Tekst: Arnulv Lemme

Vi ble ønsket velkommen til Elopak av direktør Ole-Petter Trovaag i deres lokaler på Spikkestad hvor forskning- og utviklingsavdelingen med egen testfabrikk (mini-meieri) holder til. I tillegg er administrasjonen for Norge samt deler av konsernets stabsfunksjoner lokalisert på Spikkestad. Konsernets hovedkontor er i Oslo.

Dessverre var det bare i overkant av 10 medlemmer som møtte opp og dette må nok årets første snøfall ta skylden for.

Det ble et meget interessant møte hvor Ole-Petter gav  oss en solid innføring i selskapets historie, konsernets størrelse og det unike produktet med visjonen – «CHOSEN BY PEOPLE, PACKAGED BY NATURE» ut fra det faktum at kartongen er gjenvinnbar og et godt alternativ i forhold til tilsvarende plastemballasje.

Gruppen produsere både emballasje og tappemaskiner til ferske flytende næringsmidler for melk og juice, men også vann og vin.

På gruppens fabrikker produseres kartongene som er påtrykt info om produktets innhold samt tilrettelagt for bretting/liming/lukking. 

Kartongene levers så til kundene – feks. meieriene – hvor Elopaks tappemaskiner er installert. I disse tappemaskinene mates emballasjen som deretter åpnes, produktet fylles i kartongen som så påsettes kork, lukkes/limes og sendes til distributør/butikker.

Ole-Petters presentasjon vises nedenfor, men kan også lastes ned.

Fra notatblokken:

1. Elopak AS ble etablert av C.A.Johansen og J.H.Andresen i 1957 som da fikk lisens­rettigheten til produksjon og salg av Pure-Pak kartonger i Europa som allerede var blitt patentert i USA i 1915. Første fabrikk ble bygget på Spikkestad. Selskapet ekspanderte etterhvert og det ble etablerte både produksjonsanlegg og salgsavdelinger i mange europeiske land.

• I 1987 overtok Elopak det amerikanske lisensselskapet og fikk verdensrettighetene til Pure-Pak systemet, også for tappemaskinene til fylling av kartongene. Den norske kartong­produksjonen på Spikkestad ble nedlagt i 2003. Produksjonen av tappemaskiner ble i denne forbindelse flyttet fra USA til selskapets fabrikk i Tyskland. I tillegg produseres noen av tappemaskinen i Japan hos produsenten Shikoku Kakoki.

• I 2021 ble Elopak notert på Oslo Børs. Konsernet var da 100% eid av investeringsselskapet Ferd og verdsatt til NOK 7,5 mrd.. Ferd eier i dag rundt 60 %. Konsernet har produksjonssteder, salgskontor, datterselskapet og lisenstakere i mer enn 40 land. Produktene markedsføres i over 100 land verden over og det ble i 2022 solgt 14 mrd. kartonger.

Konsernet har rundt 2600 ansatte og hadde i 2022 en omsetning på rundt EUR 12 mrd.

• Ved Elopak Technology Center på Spikkestad foregår en kontinuerlig forskning og utvikling av både kartongen og testing av disse på fyllemaskinen i det etablerte mini-meieri i testavdelingen.

Det forskes på forskjellige typer papir som er belagt med forskjellige typer polyethylene for å sikre optimal holdbarhet over tid av innholdet i kartongene, og ikke minst hvordan de forskjellige typer kartonger fungerer i de forskjellige tappe­maskiner i den sterkt automatiserte og hurtige fylleprosessen.

Mye av forskningen mht. layout og anvendelighet av kartongen er basert på forbruksforskning/trender i forbrukenes innkjøpsprosess samt krav fra detaljhandelen.

Noe av det unike med disse kartongene er at de er laget av produkter som er gjenvinnbare og som kan resirkuleres, og i denne sammenheng jobbes det hele tiden med å finne løsninger på hvordan forbruker lett kan brette sammen brukte kartonger for innsamling til resirkulasjon.

Redaktørens tilføyelse

Mye interessant om Elopak kan leses på www.elopak.com.

En kuriositet hentet fra https://www.elopak.com/about/history/

The beginning

Since the turn of the century, people were toying with the idea of using paper to package milk. Unsuccessful attempts in California date back to 1908. However, the development of paper cartons for dairy use gathered serious momentum in 1915. Then, the US Patent Office granted John R.Van Wormer a toy manufacturer from Ohio, a patent for his paper bottle invention. The new carton came in flattened form, for dairies to fold, fill and seal

Tekst og bilder: Arnulv Lemme

Møtet 23/10 var et fellesmøte med Hurum Rotaryklubb og det møtte over 40 rotarianere samt noen gjester.

Foredragsholder var markedssjef Erland Kroken i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som holdt et meget interessant foredrag med  tittel

«Historien om Norsk Luftambulanse og hvorfor organisasjonen er like viktig i dag»

Erland innledet med å si at lufttransport av pasienter i Norge har vi hatt siden 1930 tallet. Ideen om luftambulansen kom fra lege Jens Moe som hadde studert i Tyskland og så hvordan luftambulansetjenesten fungerte der. Han mente at dette må vi få til i Norge og.

Han fikk kontakt med en stiftelse som var villig til å satse på prosjektet, og i juni 1978 lettet for første gang et legehelikopter fra AHUS på Lørenskog hvor første base ble etablert.

Andre base ble etablert i Stavanger i 1981.

I 1980 endret organisasjonen navnet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Driften ble finansiert kun av innsamlede midler fra privatpersoner og bedrifter. Hele organisasjonen ble drevet med stor idealisme og dugnadsånd.

