Det er 75 år siden invasjonen i Normandie 6. juni 1944, og hendelsen er markert mange steder og på mange måter. I Røyken Rotaryklubb skjedde markeringen ved foredrag v/Åge Borg-Andersen 7. oktober 2019.

Fra møtereferatet sakses det følgende (gjengitt i kursiv):

Åge har vært på tur til bl. a. London og Normandie og oppsøkt de stedene som hadde en helt sentral betydning for D-dagen 6. juni 1944 og den etterfølgende allierte invasjonen av Tyskland. Åge holdt et meget interessant foredrag om:

• Innledningen til 2. verdenskrig
• Forberedelsen til invasjonen
• Dechiffrering
• Etterretning, agenter og dobbeltagenter
• Hvorfor ble dagen 6. juni valgt som D-dag
• Invasjonen på D-dagen i 1944
• Norges bidrag ikke bare av militær betydning

Visste du at en norsk meteorolog, Sverre Petterssen, var en sentral person i værvarslingen som ga Supreme Commander Dwight Eisenhower avgjørende råd i beslutningen om dato for invasjonen? Visste du at invasjonen var planlagt til den 5. juni, men at meteorologen 2 dager tidligere varslet uvær med veldig sterk vind slik at hele invasjonsstyrken ble satt på «hold», og de tidligste fartøyene måtte gå i havn igjen?

Sverre Petterssen mottok senere et takkebrev fra Eisenhower. Det kan du lese helt nederst på siden. Brevet er kopiert fra «Kuling fra nord».

Her følger lysbildene som Åge viste og kommenterte til (bla ved å bruke pilene nederst). Ved å følge lenken, kan du laste ned hele presentasjonen som pdf.

Se programmet nedenfor. Bla i «heftet» ved hjelp av pilene nederst i venstre hjørne.

Hvor vi er og hvor vi går. Foredrag av Drew Rodgers, Kornmagasinet 9. sept. 2019

Drew Rodgers er tidligere amerikansk statsborger, men har bodd I Norge i nesten 40 år.

Han har holdt foredrag ved fire amerikanske høyskoler og universiteter, i tillegg til BI og Høyskolen i Oslo og Akershus, hvor han underviste i internasjonal forretningskommunikasjon.

I tillegg har Rodgers undervist American studies ved alle disse universitetene.  Han har publisert 8 lærebøker – to av dem gjennom det velansette Cambridge University Press.

Presentasjonen (18 sider) vises nedenfor. Bla ved bruk av pilene nederst i venstre hjørne.

Lasse Nardjord Thue (V) holdt (02.09.2019) et engasjerende innlegg som omhandlet alle vesentlige forhold rundt de nye skolene Sydskogen og Torvbråten skoler i Røyken.

Lasse med bakgrunn fra Slemmestad var utvekslingsstudent sponset av Røyken Rotary i USA 1992 – 1993. Videre har Lasse vært medlem av kommunestyret (for Venstre), formannskapet og varaordfører i Røyken kommune i perioden 2002 – 2007.

Lasse har vært leder av planutvalget i bygningsrådet og leder av styringsgruppen for Sydskogen og Torvbråten skoler.

Presentasjonen (29 sider) vises nedenfor. Bla ved bruk av pilene nederst i venstre hjørne.

Olav Andenæs i Røyken Rotary 26. august 2019

Presentasjonen (27 sider) vises nedenfor. Bla ved bruk av pilene nederst i venstre hjørne.

Dette var et fellesmøte med Raukvin og ble avholdt på Høyenhall. Det møtte 12 medlemmer fra vår klubb og 5 fra Raukvin.

Temaet for dagens møte var et foredrag av Olav Andenæs med tittel

» PIONERTIDEN I NORSK OLJEINDUSTRI»

Olav er utdannet skipsingeniør fra NTH fra 1973. Han begynte å jobbe i Aker gruppen og var med på overgangen fra skipsbygging til bygging av oljeplattformer.

Han jobbet i Aker i hele sin yrkeskarriere og var med i ledergruppen som utviklingsdirektør.

Olav holdet et meget interessant foredrag med en historisk oversikt fra den spede begynnelse til dagens avanserte teknologiske løsninger.

Samtlige foiler fra foredraget finnes vedlagt for spesielt interesserte.

