Inspirerende fra den nye distriktsguvernøren

Terje J. Løken i Røyken RK 28.11.2022

Distriktsguvernør Terje J. Løken, AG Helle Kjørlaug, RRKs president Erik Ax (Foto: Arnulv Lemme)

Referent: Arnulv Lemme

Klubben vår hadde denne mandagen besøk av guvernør for distrikt 2310 Terje Jørgensen Løken samt AG Helle Kjørlaug. Dette møtte hele 24 medlemmer som så frem til et spennende og motiverende foredrag. Og det fikk vi.

Terje er 1980 modell, født og bor i Nesbyen. Han er utdannet innen elektronikk og data fra Flyvåpenet samt dataingeniør fra Høgskolen i Buskerud. I tillegg har han økonomiutdannelse fra Regents University i London.

Terje har siden 2005 jobbet i Skue Sparebank og nå som kredittsjef

Han har vært medlem av Nesbyen Rotaryklubb siden 2012. Fra og med 2017 har han diverse verv i distriktet bl.a. AG fra 2017 – 2021 og for 2022/2023 guvernør.

OM ROTARY INTERNATIONAL

Terje innledet med å fortelle om RI presidentens motto – IMAGINE ROTARY – og hva var bakgrunnen for både ringer og farger.  Disse symboliserte samhold og vennskap samt de syv fokusområdene. Den grønne streken skal minne oss om vår innsats for miljøet.

Motto fra Jennifer Jones, president Rotary International 2022/2023

Presidentens budskap er å se fremover ved  «YOU DON`T IMAGINE YESTERDAY. YOU IMAGINE TOMORROW».

På verdensbasis har Rotary 1,4 millioner medlemmer fordelt på 46 000 klubber. Asia er det «Rotary-kontinentet» som med 387 600 medlemmer er klart størst, mot Europa, Afrika og Midt-Østen med 295 000 medlemmer.

Rotarys «flaggskip»

  • Rotary Foundation
    • Polio Plus Fund
    • Annual Fund
    • Endowment Fund
    • Rotary Peace Fellowships
    • Funding channel for relief efforts in Ukraine
  • Rotary Leadership Institute
  • Rotarys ungdomstjeneste – Rotary Youth Exchange
  • Rotary Youth Leadership Award – RYLA

OM ROTARY NORGE

I Norge har Rotary 8953 medlemmer fordelt på 271 klubber og  6 distrikter. Vårt distrikt 2310 har 1708 medlemmer fordelt på 47 klubber.

OM DISTRIKTET

Terje gikk så over til å fortelle om DISTRIKTET og hva de kunne bidra med og nevnte bl.a.:

  • Fredsstudier – 1-3 dagers kurs
  • Rotary leadership kurs  – en lørdag pr. måned fra februar til april
  • Rotary ungdomstjeneste med bl.a ugdomsutveksling, summer camp, Ryla, ungt entrepenørskap, Rotaract
  • Mentoring med bl. a leksehjelp, bistand flyktninger, mentoring til  organisajoner og næringsliv
  • Rotary Foundation med Polio Fund, Annual Fund og Enviroment Fund – sikre fremtiden

OM SYNLIGHET OG MEDLEMSPLEIE

Synlighet

  • Ta på nålen vår
  • Vi er en yrkesorganisasjon
  • Distriktet har en mengde materiale for informasjon om Rotary
  • Vi må fortelle våre historier
  • Diskutere vår kommunikasjonsstrategi
  • Endringer ved behov som feks. endre klubbens møteplan, fremmøte vs aktivitet, tilby bedriftsmedlemsskap, varierende møteformer
  • Tilby forskjellige typer medlemskap

Medlemspleie

  •         Hvor går klubben?
  •             Utfordringer og spørsmål vi må stille er –
    • hva skal vi fortsette med,
    • hva skal vi slutte med,
    • hva skal vi begynne med
  •             Stimulere hver enkelt til å tenke – hva kan jeg bidra med

