Til dette møtet (29.01.2024) hadde vi fått Kjell Orsten til å gi oss et innblikk i den digitale utvikling de siste femti år samt orientere oss om de tilbud Seniornett har.
Kjell har jobbet med informasjonsteknologi siden 1969 og vært med i Røyken seniornett siden 2016. Hans budskap til oss er at digitale løsninger skal være intuitive og enkle å bruke. Vi bør beherske det som vi har bruk for og den enkelte må gjøre bevisst sine valg.
Kjell ga oss deretter en innføring i hva han hadde opplevd i den digitale utvikling på drøyt 50 år.
1969
den første datamaskinen har jobbet med var stor som en enebolig
maskinen krevde teknikere, punchedamer, operetaører og programmerere
vi hadde kontanter og sjekkhefte
analog sort/hvit TV i sann tid
papirbilletter
informasjonen var i leksikon i bokhylla
2024
mer datakapasitet i mobiltelefonen eller klokka på håndleddet
selvbetjente brukere av programmer på eget personlig utstyr
digitale banktjenester hele døgnet
digitale medier når du vil
elektroniske billetter på telefonen
alt finnes på nettet
Den digitale utviklingen frem til i dag har bl.a. gitt oss;
pc, smarttelefon og nettbrett
e-post, meldinger og videosamtaler
nettbank, vipps og mobilbetaling
sosiale medier
helsetjenester digitalt
digitale karttjenester
biler med trafikkinformasjon i sann tid
bankID, passord og flerfaktorautentisering
internett
skylagring av fotografier og dokumenter
strømstyring, smarte hjem, stemmestyring
kunstig intelligens
Kjell gav oss også noen tanker om fremtiden hvor særlig kunstig intelligens og automatisering utvikles videre både i arbeidsliv og i hjemmet. Som eksempel nevnte han strømstyring i hjemmet hvor flere datakilder spiller sammen og styrer utstyr i hjemmet.
Men fremtidens bruk av teknologien gir oss også noen utfordringer knyttet til sannheten i det du leser, sikkerhet samt personvern.
Til slutt gav Kjell oss en orientering om Seniornett nasjonalt og lokalt. Seniornett nasjonalt har egen administrasjon i Oslo og er kontaktperson overfor myndighetene. De har egen nettside, www.seniornett.no/ og gir også ut et magasin samt ukentlige nyhetsbrev på e-post.
Det finnes 245 lokalforeninger og Seniornett Røyken ble etablert i 2003. De yter datahjelp, har nettkafe og holder kurs. De har ukentlige møtetidspunkter på innbyggertorget i hhv. Spikkestad og Slemmestad.
Informasjon om møtene gis i lokalavisen RHA under rubrikken, » HVA SKJER»:
Samtlige foiler av Kjells foredrag følger vedlagt (vises nedenfor).
Til dette møtet (15.01.2024) hadde vi fått Torbjørg Mosland Raen fra Asker kommune til å fortelle om innbyggertorgenes plass i kommunen vår samt å fortelle om prosessen med å etablere et fullskala innbyggertorg på Spikkestad hvor hun er ansatt som prosjektleder. I tillegg deltok også daglig leder for frivillighetssentralen i gamle Røyken kommune, Kristian Wesseltun som koordinerer det frivillige arbeidet som finner sted med utgangspunkt i innbyggertorgene på Spikkestad, Heggedal og Slemmestad.
Kommunen har pr. idag åtte innbyggertorg, nemlig Asker, Borgen, Holmen, Heggedal, Slemmestad, Spikkestad, Sætre og Tofte.
Innbyggertorgene skal være og er;
åpne møteplasser og kulturarenaer for alle, på tvers av generasjoner og kulturer
et sted for samarbeid mellom innbyggere, lag/foreninger, næringsliv og kommunen
et sted du får tjenester nær der du bor – som informasjon og veiledning om kommunale tjenester, bibliotektjenester og kulturaktiviteter
en arena for nærdemokratiordninger
Størrelsene og aktivitetsnivåene vil variere, men ifølge Torbjørg er Innbyggertorgene til en hver tid et produkt av sitt lokalsamfunn, sin historie, nåtiden, lokalene og menneskene som bidrar og deltar.
