Mandag 8. april 1940, kl 2306 ved Færder fyr, mørklagte fartøyer på vei nordover inn Oslofjorden…..

3-minutt 27. april 2020 – Det er 80 år siden 9. april 1940

Vi er vant med å høre at krigen i Norge brøt ut 9. april 1940. Men egentlig begynte den rett før midnatt natten i forveien, dvs. 8. april.

Det hadde vært mange forvarsler – Altmark-saken i Jøssingfjord i februar 1940, der britiske soldater bordet «Altmark», et tysk troppetransportskip, og frigjorde britiske krigsfanger; den polske U-båten som torpederte troppetransportskipet MS «Rio de Janeiro» utenfor Lillesand 8. april (Polen og Storbritannia var i krig med Tyskland siden 3. sept. 1939); britisk minelegging i Vestfjorden 8. april; og ikke å forglemme: Kodet melding fra ambassaden i Berlin 7. april om massiv militær opplading i Nord-tyske havner, dechiffrert av Gudrun Martius (Ræder), vaktsekretær i UD. Så har vi torpederingen av tyske «Posidonia» på formiddagen 8. april utenfor Ula-landet mellom Sandefjord og Larvik (se Prolog nedenfor). Hele 8. april 1940 har det strømmet inn rapporter om tyske og britiske flåtebevegelser langs norskekysten.

Mens den tyske flåten, med den tunge krysseren «Blücher» i spissen nærmer seg norskekysten, ligger den 14 år gamle, litt slitne hvalbåten «Pol III» som nøytralitetsvaktbåt mellom Færder og Rauøy i Østfold. Skuta har ikke kommet seg på hvalfangst i Sydishavet sesongen 1938/1939. «Pol III» er rekvirert av Forsvaret og er på vakttjeneste i Ytre Oslofjord.

«Pol III» var eiet av hvalfangstselskapet Polaris AS/Melsom & Melsom i Larvik, men var rekvirert av Den Norske Marine i 1939 og utstyrt med en kanon og 2 maskingeværer for å overvåke eventuell ankomst av fremmede farkoster – det kunne i prinsippet være både engelske og tyske.

Det var i alt 11 vaktfartøyer som utgjorde avdelingen som var stasjonert i Tønsberg. På kvelden 8. april var beredskapen skjerpet. Alle fyrlyktene var beordret slukket og «Pol III» hadde ansvaret for å patruljere på strekningen mellom Torbjørnskjær og Færder. Det var disig, svakt måneskinn, sørvestlig bris og litt skvalpesjø i patruljeområdet. Ingenting unormalt har dukket opp i mørket, så kaptein Leif Welding-Olsen har gått til ro i kahytten. Kl. 23.06 vekkes han av meldingen om to skip i sikte.

Rett før midnatt den 8. april har «Pol III» nettopp snudd ved Færder. På brua står løytnant Hans Bergan, og speider gjennom et vær som stadig blir verre. Så skimter Bergan gjennom mørket og en tung tåke som kommer sigende inn mot Oslofjorden, konturene av to mørklagte fartøy i fart innover.

Han purrer kaptein Leif Welding Olsen, og de to blir raskt enige: Dette er krigsskip! Welding Olsen beordrer umiddelbart full fart mot skipene.

«Pol III» avfyrer et varselsskudd med 76 mm-kanonen. Det ene skipet stanser, og det er ikke tvil om at det er tyske stemmer de hører før «Pol III» bakker unna, mens telegrafisten om bord telegraferer en melding til Horten, og det blir sendt opp en hvit og to røde raketter fra brua som betyr: «Fremmed krigsskip trenger forbi». Rauøy fort ser rakettene og slår alarm.

«Hos tyskerne fikk torpedobåten «Albatros» ordre om å ta seg av «Pol III». «Albatros» stoppet, og det norske vaktskipet rente baugen kraftig inn i siden på torpedobåten, som ble påført store skader. I sammenstøtet hoppet to av nordmennene over på jageren, slik at det var 12 mann igjen på «Pol III».

– Kamper pågår i Ytre Oslofjord, lød meldingen til overkommandoen på Akershus.»