Terje avsluttet med å gi innhold i punktene

  • Ny app (for nedlasting)
  • Oslofjorden
  • Club Visioning
  • Kost/nytte av distriktet
  • Nye klubber

På Rockwool-fabrikken i Moss

Meget vellykket bedriftsbesøk 14.10.2022

Fabrikksjef og medlem av Røyken RK, Erik Ølstad, tok i mot 16 fra klubben, orienterte om bedriften og ledet «guided tour» gjennom produksjonslinjen av Rockwool isolasjonmatter.

Fra notatblokken gjengis:

Steinull lages av stein som smeltes i en ovn ved 1 500 oC. Steintyper som brukes som råstoff er basalt, dolomitt og gabbro. Dolomitt inneholder tremolitt (asbest) som filtreres ut. Bedriften har gjort meget store investeringer for å effektivisere og redusere utslipp av CO2 og lystgass rensing av (dinitrogenmonoksid, N2O).

  • Stein består av mineraler, herunder jern som tappes ut fra bunnen av smelteovnen.
  • Hovedinvesteringen er smelteovn som benytter elektrisitet som energikilde. I den forbindelse ble det bygget en ny trafostasjon som Rockwool finansierte.
  • Den gamle smelteovnen benyttet koks (i biter på 150-250 mm) som energikilde og trengte 20 000 m3 luft i timen for å holde fyr på 1 400-1 500 kg/time koks og som ble kilde til store CO2 – utslipp (når 1 kilo koks forbrennes genereres drøye 3 kg CO2. I tillegg til CO2 blir det også utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O))
  • Overgangen fra å bruke koks i produksjonen og til å installere en ny elektrisk ovn har ført til at selskapet kutter CO2-utslippene med 80 prosent, i tillegg til å redusere avfall til deponi med 95 prosent.
  • Investeringen medførte at Moss’ samlede utslipp av klimagasser ble redusert med ca. 15 %.
  • Det tas inn 85 000 tonn stein pr. år, som omdannes til 65 000 ferdige steinullprodukter.
  • Stein som leveres er ferdig knust til 3 – 15/20 mm grus.
  • Ca. 35% av steinen leveres fra steinbruddet i Filtvet og transporteres med lastebil; dvs.ca. 30 000 tonn årlig. Bruk av båt er ikke et alternativ pga. kostnadskrevende omlastinger fra bil til båt og vice versa.
  • Steinull kan gjenbrukes og fabrikken satser stort på å motta brukt steinull fra riving av bygninger etc. som råstoff.
  • Ferdigvarer transporteres til lager ved Vålerveien med to lastebiler som går i skytteltrafikk der den ene lastes opp mens den andre er «på tur», så sjåføren kan veksle fra den ene til den andre.

Bedriften har ca. 100 ansatte og kjører 6 skift i døgnet med 10 personer pr. skift. Produksjonen er helautomatisert, og det var imponerende å se «overvåkningssentralen» der 1 person styrer det hele, fra smelting, spinning frem til ferdige isolasjonsplater.

Klubbens nestor og chartemedlem Ove Blakset sa da det hele var over: «Jeg har vært på mange bedritsbesøk i løpet av mine 50 år i klubben, men dette har vært det beste!»

Smeltet stein blir krystaller i mm-størrelse og «rå» steinull på vei mot pressing til plater.
Rotarymedlemmer klare for omvisning på Rockwool-fabrikken i Moss.
Kolbein Aarnes poserer i «gjesteantrekk».
På marsj med fabrikksjefen (i gul vest, uten hvit hjelm) i spissen.

Fremtidens Slemmestad – «Kystbyen Slemmestad»

Daglig leder Sten-Arthur Salør i Røyken Rotaryklubb 7. november 2022

Kveldens møte var et aktuelt og interessant foredrag av daglig leder  Sten-Arthur Sælør i Slemmestad Brygge AS med tittel «HVA KAN VI SAMMEN FÅ TIL PÅ SLEMMESTAD».