Staten dekket ingen ting. Selv daværende helsedirektør Thorbjørn Mork var skeptisk og mente dette var «luksusmedisin». Først i 1988 kommer staten på banen og tjenesten blir delvis offentlig finansiert. 

Stiftelsen er fremdeles en ideell organisasjon og mottar ingen støtte fra staten. Virksomheten finansieres av 300.000 private støttemedlemmer og 4000 støttebedrifter.

Stiftelsen har etablert to selskaper, nemlig et operatørselskap – Norsk Luftambulanse Helikopter AS – og et systemselskap – Norsk Luftambulanse Teknologi AS

Det er selskapet Norsk luftambulanse Helikopter som eier og drifter 21 helikopter som betjener de 13 helikopterbasene rundt om i landet. 13 helikopter er på vakt 24/7  og med 8 i reserve.

Driften av helikopter og basene er basert på kontrakt med staten og den siste avtalen er fra 2018 og er på 6 år + 2 + 2 år. Selskapet har også kontakt med myndighetene i Danmark hvor det drives 4 baser 24/7.

Selskapet Norsk Luftambulanse Teknologi står for forskning og utvikling i regi av stiftelsen. De har en av Europas største FoU miljø på akutt medisin med over 30 stipendiater i tett samarbeid med Helseforetakene og Universiteter. Eksempel er bruk av ultralyd i helikopter og testing av muligheten til å gjøre en CT undersøkelse ved hjerneslag i helikopteret.

Selskapet driver også ekstra trening av eget operativt mannskap på Camp Torpomoen i regi av stiftelsen.  I tillegg har stiftelsen siden år 2000 gjennomført såkalt TAS kurser (Tverretatlig Akuttmedisinsk Samarbeid) for over 25.000 personer innenfor ambulanse, brann og politi. Over 7000 Akutthjelpere er opplært og fått utstyr i over 320 kommuner.

Stiftelsen finansierer og drifter også legebilene på 330 skvadronen.

Fordi stiftelsen mottar støtte kan organisasjonen også være «oppfinner» og drive med innovasjon og produktutvikling i Egen Smart-Lab.

Jakten på å finne nye løsninger og det å kunne gjennomføre de står sentralt. Erland  nevnte i denne sammenheng værkameraer, nye pasienttraller, helt ny vakuum-madrasser, CT i en ambulanse/helikopter, utsyr i tjenesten og ikke minst appen – Hjelp 113 – og andre apper. 

Stiftelsen har også anskaffet et eget Utviklingshelikopter – en Airbus H145 med 5 rotorblad – som brukes til å teste utstyr.

Til slutt fortalte Erland at en av stiftelsen viktige oppgaver er hele tiden å drive politisk påvirkningsarbeid både med hensyn bl.a  behovet for flere luftambulansebaser i Norge, beredskapsopplegg f.eks. i påsken og utvikling av driften generelt.

Erlands presentasjon vises under bildene, men kan også lastes ned.

Det er ikke ofte at eksterne foredragsholdere har med seg gave, men det hadde Erland Kroken – en modell av utviklingshelikopteret Airbus H145. President Sigmund lovet at helikopteret skal «lande på et bra sted».

Tekst og bilder fra omvisningen: Arnulv Lemme

Hele 15 medlemmer sammen med 4 gjester hadde lagt turen til Dikemark for å få en historisk orientering om sykehuset samt en omvisning på museet.

Fremmøte var ved Bjørkeli bygningen og vi ble møtt av Helle Kristoffersen som hadde jobbet i over 40 år ved sykehuset. Hun er nå omviser ved museet og hold oss i ånde ved 1,5 timers entusiastisk fortelling og omvisning i de 2 etasjene i bygningen som er fylt til randen av minner fra 110 års historie i norsk psykiatri.

Fra notatblokken:

Sykehuset ble vedtatt bygget på gården Dikemark i Asker i 1898 som erstatning for Kristianias eldste asyl. Sykehuset ble åpnet 3 juli 1905 da mannsavdelingen med fire bygninger ble tatt i bruk. Kvinneavdelingen også med fire bygninger ble tatt i bruk i 1908. Arkitekten var Victor Nordan og mange av bygningene er i Jugend-stil. Det har gjennom årene vært foretatt en rekke utvidelser og moderniseringer.

Mannssiden var til venstre for hovedporten og kvinnesiden til høyre. Først på 70-tallet ble kjønnssegregeringen opphevet. Mange trodde det skulle bli problematisk, men faktisk ble miljøet bedre , fortalte Helle.

I starten var det rundt 350 pasienter, i 1935 rundt 800 behandlingsplasser. På det meste var det rundt 1000 pasienter her og tilsvarende antall ansatte. Siden 1960 har tallet på behandlingsplasser blitt gradvis redusert ettersom medisiner, behandlingsformer og aktiviteter har gjort det mulig å hjelpe personer med psykiske problemer uten at de oppholder seg på sykehus. Det er imidlertid fremdeles en egen avdeling på rundt 80 sterkt psykisk syke personer og med rundt 200 ansatte.

Fra 1.januar 1996 ble sykehuset nedlagt som en egen institusjon og lagt inn under Ullevål sykehus.

Sykehuset var selvforsynt. I tillegg til administrasjonsbygget var det vaskeri, bakeri, kjøkken, kantine, børstebinderi, slakteri, gartneri, sagbruk og møbelverksted, leilighetsbygg til ansatte, barnehage, butikk og et posthus. Dikemark gård utviklet seg til bli Askers største, ikke minst på grunn av pasientenes arbeidsinnsats som deltok i alle deler av driften.

