Rotary promoteringsfilm ble laget før jul og distribuert også til lokale TV-stasjoner. Filmen er nå revidert og kortet ned slik at den passer bedre inn i reklame-snutter som sendes i påsken på lokale TV-stasjoner.
Bill Gates støtter Rotary-prosjekter. Skjermbilde fra filmen.
Også i år søkte vi om å få den inn i TV2 sitt reklameoppsett for helligdagene, men fikk dessverre avslag. De lokale TV-stasjonene vil forhåpentligvis benytte seg av filmen.
Heine Birkeland (TV-Haugaland AS) har bidratt også denne gang – nå med redigering.
Åge Borg holdt foredrag om klima og klimamodeller på Røyken Rotaryklubbs møte 21. mars 2022. Foredraget tittel var «Mot 2067. Klimamodeller – til å stole på?«
Åge Borg i engasjert stil
Se gjennom foredraget ved å bruke «blapiler» som fremkommer nederst på hver side når skrivemerket holdes over bildet. Foredraget kan lastes ned ved å klikke HER.
Espen Søilen holdt et engasjert foredrag til beste for Oslofjorden på Intercity-møtet Hurum Rotaryklubb arrangerte på Sætre Marina Restaurant 14. mars 2022.
Espen Søilen er direktør i Oslofjorden Friluftsråd
Søilens presentasjon vises nedenfor. Ved å holde skrivemerket over linjen nederst på siden fremkommer «blapiler» Presentasjonen kan også lastes ned her.
«Alle» er enige om at Oslofjorden er syk, og «alle» vet hva som må gjøres, men allikevel gjøres ikke det som er nødvendig.
Befolkningsvekst medfører økt belastning på fjorden.
Beslutninger i «det offentlige» som alle er enige om, skjer allikevel ikke! Forskningsprosjekt i gang for å forklare hvorfor.
Rensing av nitrogen fra avløp er et kommunalt ansvar, men renseanleggene har for dårlig kapasitet – ved mye nedbør går mye forurensning ut i fjorden.
VEAS har et tak på 70 % nitrogenrensing, resten går ut i fjorden.
Det vil koste 4,2 mrd kroner for fullverdig rensing av avløpsvann – men det bør det være verdt.
Avrenning fra landbruket er et stort problem – bøndene må utfordres til å legge om driften med bruk av mindre kunstgjødsel – og la vegetasjonen langs bekkefar stå i fred.
Nedbygging av strandsonen er også et kommunalt ansvar via Plan- og bygningsloven. Asker og Oslo berømmes for å ha tatt tak i dette problemet.
Kystdirektoratet vil sprenge bort en del av jeteen, men forhåpentligvis er dette stoppet. Jeteen er full av liv, og er en genbank for restituering av fjorden – OF har hatt dykkere nede for å dokumentere det. Jeteen har betydning for vannkvaliteten i Indre Oslofjord.
Lekkasjevann fra Oslofjordtunnellen pumpes rett ut i fjorden.
Nordmarka har en egen lov – bør vi få en «Lov om Oslofjorden»?
Torsken er fredet, men lovverket er uklart og oppfølging skjer ikke. Det er bedre med nullsoner som for hummeren – bestanden tar seg fort opp når fisket er forbudt.
Mandag 7. mars 2022 var Røyken Rotaryklubb på bedriftsbesøk hos Rottefella. Bedriften som tidligere var hjørnestensbedrift på Hurumhalvøya har nå flyttet til Lier i nye lokaler. Vi møtte opp med 14 medlemmer og fikk flott innledende foredrag og etterfølgende omvisning av daglig leder Torstein Myklebostad. Det var et foredrag som ble fulgt opp med svært mange spørsmål og kommentarer og hele seansen varte i over 2 timer. Vi har jo alle et forhold til å gå på ski.