Fra min egen notatblokk gir jeg her noen stikkord; 

• 1962 – Phillips petroleum sender brev til norske myndigheter og tror at deres funn i Nederland kan ha betydning for mulige reservoarer i Nordsjøen
• 1965 – Delelinjeavtalen mellom Norge og Storbritannia ble underskrevet etter godt pionerarbeid av Jens Evensen
• 1965 – Den første konsesjonsrunden ble utlyst 13/4 -65 og det ble tildelt 22 utvinningstillatelser
• 1966 – den amerikanske riggen Ocean Traveller boret de første brønnene i Nordsjøen
• 1969 – lille juleaften ble Ekofisk funnet og starten for norsk oljeindustri begynte

Olav poengterte særlig norsk evne til endring og tilpassing som viktige suksess faktorer med bl. a:

Oljevirksomhet kan deles i tre faser

1. LETING – kartlegging av geologi med seismikk for å finne potensielle reservoarer
2. BORING – leteboring for å finne oljeholdige reservoarer og boring av produksjonsbrønner
3. PRODUKSJON – stabilisering av olje og gass for videre transport samt videreforedling av produkter for markedet

Olav påpekte at oljereservoarene i Nordsjøen kan være 1500 til 3000 meter under sjøbunnen. 

Oljefunnene der økte etterspørselen etter flytende borerigger. Norske reder så mulighetene og investerte i slike innretninger og norsk industri fikk nye oppgaver.

Før Nordsjøen var stål dominerende som plattformstruktur på havet og Aker H-3 plattformen som det ble bygget over 50 av, ble 1970-80 årenes arbeidshest i Nordsjøen

Det forløsende for aktiviteten utenfor norske kysten ble imidlertid betongplattformer.

Norsk industri har vært og er en kreativ aktør i oljebransjen. Ny teknologi med flytende produksjonsplattformer og undervannsanlegg har gitt billigere løsninger.

Som eksempel viste Olav bilde av Troll- A betongplattformen som er den høyeste og en av de tyngste som er bygget.

Et annen utvikling som Olav påpekte er at norske skipsverft kom med bedre forsyningsbåter. De første båtene som kom fra Mexico-gulfen tålte ikke stormene i Nordsjøen. Norske redere ble verdensledende på forsyningstjenester og ble en global aktør.

Og ikke minst påpekte Olav at norsk oljevirksomhet også er store i et internasjonalt perspektiv med bl.a;

• Vår omstillingsevne til oljeindustri på 70 tallet har vakt oppsikt
• Utbyggingsprosjektene ble gjennomført strukturert og forutsigbart
• Høyt produserende reservoarer og store dimensjoner på anleggene
• Norge er ledende på betongteknologi
• Norsk sokkel har vært et laboratorium for utvikling av undervannsteknologi
• Norsk myndighets-regime er effektivt og modell for mange andre oljenasjoner
• «Oljefondet» er et eksempel for andre

Olav avslutte sitt spennende foredrag med følgende påstanden;

«DET ER INGEN SOLNEDGANG FOR NORSK OLJEVIRKSOMHET ENNÅ»

Velkommen til Askers store familiedag ved Semsvannet!

Røyken Rotaryklubb er medarrangør av Semiaden også i år.

Mikkel Sem, Rotaryklubbene og NaKuHel Asker inviterer familier, turgåere, barn og voksne til en spennende dag med utforskning av Semsvann-området sin unike natur og kultur!

Dette blir en dag fylt av undring, utforskning, vafler og gode opplevelser.

Ridning, kajakkpadling, pil og bue,  klatretårn og mye, mye mer! Se aktivitetslisten nedenfor!

Les mer om Semiaden på http://semiaden.no/

Serveringssteder

1. Ved NaKuHelsenteret/Smia,  Semsveien 168, 1384 Asker
2. Tangen
3. Bryggerhuset (Tveiter gård)
4. Brua i Holtsmarksvei

22. juli 2019 kl. 18.30

Daglig leder for Hurum Havner, Ann Kristin Røiseland forteller om Holmsbu og havner i Hurum. Oppmøte ved betongbrygga mellom torget og Bryggerikjøkkenet.
Parkering ved kirken og lengre nede på samme side.

Cato Andreas Braaten orienterte om RYLA-seminaret på klubbmøtet 19.08.2019.

Cato er utdannet bilmekaniker (fagbrev), men etter å ha jobbet med bilreparasjoner i en del år ble det stopp pga. slitasjeproblemer. Han er nå tilknyttet Jobbhuset for praksis i ekstern bedrift. Cato har førerkort klasse CE for lastebil og ønsker å bli sjåfør på vogntog.

Cato har etablert eget firma og RYLA var midt i blinken, fortalte han. Et tema var LEAN-modellen som har sitt utspring i Toyota og som nå brukes i mange typer virksomheter, bl.a. sykehus.