I det sterke lyset fra «Albatros» ble Welding Olsen beordret til å kapitulere. «Albatros» fyrer av mitraljøseserier mot hvalbåten. «Antennen ble skutt i filler, og kulene haglet over overbygget og broen. Så ble mitraljøsen rettet mot baugen, der Welding Olsen og flere andre befant seg. Kapteinen sprang mot brua, men ble skutt i beina og hardt skadd. Mannskapet prøvde å få de to livbåtene på vannet, men den tyske jageren sirklet rundt «Pol III» og spydde ut en jevn mitraljøseild som holdt mennene nede og knuste båtene. I stedet ble det låret en pram. Welding Olsen ble hjulpet over dekket, blodsporene lå lange etter ham.» (Kilde/sitat-henvisning.)

Tolv mann ble for mye for prammen. Den kantret. Welding Olsen kloret seg fast i relingen, men blodtapet svekket ham. Han måtte slippe taket, og forsvant i dypet.

Som første nordmann siden 1814 hadde Leif Welding Olsen fra Horten falt i kamp mot en inntrenger på norsk territorium.

Resten av mannskapet ble tatt ombord på «Albatros».

«Welding Olsens siste alarm nådde den urokkelige oberst Birger Eriksen på festningsvollen på Oscarsborg.

Invasjonsflåtens skjebne var forseglet. De tyske overgriperne endte noen timer senere i et flammehav i Drøbaksundet.»

Prolog

Allerede på formiddagen 8. april hadde de første krigshandlingene blitt observert fra Svenner fyr og fra tollvakten på Kjerringberget ytterst på vestsiden av Sandefjordsfjorden. Det var den tyske tankeren «Posidonia», opprinnelig hjemmehørende i Hamburg, som ble senket av den britiske ubåten «Trident». Den tyske skipperen ble tatt om bord i ubåten, resten av mannskapet gikk i livbåtene og ble tauet til land i Stavern av losskøyta. De to norske marinefartøyene, torpedobåten Ravn og minesveiperen Hvas assisterte. Ingen visste på dette tidspunktet at den tyske angrepsflåten ”kampfgruppe5” allerede var på vei. Mannskapet om bord på de tre fartøyene Fram, Skudd og Pol III som hadde vakttjeneste ved ytre grense av Oslofjorden, mellom Færder og Østfold, visste heller ikke hva som skjulte seg i tåkehavet når klokken nærmet seg midnatt 8. april.

Kilder/spennende lesestoff:

Krigen kom med tåken, 9. april 1940: Lynangrep, en halvtimes forsinkelse, senkingen av «Blücher» og uflaks med tåke på Fornebu; Dette er historien til «POL III»; Da Pol III møtte overmakten 8.april 1940; Kapteinen som viste veien

Epilog

En gammel skipsbaug med en dramatisk forhistorie skal nå bli den nye hovedattraksjonen ved Torås fort (Tjøme).

World Immunization Week, 24-30 April, is here

Celebrate World Immunization Week

World Immunization Week, 24-30 April, is here.

World Immunization Week, 24-30 April, is here. Join with Rotary as we raise awareness of the importance of vaccinations and our work to #EndPolio.

Each year, Rotary and our partners vaccinate more than 400 million children against polio. When children receive the polio vaccine, their pinkie fingers are marked with purple ink so health workers will know which children are protected.

Raise awareness of vaccination and polio eradication efforts by painting your nails — or your pinkie — purple. Or customize our new End Polio Now artwork with your signature and words of support. For a chance to be featured on Rotary’s social media channels, take a photo of your purple pinkies or customized artwork and share it on your page using the hashtags #EndPolio and #VaccinesWork.

Fra: PolioPlus <polioplus@nullrotary.org / http://msgfocus.rotary.org/q/1f1EEeBGyCG9A01GjANDhPS/wv#

Søndag 7. april 1940 mottok vaktsekretær Gudrun Martius i UDs chifferkontor en illevarslende melding

3-minutt 20. april 2020 – Det er 80 år siden 9. april 1940

Det kodede telegrammet fra minister Arne Scheel ved legasjonen i Berlin har følgende ordlyd: «Det opplyses fra pålitelig hold om troppetransport, nevnt i min rapport 611, at 18 à 20 skip på en samlet tonnasje av 150 000 tonn har gått ut fra Stettin med vestlig kurs natt til 5. april. Det opplyses videre at bestemmelsesstedet skulle nås 11. april, stedet ukjent.»

