World Immunization Week (verdens vaksinasjonsuke) arrangeres i dagene 24 – 30 april. Immunisering og vaksinasjon er viktig i kampen for å beskytte folk mot alvorlig sykdom.
World Immunization Week (April 24-30) brings together a diverse coalition of partners to promote the use of vaccines to protect people of all ages against disease. Immunization saves millions of lives every year, and it is recognized widely as one of the world’s most successful and cost-effective health interventions. However, there are still nearly 20 million unvaccinated and under-vaccinated children in the world today.
Covid-19 has shown that disease outbreaks anywhere can be a threat everywhere.
COVID-19 is sobering proof of how in today’s highly interconnected world, disease outbreaks anywhere can be a threat everywhere. When we don’t have the protective shield of immunization, it leaves many of us at risk.
In countries with weaker health systems, such outbreaks can have an even more devastating impact – both within and beyond national borders. Strengthening health systems has never been more important.
Ved å bruke den enorme infrastrukturen som er utviklet for å identifisere poliovirus og levere vaksinasjonskampanjer, slår programmet for utrydding av polio inn for å beskytte de utsatte mot COVID-19, spesielt i polioendemiske land. Fra Pakistan til Nigeria trekker programmet seg på mange års erfaring med å bekjempe utbrudd for å støtte regjeringer når de reagerer på det nye viruset.
Lenken ovenfor leder til to 10-15 minutters videoer om Rotarys globale kamp for å utrydde polio. De gir historisk kontekst for hvor bredt den sykdommen også hadde påvirket samfunnene – og hvordan Rotary tok ledelsen i å endre det. De gir også en oppdatering om Rotarys fremgang mot utryddelse og omhandler hva som kan gjøres for å avslutte polio for godt. (Denne teksten er en modifisert utgave av en Google-oversettelse.)
RYLA skulle etter planen arrangeres 27. – 29. mars 2020, men Corona har satt en stopper for det. Vi får håpe at situasjonen endres og at det kommer nye datoer fra arrangørklubbene.
Hvor går Norsk politikk v/ Jan Erik Grindheim, Civita og 1. amanuensis ved Universitetet i SørØst-Norge.
Kilde: https://www.civita.no
Presentasjonsmaterialet Grindheim brukte sees nedenfor og kan lastes ned ved å klikke her.
Fra notatblokken v/ Dagfinn Onshus
Norge har godt med penger og derfor kan vi opprettholde velferdsstaten, som i Norge har suksess med balanse mellom privat næringsliv og offentlig forvalting. Det hele baserer seg på en åpen økonomi og inntekter fra privat virksomhet.
Det norske system karakteriseres av likt fordelte goder, og
av goder som fordeles med henblikk på omfordeling. Dette er typisk for Norden
og avviker en del fra kontinental og sydeuropeisk forvalting. Det er en tendens
at det kontinentale tilnærmer seg Norden.
Det refereres til de fire politikkene i et samfunn gjengitt etter Theodore J. Lowi; Fordelingspolitikk, Omfordelingspolitikk, Reguleringspolitikk og Konstituerende politikk.
Politiske trender i Norge er gradvis tilnærming mellom Høyre
og Arbeiderpartiet og dermed fragmentering som gir oppblomstring av
flankepartier og partier med særinteresser med henblikk på miljø, religion
eller distriktspolitikk/landbruk. Både arbeiderpartiet og Høyre sliter med å
finn alternativer for regjeringsdannelse.
Videre er private man – public woman en trend som er tydelig
i valg av partitilhørighet. En stor del av helseyrker og skole domineres av
kvinner og her gås mange stemmer til partier som støtter øket offentlig
styring. Dette kan ha en selvforsterkende effekt på vekst av offentlig
administrasjon og økning i offentlig ansatte. Dette kan bli veldig vanskelig å
bremse, og er nok ikke bærekraftig med den demografiske utvikling vi har i
landet. 35% av arbeidstakerne i Norge er i offentlig sektor. Så langt har Pensjonsfondet
bidratt til at denne utvikling har vært mulig.
Det er stor forskjell i partienes støtte til åpen handel,
internasjonale samarbeidsorganer. I disse spørsmålene er det dog stor enighet
mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Det er trolig en utfordring framover å bli
enig om arbeidspolitisk politikk i hvor stor grad det skal domineres av
nasjonale eller globale retningslinjer.