Vi ble vist de nye bindingene «Move» som justerer støvelplasseringen på skiene mens man er fastspent. Dette er en stor nyvinning og gjør at man justerer gli på skiene i motbakke (mer feste) og utforbakke (mer gli). Førstkommende høst kommer denne bindingen med en liten elektromotor integrert i bindingen på skien med fjernstyring man kan ha i skihansken. Så verden utvikles videre.
Vi fikk også se den nyutviklede trugen som nå masseproduseres for Forsvaret. Et titalls tusen er klar for levering før neste vinter.
Den nyutviklede trugen som nå masseproduseres for Forsvaret
Det var et spennende bedriftsbesøk og vi takket for oss med den tradisjonelle vinflasken overlevert fra Presidenten.
LITT HISTORIE FRA WEBMASTER
Rottefella-binding fra 1960-tallet på Bonna ski
RottefellabindingenBror With utformet denne bindingstypen i sitt eget hjem i Ullernåsen, Oslo i 1927. With var selv en ivrig skiløper, og opptatt av å finne en bedre binding. Datidens bindinger hadde festeanordninger som slet svært på skistøvlene. De var også forholdsvis lite elastiske og tillot dermed begrenset fotbevegelse for skiløperen. Rottefellabindingen skulle komme til å endre på dette. Navnet Rottefella skal skrive seg fra en replikkveksling mellom oppfinneren og daværende kronprins Olav før starten i skirennet hvor bindingene skulle prøves ut. Bindingene påkalte seg kronprinsens interesse. Han lurte på hvor Bror With hadde fått tak i dem. – Åh, det er bare et par rottefeller jeg har kjøpt hos Ingwald Nielsen! var Withs svar. (Ingwald Nielsen var en jernvareforretning i Oslo). Kilde: Norsk Teknisk Museum
Skibindingen som With oppfant fikk sitt gjennombrudd under OL i St. Moritz i 1928, da den norske militærpatruljen brukte bindingene, og vant!
Hørt om «Samling i bånn»?
Det stammer fra vinter-OL i 1928 og er opprinnelig positivt. Det viste til en samling av laget etter en lang og bratt utforkjøring med sikte på å ta igjen et forsprang i innspurten. – Patruljen vant, og det sto til gull – «men gull fikk de ikke, fordi patruljeløpet lå utenfor den olympiske ramme».
Hun lager bilder som blir hedersprisen «Gutten i Røyken» – år etter år
Over en mer enn 10 år har Randi Bjerkås Lyngra laget kunst for Røyken Rotaryklubbs ærespris «Gutten i Røyken». Prisen for 2021 ble overlevert til Torgeir Feyling på klubbmøtet 7. februar 2022 – med kunstneren selv til stede. Etterat det sermonielle var gjennomført og Feyling hadde fått sin pris, var det duket for kveldens foredragsholder – Randi Bjerkås Lyngra.
Randi er født i Odda i 1943, men vokste opp i Kristiansand. Nå bor hun i Hyggen i Røyken, der hun også har vevstue.
Etter artium, dro unge og tegneinteresserte Randi til England og til tegnelinjen på Richmond Institute of Further Education og lærte akttegning og hurtigtegning. Deretter ble det Kunstskolen i Trondheim. Så studieopphold ( 1965) ved Académie Notre Dame des Champs i Paris (akttegning, komposisjon og farge) etterfulgt av Statens lærerhøgskole i forming (billedvev.)
På nettstedet hennes kan vi også lese om studieturer til Lima (Peru), Leningrad/Moskva/Zagorsk, Kathmandu (Nepal), Kabul (Afganistan) og Ethiopia.
Listen over utstillinger, både separatutstillinger og kollektivutstillinger er lang. Det er også listen over verker som er innkjøpt av institusjoner og bedrifter i ulike deler av landet. Her skal bare nevnes Radiumhospitalets kvinneavdeling, Bærum rådhus, administrasjonsbygget Oslo hovedflyplass Gardermoen, vigselsrommet i Drammen tingrett, Walaker Hotel, Norconsult, Bodø sykehus, Narvik biltilsyn og Harstad bibliotek.