«Driverne» av et innbyggertorg vil være de kommunalt ansatte, private aktører, frivillighet og foreninger samt innbyggerne.
Målsettingen for innbyggertorgene er at de skal skape lokal identitet og tilhørighet, være inkluderende, gi livskvalitet og god folkehelse.
Spikkestad innbyggertorg er nå lokalisert i Teglen kirke og kultursenter og omfatter befolkningen på Midtbygda, Spikkestad og i Hyggen.
Dette er områder hvor det bor ca. 10.000 mennesker og nåværende lokaler er ikke egnet for et fullskala innbyggertorg. Dette vil kunne inkludere bibliotek, forskjellige typer møterom, større møtelokaler, kafe- og kjøkkenmuligheter, lokaler for kommunalt ansatte osv.
Det er derfor et mål å vurdere og finne egnede lokaler for nytt innbyggertorg på Spikkestad.
Torbjørg var derfor opptatt av at det er innbyggerne som SAMMEN SKAPER ET INNBYGGERTORG.
De kommunalt ansatte har kun et tilrettelegger ansvar.
Torbjørg orienterte til slutt om Askers kommune etablering av OMRÅDEFORUM som er den nye ordningen for nærdemokrati i Asker.
Områdeforum skal etableres i åtte lokalsamfunn i kommunen.
De inviterer derfor til folkemøter. Der får du vite hvordan du kan engasjere deg i områdeforum sammen med andre innbyggere og organisasjoner, og hvordan dere sammen kan finne gode løsninger for lokalsamfunnet. Områdeforum blir som et bindeledd mellom lokalsamfunnet og kommunene.
Det blir folkemøter på Midtbygda skole 6. februar og Slemmestad MEK 27. februar. Du kan lese om dette på: www.asker.kommune.no/omradeforum
Torbjørg Mosland Raen takkes for foredraget med en liten «erkjentlighetsgave». Foto: Arnulv Lemme
En noe/ganske desillusjonert Jørgen Randers på Intercitymøtet 9. januar 2024.
Jørgen Randers er professor emeritus i Climate Strategy, BI Norwegian Business School og er en «ørn» innenfor næringsliv, akademia, og klimaforskning, og har en spesiell posisjon i tilsvarende miljøer. Hans merittliste er meget omfattende, og så sent som i 2022 sto han i spissen for boken Earth for All. A Survival Guide for Humanity, som er temaet for foredraget hans.
Red. anmerkn.: Les om Earth4All-modellen HER. Boken anbefales også, den finnes HER.
Tekst og bildet fra salen i Asker innbyggertorg: Arnulv Lemme
Klubben hadde vært så heldig å få tidligere professor og rektor ved BI Jørgen Randers til å holde foredrag om miljøproblematikk med utgangspunkt i de to bøkene «Limits to growth» (1972) og «Earth for All» (2022) hvor han har vært en av hovedforfatterne og hadde følgende tittel på sitt foredrag;
»HVA VIL SKJE I VERDEN MOT 2050″
Randers har vært dypt engasjert i miljøspørsmål og forsket på dette i hele sitt 50 års yrkesliv.
Dette er nok et spørsmål som engasjerer de fleste og det var møtt frem rundt 70 Rotaryanere som fikk høre en entusiastisk og glimrende foredragsholder som gav oss mange gode refleksjoner.
Randers tok utgangspunkt i boken «Limits to growth» eller «Hvor går grensen» som ble utgitt i 1972 hvor en ut fra datamodeller for befolkningsvekst, forbruk og ressurstilgang forsøkte å beregne hvor lang tid vi har før menneskelig forbruk kom til å overskride jordklodens fysiske begrensninger.
Med krav til økonomisk vekst på rundt 3 % , økning i antall mennesker, bruk av naturens ressurser som kull, olje og gass så er bokens hovedscenario at dette vil føre til globalt sammenbrudd i befolkningen og økonomien omkring år 2010.