Sælør har mange års erfaringer med utvikling av store prosjekter og nevnte bl.a  Nydalen i Oslo med Handelshøyskolen BI som midtpunkt samt flere prosjekter hos Bjørn Rune Gjelsten med bl.a. Lierstranda.

Det er i dag eiendomsselskapet AVANTOR AS som er hovedaksjonær i Slemmestad Brygge AS og som vil stå for den videre utvikling av gamle Slemmestad.

Foredraget tok utgangspunkt i et bilde av det som var et stort industrianlegg sentralt ved Oslofjorden og Salør samt en rekke bilder fra prosjektets planleggingsfase. Bildepresentasjonen sees nedenfor og kan lastes ned HER.

Fra referentens notatblokk gjengis følgende:

Utgangspunktet er at Slemmestad er et gammelt og forurenset industriområde. Avantor ser ikke på utvikling av gamle Slemmestad som et boligprosjekt, men et samfunnsutviklingsprosjekt. Det er behov for betydelig miljøopprydding i og ved fabrikkanlegget. Asker og tidligere Røyken kommune vil gjennomføre investeringer i infrastruktur/miljø etc. på nærmere 1 mrd kroner.

Slemmestad blir Askers kystby. Det er godkjent 104 000 m2 bolig og 60 000 m2 næringsarealer. Målsettingen er  5 000 nye innbyggere og minst 2 000 nye arbeidsplasser.

Med så stor befolkningsutvikling er det behov for å tenke nytt innenfor transport til og fra. I dag reiser ca 200.000 årlig med båt fra Slemmestad/Vollen til Oslo. Med et bedre båt-tilbud vil dette kunne økes til nærmere 1 mill reisende.

  • Slemmestad skal bli et transportknutepunkt. Det skal tilrettelegges for pendlerparkering, sykkelplasser og tilstrekkelige arealer for et kollektivt knutepunkt.
  • Byutviklingen øker behovet for en utvidet og utslippsfri hurtigbåtløsning
  • Slike båter må bli den foretrukne transportløsning for Slemmestad og omlandet.
  • Asker kommune har bevilget 77 MNOK til infrastruktur for hurtigbåt i kommunen. 
  • Norcems nye bulkanlegg er ferdig og integreres i stedsutviklingen. Norcem-kaien åpnes opp og blir en del av kyststien. 
  • Nytt offentlig friluftsområde i øst blir åpnet.
  • Landstrømanlegget vil fjerne støy og støv fra området.
  • Landstrømanlegget vil også kunne benyttes av de utslippsfrie hurtigbåtene.

Utbygger ønsker å bidra med å utvikle et utvidet og utslippsfritt hurtigbåttilbud i hele Oslofjorden. Båt-tilbudet blir en integrert del av Ruters tilbud. Det skal utvikles et samordnet kollektivtilbud med sømløse overganger.  Fra 2027/2028 kan det integreres med Fornebubanen.

Ifølge Salør har Ruter inngått kontrakt med Norled – et av Norges største ferje/hurtigbåtrederi – om utvikling/innkjøp av nye hurtigbåter til bruk i Oslofjorden.

Kjøreplanen for dette spennende prosjektet er at fra 2024/2025 er de første byggene klare for innflytting, Askers nye innbyggertorg åpnes og fra 1.juli 2024 er utslippsfrie hurtigbåter i drfft.

Referent: Arnulv Lemme

Presentasjon-Slemmestad-Sten-Arthur-rotary-221107

Sjefen for Forsvarsstaben om utfordringer og muligheter i Forsvaret

Viseadmiral Elisabeth Natvig i Rotary Intercity-møte 24.10.2022

Viseadmiral Elisabeth Natvig ble utnevnt som sjef for Forsvarsstaben i 2019, og ble da landets første kvinnelige 3-stjernes admiral. Som sjef for Forsvarsstaben er Natvig også nestkommanderende i Forsvaret.