Utenriksminister Haldan Koht og Gudrun Dorothea Ræder (født Martius). FOTO: NTB Scanpix og Gyldendal

Gudrun Dorothea Martius var Norges første kvinnelige diplomat.

Søndag 7. april 1940 mottok hun en kodet melding om at tyske tropper var på vei mot Skandinavia, men utenriksminister Halvdan Koht tok ikke beskjeden alvorlig.

Gudrun bestemmer seg for å ta kontakt med en overordnet, for å bringe meldingen videre. Men det er søndag, og så å si ingen på kontoret. Etter å ha alliert seg med byråsjef Valentin Aas fra den handelspolitiske avdelingen bestemmer hun seg for å spore opp den 65 år gamle utenriksministeren Halvdan Koht.

«Jeg ringte ut til Karistua, hans privatbolig på Lysaker, og leste telegrammet opp for ham. Jeg må ha virket svært oppskaket, siden Koht følte seg foranlediget til å spørre meg, hvor jeg trodde de tyske båtene skulle hen. Jeg svarte at jeg trodde de skulle til Norge»

«(…) da jeg svarte «til Norge», sa han at han mente de skulle ut i Atlanteren»,

Gudrun Ræder ga ut boken De uunnværlige flinke i 1975 der hun gjengir denne samtalen med Koht.

Gudrun tolker Kohts bekymringsløse respons som at dette ikke var nytt for ham. Når hun tilbyr seg å sende telegrammet til Lysaker med bud, responderer han med at det ikke er nødvendig.

«Jeg understreket at det var transportskip som var nevnt, og sa at det ikke var sannsynlig at den slags skip skulle ut til havs. Jeg spurte deretter hva jeg skulle gjøre med meldingen, og han svarte at det i grunnen ikke var noe å gjøre, for enten var meldingen uriktig, og da var det best å ikke bringe den videre, eller den var sann, og da kunne ikke vi stanse den tyske flåte allikevel»

Like etter midnatt tirsdag 9. april, bare to dager etter at Gudrun har mottatt den kodede meldingen om at troppetransportskip er på vei vestover fra Tyskland, har kommandanten på Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen fått meldinger fra observasjonsposten på Filtvet at ukjente krigsskip har passert. Klokken 04:15 kan Eriksen se konturene av mastene på krigsskipene ute i fjordgapet.

Det sekretær Gudrun Martius hadde forsøkt å advare utenriksminister Halvdan Koht om, bare to dager tidligere, var et faktum – og dramaet i Drøbaksundet denne vårdagen i 1940 kunne begynne.

Boken De uunnværlige flinke kan leses fra Nasjonalbibliotekets elektroniske arkiv ved å klikke her.

Tittelen De uunnværlige flinke henspeiler selvfølgelig på en strofe i vers 3 fra Nordahl Griegs dikt «De Beste«:

De levende styrer verden,
En flokk blir alltid igjen,
De uunnværlige flinke,
Livets nest beste menn.

Etter okkupasjonen kom Gudrun Martius seg til Stockholm 22. april 1940 og derfra via Helsingfors, Petsamo (i dag Petsjenga) og Reykjavik til London 8. august 1940. I London arbeidet hun først som sekretær II i Utenriksdepartementet og fra 1941 til 1943 som privatsekretær for utenriksminister Trygve Lie i eksilregjeringen.

Gudrun Martius, nå Gudrun Ræder, returnerte til Oslo 31. mai 1945 med det britiske passasjerskipet «Andes» sammen med blant andre stortingspresident Carl Joachim Hambro, statsminister Johan Nygaardsvold og utenriksminister Trygve Lie.

Kilder:

Gudrun Ræder: De uunnværlige flinke (1975)

Store Norske Leksikon: Artikkel om Gudrun Dorothea Ræder.

Kvinner og Klær: Artikkel med intervju av Ingar Sletten Kolloen og Peter Nicolay Ræder

Verdens vaksinasjonsuke 24. – 30 april

VERDENS VAKSINASJONSUKE – 24-30.APRIL

World Immunization Week (verdens vaksinasjonsuke) arrangeres i dagene 24 – 30 april. Immunisering og vaksinasjon er viktig i kampen for å beskytte folk mot alvorlig sykdom.

