Forfatterarkiv: Åge Borg-Andersen
Klubbmøte 7. januar 2019
Nytt medlem i klubben: Håvard Magne Tveitane
Se eget innlegg.
Opplegg for medlemsverving i klubben
Arne og Arnulv gjennomgikk deretter et opplegg for medlemsverving i klubben samt refererte fra et dialogmøte 22/11-2018 i regi av distriktet om medlems rekruttering.
Det ble i møtet gjennomgått en god tall og fakta fra distriktet samt målsetting for distriktet. I tillegg ble det vist en rekke eksempler fra forskjellige klubber på opplegg til rekruttering av nye medlemmer.
For Røyken Rotaryklubb ble følgende opplegg diskutert og beskrevet:
- Ajourføre og fornye listen over potensielle medlemmer fra våren 2018
- Lage liste over potensielle kvinnelige medlemmer
- Mål å ta opp flere kvinnelige medlemmer samtidig
- Skjema på forslag til nye mannlige og kvinnelige navn sendes ut til alle medlemmer
- Det gis en svarfrist på rundt en måned og skjemaet returneres til medlemskaps-komiteen
- Innkomne forslag gjennomgås og diskuteres på neste kameratslig samvær, enten 11/2 eller 25/3.
- Listen bearbeides og de aktuelle personer tilskrives og blir inviteret til møte/-er med særlig gode programmer
- Det utpekes personer i klubben som har et særlig ansvar for å følge opp disse personene og særlig til de inviterte møtene
- Medlemmene ble oppfordret til å komme med forslag til mulig informasjonsopplegg til potensielle og nye medlemmer, feks.brosjyre om klubben, møteprogram og Rotary
Komiteene
Presidenten gikk gjennom de forskjellige komitéene i klubben med info om hvem som har de forskjellige verv samt oppgaven til disse. (Klikk på lenken, eller finn oversikten nederst på siden.)
Per Olav: » Hva har jeg gjort som pensjonist»
- Etter utdannelse som siv.ing fra NTH i 1973 varte yrkeslivet helt frem til 2010
- Dette ble fordelt mellom Veritas, Norsk Hydro og til slutt 15 år i Statoil.
- Årene i Statoil var spesielt spennende som flere perioder som plattformsjef
- Per Olav og kona reiser mye og har vært på mange spennende temareiser som feks. til Peru, Kambodsja, Vietnam, Thailand, Polen
- I tillegg besøker de regelmessig Gran Canaria og Madeira
- Han har to barn som flytter av og til og som innebærer en betydelig innsats av far til renovering og opp-pussing av hus og leilighet
- De har hytte på Skeikampen/Gausdal hvor Per Olav var med å etablere en vel-forening for hytteområdet og ble og er formann i hyttestyret.
- Per Olav er en ivrig mosjonist og trener tre ganger i uka.
- Per Olav ble med i Rotary i 1982. Første presidentperioden hadde han i 1991/92
- Etter at han ble pensjonist var han i 2 år sekretær og nå de siste 2 årene president
Komitéer og komitéarbeid 2018 – 2019
Nytt medlem i Røyken Rotaryklubb 7. januar 2019
På det første møtet i 2019 ønsket president Per Olav vårt nye medlem Håvard Magne Tveitane velkommen til klubben.
Håvard bor i Røyken og har meldt overgang fra Nesbru Rotaryklubb hvor han har vært medlem siden 2003. Der har han hatt mange verv også som president, men er nok mest kjent for sitt arbeid som leder av Semiaden i 10 år fra starten i 2007.
Håvard mottok æresprisen Paul Harris Fellow i 2011. PHF er en hedersbevisning for samfunnsgagnlig innsats, til minne om mannen som i stiftet Rotary i Chicago i 1905.
Klubben ønsker Håvard hjertelig velkommen.
Guvernørens månedsbrev – desember 2018
«Gutten i Røyken» til Røyken Sportsdykkerklubb
Meget verdig kandidat til årets «Gutten i Røyken» – prisen for uegennyttig arbeid

Røyken Sportdykkerklubb med «Gutten i Røyken»- diplomet.
