Dette var et felles hovedbudskap i talene ved bautaen i Røyken denne 8. mai.
Etter en kort innledning av representant for Asker kommune, der samarbeidet med Røyken Rotaryklubb, som har ansvaret for å markere dagen ble trukket frem, åpnet hun markeringen ved å be Røyken Brass invitere til allsang ved å spille «Norge i rødt, hvitt og blått».
Program for dagen
President i Røyken Rotaryklubb, Arnulv Lemme, ønsket velkommen ved å hedre de 22 Røykenbøringer som mistet livet under 2. verdenskrig, og å berømme veteranene som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner – hvorav to av dem, Robert Clausen, og Trond Myrvang, dannet flaggvakt ved bautaen under hele seremonien.
Les presidentens tale nedenfor.
Tilstede var også veteraner som markerte dagen med FN-flagget (Jan Kristian Næss fra NVIO (Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, avd. Asker og Bærum) og NATO-flagget (Svein Pettersen).
Røyken Brass og forsamlingen stemte i «Fagert er landet», etterfulgt av Eirik Davidsen som talte på vegne av veteranene. Han har selv opplevd å stå i kuleregn, heldigvis uten å bli truffet.
Fedrelandssalmen, «Gud signe vårt dyre fedreland», ble deretter spilt/avsunget hvorpå ordfører Lene Conradi holdt sin tale.
Hun fremhevet hvor viktig det er å markere 8. mai, for å holde frihetskampen som ble kjempet levende – og budskapet om fred, frihet, demokrati og menneskerettigheter.
Lene Conradi framhevet de gode F-er: frivillighet, fellesskap, folkehelse, frihet og fred.
Deretter la hun ned krans ved bautaen til minne om de falne, og i takknemlighet til dem som ikke kom hjem i live.
v/Ole-Kristian Tangen Seksjonsleder Teknologi, digitalisering og informasjonsforvaltning
Det jobbes med KI i Asker kommune!
Det var meget interessant å høre Tangens foredrag om at KI er en viktig «greie» i Asker kommune.
Det er til og med laget en egen temaplan om KI: «I BEVEGELSE» Temaplan for tjenesteutvikling gjennom innovasjon, digitalisering og bruk av kunstig intelligens.
Planen, som strekker seg over perioden 2026 til 2028(!), er på politisk høring og skal behandles i kommunen i juni.
Kommunen har også etablert Senter for innovasjon og læring, Seil, «For å løse de utfordringene vi står overfor, trenger vi mer innovasjon i kommunale tjenester.»
Se Tangens presentasjon og kommunens «KI-dokumenter» (se nedenfor) og få innsikt i hvordan det tenkes fra den kanten!
I 2023 hadde vi i klubben et foredrag om KI ««Kunstig intelligens» – utvikling og praktisk bruk – med varsellys dertil» Det kan være verdt å ta en kikk på det, HER.
v/ leder for Østbygda Områdeforum i Asker, Henry Allen.
President Arnulv ønsket velkommen til 16 fremmøtte medlemmer og 1 gjest – og spesielt til kveldens foredragsholder Henry Allen.
Henry Allen orienterte om Områdeforum i Asker kommune, et tiltak for å fremme og styrke lokaldemokratiet. Østbygda Områdeforum, som omfatter Vollen, Bjerkås, Slemmestad, Nærsnes, Bødalen og Sydskogen, ble etablert i mai 2024 og skal spesielt fokusere på ungdom, seniorer og samferdsel.
Henry Allen’s presentasjon om Områdeforum i Asker kommune finner du her.
President Arnulv takker Henry Allen med den tradisjonelle «foredragsgaven».
Kristian Wear, ekte Røykenbøring forteller. Program 20.04.2026
Rotary-medlem Kristian Wear kåserte over hvordan Røyken bygd var under hans oppvekst på 1950 og -60 tallet. På denne tiden bodde det omkring 1000 personer i det området som ble kalt «kirkebygda» – Røyken området fra Auvi, Grini og Kjekstad til Midtbygda, dvs Grette- og Bjørnstadgårdene.