DETTE SKJEDDE HELDIGVIS IKKE MEN RANDERS OG LIKESINNENDE HAR JOBBET VIDERE MED DENNE PROBLEMSTILLINGEN OG I BOKEN «EARTH FOR ALL» BESKRIVER DE MED SINE MODELLER VERDENSITVIKLINGEN FRA 1980 TIL 2100.
I boken «Earth4All» preenteres 2 scenarier basert på en omfattende datamodell. Scenariene er konsistente og gir således grunnlag for gode prognoser.
Ulikhetene i verden er hovedproblemet på kort sikt – global oppvarming er uunngåelig, men neppe global kollaps. Isteden peker utviklingen mot sosial kollaps hvis det ikke blir tatt radikale grep.
Too Little – Too Late
De tar i modellen for seg utviklingen i sentrale områder som antall mennesker på kloden, global oppvarming, sosial spenning, ulikheter, BNP pr. person og «average wellbeing» (gjennomsnittlig tilfredshet). Modellen E4A opererer med Average Wellbeing Index som avhenger av 5 komponenter:
Arbeidstakernes disponibel inntekt – etter skatt (i 2017 PPP $ pr person pr år)
Offentlige tjenester pr innbygger (i 2017 PPP $ pr person pr år)
Graden av ulikhet (Eier-inntekt etter skatt delt på arbeidstaker-inntekt etter skatt)
Observert miljøskade (Målt som global oppvarming –i grader Celsius ift 1850)
Følt fremgang (Økning i subjektiv velferd siste 5 år – i % pr år)
Av modellen fremkommer at befolkningsøkningen flater litt ut, global oppvarming øker, sosial spenning stiger, ulikhetene stiger, BNP pr. person stiger og gjennomsnittlig tilfredshet synker. Sistnevnte gir et bilde på om samfunnet evner å levere tilfredsstillende kollektive tjenester til innbyggerne.
Velferden i samfunnet bedret seg fra 1980 til 2010. Da kom et skifte og trenden er nå at velferden for folk flest går ned. Hans budskap i disse trendene er beskrevet i scenariet «Too Little – Too Late» og Randers er bekymret for at utviklingen vil kunne fortsette i samme spor.
Giant Leap
Selv om dette er trist, er problemet «lett/enkelt» å løse ifølge Randers som, med referanse til det andre hovedscenarie «Giant Leap«, pekte på følgende fem områder som må gis høy prioritet, og som det er enkelt å fikse dersom man satser 2 – 4 % av verdens BNP og flytter 2 – 4 % av arbeidskraften fra «skitten produksjon» til «grønn produksjon.
Fjerne fattigdom
Bekjempe ulikhet (økonomisk etc.)
Styrke kvinners likestilling
Miljøvennlig og helsebringende mat
Fornybar, ren energi
Randers stilte også spørsmålet – hvorfor går det grønne skiftet så sent og hadde følgende tre svar;
Løsningen er ikke lønnsom sett fra investors synsvinkel. De har en kort tidshorisont, 5 – 10 år, og den må økes betydelig til f.eks. 40 år.
Løsningen er ikke i nåværende eiere og arbeidstakeres kortsiktige interesse.
Løsningen krever høyere skatter og mer regulering, og folk flest misliker en sterkere stat.
Innføringen av el-biler i Norge viser betydningen av en statlig inngripen med suksess.
Randers hadde følgende fem punkter til hvordan samfunnet vil kunne akselerere det grønne skiftet;
Senke kostnadene for grønne løsninger gjennom målrettet teknisk forskning og utvikling
Investere i ulønnsomme grønne løsninger mot eierandeler
Betale omstillingslønn til dem som mister jobben som følge av statlig vedtak
Finansiere statlige tiltak på en måte som ikke plager flertallet (feks. skatt på de rikeste, svært langsiktige lån, grønne stimuleringspakker, grunnrentebeskatning*).