President Per Olav gav innledningsvis en god orientering om statuttene for denne prisen som i år utdeles for 30 gang. Det sentrale er at tildelingen skjer til personer eller organisasjoner som gjør en uegennyttig og samfunnsnyttig innsats i lokalmiljøet.
Åge gjennomgikk deretter klubbens begrunnelse for årets tildeling til RSDK. Det faktum at havet er blitt og blir brukt som en gigantisk søppelkasse har ildsjeler som RSDK tatt tak i som et stort problemområde i vårt nærmiljø. Han nevnte bl.a:
- klubben arbeider for miljøet ved strender og i havet i vårt nærområde
- de samler opp plast og annet skrot fra sjøbunnen
- klubben har hentet opp tonnevis av gjenstander fra sjøbunnen, herunder vrak av plastbåter
- de redder samtidig mange hummere, krabber og fisk fra teiner og fiskesnøre
- klubben holder apparatdykkerkurs og fridykkerkurs og har egen ungdomsgruppe.
Åge henviste også til at verdenspresidenten har klima og miljø som en av sine fanesaker og at tildeling således er i overensstemmelse med dette.
De tilstedeværende fra klubben fikk deretter overlevert diplom samt en gavesjekk på 3000 kr og behørig takket for sin innsats av vår president.
RSDK gav deretter en orientering om sin klubb og aktiviteter som bl.a omfatter;
- klubben ble etablert i 1979 og feirer 40 års jubileum til neste år
- var i starten frittstående, men ble fort medlem av Norges Dykkerforbund
- har ca 60 medlemmer og jevnt fordelt på kvinner og menn
- klubbhus på Fagertun på Båtstø
- har egen ungdomsgruppe
- holder en rekke kurs, også for barn fra 6 år. Dette gjør barna trygge i vannet og de lærer om utstyret,fysisk teori samt ikke minst hvor «går grensen». De får flotte opplevelser, mestringsevne og sjøvett.
- rydder strender i samarbeid med miljøansatte i kommunen. Får hjelp fra Skjærgårdstjenestens skøyte til oppsamling/transport av søppelet.
- har rydde havbunnen rundt bl.a Slemmestad havn, Åros brygge.Da er også mange frivillige med. De finner det mest utrolig på havbunnen med alt fra sykler. dykkermasker, lastebilhjul,tauverk og annet skrot. Det mest særegne var da de fant flere spilleautomater som var tømt og dumpet på havet.
- i 2017 tok de opp ca 60 båt-vrak( inntil 15 fot) som de leverer på søppelmottak og får kr. 1000 for hver båt
Det var en veldig interessant gjennomgang og som en av vinnerene sa ;
» Som hobbydykker er det lite hyggelig å bare se søppel så fort man kommer under vannskorpa. Jeg vil heller se en hval mens jeg dykker enn bare søppel»
Røyken og Hurum Avis dekket begivenheten og hadde et stort oppslag 18. desember 2018.
Politireformen – på godt og vondt
Politiinspektør Reidar Foss i Røyken Rotaryklubb 26.11.2018
Dette var et fellesmøte med Raukvin på Høyenhall og med et godt fremmøte. Fra vår klubb stilte 13 medlemmer og fra Raukvin 5 samt at det var hele 4 gjester.
Kveldens foredragsholder var tidligere lensmann i Røyken, nå politiinspektør Reidar Foss som jobber i Politidirektoratet med anskaffelse av materiell til politiet.
Reidar holdt et interessant foredrag om et meget aktuelt tema med tittelen – «DEN NYE POLITIREFORMEN – PÅ GODT OG VONDT».
Han inviterte til og fikk mange spørsmål underveis og gav gode og ikke minst ærlige svar.
Som han sa – «Media er bare opptatt av å finne og skrive om negative sider ved reformen. Det vil alltid være kritikk mot en så omfattende reform, både intern og eksternt. Det er utfordrende å gjennomføre en så stor reform.Alt som er nytt, er ikke alltid det beste!
Men alle var enig om at noe måtte gjøres! Politiet hadde bommet mer hvis vi ikke hadde gjort noe nå !!»