Seminaret gjennomgikk modell for personkarakteristikker som ble anvendt i gruppearbeid for å finne sterke/svake sider, innadvendt/utadvendt, entusiastisk etc.

Nye bekjentskaper var en del av utbyttet.

Catos plan er å få ansettelse i et logistikkfirma som sjåfør, og deretter bestemme seg for videre yrkeskarriére.

Cato har epostadressen Cato_Braaten@hotmail.com

Nesbru Rotary Klubb inviterer til sommermøte 08. juli.

Dato: 08 juli Tid: Oppmøte kl 18:00 
Oppmøtested: Parkeringsplassen ved foten av trappen til Heggedal stasjon.

Vi vandrer i sentrum, langs kanten av Gjellumvannet og langs Kistefossdammen til demningen.

Ca. 1 ½ time. Velkommen, ta gjerne med venner eller andre interesserte.

Med vennlig hilsen

Thorstein Abrahamsen

President 2019/2020
Nesbru Rotary Klubb
www.nesbru.rotary.no

Mobil: 90924602

Dette var et fellesmøte med Raukvin. Fra vår klubb møtte 9 personer samt en gjest og fra Raukvin 3 personer og en gjest.

I min notatblokk har jeg notert følgende fra besøket;

Alle ble geleidet ned i en gjestegarderobe og ikledd «besøkfrakk» samt hjelm og høretelefon. Deretter ble vi vist rundt i det gigantiske fjellanlegget og fortalt om hele prosessen.

Dette er Norges største anlegg for rensing av avløpsvann og samtidig Norges største landbaserte biogass-anlegg. Bedriften har i dag rundt 100 ansatte. Totalt siden starten er det investert over 2,1 milliarder i dette anlegget.

Dette var et fellesmøte med Raukvin Rotary klubb i form av et besøk på geologisenteret på Slemmestad. Det var godt fremmøte med 10 personer fra oss og 8 fra Raukvin og 4 gjester.

Tema var; PREPARERING AV FOSSILER M/OPSJON PÅ EN TUR TIL FOSSILFELTET  v/ PREPARATØR ALFONSO MAXIMO.

Alfonso er utdannet preparatør og jobber ved TRILOBOX med å preparere fossiler,holde foredrag/info om geologihistorien på Slemmestad samt guider turer rundt om i nærområdet.

Alfonso startet med et foredrag, videoer og bilder i lokalene til TRILOBOX om hvordan jordoverflaten er blitt dannet og hvordan du kan lete etter fossiler fra dyr som levde i havet for flere hundre millioner år siden.

Slemmestad er en del av det såkalte Oslofeltet. Dette ble dannet ved at et mange kilometer bredt landområde fra Langesund i sør til Mjøsa i nord sank flere kilometer for ca 310 – 250 millioner år siden. Før dette,  gjennom millioner av år, ble grunnen dannet lag for lag.

Det finnes over 1000 millioner år gammelt grunnfjell i bunn, skifer og kalk da området var dekket av vann og vulkanske bergarter på toppen. Mange steder er overflaten slitt bort av is og vann.

Alfonso påpekte at ikke så langt fra Geologisenteret i Nyveien finner du et snitt gjennom terrenget hvor du kan se alle lagene godt bevart. Lagene ligger i riktig rekkefølge med de eldste nederst og nye øverst.

Alfonso påsto at Slemmestad er full av fossiler/trilobitter! I steinrøysa bak Statoil stasjonen kan en jakte på fossiler. Alle kan plukke stein med trilobitter og ta med seg hjem, selv om noen steder er merket som fredet og at det således er forbudt å forsyne seg.

En kan finne trilobitter i steinene, deler av skallene eller avtrykk etter dem. Trilobitten var et leddyr som levde på havbunnen den gang Norge var dekket av hav.

Trilobittene hadde et hardt skall, som den byttet ut flere ganger i løpet av livet. Vi finner derfor ofte bare biter fra enten hode-, rygg- eller haleskjoldet.

Rutinerte fossiljeger har gjerne med en liten hammer for å knuse stein og finne fossiler

Alfonso viste frem flere eksempler fra samlingen av fossiler/trilobitter som er funnet på Slemmestad. Utenfor bibliotek er et plassert en stor stein som viser eksempel på hvordan trilobitten har fremkommet i denne steinen.

Alfonso mente at det å preparere fossiler er et håndverk. Og han synes det er bra at gamle fossiler blir til kunst. I Norge er det kun 5 – 6 personer som preparerer fossiler. I noen land er dette en stor turistnæring, feks. i Marokko, hvor stein arbeid og det å lage diverse ting av fossiler er en viktig næring.

