Har aksjonsgrupper for stor innflytelse i lokaldemokratiet?…og andre tilsvarende temaer
Eirik Davidsen har merittliste fra Forsvaret og gikk av med pensjon som oberstløytnant i 2013.
Vi sakser følgende fra LinkedIn: «Specialties: Human Resources Management (HRM), leadership and management planning, project management, Change Mgmt, Organisational Development (OD). (Governmental/military experience, and last years at a private company).»
Eirik kaller seg HobbyFilosof, og ga til beste litt av hvert om tilstanden i Asker kommune, om økonomi og innsparinger, skolenedleggelser, ytringsfrihet, m.m., m.m.
Eirik er (nylig) innvalgt som 3dje vararepresentant for Venstre i kommunestyret.
Presentasjonen nedenfor gir et godt innblikk i hobbyfilosofens tanker om lokaldemokrati og politikere – og administrasjonen (byråkratene) i Asker – «[som] stort sett gjør en meget god jobb. Her ligger ofte kompetansen og objektiviteten.»
Oslo Rotaryklubb inviterer Rotaryklubber til å bidra i prosjektet «Varme klær til Ukraina»
Det er forferdelig trist det som foregår i Ukraina, og vinterkulden er en ekstra belastning for folk. Derfor er prosjektet naturligvis viktig.
President Arnulv oppfordret medlemmene til å ta en titt i klesskapet for å se om det er vinterklær der som ikke, eller kanskje aldri, vil bli tatt i bruk igjen. Kanskje er det vinterklær som ikke passer lenger, som ikke er «up to date» – eller at det trengs en opprydding i skapet??
Forutsetningen er at klærne er rene og kan tas i bruk umiddelbart.
Med en benvevsforankret protese kan Erik delta på det meste
En ulykke, deretter resten av livet med protese
Vårt medlem Erik Ax ble oktober 1986 utsatt for en alvorlig ulykke på Imingfjell i Numedal. Han var på jakt sammen med sønnen Brede.
Idet Brede tok opp Cal 16 haglen fra bakken, gikk skuddet av.
Skuddet traff Eriks venstre kne fra en avstand på ca. 1,5 m. Hovedpulsåren var skutt av, det var akutt fare for forblødning, og Erik endte opp med lav kroppstemperatur.
Det var dramatisk der oppe på fjellet.
Brede handlet resolutt, skar opp buksebenet med kniven, dro ut støvellisser og brukte det som turniké (årepresse), strammet til for å stanse blødningen.
«Det hadde han lært på speider’n», forteller Erik, «- og det reddet livet mitt!»
I 1986 fantes ikke mobiltelefonen slik vi kjenner den, og Brede måtte ned fra fjellet til hytta der det var telefon for å tilkalle hjelp. Luftambulansen kom og plukket opp Brede, landet ved ulykkesstedet og tok Erik med til Drammen sykehus.
Heldigvis kom hjelpen frem i tide, men benet var ikke til å redde og måtte amputeres.
Erik har lært seg å leve med benprotese, og nedenfor kan du få innblikk i hans historie.
Se Eriks historie presentert nedenfor. Tips: Bruk «blapilene» nederst på bildene.
For andre året på rad ordnet Røyken RK med juletreet på Bråsetbo- og omsorgssenter, og denne gang med en 17 personers stor sangglad gruppe fra Røyken Vokalensemble, ledet av ensemblets dirigent Inger Marie Kolbergsrud.
Mange beboere med familie, Bråset-personale og 13 Rotarianere, hvorav 6 med ektefeller deltok i denne førjulsstunden.
RRK-president Arnulv Lemme ønsket velkommen og fortalte litt om bakgrunnen for arrangementet, og klubbens samarbeid med Røyken Vokalensemble.
Michael på pianokrakken og Stine med trompet spilte, Røyken Vokalensemble fremførte eget kornummer, og det ble sunget julesanger.