Reidar delte sitt foredrag i tre deler:
- Politireformen
- Materiell/utstyr til norsk politi
- Politipatruljen
POLITIREFORMEN
I 2001 var politiet inndelt i 52 distrikter. Dette ble sener redusert til 27. Ved den nye reformen er det nå 12 distrikt. Det er store geografiske forskjeller og krevende å samordne distriktene. Som eksempel nevnte han vårt nåværende distrikt, Sør Øst Politidistrikt hvor tidligere 4 distrikt skal koordineres med administrativ base i Tønsberg.
I tillegg vil den nye fylkesinndelingen også kunne spille inn, som feks. Hurum og Røyken som vil inngå i Asker og Bærum politidistrikt som igjen er slått sammen med Oslo politidistrikt. Dette blir det største politidistriktet i landet med rundt 3000 ansatte og som skal betjene nærmere 1 million mennesker.
Reidar gav følgende stikkord for veien videre:
- Vi har nå et mer robust politi for fremtidens samfunn
- Reformen er vel så mye en kvalitets-reform
- Treffer samfunnet bedre med dagens distriktsinndeling
- Organisasjonen begynner nå «å sette seg»
- Utvikler/anskaffer datasystemer som tar over en del av koordineringsarbeidet
MATERIELL/UTSTYR TIL POLITIET
Det er 17000 ansatte i politiet.
Ved den nye reformen skal innkjøp og forvaltning av utstyr sentraliseres. Dette gjelder særlig eiendom, bygg og anlegg, datasystemer samt ikke minst en felles kjøretøyforvaltning.
Anskaffelse/forvaltning av materiell til politiets hverdag er også sentralt ved den nye organiseringen. Dette omfatter bl.a ;
- Kjøretøy – fullt og godt utstyrt politibil koster ca MNOK 1,7
- Bekledning – anskaffe topp moderne bekledning inkl. sikkerhetsutstyr
- Våpen og ammunisjon – norsk politi har våpen/ammunisjon i toppsjiktet
- Utstyr – alle skal feks ha en topp utstyrt telefon til bruk i sitt virke
- Verneutstyr
Ett stikkord; Politiets NØDNETT er i dag gammelt. Planlegger for nytt i 2028.
Vi henger etter, men lever «godt» med det vi har!
POLITIPATRULJEN
Politipatruljen er nå en av de mest prioriterte satsningsområdene for politiet.
Politipatruljen er til stede for befolkningen døgnet rundt og utgjør grunnberedskapen lokalt. I dagens samfunn og fremtidens politiarbeid vil det ved alle saker være et digitalt spor og et fysisk spor.
Målsettingen er nå at et møte med politipatruljen skal være et møte med hele politiet.
Politiet måler i dag responstid. Men stikkordet for fremtiden skal være; «Ikke først fremme, men kvalitet er viktigst»
Det skal være topp kvalitet gjennom samhandling mellom politipatruljen og virksomhetsområdene.
I utvikling av distriktene er det særlig seks prioriterte funksjoner som må være på plass. Disse skal virke hver for seg, men den største effekten får de når de virker sammen. Dette vil være;
- Politipatruljen -alltid tilstede og som utfører politiarbeid på stedet
- Etterretning – gir godt situasjonsbilde og kunnskap om utfordringer lokalt
- Operasjonssentralen – leder/koordinerer daglig drift og ved ekstraordinære hendelser eller kriser
- Politiråd og politikontakt – sikrer tett/systematisk samarbeid med kommunen og lokale aktører
- Felles straffesaksinntak – sikrer riktig prioritering og kvalitetsikring av straffesaker i startfasen
- Tjenestekontor – felles tjenesteplanlegging for å fordele personell og sørge for at politiet har folk på rett sted til rett tid
Svalbard – et lite samfunn i stor endring
Steinar Forberg forteller fra Svalbard og Longyearbyen.