Foredraget ble godt mottatt av de tilstedeværende fra både Røyken og Raukvin Rotary klubber.
Jan Erik Grindheim er statsviter og prosjektleder i Civita. Han har hovedfag og doktorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og studier i statistikk fra University of Michigan, Ann Arbor. I Civita arbeider han primært med internasjonale handelsavtaler, EØS-avtalen og spørsmål knyttet til Norges forhold til EU, men også med politiske partier og offentlig politikk mer generelt. Jan Erik er også førsteamanuensis i statsvitenskap ved Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge, og har tidligere vært førsteamanuensis i europeisk integrasjon ved Universitetet i Agder, førsteamanuensis II i europeisk politikk ved Universitetet i Bergen og NTNU. Fra 2006 til 2013 var han ansvarlig redaktør for tidsskriftet Stat & Styring. Fra 2013 til 2017 var Grindheim leder av Europabevegelsen i Norge, og fra 2017 til 2019 styreleder for Hostelling International Norge. Han er i dag leder for Foreningen Norden Oslo.
Prosjektdirektør Rune Aksel Abrahamsen holdt et meget interessant foredrag på «fellesmøtet» mandag 10. februar. «Tusen takk for det sjeldent interessante, systematiske og velformulerte foredraget som du beæret Røyken og Raukvin Rotary med i går kveld», skriver leder av programkomiteen i Røyken Rotaryklubb, Steinar Forberg i en epost til Abrahamsen. Han skriver videre: «Jeg fant det kanskje spesielt interessant som tidligere sykehus direktør, men jeg har i løpet av dagen mottatt tilsvarende tilbakemeldinger også fra flere av de andre som var tilstede på møtet vårt i går kveld. Temaet er naturligvis noe som opptar de fleste, for ikke å si alle oss Rotary medlemmer – spesielt siden vi er i en alder som tilsier at vi bare av den grunn kan få bruk for det nye sykehuset – selv om vi naturligvis håper på det motsatte.»
Røyken Rotaryklubb er meget stolt over å presentere Juni Katrine Lie som kandidat til årets RYLA-seminar.
Juni Katrine Lie er påmeldt som deltager på RYLA-seminaret
Juni Katrine har BA (Bachelor of Arts) i sosiologi og antropologifra St. Olaf College, Minnesota og er i gang med et to-årig masterstudium (MA) i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun har også rukket å få ledererfaring som President, International Student Association og Co-President, Global Honor House at Agnes Scott College.
Mange medlemmer fra Rotaryklubbene Hurum, Raukvin og Røyken hørte Per Olav Stenseths foredrag om «kunstig intelligens» 20.02.2020. Med bakgrunn som IT-strateg og arbeid med kunstig intelligens i Skatteetaten, som en av de mest IT-intensive delene av offentlig forvaltning, ga Per Olav en utmerket introduksjon til feltet.
Per Olavs presentasjon vises nedenfor, og ved å trykke HER, kan du laste den ned.
Initiativet til storkjøkken og middagsservering ble tatt i 2008 av Birger Auke, som skrittet opp et område ved Slemmestad kirke og konstaterte at det var areal nok til et tilbygg som kunne huse et storkjøkken. De søkte om støtte fra staten og fikk en drøy million kr som sammen med noe støtte fra Røyken kommune og lån ga midler til å oppføre tilbygget.
De planlegger menyen for hele året, serverer «gammeldags» norsk mat, og det kan komme over 100 gjester, som møter et ferdig oppdekket bord der det serveres full middag med dessert og kaffe til. Pris: 100 kroner!- Alt dette, og meget mer, vil de kunne fortelle om selv. Og de er meget verdige vinnere av prisen!
Prisvinnerne, forslagsstiller Ingrunn Bergem, fra Røyken Rotaryklubb til høyre Svein Quist-Eriksen (president), til venstre Åge Borg-Andersen (som refererte begrunnelsen for prisen). Foran: barnebarn Eirik Auke. «Se så fint bildet passet over sofaen i stuen vår! Mange tusen takk! hilsen Gro Marit og Birger»
Presidenten svarer:
«Det er vi som skal takke – for det dere har gjort og gjør.
Så er det også fint for oss i Røyken Rotaryklubb at
«Gutten i Røyken 2019» har fått en verdig plassering.