Dikemark var på mange måter en foregangsinstitusjon i psykiatrien i Norge, men historien er ikke uten stygge pletter, medgir Helle. Og det er ikke til å komme fra at psykiatrien på 1900 tallet var brutale saker. Mange av pasientene fikk trukket ut tennene da vitenskapen mente å påvise at sinnslidelser stammet derifra. Spyling med varmt og kaldt vann var vanlig for å roe ned pasientene som i tillegg kunne lenkes fast til sengen hvis de ikke roet seg. Det ble også foretatt lobotomi ved sykehuset, om enn ikke så mye som ved andre sykehus.

Og hadde du først kommet innenfor det 20 kilometer lange gjerdet som om kranset sykehuset var mulighetene for å slippe ut dårlig. Skiltet » Dikemark – Porten stenger kl 21″ hang lett synlig på flere steder av det lange gjerdet. Det var eksempler på at pasienter var så friske at de påtok seg ansvarsfulle jobber på sykehuset, men ut slapp de ikke.

Helle tok oss deretter med rundt i de mange rommene i Bjørkeli bygningen som i dag utgjør Dikemark psykiatriske sykehusmuseum.

I rommene finnes en omfattende samling fra sykehusets historie fra 1905 og frem til i dag. Der er vaktrom for leger og sykepleiere, pasientarbeid, kirkerom, isolat, kjøkken, spisesal og salonger. Og i noen av rommene finner en Jugend-innredningen  som er så godt som urørt fra 1920-1930 årene. I andre rom finnes tidstypiske møbler som er laget av sykehusets pasienter og betjening.

Spesielt fremhevet Helle overlege Rolf Gjessings laboratorium som er internasjonalt kjent. Han var overlege og direktør på Dikemark fra 1922 – 1949. Han mente at sykehuset trengte et eget laboratorium. Via sin forskning fant han somatiske årsaker til flere av pasientenes lidelser og  produserte internasjonalt anerkjente forskningsartikler innen psykiatri.

Utstillingen viser et mangfold av pasientkunst, malerier og tegninger. Tegning og maling var en del av terapien. Dette var ofte kunstnere som søkte ut av hovedstaden for å finne fred i sinnet og landlig ro. Helle fortalt også at sykehuset hadde betalende pasienter blant kunstnerne men også fra rike familier som til og med fikk oppført egne bygninger for sine.

Utstillingen gav oss et godt innblikk i behandlingen og sykehusopphold på den tiden og ikke minst fra en lukket verden.

På spørsmål fra oss om hva som skjer med dette unike museet hvis og når Dikemark blir solgt/nedlagt så var svaret at de vil kjempe for at det får «leve videre». Både statlige og kommunale etater har uttalt seg positivt til å bevare dette unike museet, men en langsiktig strategi mangler. I denne forbindelse vedlegges en lesverdig artikkel i Aftenposten om «Psykiatrihistorien bør omsider få oppmerksomheten den fortjener» skrevet av direktør i Museene i Akershus.

Vedlagt er også en del bilder fra vår gjennomgang av de forskjellige rommene i museumsbygningen. Vi lar bildene tale for seg selv. (Tips: Bruk «bla-pilene» under bildet for å se alle 10 bildene.)

Tips: Klikk to ganger på artikkelen under for å få større tekst.

Tekst: Arnulv Lemme

INTERCITY MØTE PÅ HØYENHALL 25/9 I REGI AV RØYKEN ROTARYKLUBB

Til dette fellesmøte for klubbene i Asker, Røyken og Hurum var vi så heldige å få besøk av Asker-ordfører Lene Conradi som holdt et interessant foredrag for de nærmere 100 fremmøtte rotarianere med tittel «UTVIKLINGEN I ASKER«

Ordføreren innledet med å fortelle at etter årets valg blir det 55 representanter i det nye kommunestyret fordelt på 11 partier. Av disse er det 4 partier som kun har en representant. I kommende 4 årsperiode styres kommunen av et bredt borgerlig flertall bestående av Høyre, Venstre, Frp og KrF som tilsammen har 36 representanter.

Hun gav oss deretter en del faktaopplysninger om kommunen, bl.a

• 98.000 innbyggere og derigjennom den 8 største kommunen i landet med et areal på 376 km2 og 177 km kystlinje
• rundt 40.000 boliger og 4000 hytter
• 49.000 sysselsatte, 37.000 arbeidsplasser og 11.002 bedrifter i starten av 2022
• 6500 årsverk i kommunen og et driftsbudsjett for 2022 på 8,2 mrd.
• Asker sentrum er kommunesenteret og med 9 lokalsenter rundt om i kommunen
• Bygger konsentrert i lokalsentrene og rundt kollektivknutepunkter

Ordføreren gikk deretter gjennom planene for utvikling av de forskjellige lokalsentrene og viste flotte bilder og fortalte om de ulike prosjektene mht. boliger, næringsutvikling og idrettsanlegg.

Deretter orienterte hun om kommuneplan og temaplaner med utgangspunkt i kommunens visjon om at – «Asker skal sammen skape et nærere, mer aktivt og bærekraftig samfunn med respekt, raushet og nysgjerrighet»

Kommunen har utarbeidet ny kommuneplan for 2023-2035 fordelt på en samfunnsdel og en arealdel samt ulike temaplaner for perioden 2021-2033 fordelt på – Leva hele livet, Medborgerskap og Klimaendringer. Alle disse planene (webredaktørens anm.: Flere enn de nevnte, bl.a. en om Naturmangfold) kan leses i detalj ved å søke på kommunens  hjemmeside.