Elisabeth Natvig skulle egentlig gå av med pensjon 1. desember 2021 da hun fylte 61 år, men blir i stillingen til 1. desember 2022 etter anmodning fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Viseadmiral Elisabeth Natvig sammen med presidenten i Asker Rotaryklubb Børre Andreas Sveen og assisterende guvernør Helle Kjørlaug. Foto: Øivind Due Trier, Skaugum RK

Med tillatelse fra Øivind Due Trier, Skaugum RK gjengis nedenfor hans innlegg i Budstikka 31.oktober 2022.

«Forsvaret må prioritere

Det var godt fremmøte og mange gjester da presidenten i Asker Rotaryklubb,  Børre Andreas Sveen introduserte sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Elisabeth Natvig og ba henne starte med å kommentere krigen i Ukraina. Hun sa at det er andre som følger utviklingen der, grundigere enn henne. Men alle er litt overrasket over at den russiske militærmakten ikke er så god som vi har trodd. Det er en viktig lærdom at Putin er hensynsløs. Vi må hjelpe Ukraina til å bygge opp et sterkt forsvar, opprettholde sanksjonene og styrke samholdet i NATO og i Europa.

Så sa hun at selv om det er mye bra i Forsvaret, er det en rekke utfordringer. Krigen i Ukraina viser at det er viktig å ha langtrekkende presisjonsvåpen som er lette å flytte raskt dit man trenger dem. Det må vi prioritere. Når Sverige og Finland etter hvert kommer med i NATO, får vi en sterk nordisk enhet der vi kan samarbeide militært og sammen ha kontroll over luftrommet over  Norge, Sverige, Finland. Finland kjenner Russland godt, og  har lang og viktig erfaring med sin mektige nabo. Østersjøen blir en «NATO-fjord» der medlemslandene er på begge sider, med Sverige, Finland. Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland og Danmark. Da blir Murmansk og Kolahalvøya viktigere for Russland. Derfor fortsetter det norske forvaret, på vegne av NATO, med sin overvåkning av bevegelsene til russiske ubåter, marinefartøyer og fly. USA følger også nøye med.

Elisabeth Natvig nevnte at hvert land ofte har utviklet våpensystemene spesielt for sine egne behov, det er forståelig, men det skaper problemer når landene skal samarbeide. Vi må ha helt like systemer i hvert land. Hun nevnte at det tar tid å bygge opp nye systemer. Vi må huske på at det trengs penger til å vedlikeholde og drifte det man anskaffer av fly, fartøyer og annet utstyr.

Det har lenge vært amerikanske politikk at Europa må bli mer selvforsynt både militært og med matforsyning, energi, viktig elektronikk og sivile produkter, som trengs for å holde samfunnet i gang.

Hun kom inn på at Forsvaret nå må bli mer bærekraftig og at arbeidsmiljøet må styrkes. Her trengs endring av kulturen, opprydding, oppfølging og opplæring. Tidligere var det slik at når man begynte i forsvaret, så var man der resten av yrkeslivet. Dagens unge har ikke planer om å være i noe yrke hele livet. Derfor må Forsvaret legge til rette for at noen tar en pause og slutter, men kommer tilbake senere.  Det må bli mer attraktivt å være i Forsvaret. Under spørsmålsrunden ble det foreslått at vi bør samarbeide tettere militært med Frankrike, som er den sterkeste militærmakten i Europa, og Norge er viktig for Frankrike – fordi vi er gassleverandør til Europa.»

Tekst: Øivind Due Trier, Skaugum RK

Litt forsvarshistorikk

Forsvarsstaben (FST) ble etablert 1. januar 2004 og erstattet samtidig Forsvarets overkommando.