Følgende er klippet fra World Immunization Week hjemmeside.

World Immunization Week (April 24-30) brings together a diverse coalition of partners to promote the use of vaccines to protect people of all ages against disease. Immunization saves millions of lives every year, and it is recognized widely as one of the world’s most successful and cost-effective health interventions. However, there are still nearly 20 million unvaccinated and under-vaccinated children in the world today.

Covid-19 has shown that disease outbreaks anywhere can be a threat everywhere.

COVID-19 is sobering proof of how in today’s highly interconnected world, disease outbreaks anywhere can be a threat everywhere. When we don’t have the protective shield of immunization, it leaves many of us at risk.

In countries with weaker health systems, such outbreaks can have an even more devastating impact – both within and beyond national borders. Strengthening health systems has never been more important.

Personell til utryddelse av polio støtter COVID-19 respons

Ved å bruke den enorme infrastrukturen som er utviklet for å identifisere poliovirus og levere vaksinasjonskampanjer, slår programmet for utrydding av polio inn for å beskytte de utsatte mot COVID-19, spesielt i polioendemiske land. Fra Pakistan til Nigeria trekker programmet seg på mange års erfaring med å bekjempe utbrudd for å støtte regjeringer når de reagerer på det nye viruset.

Ovenstående er en «rå» Google-oversettelse av artikkelen Polio eradication staff support COVID-19 response fra Global Polio Eradication Initiative, World Health Organization.

Om Rotarys globale kamp for å utrydde polio

Lenken ovenfor leder til to 10-15 minutters videoer om Rotarys globale kamp for å utrydde polio. De gir historisk kontekst for hvor bredt den sykdommen også hadde påvirket samfunnene – og hvordan Rotary tok ledelsen i å endre det. De gir også en oppdatering om Rotarys fremgang mot utryddelse og omhandler hva som kan gjøres for å avslutte polio for godt. (Denne teksten er en modifisert utgave av en Google-oversettelse.)

COVID-19 sars-CoV 2 og Røyken Rotaryklubb

Pga. koronasituasjonen har styret besluttet at alle møter i Røyken Rotaryklubb frem til 8. juni er avlyst.

Dersom landet vårt åpnes opp, og det er tilrådelig med forsamlinger, møtes klubben på Høyenhall 8. juni.

I mellomtiden følger vi de gode rådene som gjelder.

Hold avstand! Hold ut 🙂

PS: «Noen» forsøker å sette tingenes tilstand i perspektiv, som denne artikkelen i engelske New Statesman (established 1913).

Coronavirus-is-a-moment-to-change-our-way-of-life-New-Statesman-200412

Hvor går norsk politikk?

Hvor går Norsk politikk v/ Jan Erik Grindheim, Civita og 1. amanuensis ved Universitetet i SørØst-Norge.

Kilde: https://www.civita.no

Presentasjonsmaterialet Grindheim brukte sees nedenfor og kan lastes ned ved å klikke her.

Fra notatblokken v/ Dagfinn Onshus

Norge har godt med penger og derfor kan vi opprettholde velferdsstaten, som i Norge har suksess med balanse mellom privat næringsliv og offentlig forvalting. Det hele baserer seg på en åpen økonomi og inntekter fra privat virksomhet.

Det norske system karakteriseres av likt fordelte goder, og av goder som fordeles med henblikk på omfordeling. Dette er typisk for Norden og avviker en del fra kontinental og sydeuropeisk forvalting. Det er en tendens at det kontinentale tilnærmer seg Norden.

Det refereres til de fire politikkene i et samfunn gjengitt etter Theodore J. Lowi; Fordelingspolitikk, Omfordelingspolitikk, Reguleringspolitikk og Konstituerende politikk.

Politiske trender i Norge er gradvis tilnærming mellom Høyre og Arbeiderpartiet og dermed fragmentering som gir oppblomstring av flankepartier og partier med særinteresser med henblikk på miljø, religion eller distriktspolitikk/landbruk. Både arbeiderpartiet og Høyre sliter med å finn alternativer for regjeringsdannelse.