Som en «trøst» hadde Randers følgende lyspunkter:
USA: Infrastructure Investment and Jobs Act
England: The UK plans to phase out coal-fired power stations by 2025
EU: The European Green Deal
Red. anm.: Fra notatblokken, fritt sitert: «Neoklassisk økonomisk teori er feilaktlig»
*) Grunnrentebegrepet stammer fra det engelske ground rent, opprinnelig knyttet til inntekt fra eierskap til jordbruksjord. Grunnrenten kan defineres som den kapitalavkastningen utover avkastningen i andre næringer som oppstår fordi det er en gitt tilgang på fellesskapets/statens naturressurser.
Tekst: ÅgeBA. Innlegget er basert på notater, supplert med informasjon fra andre kilder.Det har vært en tanke med innlegget å gå noe mer i dybden enn foredraget hadde plass til.
Møtet 04.12.2023 hadde tittelen «ChatCPT – utvikling og praktisk bruk av kunstig intelligens», og foredragsholderen med «hands on» erfaring og innsikt i temaet holdt et glimrende foredrag med innlagt bruk av ChatCPT «live».
GPT står for Generative Pre-trained Transformer
SvenStørmer Thaulow v/ Executive Vice President Schibsted Media Group og styreleder i det NTNU-tilknyttede prosjektet NorwAI, et konsortium med store norske bedrifter.
SvenStørmer Thaulowi Røyken RK 4. desember 2023 Foto: ÅgeBA
Sven startet med å vise en tidslinje over utviklingen av Artificial Intelligence, og trakk linjene tilbake til bl.a. Alan Turing, mannen med «Turing-testen» og som knekte nazi-Tysklands hemmelige Enigma-kode (glimrende fremstilt i Morten Tyldums film The Imitation Game) og dermed sparte mange liv, bl.a. i den farlige og viktige konvoi-farten over Nord Atlanteren – og WWII ble forkortet med flere år.
Interessen og optimismen for AI har variert sterkt, siden det berømte seminaret i Dartmouth College, New Hampshire, USA 1956 der begrepet artificial intelligence ble skapt – i mangel av noe bedre.
Man snakker om AI-winters, da resultatene uteble og finansieringen tørket inn.
Kilde: https://projectmanagers.org/wp-content/uploads/2019/05/artificial-intelligence-tutorial-1-2.jpg Se en mer detajert tidslinje her.
Men med lanseringen av Open AIs ChatGPT, at alle store tech-selskapene kommer med sine AI-systemer, og at antall anvendelser har eksplodert, vil vi neppe se en ny AI-vinter.
Hva er definisjonen på AI?
Kommentar: Det er mange AI-definisjoner å finne ved et søk på Internet, og det er mange begreper som svirrer omkring, se f.eks. denne artikkelen. Her er en enkel fra Merriam-Webster:
A branch of computer science dealing with the simulation of intelligent behavior in computers.
The capability of a machine to imitate intelligent human behavior.
Narrow AI, dvs. AI rettet mot spesifikke oppgaver, f.eks. bankenes bruk for å oppdage svindel; kunnskap oppnådd ved å utføre en oppgave vil ikke kunne brukes på andre oppgaver. Eksempler: Siri (Apple), oversetting (Google Translate), bildegjenkjenning, spam filtre, markedføring basert på tidligere kjøpsadferd (Amazon), selvkjørende biler, sykdoms-diagnostisering.
Generativ AI, dvs AI som kan generere noe nytt (ref. generative), basert på tekst-input, et prompt som omformes til maskinlesbart. Resultatet kan være ny tekst, Excel-ark, programkode, lyd, bilde, video. Eksempler: ChatGPT (tekst), DALL-E (bilder), MusicGen (musikk), Azure Open AI (video).
Ghostwriter: Skrive Word-dokument med OpenAIs ChatGPT presentert i et Word-sidefelt slik at svarene fra ChatGPT flettes direkte inn i dokumentet og derved slipper man «klipp-og-lim» og å bytte mellom vinduer.