RRK-medlem Kolbein Aarnes var kveldens toastmaster og bandt det hele sammen på en fortreffelig måte. Innimellom korsang, instrumental og julesanger – med Kolbein, med hjelp av presidenten, som forsanger – fortalte han om advent (ankomst) og betydningen. Siden dagen før var 1. søndag i advent, passet det å tenne et lys på adventsstaken påfulgt av første vers av Inger Hagerups adventsdikt:
Kolbein fortalte også om tradisjonen med julesanger og pynting av juletreet – og innimellom julesanger deklamerte han diktet «Mot Jul» .
Det ble et stemningsfylt arrangement med budskap som man kunne ta med seg og dvele med mens man ruslet ut i adventstids-kvelden ….
Sigmund Fauske (til høyre) hentet juletreet i egen skog, med «hjelpemann» Hogne Hole (facebook/Brasetboogomsorgssenter 2024)
Kjartan Fønstelien er generalsekretær i Norsk forening for Fartøyvern. Foredraget han holdt i RRK 24.11.2025 handlet om organiseringen av fartøyvernet, ildsjelenes betydning for å holde gamle båter gående – og problemene med å rekruttere nye folk som har nødvendig kyndighet for å ta vare på gamle jernbåter med dampmaskin.
Som han sa «du fyrer ikke opp en dampmaskin hvis du ikke vet nøyaktig hvordan det gjøres!», og «hvor skal unge mennesker lære å sette inn nye plater i skroget på en klinkbygd jernbåt?»
Beredskapssjef i Asker kommune Ole Lorang Bøklepp ga 17.11.2025 satte ord på det mange tenker om dagen ved å bemerke at først nå i den senere tid finner man at ordet «krig» bli brukt i offentlige dokumenter, f.eks. Meld. St. 9 (2024–2025), Totalberedskapsmeldingen Forberedt på kriser og krig
Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten): Trusselvurdering FOKUS Etterretningstjenestens åpne vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer for Norge
Vi hadde igjen gleden av en tilnærmet full sal med rotarianere og gjest (10.11.2025).
Arne Bertheussen åpnet med et tankevekkende foredrag for deretter å utfordre forsamlingen med å samtale over spørsmålet Hvordan utvikle selvfølelsen SOM VOKSEN?
Kveldens foredragsholder, Arne Bertheussen, er tidligere lærer og skoleleder med erfaring fra undervisning av elever i alle aldre. De siste nesten 20 årene har han bodd i Røyken og har ledet spåk- og kvalifiseringsprogram for innvandrere og spesielt flyktninger i tidligere Røyken og Hurum kommuner.
Arne Bertheussen i Røyken RK. Tekst og bilde: Hans Frivold
Arne ga oss noen tanker om hva selvtillit og selvfølelse besto av, hva som styrket og hva som svekket. Innimellom fikk forsamlingen anledning til å drøfte ulike aspekter ved begrepene i uformelle samtalegrupper og meningsutveksling i plenum.
Presentasjonen med samtalespørsmålene kan du finne ved å bla nedover, eller klikke HER.
Tradisjonen tro: Også i år fikk klubben presentert forslaget til det nye statsbudsjettet av medlem (og p.t. president) Arnulv Lemme (03.11.2025)
Arnulv ga til beste en oversikt over statsbudsjettets viktigste tabeller med kommentarer «attåt». Se presentasjonen nedenfor, ev. last den ned HER.
For å sitere Regjeringen: «Statsbudsjettet 2026 skal bidra til trygghet i en urolig tid»
Nøkkeltallene i statsbudsjettet 2026:
(Tall for 2025 i parentes)
Foreslått oljepengebruk i 2026 (strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd): 579,4 milliarder kroner (534,2), altså 45,2 milliarder kroner mer enn i 2025.
Uttak i prosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,8 (2,7)
Ventet ledighetstall i 2026: 2,1 (2,1)
Ventet prisvekst (KPI) i 2026: 2,2 (2,8)
Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): 2,1 (2,0)
Det totale budsjettet anslås til over 2.000 milliarder kroner i 2026.