Svalbard – et lite samfunn i stor endring
Steinar ga et veldig bra og interessant innblikk i Svalbardsamfunnes historie og utfordringer. Han hadde strukturert foredraget sitt slik:
1.GENERELT
2.HISTORIE
3.KULLGRUVESAMFUNN
4.TURISME & UTDANNING/FORSKNING
4.1 Turisme
4.2 Utdanning & Forskning
5. DIVERSE – SPESIELLE UTFORDRINGER
6. OPPSUMMERING AV HOVEDENDRINGER
Klikk her for å laste ned lysbildene – eller bla igjennom nedenfor
Supplerende informasjon om Svalbard og Longyearbyen:
https://www.visitsvalbard.com/informasjon-for-besokende/destinasjonene-pa-svalbard/longyearbyen
https://issuu.com/cappelendamm/docs/per_arne_totland_kaldfront Svalbard og stormaktene Fra ingenmannsland til kald krig, 1870-1953
http://ogskagestad.net/STV-951SvalbardUiOjan74.pdf Svalbardtraktaten historiske forutsetninger
websok.mikromarc.no/…/web/get_binary.aspx?id…Arbeiderhistorie1997_6… Et arktisk industrieventyr? Perspektiver på industrialiseringen av Svalbard
Fra bokhyllen:
Utgiver: Svalbard Samfunnsdrift (SSD) 2001
Aktuelt tema: Privat fremtidsfullmakt
Arnulvs foredrag 12. november skapte mange spørsmål og kommentarer
Foredraget inneholdt en gjennomgang av vergemålslovens kapittel 10 om fremtidsfullmakt som er en praktisk og fremtidsrettet mulighet til selv å bestemme over økonomi og personlige forhold før en begynner å få svak helbred og bli «rotete.
I tillegg ble sentrale deler av arveloven fra 1972 kort gjennomgått samt de viktigste endring i forslag til ny arvelov fra juni 2018.
Klikk på Lysbilder fra foredraget for å laste det ned, eller bla i nedenstående.
Fra notatblokken:
- Å sette opp en fremtidsfullmakt er for de friske – når man er blitt senil er det for sent.
- En fremtidsfullmakt erstatter ikke et testamente.
- En fremtidfullmakt gjelder til man er død – da inntrer arveloven og reglene for testamente.
- Bor man på sykehjem i mer enn et – 1- år og først deretter selger boligen, kommer skattefuten og skattlegger gevinsten ved salget (ref. botidsbestemmelsene
«Timing is everything»
Guvernørens månedsbrev – november 2018
Klubbmøte og kameratslig samvær 5. november
Guvernørbesøk i Røyken Rotaryklubb 29.10.2018
Svein Eystein Lindberg holdt et glimrende foredrag, med stor entusiasme
Her avbildet med president Per Olav Leren (til høyre) 
Røyken Rotaryklubb hadde 29 oktober årets besøk av årets Guvernør Svein Eystein Lindberg. Møtet ble avholdt i klubbens stolte lokaler på Høyenhall i Røyken. Klubben møtte med styret, ledet av klubbens president Per Olav Leren. Klubben har for tiden 19 medlemmer og har charterdato 5 oktober 1971.
Referat fra guvernørens møte med styret
Per Olav Leren orienterte om klubbens status og hovedaktiviteter. Klubben er aktivt med i Region 4 sitt store årlige prosjekt Semiaden som foregår i september hvert år ved Semsvannet i Asker. Arrangementet samler sammen midler til NAKUHEL gjennom en aktivitetsdag og et større kunstlotteri. Her bidrar vi med 10 til 12 medlemmer på selve arrangementsdagen i tillegg til forberedende møter som begynner allerede våren før. Klubben deler også ut prisen «Gutten i Røyken» en gang i året. Dette er en ærespris for uegennyttig innsats for andre og virksomhet som ellers ikke blir lagt merke til. I fjor ble den tildelt Per Olav Berg en kulturpersonlighet i Røyken som iherdig har arbeidet for mangfoldet kulturaktivitet i Røyken samt har vært en av de sentrale personer under arbeidet med å etablere «Sekkefabrikken kulturhus» på Slemmestad. I år et det også fremmet verdige kandidater til prisen som skal utdeles i desember.