Ordføreren viste deretter en foil med heading «Kommunens rolle er i endring». Den viser at en i fremtiden må gå fra en » Formynderkommune via en Servicekommune og til en Samskapingskommune» ved at vi som innbyggere kan påvirke kommunen ved å gi tilbakemelding/innspill, sitte i råd og utvalg og som ansatt har vi tilgang på verktøy for medvirkning. Innbyggertorgene på de 7 forskjellige lokalsentrene er her viktige for info, samarbeid og møteplasser.

Deretter ble det orientert om – Askers utfordringer og muligheter- med bl.a.:

• Langstrakt kommune – samferdsel og press på veier og infrastruktur med bl.a  E-18, E-134, Røykenveien, Slemmestadveien og lokalveiene samt tilfredsstillende kollektivtrafikk mht. tog (hyppige avganger), buss (gode forbindelser på tvers) samt båt (stort potensial)
• En kommune i  vekst – nok og riktige boliger – sørge for god balanse mellom leiligheter, rekkehus og eneboliger samt sikre rimelige boliger
  • Stadig flere eldre og færre yrkesaktive innbyggereKlima/miljø – redusere klimagassutslipp på veien mot å bli et lavutslippsamfunn
• (Listen fortsetter under bildet)

• Økonomi – trangere tider – vi må få til mer for mindre.
  • Utarbeidet tiltak for økonomisk balanse/bærekraft og handlingsregler for bærekraft mht. netto driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond og verdibevarende vedlikehold av formålsbygg.
  • Ønsket resultat (i prosent av driftsinntektene) må for netto driftsresultat være større enn 3% og for disposisjonsfondet større enn 10 %.

På tross av nye krav til OMSTILLING, EFFEKTIVISERING OG TJENESTEUTVIKLING og det faktum at Viken fylke nå skal oppløses og hvor vi har mistet mye tid på fire år med oppbygging – så nedbygging mht. viktige områder som samferdsel/kollektivtransport og videregående skoler så hadde Lene Conradi en STOR FREMTIDSTRO OG FREMTIDSHÅP FOR ASKER KOMMUNE.

Ordførerens presentasjon vedlegges og kan lastes ned HER eller se den under bildet.

Røyken Rotaryklubb stilte med hele 12 medlemmer

Tekst og bilde: Arnulv Lemme

«Også i år stilte hele 12 medlemmer fra vår klubb som frivillige til dette arrangementet.

Vi hadde ansvar for rigging/medaljeutdeling samt parkering. I tillegg var Ragnar Ø speaker på Tveter gård og Per Olav var ansvarlig for å sette ut skilter/info om alle de 18 postene.

Noen av oss startet med rigging av telt etc. allerede rundt klokken åtte på morgenen og avsluttet det hele rundt klokken fem om ettermiddagen.

Ett flott arrangement i et nydelig vær med over 1600 deltakere og mange tilfredse og glade barn og voksne. Også kjekt å få tilbakemelding fra foreldrene om at dette var et fantastisk arrangement.»

Se oppslag i RHA torsdag 21. september 2023.

Teksten i klartekst: Klikk her. Bilder fra RHA

Nedenstående oppslag er hentet fra Rotary Norden nr, 5, 2023.

(Det kan fremstå som om mannen til venstre er Sigmund Fauske, men det er jo avtroppende president Erik Ax!)

Kvalitet og risiko,….ingen ny vitenskap, tidligere kalt «hell» og «uhell»

Dagens møte hadde tittelen «KVALITETSSIKRING OG RISIKOVURDERING AV PRODUKTER, TJENESTER OG SYSTEMER» av Torolf Paulshus. (28.08.2023)

Lysbildene brukt under foredraget vises i sin helhet nedenfor og kan også lastes ned her.

Tekst: Arnulv Lemme

Torolf er utdannet siv.ing. fra NTH og er nå daglig leder av organisasjonen KRN, Kvalitet og Risiko Norge, og er styreleder i EOQ, The European Organization for Quality.

Han har omfattende erfaring med kvalitetsledelse, er spesialist på strategiske og operative løsninger med integrerte systemer for virksomhetsstyring, informasjonsstyring og risikoledelse. Han er sertifisert revisjonsleder, ISM revisor og har undervist i kvalitetsledelse og styringssystemer ved NTNU og Universitetet i Stavanger.

Han har jobbet 11 år i DNV, 4 år i Conoco Norway, 6 år i Smedvig/Seadrill samt mangeårig revisjonsleder for intern revisjonen i Statoil og Aker BP.

Torolf tok i sitt foredrag utgangspunktet i norske og utenlandske kvalitetsorganisasjoner.

KRN er Norges største fagnettverk inne kvalitet og risikoledelse. Organisasjonen skal bidra til forbedring og effektivisering i privat og offentlig virksomhet for å skape og foredle verdier for kunder, brukere, medarbeidere, eiere, samfunn og miljøet.

Torolf holdt et detaljert og svært interessant foredrag med følgende hovedpunkt;

Hva er kvalitet og risiko?

• Det er både stil og lengde eller både prosess og produkt.
• Det er både definisjoner og prosesskart
• Det er håndbøker og manualer med detaljerte  oppfølgingsprosedyrer
• Ingen ny vitenskap og tidligere kalt «hell og uhell»

Hva er sertifisering, akkreditering, standardisering?