Kristian tok oss på vandring fra Klokkergården skole med folkeskole (til 1955) og real- / ungdomsskole, via Jernbanestasjonen med godshus og drosjeholdeplass. Kommunehuset (tidl. Skyssstasjon, Spikkestadveien 100) der hans mor drev kafeteria for kommuneansatte og kafé for almenheten. Senere kjøpte familien Wear bygningen og hadde både kafé og butikk.
Videre var det nye bankbygget, lensmannskontoret og det gamle postkontoret. Dr. Norby’s hus på nedsiden var bygdas legekontor. På den andre siden av veien var meieribygningen, der det var såpefabrikk i de tidligere meierilokaler. Ved siden av var Espeset’s jernvare (senere FuruTre).
Videre ned Spikkestadveien var Høvik’s daglivare med slakteri i kjelleren, like bak var det en slette mellom elveslyngende som var skøytebane om vinteren. På baksiden av Hegga var det telefonsentral og bortenfor denne var det nye Trygdekontoret (nå barnehage).
I bakken opp mot gården Søndre Heggum lå Granabakken, en hoppbakke med mange minner.
Over brua over Hegga var Henriksens bilverksted til venstre og bensinstajon til høyre, med Adde’s manufaktur og kommunens brannstasjon på baksiden. Bensinstajonen drev Kristian i en 5-års periode, før Follestad overtok. Etter bensinstasjonen var det enda en dagligvare/landhandel, T. Høvik, med bakeri i kjelleren drevet av Kjell Hauger.
Rett over veien, der Heggveien starter, var det kiosk og smie. Lenger inn i Heggveien holdt «Preparanten» hus, der var det hårklipp. Reisen endte ved ROS fotballbane, den såkalte «Flåm-banen». Planert ut på dugnad på grunn gitt av gårdbruker Wang. Det var Røyken Idrettsforenings hjemmebane inntil sammenslåing med Spikkestad IL i 1963. På kampdager hadde fru Wear kiosk også her.
Og her endte Kristian sitt kåseri om Røyken i «gamle dager». Han ble behørig takket av Presidenten for et interessant foredrag der alle kunne kjenne igjen steder og historie.
Trygve Rud fra Spikkestad ble «Gutten i Røyken» 2025 for å ha tilrettelagt skiløyper og kjørt opp skispor i Kjekstadmarka i mer enn 50 år.
Det var med stor glede at Røyken Rotaryklubb tok i mot Trygve Rud (med familie) på klubbens arrangement på Høyenhall 13. april for å overrekke hedersprisen – også denne gangen med et bilde laget av Hyggen-kunstneren Randi Bjerkås Lyngra.
President Arnulv Lemme innledet hyllesten av Trygve Rud med å berømme innsatsen som løypekjører i 50 år, som han selv har hatt mye glede av – skientusiast som han er.
Forslagsstiller Jørn Erik Swift forklarte bakgrunnen for forslaget ved å gjengi hovedpunkter fra forslagsdokumentet (vedlagt).
Svein Qvist-Eriksen fortalte om bildet «Trær 4» der bildemotivet – to trær – passer til prismottagerens profil. Bildets ramme er påmontert Rotary-merket og «Gutten i Røyken 2025».
Trygve uttrykte stor takknemlighet for prisen – som han satte aller høyest. Så fortalte han om jobben som løypekjører, og at han aldri har gruet seg for å legge i vei ut i skogen i odde tider av døgnet.
Trygve og hedersprisen har fått bred omtale i RHA som er gjengitt nedenfor.
Ordfører Lene Conradi gjestet «Høyenhall» og Røyken Rotaryklubb – som hadde invitert Hurum RK spesielt. Møtet den 23.03.2026 var åpent for alle og var bekjentgjort med annonse i RHA og notis i avisens spalte «Bli med på».
