Flyktninger og integrering i Norge

Referat fra møte arrangert av Hurum Rotaryklubb mandag 4. mars 2024 kl. 1900 – 2000 .Sætre innbyggertorg, møterom «Dynamitten». Tekst og foto: Erik Fjeld, Hurum RK.

Foredragsholder: Even Eriksen, statssekretær for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Til stede: 14 medlemmer + ca 20 gjester

Even Eriksen, statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet.

President Sigmund Stokke åpnet møtet og introduserte foredragsholderen Even Eriksen som er statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet. Han var på Stortinget i 2 år som vararepresentant for Anette Trettebergstuen og ble statssekretær fra august 2023. Han er utdannet jurist og kommer fra Trysil.

Eriksen startet med krigene som foregår i verden, da spesielt i Gaza og Ukraina. Folkeretten sier at flyktninger har krav på beskyttelse. Dublin-avtalen som gjelder avtale i EU/EØS- landene, sier at flykninger bare kan søke om asyl i det landet de først kommer til. For å utjevne litt mot landene i Syd-Europa har Norge påtatt seg å ta imot 1000 såkalte «kvote-flykninger» pr. år. Flykninger fra Ukraina har fått innvilget «midlertidig kollektiv beskyttelse», som betyr at de har rett til arbeid, men ikke permanent opphold.

I år regner man med at det vil komme 35.000 flyktninger til Norge, hvorav 30.000 fra Ukraina.

Statssekretæren tok sterkt avstand fra hva som har skjedd i Drammen. Alle flyktninger bør få samme behandling uansett hvor de kommer fra. Han har stor forståelse at mange kommuner kan ha problemer med å bosette flyktninger, skaffe barnehageplass, skole, helsevesen etc. Mange ser også positivt på det, på steder hvor det er mangel på arbeidskraft og som ønsker tilvekst i befolkningen.

Ukrainere er lettere å få bosatt. Det tar 2-3 måneder. For andre flykninger kan det ta over ett år før de kan forlate et asylmottak.

Norge mottar forholdsvis flere flykninger fra Ukraina enn de øvrige nordiske land. Hvorfor velger de Norge? De får tydeligvis bedre støtteordninger i Norge, noe som regjeringen har justert noe på.

Totalt er det kommet over 70.000 flyktninger til Norge som har søkt om kollektiv beskyttelse

Studier viser at Ukrainske flykninger er godt fornøyd med mottaket i Norge spesielt i senere tid. Språk er et problem. Det viser seg at de er dårligere i engelsk enn øvrige flykninger. Det er også kulturforskjeller når det gjelder helsevesen. Det er flere nå enn tidligere som ikke ønsker å flytte tilbake til Ukraina.

President Sigmund Stokke takket foredragsholderen for at han ga oss et godt innblikk i flyktningpolitikk og integrering.

Dette var et folkemøte som var blitt behørig annonsert i både RHA, Budstikke og på sosiale medier. Kantina var også reservert, hvor det ble servert hjemmebakte kaker og kaffe før møtet. Mange takk de som sto for det. Klubben var derfor spent på hvor mange som kom. Undertegnede rakk ikke å telle, men det må ha vært mer 20 gjester, mest fra våre naboklubber.