Klubben jobber aktivt for å øke medlemstallet etter mal fra andre klubber og Distriktet. Siste 2 år har klubben fått 3 nye medlemmer, men vi har i samme periode hatt 2 dødsfall og en utflytting til annen klubb.
Røyken Rotaryklubb har en flott og levende hjemmeside på internett som oppdateres hver eneste uke med referater og nyheter.
Fremover har klubben intensjoner om å samarbeide med en organisasjon kalt «Vision for All» som er en gruppe optikere som reiser ut til verdens fattige på egen regning og risiko. De sjekker og kontrollerer syn og deler ut briller de har samlet inn i Norge.
Røyken Rotaryklubb har tidligere hatt studentutveksling, men ikke de senere år. Vi hadde RYLA kandidat for 2 år siden og planlegger for ny kandidat i 2019. Vi har ett medlem som aktivt deltar i ungdomsarbeidet i hele Region4. Vår erfaring er at ungdomsutveksling er så stort prosjekt at det må planlegges godt på forhånd med en 3års tidshorisont og gjerne i samarbeid med flere klubber.
Notater fra guvernørens foredrag
Svein refererte fra Rotary Convention i Toronto og hadde med seg verdenspresident Barry Rassin,s motto:

- Vi må ta medlemsutvikling på alvor. Gi medlemsverving og medlemsutvikling prioritet. Få med ungdommen, flere kvinner, de flerkulturelle som søker nettverk
- Polio er ikke utryddet helt – Rotary trengs! Hver krone klubben eller du gir til polio så gir stiftelsen til Bill & Melinda Gates to kroner. Alle klubbene nå må holde trykket oppe slik at vi kommer i mål med Polio+. Vi er nå svært nær målet om utryddelse av denne sykdommen.
- Sats på ungdomsarbeid – RYLA, Rotaract, ungdomsutvikling
- Øke innbetalingene til The Rotary Foundation. Målet her er 100USD pr medlem per år.
- Rotary Leadership Institute en nå kommet godt i gang og det er mulig å melde på medlemmer til vårens kurs.
Guvernøren avsluttet sitt foredrag med å gi reklame til The Rotary International Convention i Hamburg 2019.
Møtet ble forøvrig avsluttet med en god debatt om etikk og moral med utgangspunkt i Rotarys regelverk og 4- spørsmålstesten og Rotarys yrkeskodeks. (Se lysbildeserien nedenfor.)
Referat v Sverre Baard Strand ( AG Region4)
30 oktober 2018
» USA i dag» av førstelektor Mr. Drew Rogers. 22.10.2018
Drew er kjent for sitt glødende engasjement i foredragene sine, og så også 22. oktober i Raukvin Rotaryklubb
Drew er tidligere amerikansk statsborger, men har bodd i Norge i nesten 40 år.
Han er førstelektor og underviser i dag ved Oslo Met. i internasjonal kommunikasjon. Han er en sterkt politisk engasjert person og har en blogg hvor amerikansk politikk er hovedtema. Han er kjent for sitt glødende engasjement i foredragene og innledet dagens tema med å si.
«Forrige gang jeg var her i klubben og fortalte om det forestående presidentvalget i USA påstod jeg at Trump ikke kom til å vinne. Jeg tok da feil og nå tør jeg ikke tippe hva som skjer med valg i USA lengre».
Også denne gangen holdt han et spennende og engasjerende foredrag.
Han tok utgangspunkt i USA sin historie for 400 år siden da landet ble skapt av utvandrere fra Europa hvor det var krig og innbyggerne ble undertrykket.
I det nye landet var frihet, uavhengighet og individualisme sentrale begreper. Også i dag har amerikanere en veldig tro på sitt system, dvs. det å ha frihet er identisk med demokrati. Dette demokratiet har en rekke grunnpilarer som i dag blir utfordret på mange måter. Drew nevnte bl.a;
- En fri og uavhengig presse. Idag er det mye fake news i USA. De fleste amerikanere søker info på nettet/facebook. Hans påstand «Amerikanere er de mest underholdte og minst opplyste folkeslag»
- Rettsvesenet. Ikke fritt og høyesterett blir idag stadig mer politisert
- Rettsvesenet i USA er komplisert. Sentrale deler av rettssystemet hører under enkeltstater og det blir stadig oftere konflikt mellom lokale lover og det sentrale lovverket. Føderal domstol foran Høyesterett. Skaper konflikter og er tunggrodd.