Annonse i RHA 19.03.2026
Det var mange som hadde tatt plass i storsalen på «Høyenhall» for å høre ordføreren fortelle om «Omstillinger, tjenesteutvikling og andre viktige saker i Asker kommune«
Det var mange temaer ordføreren skulle gjennom innenfor en snau time, og det var sikkert mange som kunne tenke seg en fordypning av enkelte saker, men alt i alt fikk vi en god orientering om hva som «rører seg» i kommunen – sett fra Rådhuset.
Ordfører Lene Conradi og Past President Røyken RK Sigmund Fauske
Lene benyttet seg av en bilde-presentasjon som skal legges inn her, men foreløpig kan vi bare referere noen punkter fra notatblokken:
intensjonsavtalen om sammenslåing mellom kommunene Asker, Hurum, Røyken er et viktig referansedokument
økonomien ble trang etter Regjeringens omlegging av tilskuddsordningen, og konsekvensene av formuesbeskatningen, men resultatet for 2025 er positivt
2026 skal bli siste omstillingsår – med tilstrekkelig netto driftsresultat som bør være min. 3 % for at kommuner skal klare sine fremtidige forpliktelser
det diskuterere forenkling av den kommunale styringsstrukturen, herunder færre utvalg og reduksjon av antall representanter i kommunestyret – loven sier min. 43, Asker kommune har 55. Et poeng er å sikre at alle aktive politiske partier blir representert.
tettstedsutviklingen er spennende saker – spesielt Slemmestad, Spikkestad, Røyken Sentrum
Oslofjordens tilstand er begredelig – hvorfor kan ikke staten ta prosjektet som ble gjort for i sin tid å redde Mjøsa?
at det ikke er planlagt utbedring/utbygging av E18 forbi Asker og videre innover er skuffende – det er en gammel bro ved Asker og ditto forbi Sandvika som er i dårlig forfatning
Chemrings nye fabrikk er en vanskelig sak – om det (når det?) blir Hurummarka, er avstengning av et stort område det mest negative fordi bedriftsbygningene blir spredt og belegger minimum naturområder
innbyggertorgene er en suksess – 8 torg
eldrebølgen blir krevende. Det er ikke mulig å «bygge oss» ut av det fremtidige omsorgsbehovet
stor frivillighet i Asker, med 9 000(??) personer involvert
samarbeid frivillige organisasjoner, næringslivet og kommunen er uvurderlig viktig for å håndtere alle utfordringene på en god måte
Høvedsmann, skipper og medlem i Toktleder-gruppen Jan Kristian Karlsen gjestet Røyken Rotaryklubb 16.03.2026 – med vikingeffekter og et glitrende og interessant foredrag om et meget spesielt skip på en meget spesiell ferd.
Historien begynte egentlig da Klåstadskipet på 1970-tallet ble gravd frem fra et jorde ved Klåstadkilen i Viksfjord, Tjølling, Larvik kommune – ikke langt fra Kaupang, et viktig handelssted i Vikingtiden.
I 2015 satte entusiaster i Stiftelsen Oseberg Vikingarv (OVA) i gang arbeidet med å bygge «Saga Farmann», en replika av Klåstadskipet, knarren* som er årringsdatert til år 998. Byggingen tok tre år, og i 2019 ble jomfruturen foretatt i Telemarkskanalen. Sommeren 2022 seilte Saga Farmann til Rikssamlingsjubileet i Haugesund og Stavanger.
*) [En knarr er et lasteskip, som er kortere og bredere enn langskipene Gokstadskipet og Osebergskipet. Klåstadskipet er bygget av eik; de øvre bordgangene er av furu og de øvre delene av spantene er av bøk. Da skipet gikk tapt var det en last ombord av brynesteinemner fra Eidsborg i Telemark. Klåstadskipet er et vrakfunn, mens de øvrige vikingskipene er gravgods. Se de ulike typer vikingskip og funnsteder nederst på siden.]