• Er en enorm global industri
• Sertifisering er å verifisere noe mot krav, gjerne krav i spesifikasjoner og standarder
• Sertifisering av materialer og produkter, systemer og ikke minst kompetanse
• Akkreditering (sertifisering) av sertifiseringstilbydere og da gjerne av myndigheten, både lokalt og internasjonalt
• ISO som er den internasjonale standardiseringsorganisasjonen som utgir standarder innenfor en rekke områder. I dag er det utgitt 24894 standarder i over 167 land.

KRN – Kvalitet og Risiko Norge

• Norges største fagorganisasjon for kvalitet og risikoledelse
• Har kvalitetsskole for å øke kompetansen, holder konferanser, sertifiserer 
• Deler ut priser som årets kvalitetsleder, kvalitetspris til offentlige og private virksomheter
• KRN har og utvikler detaljerte prosessmodeller
• Den norske organisasjonen deltar aktivt i ledelse og utvikling av det globale kvalitetsarbeid via European Organization for Quality ( EOQ)
• EOQ er tilstede i 24 land og har 70.000 medlemmer, 350 medarbeidere og 110.000 kompetansesertifikater

Status for kvalitetsarbeid i Norge

• Lav/ingen bevissthet på nasjonalt nivå. Ingen nasjonal målrettet innsats, ikke synlig i næringspolitikken eller krav til styring
• Ingen koordinert undervisning på høyskoler/universitet. Mye konsulentdrevet der.
• Lovpålagt krav blir prioritert av næringslivet.
• Dyktige organisasjoner som lever av marginer må prioritere dette som bildelproduksjon, offshore industri, forsvarsleverandører og pharmasi produsenter
• Mye tilfeldig bruk av små og store rammeverk
• Kompetansen erverves ved selvlæring og erfaring

Tanker og trender for kvalitet og risikostyring

• Lav modenhet for kvalitet og risikoledelse/styring
• Fagene er modne og stabile
• K&R anvendes i ledelse og organisasjonsutvikling
• K&R  har en viktig plass i dagens digitaliseringen. Et digitalt samfunn forutsetter 100 % kvalitet på digitale tjenester
• Mangel på K&R koster
• Statlige organisasjoner øker mest som medlemmer i KRN
• Endringer skjer raskere og derfor mer bruk for K&R
• Krav til kompetanse og samhandling øker stadig

Fullstendig presentasjon av Torolfs foredrag ligger vedlagt og kan lastes ned.

(Bruk «bla-pilene» nederst i bildet)

Red.anm.: Verdt å bemerke Riksrevisjonen vinnere av KRN Kvalitetspris for myndigheter 2023

Tekst og foto: Arnulv Lemme

Klubbens egen medlem Kolbein Aarnes som via sitt yrke som forsikringsagent har fulgt laksenæringen i svært mange år holdt et entusiastisk og interessant foredrag om lakseskatten og dens konsekvenser med tittelen;

«LAKSESKATTEN (Grunnrenteskatt) OG INNVIRKNINGEN PÅ OPPDRETTSNÆRINGEN OG LEVERANDØRINDUSTRIEN»

Kolbein tok utgangspunktet i at etter åtte måneders debatt ble lakseskatten på 25 % vedtatt i Stortinget i slutten av mai i år etter at regjeringspartiene var blitt enige med Venstre samt den ene representanten fra partiet Pasientfokus.

Skatten trer i kraft fra 1/1-2023 og det er beregnet at dette vil gi staten en inntekt på rundt 5,7 milliarder basert på dagens laksepriser og kronekurs. Skatten på 25 % vil komme i tillegg til ordinær selskapsskatt som for 2023 er satt til 22 % for aksjeselskaper.

Det er laget en modell for beregningen av grunnrenten som er omfattende og komplisert. Det tas ikke utgangspunkt i selskapets salgsinntekter, men en beregnet verdi på den produserte laksen minus nærmere angitte produksjonskostnader. Det gis et bunnfradrag på MNOK 70.

Det skal opprettes et normprisråd i 2024. Dette betyr at for 2023 må virksomheten selv beregne verdien «bakover» i tid fra slaktetidspunktet. Modellen er omstridt og vil kreve mye tid og resurser for å sikre at selskapene har en god dokumentasjon for beregningene, ikke minst overfor skattemyndigheten. 

Kolbein gav oss deretter en god innføring i laksenærings betydning som matprodusent  og med en rekke nøkkeltall for næringen både nasjonalt og internasjonalt med info om bl.a;

• Nøkkeltall globalt
• Norge, den ledende nasjon for oppdrett
• Noen nøkkeltall for Norge

Kolbein gav oss også en god innføring i den omfattende leverandørindustrien til oppdrettsnæringen som finnes i Norge og de utfordringer de kan få ved en eventuell mindre aktivitet i laksenæringen fremover.

Han påpekte også at dette er en næringen som er internasjonal og som må sammenlignes med de konkurrentene man har i utlandet. Disse har en mye lavere skattelegging. Når det nå legges opp til en beskatning av havbruksnæringen i Norge som er tilnærmet  dobbel så stor som i utlandet, vil dette kunne få dramatiske konsekvenser. Det  fryktes at vi skal miste ledertrøyen som havbruksnasjon og at oppdretterne over tid orienterer seg mot land med lavere skatt og lignede klimatiske  forutsetninger samt at leverandørindustrien følger etter og at Norge blir taperen.

Vi risikerer da å miste to næringer, både havbruksnæringen og leverandørindustrien.