Matematikk: ChatGPT kan løse ligninger (algebra), gjøre beregninger (aritmetikk), statistiske analyse, geometriske konstruksjoner (geometri), differensial- og integralregning – og uoppstilte ligninger (som f.eks. denne: «Tallet er 110. Del tallet i 2 tall som sammen blir 110. Det ene tallet er 150% mer (større) enn det andre. Hvilket tall er det?)
AI narrator som genererer kommentarer til videofilm med stemme tilhørende en person som er avbildet, f.eks. bilde og stemmen til David Attenborough – som Sven demonstrerte i en video der en person drakk kaffe medfølgende kommentarer av «David Attenborough – stemmen».
AI summerizer genererer oppsummeringer av tekst, artikler og essays med de viktigste punktene, og ved hjelp av humata.ai kan man «konversere med et dokument» – stille spørsmål for forklaringer, analysere innhold etc.
Konvertere tekst til tale – få en tekst opplest på ønsket språk med valg av type stemme.
Språkmodeller
Den underliggende teknologien for ChatGPT er såkalte Large Language Models (LLMs). Nøkkelen er store mengder data (ref.large) scraped fra Internett (500 mrd ord for ChatCPT-3) – corpus – bearbeidet og transformert til maskinlesbare enheter, tokens, og et intrikat nettverk av sannsynlighetsberegninger (ref. transformers) samt svært mye datakraft – titusenvis av enheter i neural networks – som er nødvendig for å regne ut sannsynligheter.
Læringsdelen av modellen håndteres av et stort antall maskingenererte parametre (ChatGPT har 1,5 mrd.) som beskriver sannsynligheter for hva som kan være det neste token – del av et ord, et ord eller en frase. Et viktig element er å finne det ordet som skal ha størst oppmerksomhet (attention). Også parametre for å forhindre statistiske skjevheter, uønskede assosiasjoner mellom ord, blasfemi etc. Språkmodellen blir pre-trained.
NOTE: Skala på y-aksen er logaritmisk, 1 US billion = 1 mrd.; Kilde: https://www.nocode.ai/content/images/2022/10/image-17.png
Generering og bruk av språkmodeller krever ekstremt mye datakraft. En vanlig CPU har 6 til 8 cores, mens den nye maskinvare-teknologien GBU (Graphics Processing Units) har 10 000 vis cores. Treningen av ChatCPT-4 foregår på 20 000 cores maskinvare. Nøkkelen er paralell-prosessering og tilhørende gigantisk antall operasjoner.
Grafen nedenfor er litt krevende – den viser f.eks. antall maskinelle grunn-operasjoner (FLOP) utført for å skape GPT-3 – målt i peta-FLOP, og den viser betydningen av GPU. Men det krever store investeringer – opp i mot USD 107 for GPT-3 – der kostnaden for elektrisk kraft er betydelig idet å trene GPT-3 modellen én gang krever 1 287 MWh = 1 287 000 kWh, som tilsvarer oppunder 90 års forbruk for en gjennomsnittlig norsk husholdning (14 800 kWh i 2022).
AI, som ChatGPT kan skrive hva som helst, og hva som kommer ut kan være helt absurd (hallusinering), eller bare «fake news«.
«Noen», dvs. de respektive tech-selskapene, bestemmer hvordan parametre vektes, dvs. hva som er akseptabelt og hva ikke.
Hva som produseres er avhengig av informasjonsgrunnlaget – dvs, hvor fersk «web-skrapingen» er. F.eks. GPT-3 «vet» ingenting etter september 2021 da treningen stoppet.
Mye av det som produseres av AI legges ut på Internet, blir også «scraped» og blir benyttet i nye AI-genererte resultater – kvaliteten går ned, kannibalisering.
«Web-skrapingen» tar ikke hensyn til hverken rettigheter til materiale (copyrights) eller personvernlovgivningen (GDPR).