Viking trade routes from the Nordics
Toktet gjennom Europa til Miklagard (Istanbul) begynte 29. april 2023. Planen var å følge vikingenes rute fra Baltikum og elvene i Øst Europa, men krigen i Ukraina satte en stopper for det. Isteden gikk ekspedisjonen fra Tønsberg til Lübeck, på kanaler og opp Rhinen, videre på Main-Donau kanalen og deretter omlag 2400 km på Donau til Svartehavet.
Presentasjonen gir et glimrende inntrykk av denne eventyrlige reise.
Høvedmann Karlsen avrundet foredraget med å si at «ferden med Saga Farmann slutter aldri – nå ligger skipet i vinteropplag i London, og vi planlegger neste ekspedisjon!»
Men helt til slutt, som kommentar til det siste bildet i presentasjonen, forteller Jan om tre gutter fra Nærsnes som kjøpte «Lekken«, en sliten 19-fots snekke, satte den i stand og dro til et sted hvis navn begynner på a og slutter på a. Riktig svar: Afrika!
Redaktørens ADDENDUM
Bjørn Farmann
Bjørn (Haraldsson) Farmann (ca. 860 – ca. 932)var sønn av Harald I Halvdanson Hårfagre og Svanhild, datter av Øystein Jarl.
Bjørn hadde flere brødre – Olav Geirstadalv var «helbror», Ragnar Rykkil og Eirik Blodøks «halvbrødre». Harald fordelte styret på Østlandet mellom 5 av sine sønner*: Olav fikk Vingulmark, Ragnar og halvbrødrene hans Ring og Dag fikk Hedmark og Gudbrandsdalen – og Bjørn fikk Vestfold, med hovedsete i Sem (Seheim) ved Tønsberg.
Kart over Oslofjorden og Vingulmark, navn og grenser i middelalderen. Finn Bjørklid – Eget verk CC BY-SA 3.0
Snorre skriver i Harald Hårfagres saga (avsn. 36) at Bjørn var lite på hærferd. «Til Tønsberg kom det mange kjøpmannsskip både der fra Viken og lenger nordfra i landet, og sør fra Danmark og fra Saksland. Kong Bjørn hadde også kjøpskip ute i fart på andre land og skaffet seg på den måten kostbare saker og andre varer som han syntes han trengte. Brødrene hans kalte ham farmann (farmadr) eller kjøpmann. Bjørn var en klok mann, rolig og sindig, og så ut til å bli en god høvding, han fikk seg et godt og høvelig gifte, og han fikk en sønn som het Gudrød.» «En dag kom hans halvbror Eirik reisende fra Østersjøen, han hadde mye folk og trengte proviant og telt. Han krevde skatten på sin fars vegne – underkongene delte landsinntektene halvt med Harald. Men Bjørn ville ikke gjøre regnskap for noen annen enn Harald selv.»
«Halvbrødrene kranglet, og om kvelden fulgte Eirik etter Bjørn til Seim og fikk huset sitt omringet. Bjørn og mennene hans kom ut og kjempet, men han og mange av mennene hans ble drept. Eirik ble hatet i Viken etter dette, og det gikk rykter om at Bjørns bror Olav hadde til hensikt å hevne ham hvis muligheten bød seg. Bjørn ble gravlagt på Farmannshaugen på Seim.» (Kilde)
Ved utgravninger i 1917 og 1918 viste det seg imidlertid at haugen ikke inneholdt noen grav, men antakelig var en rituell haug fra jernalderen. Det professor Anton Wilhelm Brøgger fant, var ulike gjenstander, herunder en trespade og en hestesko …
Men historien slutter ikke der: I 2024 ble det gjennomført utgravinger på nytt, men da på en annen del av haugen. Utgravingsleder Christian Løchsen Rødsrud uttaler til «Vi kan nå si med sikkerhet at ja, her ligger restene av et vikingskip. Denne oppdagelsen legger til et nytt landemerke på kartet, en gang et viktig sted i vikingtiden», fortalte han til Science in Norway. Det er naglene som avslører hva slags skip det er. «Størrelsen på naglene indikerer at det var et stort skip. Likheten deres med de som ble funnet på Gokstad og Oseberg levner ingen tvil», sier utgravingsleder Rødsrud.**
*) Sagaene forteller at Harald Hårfagre hadde mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. Var det 16 ( Historia Norvegiæ), eller 20+ ( Ågrip og Fagrskinna)?