24.oktober er Poliodagen, innstiftet av Rotary International til minne om Jonas Salk (1914 – 1995) som hadde fødselsdag den 24.10. Salk utviklet den første brukbare poliovaksinen i 1955.
Poliofargen er rød, så derfor ble bygninger over hele verden fargesatt med rød belysning på kvelden 24. oktober.
RRK-medlem Svein Quist-Eriksen holdt 20.10.2025 et tankevekkende kåseri som dreide seg om tre aspekter ved KI som man kanskje ikke er klar over:
Kan KI brukes som erstatning for sosial menneskelig kontakt?
Kan KI anvendes for å forlenge levealder?
Kan KI bli «verktøy» for å oppnå evig liv? – Les: Digital udødelighet
Mye av våre liv er registrert digitalt – hva skjer den dagen vi er borte?
Teksten nedenfor er ikke referat av Sveins kåseri, men det er anvendt som inspirasjon. (ÅgeBA)
Avatarer blir menneskelige
Det er eksempler på at KI-baserte avatarer sammen med tredimensjonale briller blir så virkelig at mennesker blir sinte på dem, men også kan forsøke seg med omfavnelse.
«Fremveksten av AI som en erstatning for menneskelige relasjoner, inkludert kjærlighet og vennskap, markerer et betydelig skifte i vårt sosiale landskap. Selv om AI-ledsagere kan tilby støtte og kontakt med de som trenger det, bringer de også med seg en rekke etiske, psykologiske og sosiale implikasjoner.» Les How AI Companions Are Redefining Human Relationships In The Digital Age
KI og genteknologi kan forlenge livet
I løpet av noen få hundreår er levetiden fordoblet, grovt regnet fra 40 til 80 år. Hvorfor kan ikke doblingen skje igjen? Det er jo bare snakk om å holde kroppscellene vitale ….
«Tenk deg å feire din 150-årsdag samtidig som du opprettholder vitaliteten og helsen til noen som er flere tiår yngre. Dette er ikke lenger science fiction – det er det ambisiøse målet som driver dagens mest innovative forskere i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens og vitenskap om lang levetid.» Les AI and Human Longevity: The Quest to Double Our Lifespan by 2030
Digital udødelighet
Kan KI lage løsninger som gjør at vår «sjel» lever evig, slik at fremtidige generasjoner kan kommunisere med «avdøde»? – slik at død gjelder bare fysisk kropp, men ikke hukommelsen, personligheten og bevisstheten?
«For centuries, immortality remained in the realm of religion, myth, and dream. But in the 21st century, a new possibility has emerged, one rooted not in divine miracles but in the rising power of artificial intelligence. What if, instead of hoping for our souls to ascend, we could upload our minds into machines? What if memory, personality, and consciousness could be preserved as digital information, immune to aging and disease?» Les Digital Immortality: Can AI Preserve Your Mind Forever?
Råd til nålevende
Hva vil skje med alt det vi har lagret på diverse elektroniske «dingser», alt det som er lagt igjen av digitale spor og meldinger i sosiale mediers «skyer» – dvs. datamaskiner som befinner seg – tja, hvem vet hvor? – når vi er borte??
En måte å sikre at det ryddes etter oss er å sette opp en Fremtidsfullmakt, der en person ev. personer vi stoler på og som har kunnskap, gis fullmakt til nettopp det, basert på tilganger som brukernavn og passord.
Intercitymøte på «Høyenhall» 13.10.2025 i regi av Røyken Rotaryklubb
Det var på det nærmeste fullsatt storsal på Høyenhall som hørte Arvid Berteau Johannesen, fagsjef for «Bemannet romfart og utforskning» ved Direktoratet for romvirksomhet (tidligere Norsk Romsenter).
Entusiastisk leder av Brukerutvalget i Vestre Viken HF og forbedringsagent Rune Kløvtveit orienterte om det nye sykehuset på Brakerøya i en godt besøkt storsal på Høyenhall 22. sept 2025.
Røyken Rotaryklubb inviterte til åpent møte i «Bli med på»-spalten i RHA.