  • «Forsvarets overkommando (FO) var hovedkvarteret for overordnet felles militær ledelse av Forsvaret i Norge i forskjellige perioder fra begynnelsen av andre verdenskrig og frem til 2004.»
  • «1. august 2003 vedtok Stortinget å avvikle Forsvarets overkommando og integrere flere av overkommandoens ledelses- og planfunksjoner i Forsvarsdepartementet. For å støtte forsvarssjefen i hans funksjon som etatssjef ble det opprettet en mindre forsvarsstab som ble lokalisert på Akershus festning. Den nye organisasjonen trådte i kraft 1. januar 2004, og Forsvarets overkommando opphørte fra samme dato.»

Kilde: Store Norske Leksikon https://snl.no/Forsvarets_overkommando

Elbilens framtid i Norge

Foredrag 17.10.2022 v/Per Maltun, styreleder i Oslo og Akershus Elbilforening

Per Maltun, leder for Oslo og Akershus elbilforening. Bildet er hentet fra artikkel på foreningens nettsted.

(Innlegget er basert på møtereferat v/Arne Østlie)

Last ned Maltuns presentasjon HER, eller rull nedover på siden og finn den DER 🙂

Elbilforeningen har 14 lokallag i Norge. 25 års jubileum i 2021. 120 000 medlemmer.

  • Mål å elektrifisere hele bilparken i Norge.
  • Mål å bygge ut infrastruktur for lading i hele Norge. Etterslep på 250 mrd.

Norge har kommet mye lenger enn Sverige. Få ladestasjoner og kun 3,6 KW effekt på ladekabel i Sverige.

I 2022 ble både ladeapp eller ladekort introdusert på ladestasjoner.

EU-systemet vil kreve at man skal kunne bruke kredittkort for å lade ved alle ladestasjoner.

Vår kronprins Håkon Magnus var tidlig ute med elbil. Han kjørte Think elbil allerede i 2002 og hadde den til 2012.

Nybilsalget av elbiler begynte å ta av i 2015. Da var 26% av nybilsalget elbiler. I dag er 78% av alle nye biler som selges elbiler. I 2025 er målet av alle nye personbiler og lette varebiler skal være elektriske..

I Finnmark er 49% av nybilsalget elbiler. Utfordringen er utbyggingen av ladestasjoner. «Kamp» mellom Oslo og Hordaland om hvilke fylker som har høyest andel elbiler.

Gjennomsnitt rekkevidde for elbilene i dag er på 250-350 km. Gjennomsnittlig batteristørrelse er 59 kWt. Forbruket avhenger mye av kjøremønster og hastighet. Eks. 12 kW pr. 100 km. på en Tesla og 20/100 på en Mercedes.

Krav til bruk av elbiler ved inngåelse av kontrakter for offentlig oppdragsgivere.   

Barrierer mot elbiler:

  • Norden:  For dyrt, manglende rekkevidde, dårlig utbygd lademulighet.
  • Norge:    Lademulighetene ute i distriktene, strømpriser, myndighetene endrer rammevilkårene.

Hvorfor velges elbilen? Lommeboka teller mest. Rabatt i bomringen er vesentlig.

Negative endringer fra myndighetene som mva på elbil på kjøpesum over 500.000, samt ny vektavgift (engangsavgift) på kr. 12,50 pr. kg. fra 500 kg. og oppover, er nye forutsetninger som gjør elbilen betydelig dyrere enn forutsatt. Videre ny miljøavgift og økte satser for elbiler i bomringen virker også negativt.

Må ha skatter og avgifter for å drive Norge. Kun Norge som har råd til å subsidiere elbilen.

En usikkerhet er også eventuell rasjonering av strøm som kan komme i løpet av vinteren..

Klimautslippet er på 8,4 mill. tonn pr år. Elbilene kutter 2 tonn pr. bil. Mulighet for gjenbruk av batterier. Effekten ved minsket klimautslipp, er størst der det er størst biltetthet.