Kolbein gav oss deretter et innblikk i næringens motstand mot lakseskatten med info om bl.a.;

• Oppdretteren fryser investeringene
• Utstyrsnæringen betaler prisen
• Næringsorganisasjonen Sjømat Norge går hardt ut og mener dette er elendig distrikts- og næringspolitikk

Og den kjente NHH professor Ola H Grytten argumenterte hardt og intenst mot skatten ved å si – » En forbrytelse gjort mot norsk laksenæring og leverandørindustrien er begått, med kjent gjerningsmann/regjering».

Kolbein avsluttet sitt foredrag med  «Siste ord er på langt nær sagt og – He who lives will see».

Fullstendig presentasjon av Kolbeins foredrag ligger vedlagt.

Referentens kommentar: Og for egen regning tillater jeg meg å sitere Ivar Aasen – «Til lags åt alle kan ingen gjera».

Vi har i det minste fått enda en ny skatt, og det kommer sikkert godt med etter et år med eventyrlige skatteinntekter for Norge og et oljefond på mer enn 13000 milliarder.

Red.anm.: Grunnrentebegrepet stammer fra det engelske ground rent. Begrepet ble brukt om den kompensasjonen – ofte i penger – som ble gitt jordeieren fra den som drev jorden, på norsk jordleie eller forpaktningsavgift, ref. Store norske leksikons artikkel om grunnrente.

For lesere som ønsker å komplettere bildet med flere aspekter knyttet til den aktuelle og kontroversielle grunnrentebeskatningen av havbruk, kan artikkelen her være nyttig. En utmerket gjennomgang av regelverket (beskatning, fradrag etc.) gir denne artikkelen.

Chartermedlem og «klubbnav» Ove Blakset hedret

Tekst og bilder: Arnulv Lemme

Dagens møte var en kombinasjon av presidentskifte og sommerfest og møtet var det siste i Rotaryåret 2022/2023.

Hele 30 personer stilte på festen og arrangementskomiteen hadde dekket et flott bord. Det ble servert snitter fra Lierkroa, tilhørende drikkevarer samt kaffe med tilbehør. Klubbens egen Rotary-sang var lagt under hver tallerken og ble flott sunget etter bespisningen.

President Erik ønsket velkommen. Han gav en orientering om hva som hadde hendt i hans år og fortalte litt om de forskjellige komiteer. Han takket hver og en av oss for god innsats og nevnte særlig programkomiteen som i hele året har fått til spennende og interessante programmer. Slike er en vesentlig del av «limet» i en Rotary-klubb.

Kveldens høydepunkt var utnevnelse av Ove Blakset til æresmedlem i klubben.

Ove var med å starte klubben den 5. oktober i 1971 og er den eneste gjenlevende av stifterne som fremdeles er medlem i klubben. Ove er en ekte og stolt Rotaryaner og har hatt mange tillitsverv i vår klubb – som president 1980-81 og klubbens kasserer i over 20 år. Ove har vært formann i  arrangementskomiteen i mange år og bidratt svært aktivt med å tilrette­legge og gjennomføre hyggelige rakfisklag, julemøter, sommerfester samt store jubileums­fester.

I tillegg har han i nærmere 30 år vært en tilrettelegger og «døråpner» til klubbens ukentlige møte på Høyenhall ved å lage kaffe, klarlegge for servering samt å stå for loddsalg/utlodding på hvert møte.

Ove ble til stående applaus utnevnt til klubbens første æresmedlem og fikk av president Erik overlevert æresdiplomet for «HONORARY MEMBERSHIP I RØYKEN ROTARYKLUBB» samt en særskilt nål for æresmedlemmer.

Dagfinn Onshus filmet begivenheten:

Se filmen også på https://www.jottacloud.com/s/1466cf89c1b544d40d6b8e6e2497e62d794

Det skal i denne sammenheng nevnes at Ove ved klubbens 50 års jubileum i 2021 ble tildelt Paul Harris medaljen med safir.

Kveldens andre høydepunkt var overlevering av presidentkjedet til Sigmund Fauske som har takket ja til å bli president for Rotary-året 2023/2024 samt påfølgende år.

Sigmund har solid erfaring fra Rotary-arbeidet som medlem i tidligere i Raukvin Rotaryklubb fra 2000, der han bl.a. har vært president flere ganger.

President Erik ønsket ham lykke til og overrakte både kjede, klubbe, nål og den «ærverdige» presidentkofferten.

Sigmund takket for tilliten og gledet seg til å starte opp etter sommerferien med første møte 14 august.

Han fortalte at programkomiteen er godt i gang med å tilrettelegge for høstens program hvor en av høydepunktene er at klubben skal arrangere Intercity møte for vår region mandag 25. september.

Sigmund avsluttet med å si at å drifte en Rotary klubb er teamarbeid og håpet at alle bidrar hver på sin måte som i tidligere år.

President Erik takket til slutt arrangementskomiteen for en flott gjennomført og hyggelig fest og avsluttet sin periode med å ønske alle en god sommer.

Foredrag v/prosjektleder Maria Kristina Algers Bakken

Tekst og foto: Arnulv Lemme

Klubben var så heldige at vi til møtet 5. juni hadde fått prosjektleder Maria Kristina Algers Bakken (i bildet) til å fortelle om bakgrunn, design & konstruksjon, byggeprosessen og utfordringer ved bygging av ny bru.

Maria Algers Bakken er opprinnelig svensk, utdannet sivilingeniør i Sverige og bor nå i Hyggen. Og som hun sa da hun fikk forespørselen om foredraget så var dette en mulighet til å gi tilbake til Rotary ettersom hun hadde vært utvekslingsstudent til USA fra lokal svensk Rotaryklubb.

Hele 24 medlemmer var møtt frem og fikk et svært interessant foredrag om den nye Bybrua.