- Frie og fair valg. Stadig forsøk på å begrense antall mennesker som kan stemme. Disse reglene settes av respektive enkeltstater. Drew nevnte i denne sammenhengen krav til fast adresse for å kunne stemme. Utelukker feks. studenter og grupper av immigranter.
- Likhet. Hvordan oppfattes det av flertallet av amerikanere at Trumps skattelette på 150 milliarder US dollar går til de rikeste??
- Tillit. Tillit til det offentlige/institusjoner i USA er veldig lav. Undersøkelse viser at bare 10% av de spurte stolte på Kongressen. Drew hevder at indirekte mener Trump «Hvis amerikanere ikke har noen/noe å stole på, så må de stole på meg».
Drew påpekte likevel følgende positive fakta for USA;
- Økonomien går bra
- Produktiviteten øker
- Virksomheten går bra
- Arbeidsledigheten går ned
Drew påpekte følgende negative utvikling for USA;
- Lønningene har ikke økt på mange år for den jevne amerikaner
- Bøndene sliter og er bekymret for fremtiden. De støtter likevel Trump.I Dakota produserer over 90 % av bøndene soyabønner som ble eksportert til Kina. Pga. handelskrig kjøper Kina nå soyabønner fra Brasil. Drew påstår- » Hvis Trump mister støtten fra bøndene er han ferdig! «.
- Handelskrigen påvirker prisene i USA negativt. Ofte inneholder over 50 % av det som produseres i USA råstoff/deler kjøpt fra utlandet. Varene blir nå dyrere å få inn og dyrere å eksportere. Dette skaper inflasjon. Sentralbanken øker da renten som igjen betyr mindre netto for folk.
- Middelklassen er viktig for stabilitet og vekst i alle land. I USA er den nå redusert fra 62 til 49 %. Over 50 % av middelklassen i USA sliter i dag.
- Økende fattigdom i USA. 1 av 5 barn opplever matmangel !.
- Trump driver en politikk hvor han «isolerer» seg og som konsekvens isolerer da verden USA.
Det er valg i USA om to uker. Som Drew påpekte så samarbeidet demokratene og republikanere tidligere. Det kan de ikke i dag. Demokratene tåler ikke Trump og de er imot alt han står for. Trump møter også mye motstand hos næringlivet.
Drews påstand om kommende valg;
- Demokratene tar Representantenes hus
- Senatet beholdes av republikanerne
Til slutt snakket Drew litt om Trumps påstand om at klimautfordringene i dag ikke er menneskeskapt. All internasjonal forskning viser at det er tilfelle. Drew viste til en rapport om at hvis temperaturen stiger opp mot 2 % i US, vil deler av landet rundt år 2100 bli liggende under vann.
På tross av dette tror over 50 % av Kongressmedlemmene at klimautfordringene ikke er menneskeskapt. Selv Miljødepartementet sier nå at det i deres kommunikasjon ikke lenger er tillatt å skrive eller snakke om menneskeskapt klimakrise.
Drews siste påstand; «Trangen til individualisme har ødelagt for demokratiet i USA. Dette presser landet mot stupet !!!»
Av totalt 13 fremmøtte inkludert 2 gjester deltok vår klubb med 5 medlemmer på dette møtet.
Tekst og foto: Arnulv Lemme/28.10.2018
Sverre Lodgaard: Alle veier fører til Midtens Rike
Sverre Lodgaard, statsviter i NUPI, foredrag Intercity-møte Vettre 15.10.2018:
Alle veier fører til Midtens Rike – Kinas nye rolle i internasjonal politikk
Sverre er vel kjent som en kapasitet på Kina-spørsmål og holdt et svært spennende foredrag. Han tok utgangspunkt i Kinas 4000 års lange historie og at landet også i tidligere tider var en økonomisk stormakt.
