På vikingferd i østerled med høvedsmann Jan K. Karlsen på «Saga Farmann»

En fantastisk reise med en fantastisk farkost

Høvedsmann, skipper og medlem i Toktleder-gruppen Jan Kristian Karlsen gjestet Røyken Rotaryklubb 16.03.2026 – med vikingeffekter og et glitrende og interessant foredrag om et meget spesielt skip på en meget spesiell ferd.

Historien begynte egentlig da Klåstadskipet på 1970-tallet ble gravd frem fra et jorde ved Klåstadkilen i Viksfjord, Tjølling, Larvik kommune – ikke langt fra Kaupang, et viktig handelssted i Vikingtiden.

I 2015 satte entusiaster i Stiftelsen Oseberg Vikingarv (OVA) i gang arbeidet med å bygge «Saga Farmann», en replika av Klåstadskipet, knarren* som er årringsdatert til år 998. Byggingen tok tre år, og i 2019 ble jomfruturen foretatt i Telemarkskanalen. Sommeren 2022 seilte Saga Farmann til Rikssamlingsjubileet i Haugesund og Stavanger.

*) [En knarr er et lasteskip, som er kortere og bredere enn langskipene Gokstadskipet og Osebergskipet. Klåstadskipet er bygget av eik; de øvre bordgangene er av furu og de øvre delene av spantene er av bøk. Da skipet gikk tapt var det en last ombord av brynesteinemner fra Eidsborg i Telemark. Klåstadskipet er et vrakfunn, mens de øvrige vikingskipene er gravgods. Se de ulike typer vikingskip og funnsteder nederst på siden.]

Viking trade routes from the Nordics

Toktet gjennom Europa til Miklagard (Istanbul) begynte 29. april 2023. Planen var å følge vikingenes rute fra Baltikum og elvene i Øst Europa, men krigen i Ukraina satte en stopper for det. Isteden gikk ekspedisjonen fra Tønsberg til Lübeck, på kanaler og opp Rhinen, videre på Main-Donau kanalen og deretter omlag 2400 km på Donau til Svartehavet.

Presentasjonen gir et glimrende inntrykk av denne eventyrlige reise.

Høvedmann Karlsen avrundet foredraget med å si at «ferden med Saga Farmann slutter aldri – nå ligger skipet i vinteropplag i London, og vi planlegger neste ekspedisjon!»

Saga-Farmann-Voyage-to-Miklagard-Jan-K-Karlsen

Men helt til slutt, som kommentar til det siste bildet i presentasjonen, forteller Jan om tre gutter fra Nærsnes som kjøpte «Lekken«, en sliten 19-fots snekke, satte den i stand og dro til et sted hvis navn begynner på a og slutter på a. Riktig svar: Afrika!

Redaktørens ADDENDUM

Bjørn Farmann

Bjørn (Haraldsson) Farmann (ca. 860 – ca. 932)var sønn av Harald I Halvdanson Hårfagre og Svanhild, datter av Øystein Jarl.

Bjørn hadde flere brødre – Olav Geirstadalv var «helbror», Ragnar Rykkil og Eirik Blodøks «halvbrødre». Harald fordelte styret på Østlandet mellom 5 av sine sønner*: Olav fikk Vingulmark, Ragnar og halvbrødrene hans Ring og Dag fikk Hedmark og Gudbrandsdalen – og Bjørn fikk Vestfold, med hovedsete i Sem (Seheim) ved Tønsberg.

Kart over Oslofjorden og Vingulmark, navn og grenser i middelalderen. Finn Bjørklid – Eget verk
CC BY-SA 3.0

Snorre skriver i Harald Hårfagres saga (avsn. 36) at Bjørn var lite på hærferd. «Til Tønsberg kom det mange kjøpmannsskip både der fra Viken og lenger nordfra i landet, og sør fra Danmark og fra Saksland. Kong Bjørn hadde også kjøpskip ute i fart på andre land og skaffet seg på den måten kostbare saker og andre varer som han syntes han trengte. Brødrene hans kalte ham farmann (farmadr) eller kjøpmann. Bjørn var en klok mann, rolig og sindig, og så ut til å bli en god høvding, han fikk seg et godt og høvelig gifte, og han fikk en sønn som het Gudrød.» «En dag kom hans halvbror Eirik reisende fra Østersjøen, han hadde mye folk og trengte proviant og telt. Han krevde skatten på sin fars vegne – underkongene delte landsinntektene halvt med Harald. Men Bjørn ville ikke gjøre regnskap for noen annen enn Harald selv.»

«Halvbrødrene kranglet, og om kvelden fulgte Eirik etter Bjørn til Seim og fikk huset sitt omringet. Bjørn og mennene hans kom ut og kjempet, men han og mange av mennene hans ble drept. Eirik ble hatet i Viken etter dette, og det gikk rykter om at Bjørns bror Olav hadde til hensikt å hevne ham hvis muligheten bød seg. Bjørn ble gravlagt på Farmannshaugen på Seim.» (Kilde)

Ved utgravninger i 1917 og 1918 viste det seg imidlertid at haugen ikke inneholdt noen grav, men antakelig var en rituell haug fra jernalderen. Det professor Anton Wilhelm Brøgger fant, var ulike gjenstander, herunder en trespade og en hestesko …

Men historien slutter ikke der: I 2024 ble det gjennomført utgravinger på nytt, men da på en annen del av haugen. Utgravingsleder Christian Løchsen Rødsrud uttaler til «Vi kan nå si med sikkerhet at ja, her ligger restene av et vikingskip. Denne oppdagelsen legger til et nytt landemerke på kartet, en gang et viktig sted i vikingtiden», fortalte han til Science in Norway. Det er naglene som avslører hva slags skip det er. «Størrelsen på naglene indikerer at det var et stort skip. Likheten deres med de som ble funnet på Gokstad og Oseberg levner ingen tvil», sier utgravingsleder Rødsrud.**

*) Sagaene forteller at Harald Hårfagre hadde mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. Var det 16 ( Historia Norvegiæ), eller 20+ ( Ågrip og Fagrskinna)?

**) Artikkel Reisemannens_haug _-_om_Farmannshaugens_komplekse_historie

Vikingskip i Norden

Som vist på dette bildet, er det gjort ganske mange funn av vikingskip i Norden – både av typene langskip, knarr, karv/snekke, byrding og roskip.

Kilde: Kim Hjardar: VIKINGENES VERDEN. Vikingenes historie i kart, tekst og bilder. Spartacus Forlag, 2017