Lokalt har Lyngra verker hos Lindorff AS i Hyggen, kommunestyresalen i Røyken rådhus, bårehuset ved Røyken kirke – og det store sceneteppet på Hyggen skole, som måler hele 30 m2! Slike arbeider krever en stor vev!
Den 2 meter brede Oppstadveven – laget av kunstnerens far. Oppstadvev, oppstadgogn (av norrønt uppstaða, «det å stå oppreist» og gogn, «redskap») eller grenevev er en urgammel type vevstol som er kjent fra arkeologiske funn fra hele Europa. Det mest typiske er at veven står oppreist mot en vegg, og at renningstrådene strammes med lodd. – En liten oppstadvev ble funnet i Osebergskipet.Sceneteppet på 30 kvm i gymsalen på Hyggen skoleTekstilkunstner-Randi-Bjerkas-Lyngra-hos-Royken-Rotary
Det var påtroppende president Erik Ax som hadde sendt inn forslag om at Torgeir Feyling er en verdig «Gutten i Røyken», noe nominasjonskomiteen ikke nølte med å være enig i. Og slik ble det!
Torgeir Feyling med prisen. Videre fra venstre: President Morten Berntzen, past president Svein Qvist-Eriksen, Åge Borg-Andersen, nominasjonskomiteen.
Torgeir startet sin speiderkarriere som KFUM-ulvunge i Kristiansund i 1973, og året etter flytting til Røyken kommune i 1977, begynte han i den nystartede guttetroppen i Hyggen. Han ble speiderleder i 1984 og var troppsleder og lagleder i flere perioder på 1980- og 1990-tallet. Gruppeleder for Hyggen speidergruppe ble han i 1991 – og har vært det siden!
Torgeir har på speider-CV’en rollen som leirsjef ved gruppens utenlandsleire 7 ganger i perioden 1992 –2018 og lagleder ved rover-landsleiren i 1996. Han var også leirsjef for kretsleiren som ble arrangert i forbindelse med World Scout Jamboree (WSJ) i Sverige i 2011, der speidere fra distriktet hadde leir i nærheten av den store janboreen og tok i mot 650 speidere fra WSJ hver dag.
Han engasjerte seg i Buskerud kretsstyre i 1992–1999 og har vært ansvarlig for en rekke større arrangementer i regi av kretsen. I tillegg til å ha deltatt på alle landsleirer fra 1981, har han hatt verv som instruktør, delegat til Speidertinget flere ganger – og leder av kretsens valgkomité.
Også verdt å nevne spesielt er at han har vært troppsassistent på verdensjamboree i Sør-Korea (1991). Han har tatt Fjellederkurs som NSF arrangerte i 2013 og er derfor en viktig ressurs når gruppa for eksempel drar på snøhuleturer.
«Gutten i Røyken» for 2021 er «Mr. Speider» i Hyggen, som er et lite lokalmiljø, og speidergruppen har i mange år vært svært viktig for barna på stedet. Torgeir har en naturlig autoritet og er en som gjerne sørger for at ting blir gjort. Som leder for gruppa har han en unik kunnskap om og kjennskap til hele lokalmiljøet og kjenner personlig mange av dem som bor der. Han øser gjerne av sin kunnskap om speiderbevegelsens arbeid og holdninger, han er god til å formidle gleden over, og kunnskap om, friluftsliv, og bidrar gjerne når de ulike gruppene skal padle kano, drive med uteaktiviteter eller lære om førstehjelp. Torgeir er sykepleier og har ofte en viktig rolle i gjennomføringen av leire og andre arrangementer, når det gjelder helsespørsmål og førstehjelp.
Torgeir formidler gleden ved speiderlivet til mange av Hyggens barn, og er en hovedårsak til at speidergruppen fungerer så godt som den gjør og har gjort i mange år – med et jevnt over 100-talls medlemmer.
Hedersprisen «Gutten i Røyken» er en honnør til det arbeidet han gjør og har gjort for speidergruppen i Hyggen spesielt, speiderorganisasjonen generelt og Hyggen som lokalmiljø.