Etter et spennende og lærerikt foredraget inviteret Alfonso oss med til  å gå deler av «geologiløypa» og særskilt se på fossilfeltet.

Guvernørens månedsbrev – mai 2019

Foredraget startet med «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder. Diktet har noen linjer som passer godt til temaet, f.eks.:

Dette er altsaa jorden. Dette er altsaa menneskenes hjem.

Jeg er vist kommet paa en feil klode! Her er saa underligt…

Vi lar presentasjonen tale for seg selv.

Tradisjonen tro – Raukvin Rotaryklubb arrangerte minnemarkering ved bautaen i Røyken for fredsdagen 8. mai 1945 – med taler for dagen og musikk ved Røyken Brass. Se programmet.

Bilder fra arrangementet kan lastes ned her.

(Tekst og bilder fra møtet v/Arnulv Lemme)

Møtet på Høyenhall 29/4 var et fellesmøte med Raukvin.

Det var godt fremmøte med 14 medlemmer fra vår klubb, 6 fra Raukvin samt 2 gjester.

Kveldens foredragsholder var Rolf Mulen Karlsen som også er medlem i Raukvin og temaet for hans foredrag var:

» SLEMMESTAD FØR OG NÅ»

Rolf er viden kjent for sitt store engasjement for historien om Slemmestad som industrisamfunn og ikke minst den fremtidige utviklingen av stedet. Han var en av initiativtakerne til å få etablert kulturstedet «Sekkefabrikken» og har vært med i driften av stedet i mange år.  Han er nå også engasjert i utvikling av den nye kulturkalenderen for storkommunen «Nye Asker».

Rolf holdt et interessant og entusiastisk foredrag ved å vise historiske bilder fra Slemmestad, fabrikken og folket og knytte kommentarer til de respektive bildene. Bildene er vedlagt dette referatet.

Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Rolfs kommentarer til noen av bildene.

Slemmestads historie begynte for 450 millioner år siden. Slemmestad ligger i smørøyet av Oslofeltet og har i over hundre år vært kjent som en skattekiste for dem som er interessert i stein og fossiler. De mest kjente fossilene fra Slemmestad er blekksprut og trilobitter.

Fabrikkens historie startet i 1892 og da som en fabrikk som produserte teglstein. Mest kjent er leveransen av stein til Høvik Kirke i Bærum. Fabrikken ble lagt ned i 1899.

Ett år senere ble sementfabrikken etablert og fikk navnet Christiania Portland Cementfabrik (CPC), senere Slemmestad sementfabrikk.

Selskapet fikk ansatt tyskeren Hans Tischbein som ingeniør i 1908 og han var verksdirektør fra 1910 – 1949. Han gjorde en imponerende innsats for å utvikle bedriften. Etter brannen i 1908 ble fabrikken gjenoppbygget og modernisert. Det ble rundt 1909 bygget to nye ovner, såkalte roterovner. De gamle ring ovnene ble også revet. Tilsvarende ble de gamle sjaktovner gradvis faset ut. Etter noen år og i 1919 hadde bedriften hele 5 roter ovner.  Selskapet var i mange år eneste produsent av sement i Norge.

Før krigen hadde produksjonen kommet opp mot 200 000 tonn pr. år. Etter krigen økte behovet for sement betydelig og flere nye ovner ble bygget. Blomstringsperioden for anlegget var i 1950 og 1960 årene. Den siste ovnen på Slemmestad, ovn 9,  ble satt i drift i 1967 og var blant de største i sin tid. Ovnen var rundt 164 meter lang.

Da var årsproduksjonen kommet opp i over 1 million tonn sement. Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1.082.000 tonn sement. Sementovnene ble stengt i 1987 mens møllene var i drift til 1989.

Hele samfunnet i Slemmestad var bygget opp rundt fabrikken. Den gav arbeid og ordnet det meste for stedets innbyggere. De bygget boliger for ansatte og gav solid støtte til de som bygget eget hus i form av gratis tomter, gratis sement, tilskudd og rimelige lån. De bidro særlig og i betydelig grad med midler til kultur – og idrettsaktiviteter for stedet. De finansierte både bygging av stadion/idrettspark, svømmeanlegg, offentlig bad og Folkets Hus. Fabrikken bygde også boliger for pensjonister.

På den annen side hadde fabrikken «taket på» sine ansatte og som det ble sagt spøkefullt hvis noen feks. skulle en tur til Oslo; «Har du spurt fabrikken??»

Rolf nevnte også at produksjonen gikk for halv maskin under krigen. På tross av dette prøvde verksdirektør Tischbein som selv var tysker, å holde alle ansatte i arbeid. Bl.a fikk han ved å bruke ansatte på fabrikken bygget Rustaveien (fra Circle K til Heggedal) i løpet av 1944-45.