Idag har Kinas øverste politiske ledelse følgende målsettinger:
– landet skal gjenoppstå som en ledende økonomisk stormakt
– landet satser på økt produktivitet og økonomisk vekst
– Kina er for globalisering og multinasjonalt samarbeid
– landet skal ligge lavt når det gjelder internasjonale konflikter
– inviterer andre land til å bli med på den økonomiske veksten i Kina
– Kina søker «venner» som de kan inngå avtaler med
– strategien er åpenhet, men på Kinas premisser
Stikkord; Der USA trekker seg ut – går Kina inn.
I denne sammenheng tok Sverre utgangspunkt i en plansje (se bilde ovenfor) med overskrift » Chinas Proposed New Silk Road».
Denne viser tre » veier» som landet satser på i sin strategi om å bli størst:
- fra Kina og gjennom Pakistan til havnebyen Gwadar mot Arabiahavet.
Kina har satset milliarder for å bygge vei/jernbane gjennom Pakistan for å sikre seg gode transportveier og havnekapasitet nærmere Afrika og til Europa
- Fra nord i Kina via små stater sør for Kasakhstan til Iran og videre via Istanbul opp til Moskva og deretter inn i Europa. Også her satser landet stort på å får til en transportvei til Sovjet og Europa
- Fra havnebyer sør i Kina og sjøveien via Thailand, Indonesia, Bangladesh,Siri Lanka via Afrika og deretter via Suez Kanalen til Hellas og videre inn i Europa
Disse prosjektene binder Kina sammen med Europa og Afrika. Hvor mange år det vil ta, vet ingen. Men Kina har ambisjoner. De søker venner og med deres økonomiske vekst bidrar de også til utvikling i de respektive land. Altså et VINN-VINN opplegg.
Kina har som strategi at de ikke velger side i interne konflikter og blander seg heller ikke inn i landenes egne anliggender. De går heller ikke inn med militær makt i de landene de bidrar/har prosjekter. Samtidig skal ingen land utelukkes i Kinas vekstambisjoner. Som eksempel nevnte Sverre at det franske oljeselskapet Total nå er ute av Iran, mens Kina er på vei inn som erstatter. Kina ønsker å være med i Midt Østen.
Kina ønsker å utnytte de naturresursene som er i mange land til hjelp i landet og bidrag til sine egne vekstambisjoner.
Kina og USA konkurrere i dag om å være størst. Kinas økonomi passerte USA i 2014. Sverre stilte også spørsmålet om dette maktspillet kunne ende i krig. Det mente han ikke det ville være noen risiko for.
Til slutt tok Sverre for seg Kinas forhold til menneskerettighetene. I USA er det individet som står i sentrum. I Kina er det staten som bestemmer. I Europa er vi midt i mellom, og menneskerettigheter er sentrale for å ha et godt utviklet demokrati.
Retningen i Kina er at staten blir sterkere og det er dessverre negativt for demokratiutviklingen i landet. Han mente at den kinesiske ledelsen må lytte mer til folket.
Utviklingen av medisinsk teknologi
Erik ga en engasjert presentasjon under tittelen «60 år med medisinsk teknologi»

Et meget interessant foredrag om utviklingen av medisinsk teknologi i løpet av Eriks 60 år i dette fagfeltet
De store oppdagelsene som endret vårt verdensbilde:
- Transistorer / halvledere – Nobelpris 1956
- DNA molekylets oppbygging – Nobelpris 1962
Og det som virkelig endret bildet:
- Fotografiske og pådampningsteknikker som førte til mikroprosessoren 1971 og pakketetthetsom økte regne og lagringskapasitet slik at MR og CT ble mulig.
Andre viktige teknologier:
- Laser
- Fiberoptikk – Nobelpris 2009
- Polarografi – Nobelpris 1959 (svært forsinket)
- Pet-scan og dens forløper gammakamera
- Ultralyd fra ca. 1960 (norske forskere var ledende)
- Hjerte og lungemaskin
- Strekklapper som kan brukes bl.a. i blodtrykksmåler og utløsningsmekanismer til kollisjonsputer
- Genteknologi og endring eller manipulering av DNA