Meget vellykket Intercitymøte på Vettre, arrangert av Røyken RK (08.11.2021)
Ordfører Lene W. Conradi orienterer om arbeidet med etableringen av den nye Asker kommune.
Lysbildene kan lastes ned herfra, eller se presentasjonen nedenfor. Ved å holde skrivemerket over bildet fremkommer en gråsvart linje med «blapiler nederst på bildet».
Koblingen til bærekraftmålene var et heldig grep. Vekt på sirkulær økonomi. Ref. Meld. St. 40 (2020–2021)Mål med mening — Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030
Hva skjer med Viken – hvordan blir det med Asker dersom Viken oppløses? Hva med fylkesveiene?
Asker er en stor skogeier – den 5. største i regionen.
Kollektivtrafikk er et problem i.f.m. korona – økt belastning på hovedveiene.
Privatisering av småveier viser at harmonisering kan kreve tid.
Drew Rodgers om verdier, valg og demokrati – om motkrefter og perspektiver før mellomvalget i 2022
Presentasjon i kjent engasjerende stil. Last ned lysbildene her – eller se bildene nedenfor. Ved å holde skrivemerket over linjen nederst på bildet fremkommer «blapiler»
«Dagens foredrag var «Bidens muligheter / mellomvalget i 2022» v/Drew Rodgers.
Amerikanernes tradisjon og krav til frihet går tilbake til emigrantenes inntog på kontinentet hvor de rømte fra dårlige kår og strenge feudale systemer i hjemlandene. Demokratene blir sett på som en elite som vil kontrollere og regulere folks hverdag, m.h.t. skatt, våpenlover osv. Dette strider mot frihetsidealet.
Konspirasjonsteorier som støtter opp om disse tankene blir basis for stadig flere og Amerika er på et vippepunkt hvor frie medier taper kampen mot ryktespredere og falske nyheter på sosiale medier.
Biden må lykkes med en god del populære tiltak for å demme opp mot denne utvikling og at det sakte bygges ny tillit til den føderale ledelsen i Washington.»
Kolbein Aarnes med interessant foredrag om næringen og flytende og landbaserte anlegg
Kolbein har gjennom sin jobb i forsikringsbransjen har fulgt oppdrettsnæringen på nært hold. Aquakultur, eller oppdrett av fisk og sjømat, har vokset og blir Norges nest største eksportnæring etter energi som stadig er størst. 50% av alle matfisk i verden er nå basert på oppdrett og Norge har hele tiden vært en ledende nasjon.
Det er dessuten blitt mangelvare på havbasert biomasse i verden og dette gir mangel på for til oppdrett. Det utforskes hele tiden nye tilskudd til foret, også basert på landbasert for, til og med grannåler og gress. Skeptikerne mener fisken vil miste sin basis for Omega3 tilskudd, men proteinet vil nok bestå.
Tidligere har utdeling av konsesjoner vært kostnadsfri og selv om mange har brukt enorme summer på investeringer og hvor store beløp har gått tapt, er nå overskuddet formidabelt for de som lykkes.
Problemer med lakselus og algevekst har bidratt til at bransjen nå ser på landbaserte anlegg som en mulig vei til å kontrollere dette, men dette er også en risikofylt vei. Det å flytte fisken over i menneskekontrollerte miljøer betyr også at vi i detalj må forstå alle forhold rundt miljøet i anleggene og ha detaljert kontroll på vannkvalitet og håndtere avfall. Det kreves enorme områder for å anlegge slike anlegg og det må gjennomstrømme enorme mengder vann, noe som kreve mye energi. Med høyere strømpriser er dette en utfordring.
Killde: https://www.intrafish.no/nyheter/samherji-vurderer-a-bygge-nytt-landbasert-oppdrettsanlegg/2-1-895115 (18. oktober 2020: Samherji vurderer muligheten for å bygge landbaserte oppdrettsanlegg på eiendommer i Helguvik på Island)
Anlegg på land betyr også at vanlige industriproblemer med drift, vedlikehold og ikke minst brannsikring kommer inn i næringen for fullt. Flere store tap i allerede etablerte anlegg har vist dette. Menneskelig feil skal heller ikke glemmes og små feil gir enorme tap.