Fullstendig presentasjon følger vedlagt sammen med lenken til kommunens informasjons-video. (For nedlasting av presentasjonen: Klikk HER.)

Siste nytt og byggekamera finnes på kommunens hjemmeside her: Bybrua | Drammen kommune

Fra min notatblokk noterer jeg følgende;

1. Om brua 

• Første bru bygget i 1812-1813
• Andre bru bygget i 1934-1935
• Bybrua er registrert i lokal verneliste som en del av kulturmiljøet, » Byaksen» , og er registret i Riksantikvarens register.
• Nåværende bru var 85 år og ble opprinnelig bygget for 50 år.
• Tilstandsvurdering fra 2017 konkluderte med en antatt levetid på ytterligere 25 med en totalrenovering
• September 2018 bestemte bystyret at det skulle bygges en ny Bybru isteden for en totalrenovering
• Bygging av ny bru måtte sees i sammenheng med ombygging av Drammen jernbanestasjon med Intercitytog og heving av jernbanetraseen

2. Om bygging av den nye brua

• I 2019 tar Bystyret beslutning om konseptet og et felles prosjekt med Bane Nor
• I 2020 inngår kommunen samarbeidsavtale med Bane Nor om koordinert bygging av Bybrua
• Bane Nor er ansvarlig for 1/3 av prosjektet fra stasjonsområdet og utover samt Drammen kommune av den resterende 2/3 del.
• Dette medfører også to forskjellige hovedentreprenører for de to byggherrene. PNC Norge for kommunen og NCC for Bane Nor. 
• Brua er tegnet av italiensk arkitekt. Den bygges i en kombinasjon av stål og betong. 
• Stålet produseres ved verk i Tyskland. Prosjektet har egen stålinspektør.
• Brua får et brudekke på 19,4 meter. Det blir fortau på hver side fordelt med hhv. 3 meter oppstrøms og 5 meter nedstrøms, sykkelfelt i
• hver retning på 2,2 meter og med kjørefelt på 7 meter i midten.
• Byggingen medfører også bygging av ny honnørbrygge på Bragernes
• Prosjektet har egen materialgruppe. Honnørbrygga og fortauene på brua dekkes av granittheller i mønster «dobbeldans». 
• Fundamentering på peler til fjell. Betongfundamenter 16 x 17 x 10 meter. Leire/silt (morene) 50 – 70 meter. Bores 6 7 meter inn i godt fjell.
• Budsjetter er på NOK 1,6 milliarder inkl. prisstigningen.

3. Utfordringer med prosjektet

• Spuntkasser i elv medfører oppdemming med fare for erosjoner som kan skape ustabile grunnforhold.
• Risikofylt arbeid med riving, dykkerarbeid, arbeid i stri elv, sprengning og nært jernbanen.
• Støy, støv og rystelser tett på folk og næring. Muligheter for trafikk av fritidsbåter i alle byggefaser.
• Hensynet til livet i elva/fisken. Begrense forurensingen, partikkelspredning, fare for utslipp fra maskiner og spredning av forurenset grunn.
• Riving og miljøsanering, gjenbruk.
• Sammenkobling av brudeler mellom entrepriser  bevegelser og krefter.
• Teknisk koordinering mellom entrepriser og prosjektering,
• Koordinering av drift og sikkerhet.

4. Konklusjon til prosjektleder

• Tilstanden på de gamle fundamentene som var uarmerte
• Den største overraskelsen er kompleksiteten med koordinering mellom entrepriser og prosjektering.
• Dette er et drømmeprosjekt som har ALT av utfordringer man kan ønske seg som ingeniør/prosjektleder
• En VAKKER BRU  teknisk avansert, men design av noe lekent og enkelt.
• Kommer til å binde sammen og åpne byen mot elva på en helt ny måte

(For nedlasting av presentasjonen: Klikk HER.)

Foto; ÅgeBA

Oppslaget kan lastes ned – klikk her.

Les om bedriften med et spennende produkt – for verdensmarkedet

Tekst og bilder: Arnulf Lemme

Denne mandagen (29.05,2023) var vi så heldige å få komme på besøk til firmaet ReforceTech AS som holder til i industrilokalene på Auvi og 15 medlemmer møtte frem for å høre om denne nyvinning av en virksomhet samt få være med på en omvisning i produksjonen.

Vi ble tatt i mot av daglig leder Terje Nakstad (til venstre) og produksjonssjef Frode Sagvik. De innledet med å fortelle om  selskapet, det unike produktet, markedsmulighetene og planlagt utvidelse av produksjonskapasiteten.

Firmaet startet opp med produksjon av armeringsstenger av kompositt i 2009.

Etter hvert utviklet firmaet en ny type armering basert på basaltfiber som fikk benevnelsen MiniBars. I betongen blir da den tradisjonelle armeringen av stål erstattet av tynne fibre. MiniBars er i dag selskapet hovedprodukt.

Selskapet har fått godkjent patentrettigheter på dette produktet både i Norge og EU og jobber nå med å få det godkjent i en rekke andre land.

Denne form for armering er både sterk og smidig. Som eksempel ble nevnt at fem kilo med Reforcetechs basaltfiber i en kubikkmeter betong kan erstatte stålarmering i flere konstruksjoner, samtidig som betongen kan behandles omtrent som om den var helt uarmert.

Fiberarmeringen sparer tid, ruster ikke, og på grunn av materialbruken og designet, vil fibrene kunne spres jevnt gjennom hele betongen. Med fiberarmering kan man gjøre betongvegger opptil 50 % tynnere enn med tradisjonelle stålarmerte vegger samt tilsvarende for tak og gulv.