Klubben markerte at Håvard Magne Tveitane ble valgt til Årets Rotarianer på Rotary’s distriktssamling 2. november etter forslag fra Sverre Baard Strand, Røykens mann i distriktsstyret (assisterende guvernør).
Rotarydistriktet 2310 har 52 klubber fordelt på Oslo, Akershus og Buskerud, og representantene var samstemte om Håvards kandidatur.
Begrunnelsen var Håvards arbeid med Semiaden som han tok initiativets til i 2007. Samlet har Semiaden samlet inn et beløp i størrelsesorden NOK 1 million.
Håvard fikk æren av å åpne kransekaken som var innkjøpt for å markere begivenheten – og trekke i knallbonbon’en. «Premien» var gullkrone, noe som passet utmerket for anledningen!
Håvard, Årets Rotarianer, valgt av 52 klubber i Distrikt 2310 Foto: Morten Berntzen
Statsbudsjettet 2020
Arnulf holdt som sedvanlig et interessant foredrag om statsbudsjettet som ble fremlagt nylig (Gul bok). Han gjennomgikk hovedtallene for 2020, og noen viktige er:
17% av statens utgifter er dekket av oljefondet
Oljefondet: 70% aksjer og 28% obligasjoner
59% av brutto nasjonalproduktet er offentlige
utgifter
Tallmateriale om statsbudsjettet ble delt ut i møtet, se nedenfor.
Klimasøksmål Arktis: Ankesak i Borgarting lagmannsrett 5. november
I 2015 utlyste Regjeringen 54 nye blokker for oljeutvinning
i Barentshavet – den 23. konsesjonsrunden. Da var det 21 år siden forrige
utlysning.
I 2016 stevnet Greenpeace og Natur og ungdom Staten for
brudd på Grunnloven § 112 – og Parisavtalen – og saksbehandlingsfeil pga.
mangelfull konsekvensutredning.
Grunnlovens § 112 sier:
«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en
natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal
disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett
også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand
og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan
ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette
tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»
Rettssaken kom opp i Oslo tingrett 13. november 2017, og
naturvernorganisasjonene tapte, fordi:
Oljepolitikk er forankret i Stortinget og
diskuteres i demokratiske prosesser, hører derfor ikke hjemme i rettssystemet –
sier dommen.
Natur/miljøskade pga. forbrenning av gass og
olje utenfor Norge, er ikke relevant, sier dommen. Kun norske utslipp teller.
I 2017 kom den 24. konsesjonsrunden med ytterligere 93
blokker i Barentshavet + noen i Norskehavet. Og forleden ble det åpnet for
prøveboring syd for Lofoten, nær Trænarevet
Naturvernorganisasjonene fikk en liten seier angående dette
med «rett til», og ville anke til direkte til Høyesterett, men ble avvist – saken
er anket til lagmannsretten.
Saken kommer opp i morgen, 5. november, i Borgarting
lagmannsrett.
I dag (4. november) er det markeringer til støtte for Greenpeace og Natur og Ungdoms klimasøksmål 35 steder i Norge, samt støttemarkinger i Sverige, Danmark, Tyskland, New Zealand, Skottland, Sør-Korea, Finland og USA.
Besteforeldrenes
klimaaksjon og Naturvernforbundet er partshjelpere. Framtiden i våre hender,
WWF, Norsk Klimanettverk, Changemaker og Concerned Scientists Norway, støtter
søksmålet.
I dag er det markeringer til støtte for Greenpeace og Natur
og Ungdoms klimasøksmål 35 steder i Norge, samt støttemarkinger i Sverige,
Danmark, Tyskland, New Zealand, Skottland, Sør-Korea, Finland og USA.
Det pågår lignende rettssaker i mange land: I tillegg til USA, har klimasøksmål nådd retten i land som Australia, Storbritannia, Brasil, Spania, New Zealand og Tyskland. Miljølovsorganisasjonen Clientearth er blant aktørene som går i spissen for å ta stater og selskaper til retten. I sommer fikk organisasjonen for eksempel skrinlagt byggingen av et stort kullkraftverk i Polen.
Årets Rotarianer, Håvard Magne Tveitane, flankert av forslagstiller Sverre Baard Strand (til høyre) og Morten Berntzen, alle medlemmer av Røyken Rotaryklubb. Årets-Rotarianer-2019