Infrastruktur langs veien

  • Begynner å bli bra utbygging av hurtigladere og lynladere.
  • Flere og flere drivstoffstasjoner blir kombinerte stasjoner med elbilladere.

Hjemmeladere

13% av elbileierne hadde hjemmelader i 2015. Økt til 83% i 2022. Store utfordring i forhold til hjemme lading i borettslag i Oslo. 230.000 biler i Oslo som ikke har tilgang på hjemme lader.

Bilprodusent-planer

Mange av bilprodusentene har annonsert når de vil slutte å produsere biler med fossildrivstoff.

  • Ford 2030
  • Volvo 2030
  • Polestar 2030
  • Audi 2026
  • Mercedes 2025

El-lastebiler

Mye å gå på når det gjelder el-lastebiler. Solgt 226 lastebiler i 2022. Problemet er prisen. I dag koster en el-lastebil 3 ganger så mye som en fossildrevet lastebil. Ladeprisene varierer mye. Det er markedsdrevne priser.

Per-Maltun-Presentasjoner-Rotary-17-18-oktober-2022

Utrykningspolitiet i dag

UP-sjef Knut Smedsrud om trafikksikkerhet, trafikkulykker og trafikkovervåkning

Temaet for dagens møte (10.10.2022) var foredrag av UP sjef politimester Knut Smedsrud om

«UTRYKNINGSPOLITIET I DAG»

Lørdag 06. november 2021: I statsråd fredag ble Knut Smedsrud åremålsbeskikket for en periode på seks år som sjef for Utrykningspolitiet (UP), opplyser politidirektoratet i en pressemelding. Kilde: DRM24.NO

Politimesteren, som ble introdusert av Ove, er utdannet ved Politihøgskolen, tok juridisk embetseksamen ved UiO ved siden av jobben, har en master i ledelse ved Handelshøyskolen BI samt studie i engelsk/amerikansk rett ved Universitet i Nord Dakota, USA.

Dette var et meget spennende og interessant foredrag og med en meget lydhør forsamling av rotarianere samt gjester som stilte mange  og gode spørsmål (ifølge foredragsholderen).

Fra min notatblokk refererer jeg følgende;

  • UTRYKNINGSPOLITIET (UP) ble opprettet i 1936 med virkning fra 1/1-1937
  • Fikk trafikksikkerhet som nasjonal hovedoppgave i 1962
  • UP er et av de fem særorgan for politiet som er underlagt Justisdepartementet
  • UP har ca. 350 medarbeidere og er på landsbasis inndelt i 5 distrikter
  • UP har 286 operative tjenestemenn og – kvinner, uniformerte og sivile patruljer
  • Under UP hører politiets ATK (automatisk trafikk kontroll) lokalisert i Hustadvika med 40 faste medarbeidere.
  • Ledelse og stab er lokalisert i Stavern med 20 faste medarbeidere 
  • UP er POLITITJENESTE PÅ VEI med fokus på 3 områder,  nemlig trafikksikkerhetstjeneste, kriminalitetsbekjempelse på vei og bistand/beredskap
  • UP har som visjon oppfølging av Stortingets vedtak fra 2002: NULL DREPTE OG HARDT SKADDE i veitrafikken
  • UP har i dag gode tekniske hjelpemidler i sin trafikkkontroll
NULL-VISJONEN gjelder!

Deretter gikk Knut gjennom en rekke plansjer med statistikk over skadede og drepte i trafikken med tankevekkende og interessante kommentarer, bl.a.