Likevel er interessen stor og det foreligger planer for anlegg som skal kunne produsere 2 millioner tonn fisk, noe som er mere enn det som produseres totalt i dag.
Det var et særdeles interessant foredrag og interessen og engasjementet blant tilhørerne var stort. Vi takker Kolbein for et flott foredrag. – (Dagfinn Onshus)
Ved å holde skrivemerket over linjen nederst på bildet fremkommer «blapiler».
Jan Erik Ask, Hyggen, med særdeles interessant foredrag med tråder bakover i tid og den nære historie fra sin bok ”Drammensfjorden – vårt forhold til fjorden gjennom tidene”
Jan Erik Ask etter avsluttet foredrag for Røyken Rotaryklubb 18.10.2021
Kveldens foredrag var av Jan Erik Ask. Han er fra Hyggen og er svært interessert i Hyggens og områdets historie. Resultatet av dette er blitt flere bøker om ulike sider ved historien. Foredragets tema var nå ”Drammensfjorden – vårt forhold til fjorden gjennom tidene” som også er temaet for hans siste bok. Ask gjennomgikk en rekke forhold knyttet til fjorden og de som levde av og rundt den. Det er vanskelig å gi et rettferdig sammendrag av alt som fremkom av detaljer og fakta, men nedenfor gjengis noen eksempler. Som Ask avsluttet med å si, nå er ca 50 % av bokens temaer berørt. Resten må da overlates til den enkelte, gjerne med boken om fjorden som guide.
For ca 10 000 år siden sto vannet ca 150 m høyere enn i dag. Gamle Røyken kommune besto da av øyer, Spikkestad og Røyken sentrum sto da under vann. På Muserud finner man skjell, dvs stedet lå under vann.
I en bok om Oslofjorden av Sverre Jervell kan vi lese at vikingskip ble bygget på Hyggenstranda ca år 800 av småkongen Ragnar Lodbrok.
I 1745 ble Hyggen omtalt som et fordums ladested, ”nu icke mer”.
Fra 1880-årene var det stor båtbyggeraktivitet i Hyggen og Grimsrud, flere rederier, mange av bøndene var deleiere. I 1892 var det 8 jakteskippere i Hyggen. Disse gikk på fraktefart på fjorden. Siste jakt ble solgt til Arendal i 1935.
På begynnelsen av 1900-tallet var det 23 papirfabrikker mellom Hønefoss og Drammen. Disse bidro til en forurenset fjord. Først på 1980-tallet ser en bedring ut fra en rekke gjennomførte tiltak. I dag følges dette opp gjennom en rekke kontrollstasjoner i fjorden. I dag er det en lang rekke fiskestag i fjorden, både saltvanns- og ferkvanns arter. Et rikt fugleliv er det også på og rundt fjorden.
Fjorden var hovedferdselsåren for folk langs fjorden. Fast rutetrafikk med dampskip kom i 1894. Fjordens første isbryter kom i 1889, ”Thor I”, dagens isbryter er ”Thor III”.
I 1915-17 ble det bygget en stor sementfabrikk på Lahell, Siporex ble etablert i 1940-50 årene, i dag utgjør området Engersand Marina.
Tekst: Svein Qvist-Eriksen
PS: Boken kan kjøpes ved å kontakte historielaget eller Ask.
For 50 år siden oppsøkte skipsreder, skipsmegler og konsul Peter Wessel (1926–1994) banksjef Ottar Gjævert i DnCs filial i Røyken sentrum. Wessel representerte Drammen Syd Rotaryklubb og ville lufte muligheten av å få i gang en tilsvarende klubb i Røyken. Han lyktes, og første møtet ble holdt i DnC’s lokaler i Røyken sentrum. Gjennom sitt betydelige kontaktnett hadde Gjævert klart å samle ca. 20 deltagere.