Videre er private man – public woman en trend som er tydelig i valg av partitilhørighet. En stor del av helseyrker og skole domineres av kvinner og her gås mange stemmer til partier som støtter øket offentlig styring. Dette kan ha en selvforsterkende effekt på vekst av offentlig administrasjon og økning i offentlig ansatte. Dette kan bli veldig vanskelig å bremse, og er nok ikke bærekraftig med den demografiske utvikling vi har i landet. 35% av arbeidstakerne i Norge er i offentlig sektor. Så langt har Pensjonsfondet bidratt til at denne utvikling har vært mulig.

Det er stor forskjell i partienes støtte til åpen handel, internasjonale samarbeidsorganer. I disse spørsmålene er det dog stor enighet mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Det er trolig en utfordring framover å bli enig om arbeidspolitisk politikk i hvor stor grad det skal domineres av nasjonale eller globale retningslinjer.

Foredraget ble godt mottatt av de tilstedeværende fra både Røyken og Raukvin Rotary klubber.

Les mer om Theodore J. Lowi her.

Les mer om Ronald H. Coase her.

Royken-Rotary.-Hvor-går-norsk-politikk-9-3-2020

Jan Erik Grindheim er statsviter og prosjektleder i Civita. Han har hovedfag og doktorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og studier i statistikk fra University of Michigan, Ann Arbor. I Civita arbeider han primært med internasjonale handelsavtaler, EØS-avtalen og spørsmål knyttet til Norges forhold til EU, men også med politiske partier og offentlig politikk mer generelt. Jan Erik er også førsteamanuensis i statsvitenskap ved Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge, og har tidligere vært førsteamanuensis i europeisk integrasjon ved Universitetet i Agder, førsteamanuensis II i europeisk politikk ved Universitetet i Bergen og NTNU. Fra 2006 til 2013 var han ansvarlig redaktør for tidsskriftet Stat & Styring. Fra 2013 til 2017 var Grindheim leder av Europabevegelsen i Norge, og fra 2017 til 2019 styreleder for Hostelling International Norge. Han er i dag leder for Foreningen Norden Oslo.

Kilde: https://www.civita.no/person/jan-erik-grindheim

Det nye sykehuset i Drammen

Prosjektdirektør Rune Aksel Abrahamsen holdt et meget interessant foredrag på «fellesmøtet» mandag 10. februar. «Tusen takk for det sjeldent interessante, systematiske og velformulerte foredraget som du beæret Røyken og Raukvin Rotary med i går kveld», skriver leder av programkomiteen i Røyken Rotaryklubb, Steinar Forberg i en epost til Abrahamsen. Han skriver videre: «Jeg fant det kanskje spesielt interessant som tidligere sykehus direktør, men jeg har i løpet av dagen mottatt tilsvarende tilbakemeldinger også fra flere av de andre som var tilstede på møtet vårt i går kveld. Temaet er naturligvis noe som opptar de fleste, for ikke å si alle oss Rotary medlemmer – spesielt siden vi er i en alder som tilsier at vi bare av den grunn kan få bruk for det nye sykehuset – selv om vi naturligvis håper på det motsatte.»

Nytt-sykehus-i-Drammen-20200210_Røyken_Rotary

Last ned presentasjonen ved å klikke her.

Nye Rortunet tar form

Senterleder Marianne Mevik med oppdatering på møtet 27. januar 2020.

Nye Rortunet, åpningsdato 23. september 2021. Legg merke til grøntarealet i forgrunnen – det skal være åpent for alle.

Noen fakta

  • Prosjektet fikk klarsignal fra myndigheten 20. desember 2018
  • Totalt bygningsareal: 56000 kvm
  • Derav 19200 kvm næring og 24000 kvm parkering
  • 121 leiligheter
  • Et midlertidig Rortunet senter ble etablert pga. utleieforpliktelser og for å opprettholde kundegrunnlaget inntil nye Rortunet ville stå ferdig
  • Åpningsdato for Nye Rortunet er satt til 23. september 2021

Marianne Meviks presentasjon, gjengitt nedenfor, kan også lastes ned som pdf.

Rortunet-siste-presentasjon-Kopi