Fagforeningen stod sterkt i Slemmestad. Slemmestad Arbeiderforening ble stiftet i 1896. Det ble ofte sagt at det til tider var flere kommunister enn arbeiderpartimedlemmer i Slemmestad !!

Foreningen var harde forhandlere mot bedriften i kampen for arbeidernes rettigheter. Det var flere arbeidskonflikter i 1920 årene og de oppnådde betydelige lønnsøkning samt bedre arbeidsvilkår. Dette resulterte i at bedriften da ble ekskludert fra Norsk Arbeidsgiverforening for å ha vært for ettergivende.

1 mai feiringen var særlig viktig i Slemmestad og faktisk vel så viktig som 17. mai. I en periode var det ikke 17 mai feiring på Slemmestad og innbyggerne som ønsket å ferie dagen offisielt måtte dra til andre deler av kommunen, bl.a til Nærsnes.

Fra «kulturlivet» fortalte Rolf litt om Slemmestad Nærradio. De var tidlig ute og hadde allerede i 1954 etablert noe de kalte «Trådsender Vest». Der spilte de musikk, gav info om diverse aktiviteter i bygda, hadde husmorens time og ikke minst barneradio.

Rolf viste bl.a bilde av en styreprotokoll for «Trådsender Vest» hvor det ble tatt opp at det var kommet kritikk fra medlemmene mot musikktypen «Råkken» som ble mer og mer utbredt på tråden!

Rolf gav oss også et innblikk i utbredelsen av klengenavn som det var mange av i Slemmestad samfunnet. Han nevnte bl.a «Tuppen» som var klengenavnet til Wilhelm Karlsen fordi han alltid tuppa ballen på fotballbanen, «Tuten» på Ragnvald Lilleleien som var far til den kjente sportreporter Børge L og ikke minst «Jakka» som var klengenavnet til Ragnvald Schjeldrup. Bakgrunnen for dette navnet var at Ragnvald S hadde vært på fest på Folkets Hus og var på vei hjem i beruset tilstand. På brygga såg han en jakke ligge henslengt og den ville han gjerne ha! Stor ble overraskelsen da han fant en sovende mann under jakka i det han var i ferd med å ta den og stikke avgårde !! 

På tross av stor aktivitet på fabrikken og i Slemmestad samfunnet, var det en sak som overskygget alt. Nemlig eternitt produksjon, asbest og lungesykdommen asbestose. Eternitt blir laget med sement som råstoff sammen med asbest. Fabrikken ble ferdig i 1941, men produksjonen kom for alvor i gang etter krigen. Fabrikken eller «Eternitten»  hadde for det meste 400 ansatte og ble lagt ned i 1978.

De første tilfellene av lungesykdommen ble oppdaget på 1960 tallet. Arbeiderforeningen gikk til sak og i 1983 ble det inngått et forlik mellom Norsk Kjemisk Industriarbeiderforening og Norcem. Norcem tok ikke noe rettslig ansvar, men tok ansvaret for den medisinske oppfølging av de tidligere ansatte. De gav også økonomisk kompensasjon (yrkesskade-erstatning ) til de som ble rammet av sykdommen sammen med NAV. Så sent som i 1996 dukket det fremdeles opp nye tilfeller av asbestrelatert krefttilfeller. Det hevdes at det fram til da hadde vært rundt 80 dødsfall knyttet  til asbestproduksjonen.

Rolf har i dag påtatt seg et ansvar for å følge opp/registrere nye tilfeller som kan komme inn under erstatningsordningen og hjelpe de med formaliteter.

Til slutt fortalte Rolf litt om prosjekt Slemmestad 2020 – en levende kystby. Dette er et prosjekt i privat – offentlig regi.

Norcem har solgt det meste av sin eiendomsmasse i området og det er kommet nye eiere av Slemmestad Brygge hvor bl.a  Hæhre entreprenør er sentrale. Kommunen har laget og fått godkjent en ny reguleringsplan og sagt seg villig til å finansiere en vesentlig del av infrastrukturen for området.

Det planlegges å lage en kystby med over 1200 leiligheter. I første omgang vil det bli bygget i gamle sentrum hvor all nåværende bebyggelse unntatt Sekkefabrikken skal rives for å gi plass til ny bebyggelse. Denne vil bestå av både leiligheter og næringslokaler.

Målsettingen er å skape en levende kystby hvor det er attraktiv å bo, jobbe og nyte fritiden.

En kystby med folke – og kulturliv.