‘Collage’ med invitasjonen i RHA og innsatt bilde fra presentasjonen til Rune Kløvtveit.
Vi var 10 personer fra Røyken RK som ble ønsket velkommen til bryggeriets ærverdige administrasjonslokaler av ølvert Anders Lien.
Vår ølvert innledet med å fortelle litt om bryggeriets historie. De er det eldste norske bryggeriet som fremdeles er i drift og ble etablert i 1834. Bryggeriet har hele tiden ligget ved Nedre Sund på Bragernes i Drammen. Det var baker og brygger Ole Pehrson som grunnla det. I 1860 ble bryggeriet overtatt av kjøpmann Gjessing og bondegutten Poul Lauritz Aass fra Øvre Eiker og bryggeriet fikk navnet Gjessing & Aass.
Poul Lauritz Aass overtok både bygget og bryggeriet i 1866 og ble fra da av eneeier. I tiden som fulgte startet han en etappevis utvidelse av bryggeriet. Bryggeriet har blitt utvidet mange ganger, men stilen har hele tiden vært ivaretatt. Bygningsmassen fremstår som en samlet enhet og beliggenheten ved Drammenselva er blitt et viktig og karakteristisk del av Drammens utseende og et synlig landemerke i byen.
Bryggeriet driftes og eies nå av femte generasjon Aass og fra 2024 overtok Lauritz Aass som administrerende direktør etter sin bror Christian August Aass som hadde vært leder siden 2013.
Bryggeriet solgte i fjor rundt 30 millioner liter øl til en verdi på NOK 440 mill. fordelt på om lag 30 forskjellige øl sorter. Det er i hovedsakelig øl, men selskapet produserer også cider, mineralvann og alkoholfritt øl. De har også leieproduksjon bl.a. fra Mack bryggeri i Tromsø.
Selskapet er stolte over at de er en av få og det største norske bryggeriet med norske private eiere i motsetning til f.eks. Ringnes som eies av Carlsberg og Hansa Borg Bryggerier som eies Royal Unibrew.
Selskapet har rundt 100 ansatte hvorav rundt 40 i produksjonen.
Aass Bryggeris bedriftskultur er preget av en sterk kobling til lokalsamfunnet, de har et stort samfunnsansvar og en tradisjon for å støtte og fremme lokale aktiviteter innenfor kultur og idrett. Det ble bl.a. nevnt at selskapet helt opp til 1980 tallet hadde flere egne boliger til ansatte i nærheten.
Likeledes ble vi under omvisningen i administrasjonslokalene vist et bilde-galleri over alle ansatte som hadde jobbet der i over 30 år og fått Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Og det var ikke få personer!!
Og i korridorene og møterommene var det en mengde bilder og gjenstander av firmaets historie og utvikling inkludert grunnleggere og ledere. Og ikke minst var det spennende å se bilder og plakater av alle de forskjellige produktene opp gjennom årene samt hvordan de på denne måten ble markedsført.
Vi fikk deretter en flott gjennomgang av råvarelager, produksjonsprosess/produksjonslinjer og ferdigvarelager.
Vi ble også orientert om kvalitetskontrollen både av råvarer og ferdigvarer gjennom en omvisning på laboratoriet.
Selv i et moderne bryggeri, ble vi fortalt at det fortsatt er mye håndverk i ølbrygging og det å tappe øl med høy og god kvalitet. Hos Aass har de en stor kjærlighet for øl og stiller strenge krav til kvalitet i hele brygge-prosessen hvor de omdanner vann, malt, humle og gjær til øl.
Etter nærmere to timer med informasjon om selskapet, dets historie og omvisning på anlegget, hadde det smakt godt med en kald øl eller to fra Aass. Men det sto ikke på programmet!! Og vi ble derfor ønsket hjertelig velkommen tilbake til Gildehallen som er bryggeriets sted for å oppleve godt øl og god mat.
Som takk for en spennende orientering og omvisning valgte klubben å overrekke Anders en flaske sider fra Hardanger.