**) Artikkel Reisemannens_haug _-_om_Farmannshaugens_komplekse_historie
Vikingskip i Norden
Som vist på dette bildet, er det gjort ganske mange funn av vikingskip i Norden – både av typene langskip, knarr, karv/snekke, byrding og roskip.
Kilde: Kim Hjardar: VIKINGENES VERDEN. Vikingenes historie i kart, tekst og bilder. Spartacus Forlag, 2017
Røyken Rotaryklubb arrangerte INTERCITY-møte 9. mars 2026, og også denne gang med Arvid Bertheau Johannesen med foredrag om virksomhet i «rommet». Siden sist er Arvid blitt pensjonist, og dermed ex. fagsjef, bemannet romfart og utforskning, Norsk Romsenter.
Arvid Bertheau Johannessen (Foto: Norsk romsenter)
Arvid takkes for et meget interessant foredrag (Foto: Hans Frivold)
Tittel på foredraget var «Satelitter, romsøppel og trafikkregler i bane rundt jorda», men han ga til beste en liten gjennomgang av romfartshistorien med Sputnik 1 (1957), første jordelig levende vesen i rommet, hunden «Laika» (Sputnik 2, 1957), kappløpet i rommet Sovjet, første mann rundt Jorden Yuri Gagarin 1961 – USA, Apollo 11 landing på månen 20. juli 1969, sammenkobling i fred og fordragelighet Apollo-Soyuz Test Project i 1975.
Satelitter er alfa & omega for telekommunikasjon. Uten satelitter – 3-4 satellitter i geostasjonær bane ga oss global dekning – , ingen dekning jorden rundt for mobiltelefoni, intet GPS-system, intet navigasjonssystem (eks. IMMARSAT), ingen Starlink etc.
Antall satelitter pr. januar 2026: > 9 400. Kommunikasjonssatellitter utgjør 65% av alle satellitter i bane, og nesten 12 000 satellitter er planlagt, med mulig utvidelse til 34 000 ….
Satelitter har begrenset levetid, og etterhvert mister de høyde og brenner opp i atmosfæren medmindre de har tilstrekkelig energi slik at de kan holdes på plass ved «dytting» initiert fra kontrollstasjoner på bakken. Noen går i oppløsning og ender opp som søppel og skrot. Kjølevæske svever rundt etter lekkasje, kollisjoner gir fragmenter etc. etc. Bemannede romfartøyer og -stasjoner er heller ikke avfallsfrie.
En liten gjenstand som treffer med en hastighet på noen 1000-talls km/t gjør stor skade. Det er derfor viktig og nødvendig å overvåke gjenstander i rommet, og det store antall satelitter som er planlagt, er det nødvendig med trafikkregler. På tross av kniving mellom stormaktene, er det et visst samarbeid om dette.
Se forøvrig presentasjonen nedenfor, og last den ev. ned på egen enhet.
Møtet 23.02.2026 var viet undomskriminalitet i Asker og Bærum ved at Trine Svartås, politiførstebetjent for Ungdomspatruljen i Asker, fortalte om hvordan Ungdomspatruljen arbeider og redegjorde for status i kommunene.