  • Antall drepte i trafikken fra 1946 – 2021,  fra toppåret 1970 med 560 til 80 i 2021
  • Trafikkdrepte i forskjellige land i Europa for 2020 hvor Norge har lavest antall i en målestokk over drepte pr. million innbyggere
  • Type ulykker i 2018 -2020 fordelt på dødsulykker og ulykker registrert hos politiet
  • Type ulykker i 2018 – 2020 fordelt på menn og kvinner som medførte skade og dødsfall
  • Drepte og hardt skadde i 2018 – 2020 fordelt på trafikantgrupper som bil, motorsykkel, moped, sykkel etc.
  • Drepte og hardt skadde i 2018 – 2020 pr. veikategori
  • Dødsulykker 2005 – 2020 og medvirkende faktorer som manglende førerdyktighet, høy fart etter forholdene, høy fart, ruspåvirkning, tretthet/avsovning ,  ikke bilbelte/hjelm
  • Overholdelse av fartsgrensen – registret utvikling og mål – som viser at i de kontroller som UP har gjennomført er det rundt 30% som kjører for fort
  • UP  registrerte rundt 100.000 manuelle fartsovertredelser i 2021
  • UP administrerer alle ATK kontroller/strekningskontoller og av de ca 250 millioner passeringer i 2021 medførte dette i overkant av 100.000 forelegg
  • UP registrerer en stadig økning i ruspåvirket kjøring og særlig legemidler og narkotika  som i 2021 medførte ca. 10.000 anmeldelser.

Knut avsluttet sitt foredrag med at han mente politiet i dag har HØY TILLIT og minnet oss alle om at vi viste aktsomhet i trafikken med utsagnet –

EN IRRITERT SJÅFØR ER EN DÅRLIG SJÅFØR!

For ytterligere detaljer og selvstudium av UP sin statistikk, vises til vedlagte presentasjon.

Royken-Rotary-10.10.22

En meget lydhør forsamling av rotarianere og gjester. Foto: Arnulv Lemme

Semiaden 2022 – en suksess!

18. september ble Semiaden ble arrangert for 15. gang.

Kilder: Askermagasinet, nr. 3. september 2022; RHA 27. september 2022

Semiaden er Askers store familiedag, og ca. 2 000 deltok på arrangementet ved Semsvannet. I strålende sol ble dagen fyllt av opplevelser for barn og voksne. Aktiviteter som ridning, kajakkpadling, klatring og fisking var kombinert med kunnskap om gjenvinning, bærekraft og natur.

Caroline Nicol fra Shetland demonstrerte saueklipping på en av villsauene. Caroline Nicol er norsk mester i klipping av sau.

Kilde: RHA 27.09.2022

Semiaden er lagt opp som en tur rundt Semsvannet, og kjøp av adgang til et digitalt kart, gir tilgang til alle aktivitetene . Pengene går uavkortet til NaKuHel (Natur-Kultur-Helse) og deres innsats for frivillig arbeid i Asker.

Rotaryklubbene i Asker støtter prosjektet økonomisk og ved å stille opp mannsterke ved de forskjellige postene.

Fra venstre: Tina Christophersen, Haimanot Tesfai, president i Skaugum RK, ordfører Lene Conradi og Terje Lindberg styreleder i NaKuHel. Bakerst: Kjell Jacobsen, president i Nesbru RK; Børre Andreas Sveen, president i Asker RK; Geir Lysfjord prosjektleder for Semiaden; Valgerd Svarstad Haugland, statsforvalter i Oslo og Viken; Erik Ax, president Røyken RK; Helle Kjørlaug og Roar Svendsen, president i Hurum RK. Kilde: RHA 27.09.2022
Askers juniorskolekorps underholdt. Kilde: RHA 27.09.2022

Aktuelt nå: Slik fastsettes prisen på elektrisitet

«Fastsettelse av el. priser» v/Robert Gehrcke, markedssjef i Nord Pool

Møte i Røyken Rotaryklubb 12.09.2022. Med notatblokken: Arnulf Lemme.

Robert som opprinnelig kommer fra  Tyskland, men nå bosatt i Åros er utdannet økonom både fra universitet i Tyskland og fra BI i Norge.

Dette var et meget spennende og dagsaktuelt foredrag og med en lydhør forsamling av rotarianere som stilte svært mange gode spørsmål.