Basaltfiberne som selskapet har utviklet sprer seg som «spindelvev» i betongen og gjør at det er omtrent samme materialtetthet som i ordinær betong. Produktet leveres til byggeindustrien og selskapet har i flere år hatt et betydelig samarbeid med Veidekke Entreprenør på forskjellige betongprodukter.

Fiberråvarer som brukes i produksjonen ble opprinnelig importert fra Russland, men kommer nå fra Kina, øvrige Østen og USA. Selve produksjonsprosessen består av at 60 tråder ved siden av hverandre limes sammen, herdes, strekkes og kuttes til små fibre. Det produseres 3 millioner MiniBars pr. time.

Selskapet har så langt vært i en fase med primært å utvikle produktet og har hatt en relativt liten produksjon. Leveransen på rundt 100 tonn de siste årene har vært til norske kunder.

Nakstad mener at selv om produktet både er kjent og patentert, er dette et av de mest spennende og største industriprosjekter som finnes. Hans oppgave er nå å få fart på den kommersielle virksomheten til selskapet. Og i denne sammenheng er det to store aktører world wide som de må jobbe både med og mot – nemlig sementindustrien og stålindustrien. Og de tar vare på hverandre!

Samtidig er også disse industriene inne i en grønn bølge og med dette produktet vil særlig CO₂ avtrykket kunne bli betydelig redusert. Med MiniBars i betongen vil en kunne redusere både bruk av stål og betong samt at den tiden det tar å ferdigstille et bygg/anlegg vil kunne bli betydelig redusert. Med dette som utgangspunkt har selskapet og dets produkt MiniBars vekket en stor interesse i betongverdenen. Og ifølge Nakstad står de klare til å «EROBRE VERDEN».

Selskapet planlegger derfor å etablere seg både i Europa, Midt Østen, Asia og Amerika.

Pr. idag er det en linje med en produksjonskapasitet på 700 tonn ved fabrikken i Røyken. 

De har imidlertid laget planer for å ekspandere betydelig med opptil 2500 tonn i 2023/2024 og inntil 10000 tonn i 2025 – 2027. For å nå det første steget i denne planen er det behov for å bygge en ny fabrikk som vil kunne har inntil fire produksjonslinjer. Den fysiske plasseringen av denne fabrikken vil primært være i Drammensregionen

Etter ovennevnte orienteringen av herrene Nakstad og Sagvik fikk vi gå gjennom produksjonslokalene og se hele produksjonsprosessen fra innmatingen av råvarene til det ferdige produktet.

President Erik avsluttet møtet med å takke for et meget interessant besøk og om et unikt produkt. Han ønsket på vegne av oss alle ledelsen lykke til med den videre utvikling av selskapet.

Minnestund 8. mai ved bautaen over falne fra 2. verdenskrig

Arrangementet for 8. mai dagen ble også i år gjennomført i regi av Asker kommune og med god bistand fra Røyken Rotaryklubb.

Tekst: Arnulv Lemme

Mange mennesker var møtt frem både fra bygda, veteraner, klubben vår, Røyken Brass og offentlige personer. To veteraner fra forsvaret med FN- beret dannet flaggborg.

President Erik Ax ønsket velkommen og fortalte om bautaen. Foto: Arnulv Lemme

Den ble reist i 1949 til minne om 20 unge menn fra Røyken som falt under 2. verdenskrig. Bautaen er laget i Røyken-granitt. Daværende Raukvin Rotaryklubb som for tre år siden gikk inn i Røyken Rotaryklubb, startet opp dette minne-arrangementet i 1995. De hadde to medlemmer med bakgrunn fra Forsvaret – Alf Granviken og Knut Fossum – som mente at bautaen og området rundt hadde behov for  oppgradering.

Bautaen som var tilgrodd ble vasket og rettet opp samt at steinplaten med de 20 navnene ble gjort leselig. Likeledes ble området rundt bautaen ryddet og beplantet. 

Også i 1995 spilte Røyken Musikkorps som nå er Røyken Brass.

DET ER SÅLEDES 28 GANGEN ROTARYKLUBBENE I RØYKEN ER MEDANSVARLIG FOR DETTE ARRANGEMENTET.

Deretter holdt sogneprest Ellen Martha Blaasvær tale for dagen.

Hun tok utgangspunktet i ordet TILLIT som er et viktig element i dagens samfunn både for det enkelte menneske, mellom mennesker, for samfunnet og ikke minst mellom ulike land. Og i dagens urolige verden med krigen i Ukraina er tillit viktig for å få til gode løsninger til det beste for alle.

Ordfører Lene Conradi holdt tale om bakgrunnen for feiringen av 8. mai til minne om frigjøringen av Norge etter fem år med krig og tysk okkupasjon. Samtidig markeres veterandagen hvor vi hyller og verdsetter alle de som har vært ute i tjeneste for Norge.

Ordføreren snakket også om FRIHET. Hvor viktig dette er for et land både mht. demokrati, pressefrihet, trosfrihet og ikke minst ytringsfrihet.

Til slutt la ordføreren ned krans v/bautaen til minne om de som mistet livet for at Norge igjen kunne bli ett fritt land.

Røyken Brass spilte og de fremmøtte sang – «Norge i rødt-hvitt og blått» , «Fagert er landet» , «Gud signe vårt dyre fedreland» og til slutt «Ja, vi elsker dette landet» i løpet av seremonien.

Velkommen til 8. mai markering for å feire friheten og hedre norske veteraner.

Rotary i Røyken står bak arrangementet – en lang tradisjon.