Politiførstebetjent for Ungdomspatruljen i Asker, Trine Svartås og president Røyken RK, Arnulf Lemme. Foto: Kolbein Aarnes
Ungdomspatruljen er en spesialenhet i Oslo politidistrikt. Patruljens modus operandi er å drive forebyggende arbeid rettet mot barn og unge for å få dem til å unngå kriminalitet og å la seg friste av kriminelle miljøer, herunder patruljering på kjøpsentre, ungdomsarrangementer og fritidsklubber.
Patruljen arrangerer temakvelder for ungdom og foreldre om rus og rusmisbruk, avholder bekymringssamtaler, og bruker Instagram og Facebook som arenaer for å nå ungdommen.
Ungdomspatruljen samarbeider tett med skoler og relevante organer i kommunene, herunder Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) og forebyggende ungdomsteam (FUT).
Forøvrig fra notatblokken:
det er forholdsvis lite kriminalitet og få straffesaker blant ungdommene i kommunene, og antallet holder seg rimelig jevnt over år
det er noen gjengangere, men politiet har oversikt over hvem de er
butikktyverier er årsaken til en del anmeldelser – det er fristende i butikker «som har alt» å naske med seg ting
det er markant flere gutter enn jenter som figurerer i statistikken
Ungdomspatruljen besøker skoler, og innkaller foreldre og aktuelle ungdommer til møter – sammen
nærpolitiet kan treffes på Sætre innbyggertorg hver tirsdag kl. 12.30–14.30.
Ordfører Lene Conradi åpner for Nærpolitiet i Sætre. Trine Svartås fra Ungdomspatruljen til venstre for Conradi. Foto: Oslo politidistrikt. Kilde: Asker kommune
Arne Bertheussen åpnet med en kort innledning om temaet «Det kan være slitsomt å være uenig, men kanskje også nyttig! Hvordan behandle våre meningsmotstandere?»
Kveldens foredragsholder, Arne Bertheussen, har tidligere innledet til interessante refleksjoner i klubben. Bertheussen er tidligere lærer og skoleleder med erfaring fra undervisning av elever i alle aldre. De siste nesten 20 årene har han bodd i Røyken og har ledet spåk- og kvalifiseringsprogram for innvandrere og spesielt flyktninger i tidligere Røyken og Hurum kommuner.
Arne Bertheussen tok utgangspunkt i den daglige samtale. En god samtale vil være karakterisert ved at deltagerne bestreber seg i å lytte, være ærlig, åpen for andres meninger, balanse i dialogen, anvende kunnskap, men også utvise nysgjerrighet. I sum utvise respekt for motparten. Deretter ble forsamlingen utfordret med ulike problemstillinger relatert til uenighet og hvordan uenigheten kunne håndteres. Forsamlingen fikk anledning til å drøfte ulike aspekter ved begrepene i uformelle samtalegrupper og meningsutveksling i plenum.
Arne ga oss noen gode tanker om uenighet og regler for samtale, hva som styrket og hva som svekket samtalen.
Arne Bertheussen takkes av med klubbens sedvanlige gave.
Kommentar fra «webmaster»
Når man omhandler dialog, kan man vanskelig komme utenom kvantefysikeren David Bohm (1917-1992) «one of the most significant theoretical physicists of the 20th century and who contributed unorthodox ideas to quantum theory, neuropsychology and the philosophy of mind.» Bohm koblet «ekte dialog» til kvantefysiske fenomener, og mente at dialog var nødvendig for å rette opp en konfliktfyllt verden.
Røyken Rotaryklubb har opplegget klart for å samle inn varme klær til Ukraina:
Hans Frivold har påtatt seg å besørge transport til mottaket i Oslo.
Medlemmene oppfordres til å gjennomgå garderoben og hente frem vinterklær som ikke lenger brukes – det kan skyldes at det ikke er moteriktig lenger, at det ikke har riktig størrelse (lenger), at det var et feilkjøp, kanskje et plagg som er litt falmet.