Roberts plansjer som er på engelsk og var utgangspunkt for foredraget følger vedlagt.

Fra min notatblokk henter jeg følgende:

  • Den nordiske kraftbørsen Nord Pool (NP) ble etablert i 1993 og i 1996 ble det verdens første markedsplass for krafthandel.
  • I dag fastsettes strømprisene i Norge ved et samarbeid om kjøp/salg av strøm i det nordiske/nordeuropeiske kraftmarked.
  • Prissettingen foregår etter visse regler og en utviklet modell.
  • Kraftprodusentene levere daglige tilbud til NP.
  • Kjøperne er forbrukeren via nettselskapene, bedrifter og særlig kraftkrevende industri.
  • Ordres og tilbud samles så i ordrebok (modell) og hver dag klokken 12 fastsettes prisene for kommende døgn.
  • Prisen bestemmes av balansen mellom hvor mye strøm samfunnet trenger og hvor mye leverandørene har tilgjengelig, dvs. forholdet mellom tilbud og etterspørsel.
  • Hver dag skjer en budrunde på NP Spot – så beregnes en pris som balanserer tilbud og etterspørsel  for neste døgn.
  • Kraftprodusentens selger kraften til såkalt vannverdi og ikke produksjonskost.
  • Vannverdien består av en rekke faktorer som f.eks. fyllingsgrad, værprognoser,  tilsig, historiske forhold etc.. Jo mer vann i magasinene i Norge jo høyere vannverdi!

Som kjent har vi i Norge fem forskjellige prisområder som p.g.a manglende overføringskapasitet imellom områdene er den store flaskehalsen.

Til slutt gikk Robert kort gjennom målsettingen ved etablering av det nordeuropeiske marked med kabler fra/til Norge og de utfordringer det har medført i dagens strømmarked.

For ytterligere detaljer vises til vedlagte plansjer fra Roberts foredrag.

Robert-Gehrcke-Fact-book_-the-market

Teambuilding i Røyken Rotaryklubb

Temaet for dagens møte: «Bygging av effektive team innen arbeidsliv og idrett»

Lars Engstrøm er medeier i konsulentfirmaet  Leadership 2 Grow som jobber med å utvikle ledere og team.

Temaet for dagens møte var et foredrag av lederutvikler Lars Engstrøm fra Sverige med tittel «Bygging av effektive team innen arbeidsliv og idrett».

Fra notatblokken:

Lars er utdannet ingeniør og siviløkonom, og har jobbet med lederutvikling i mange år både i yrkeslivet og på fritiden som aktiv seiler. Han har bl.a. jobbet mange år i Volvokonsernet både i Sverige og utlandet.

Lars er medlem i Lerum Aspen Rotaryklubb i  Gøteborg.

Leadership 2 Grow har utviklet en modell som kalles «Høgpresterande team» hvor målet er at team skal nå sitt «fulle potensiale».

Lars gikk gjennom modellen med hovedvekt på;

  • Ulike typer team
  • Hva kjennetegner bra team/grupper
  • Ansvar og roller
  • Hva kjennetegner god kommunikasjon
  • Teamets fire utviklingsfaser
  • Hva kjennetegner ett høgpresenterende team
  • Tolv avgjørende områder for suksess

Til slutt gjennomgikk han verktøyet «Teambarometer» som er et verktøy for å skape effektive team.

Deretter gav han oss tilgang til barometeret via våre telefoner hvorpå vi fikk i oppgave å svare på noen spørsmål om hva du synes er viktig for at vårt team – Røyken Rotaryklubb- skal være fremgangsrikt og engasjerende.

Resultatet fremgår av vedlagte foiler.

Hele presentasjonen vises nedenfor og kan lastes ned her.

Referent: Arnulv Lemme

Engstroms-Mentimeter-for-RRK

Hogpresterande-Team-2022