Den 5. oktober 1971 er klubbens offisielle charterdato, dvs. dato for innmelding i det verdensomspennende Rotary International, som nå består av mer enn 35 000 klubber og 1,2 millioner medlemmer i mer enn 200 land og geografiske områder.
Et sammendrag av klubbens historie kan leses ved å klikke HER
Storstilt og storfin jubileumsfest på Høyenhall 8. oktober 2021
Det var duket til fest på Høyenhall da et 50-talls gjester ankom festlokalet der arrangementskomiteen hadde rigget opp et vakkert bord. Serveringen besto av en bugnende buffet med både varme og kalde retter. Marsipankaken til kaffen sto i stil med jubileet!
Blant gjestene var også en rekke tidligere medlemmer, og det var meget spesielt at chartermedlem fra 1971, Hjalmar Sunde (1937), nå bosatt i Stavanger, hadde tatt reisen for å delta på festen. Sammen med Ove Blakset er Hjalmar de to eneste som er med oss fra chartringen av klubben i 1971.
Klubbens president i jubileumsåret, Morten Berntzen, ønsket velkommen og deretter overlot ordet til konferansier Kolbein Aarnes som loset talere og tilhørere stødig gjennom kvelden.
Det var som det skulle være at festen ble en god anledning for å hedre to medlemmer med ærestittelen Paul Harris Fellow:
Ove Blakset, chartermedlem og i 50 år en engasjert deltager i klubbens liv og aktiviteter, som president, foredragsholder og ikke minst som «fast» kasserer i 20 år eller så.
Håvard Tveitane, mangeårig Rotarianer, medlem av Røyken Rotaryklubb fra 2019. Håvard blir PHFellow for sin innsats som «Semiaden-general» som ga ham ærestittelen Årets Rotarianer i 2020.
Bilder fra begivenheten
Se bilder fra festen ved å bla nedover siden!
Kommentarer overflødig 🙂Margrethe og Hjalmar SundeKonferansier Kolbein AarnesFra venstre: Margrethe Sunde, Hjalmar Sunde, Ingeborg Francke Jensen, Morten Berntzen, Grete Blakset, Ove BlaksetHåvard Tveitane (t.v.) blir Paul Harris Fellow. President Morten Berntzen og president elect Erik Ax (t.h.)Ove Blakset (t.v.) blir Paul Harris Fellow. President elect Erik Ax og president Morten Berntzen (t.h.)Royken-Rotaryklubb-50-ar
Semiaden er et årlig familie- og aktivitetsarrangement med poster rundt hele Semsvannet i Asker. Ideen bak arrangementet er å vekke nysgjerrighet for naturen og kulturlandskapet rundt oss. «Postløypa» går rundt Semsvannet, og deltagerne møter spennende oppgaver, utfordringer og opplevelser underveis i løypa.
Semiaden 2020 ble avlyst, men i år ble den gjennomført dog litt annerledes en i et «normalår», men ikke desto mindre en suksess.
Les det hyggelige brevet fra Semiade-sjefen Helle Kjørlaug (ass. guvernør og leder i styringskomiteen) her.
Den allestedsnærværende ordfører Lene Conradi på Semiaden, her sammen med Sverre Strand, Røyken Rotaryklubb. Foto: Svein Qvist-Eriksen, Røyken RK.Semiaden arrangeres av NaKuHel, men Rotary sørger for bemanning på postene, er parkeringsvakter, og deltar ellers i alle gjøremål for at arrangementet skal flyte. Foto: Svein Qvist-Eriksen, Røyken RK. Et glimt fra «Semiade-gaten». Foto: Svein Qvist-Eriksen, Røyken RK.
Det er verdt å legge merke til: For fire dager siden (10. juni 2021) signerte president Joseph R. Biden, Jr. og statsminister Boris Johnson, M.P. «The New Atlantic Charter» – en revitalisert og oppdatert erklæring, 80 år etter at Roosevelt og Churchhill signerte 1941-utgaven 14. august dette året.
