgangspunktet ikke ville ha – og som er en kopi av et bygg i Moskva. Gamlebyen spennende å besøke med trange/koselige gater og med markedsplassen som sentrum. Ble vesentlig bombet under krigen. Under gulvet i den største kirken i gamlebyen ble det forsøkt gjemt ca 600 jøder. Dette ble oppdaget av tyskerne og de kjørte tanks inn i kirken og drepte alle jødene.  Gamlebyen ble gjenoppbygd på dugnad og det påstås i løpet av to år. Jødekvartalet – Kazimierz – med minnesmerket etter jødeutryddelsen også et sted å besøke. Ble utvidet til en stor ghetto av tyskerne før/under andre verdenskrik og med mur rundt hele området. Gruppen besøkte presidentpalasset, krigsminnesmerket samt tre viktige minnesmerker, nemlig av marskalk Jozef Pilsundski (1867-1935) som spilte en viktig rolle i grunnleggelse av Andre polske republikk og var både statsminister og diktator, pianist og komponist  Fredrice Chopin ( 1810-1849) og vitenskapsmannen Nikolaus Kopernikus (1473-1543)
  • CRESTOCHOVA – er kjent for klosteret Jasna Gora der det verdenskjente Maria ikonet Den sorte Madonna er oppbevart. Ikonet er Polens nasjonalhelligdom og forestiller jomfru Maria som bører Jesus-barnet på den ene armen. Sagnet sier at bilde er malt på en planke fra Jesus spisebord.
  • KRAKOW – påstås å være en av de vakreste byene i Europa med mange majestetiske byggverk. Byen ble spart for ødeleggelser under den andre verdenskrig ettersom tyskerne hadde sitt hovedsete her. Særlig gamlebyen har mange byggverk helt fra middelalderen som kirker, universitetsbygninger og kongelige slott. Byen var fra gammel tid en viktig gruveby i Polen. Det vesentlige av gruvedriften er nå knyttet opp mot saltgruvene i byen Wieliczka i nærheten. Saltgruvenes historie er over 500 år. De består av 9 nivåer ned til 327 meter under jorden og den samlede lengde er over 300 kilometer. Nede i saltgruvenes sjakter finnes en underjordisk by av altere, kapeller, utallige skulpturer og relieffer – alt uthogd i salt. Det mest kjente byggverket er den mye utsmykkede saltkatedralen, St. Kingas kapell. Det finnes egen turistløype på 3 km som viser eksempel på utstyr, mennesker og hester som levde og jobbet i gruvene. Som eksempel ble nevnt at hestene ble ført ned i gruven som føll for å være der hel sitt liv. 
  • AUSCHWITZ – er det tyske navnet på den polske byen Oswiecim. Navnet er tett knyttet til konsentrasjonsleiren Auschwitz som var den største utryddelsesleir under andre verdenskrig og selve symbolet på nazistenes holocaust. Folk fra hele Europa ble transportert til leiren. Totalt ca. 1,3 mill. mennesker – hvorav ca. 1,1 mill. jøder – gikk gjennom porten med det skremmende skiltet «Arbeit macht frei». Et flertall av disse døde eller ble gasset i hel i denne og tilhørende leire. Leiren og forholdene er godt dokumentert inkludert bilder og navnelister.

En-rundreise-i-Polen