Listen kan sikkert utvides, men poenget er at det trengs varme klær, når elektrisiteten svikter og temperaturen ute er 20 blå.
Kanskje er det slekt og venner som kan kontaktes for å bidra til innsamlingen?
Så lenge plaggene er hele og rene og kan tas i bruk «as is», er det bare å putte de i en plastsekk og levere til
Hans Frivold, Søndre Heggum terrasse 2, Røyken, innen torsdag 5/2 kl 12. (sekkene kan bare settes på bislaget).
Det er også ønskelig med bidrag til transporten fra Oslo til Ukraina. De som leverer sekker oppfordres til å bidra med kr 100/sekk (eller kasse). Også andre kan bidra med valgfritt beløp. Send til VIPPS 788902, merket ORK vinterklær til Ukraina.
Har aksjonsgrupper for stor innflytelse i lokaldemokratiet?…og andre tilsvarende temaer
Eirik Davidsen har merittliste fra Forsvaret og gikk av med pensjon som oberstløytnant i 2013.
Vi sakser følgende fra LinkedIn: «Specialties: Human Resources Management (HRM), leadership and management planning, project management, Change Mgmt, Organisational Development (OD). (Governmental/military experience, and last years at a private company).»
Eirik kaller seg HobbyFilosof, og ga til beste litt av hvert om tilstanden i Asker kommune, om økonomi og innsparinger, skolenedleggelser, ytringsfrihet, m.m., m.m.
Eirik er (nylig) innvalgt som 3dje vararepresentant for Venstre i kommunestyret.
Presentasjonen nedenfor gir et godt innblikk i hobbyfilosofens tanker om lokaldemokrati og politikere – og administrasjonen (byråkratene) i Asker – «[som] stort sett gjør en meget god jobb. Her ligger ofte kompetansen og objektiviteten.»
Oslo Rotaryklubb inviterer Rotaryklubber til å bidra i prosjektet «Varme klær til Ukraina»
Det er forferdelig trist det som foregår i Ukraina, og vinterkulden er en ekstra belastning for folk. Derfor er prosjektet naturligvis viktig.
President Arnulv oppfordret medlemmene til å ta en titt i klesskapet for å se om det er vinterklær der som ikke, eller kanskje aldri, vil bli tatt i bruk igjen. Kanskje er det vinterklær som ikke passer lenger, som ikke er «up to date» – eller at det trengs en opprydding i skapet??
Forutsetningen er at klærne er rene og kan tas i bruk umiddelbart.
Med en benvevsforankret protese kan Erik delta på det meste
En ulykke, deretter resten av livet med protese
Vårt medlem Erik Ax ble oktober 1986 utsatt for en alvorlig ulykke på Imingfjell i Numedal. Han var på jakt sammen med sønnen Brede.
Idet Brede tok opp Cal 16 haglen fra bakken, gikk skuddet av.
Skuddet traff Eriks venstre kne fra en avstand på ca. 1,5 m. Hovedpulsåren var skutt av, det var akutt fare for forblødning, og Erik endte opp med lav kroppstemperatur.
Det var dramatisk der oppe på fjellet.
Brede handlet resolutt, skar opp buksebenet med kniven, dro ut støvellisser og brukte det som turniké (årepresse), strammet til for å stanse blødningen.
«Det hadde han lært på speider’n», forteller Erik, «- og det reddet livet mitt!»
I 1986 fantes ikke mobiltelefonen slik vi kjenner den, og Brede måtte ned fra fjellet til hytta der det var telefon for å tilkalle hjelp. Luftambulansen kom og plukket opp Brede, landet ved ulykkesstedet og tok Erik med til Drammen sykehus.
Heldigvis kom hjelpen frem i tide, men benet var ikke til å redde og måtte amputeres.
Erik har lært seg å leve med benprotese, og nedenfor kan du få innblikk i hans historie.
Se Eriks historie presentert nedenfor. Tips: Bruk «blapilene» nederst på bildene.