«Varsellamper» blinker
Maktforskyvning: De store tech-selskapene har allerede mye makt over nasjoner, samfunn og folks liv via (såkalte) sosiale medier – de har skapt systemer som påvirker utfall av demokratiske valg, sympatier og antisympatier mellom folk og folkeslag. AI har potensiale til å forsterke dette i betydelig grad,
Konspiratoriske meninger: Spredning og forsterkning av slike, med «fake news», nå også i manipulerende «fake» bilder, «fake» kommentarer til video med i prinsippet fritt valg av stemmer (ref. eksemplet ovenfor med David Attenborough). Det er mulig å skape bilder av personer i fritt valgte omgivelser og omstendigheter, og legge på fritt valgt tale med personens stemme.
Lovverket er på etterskudd, men EU Artificial Intelligence Act, verdens første forslag til et juridisk rammeverk som spesifikt regulerer AI. Dette er en forordning som gir plikt til alle EU-land å implementere forordningen i nasjonale lover.
Forordningen har vært igjennom en prosess med EU-kommisjonens utkast april 2021, med vedtak i EU-parlamentet 9. desember 2023. Dette innebærer at den trer i kraft sannsynligvis i 2025 eller 2026. Antagelig vil forordningen gjøres gjeldende også i hele EEA, og da vil den bli norsk lov.
Det er de store USA-baserte teknologigigantene som er driverne av utviklingen, og språkmodellene er preget av det. F.eks. er GPT-3 trent på ca. 92,5 % engelske ord, fransk – den neste på listen – med 1,8 %, og norsk med 0,1 %.
Fra en artikkel av Sten Størmer Thaulow i Aftenposten 30. juni 2023.hentes følgende:
«Men hva hvis mye av kunnskapen barna våre plukker opp, har basis i amerikanske språkmodeller, som ChatGPT?
Det er i alle fall tre ting vi må tenke på:
En språkmodell gjør hva den er bedt om å gjøre. Typisk er den satt opp for å estimere de neste ordene i en setning. Den er ikke nødvendigvis laget for å gi riktig informasjon.
Hva som kommer ut av språkmodellen, vil alltid være et resultat av innholdet den er blitt trent på, og det underliggende verdisettet. Fordommer og normer fra kildematerialet reflekteres i språkmodellen og kan i verste fall gi skadelige utslag.
Språkmodellene blir også innrettet av de som lager dem. Det betyr at noen bestemmer hva som er uakseptable temaer. For ChatGPTs del er denne grensedragningen gjort i California.»
Ifølge Sten, er det viktige grunner for å utvikle en norsk språkmodell:
det norske språket – bokmål og nynorsk, også samisk
vår kulturelle kontekst – vår historie, litteratur, kunst, samfunnsstruktur, styreform, lovverk, etc. etc.
nasjonal kontroll over egen infrastruktur – det er ikke gitt at AI-teknologien vil være like tilgjengelig i fremtiden
Svaret er altså Norwegian Research Center for AI Innovation – NorwAI. Dette er et konsortium med ANEO, Cognite, Digital Norway, DNB, DNV, Kongsberg Digital, NRK, Schibsted, SpareBank1 SMN, Statnett and Telenor – i tillegg til NTNU, Norwegian Computing Center (NR), SINTEF, University of Oslo and University of Stavanger
Til kveldes møte (27.11.2023) var vi så heldige å få besøk av Morten Staude som er leder i Asker Røde Kors. Han holdt et interessant og tankevekkende foredrag med overskriften
OM RØDE KORS GLOBALT OG LOKALT.
Det var særlig kjekt å høre at Morten innledet med å si at han gjerne holdt foredrag i Rotary klubber for å kunne gi noe tilbake ettersom han hadde vært ungdomsutveksling hos Rotaryklubb i Australia og det året gav ham veldig mye.
Morten innledet med å fortelle litt om Norges Røde Kors internasjonalt hvor formålet er å beskytte liv og helse og sikre respekt for mennesker i sårbare livssituasjoner. De stiller på nødhjelpsoppdrag på kort varsel med spesialkompetanse på utsendelse og drift av feltsykehus.
Kriser og katastrofer skjer nå i et vanvittig tempo og «utkonkurrerer» hverandre mht. mediaoppmerksomhet. Da Morten startet med å lage denne reportasjen var Ukraina en naturlig case. Bare på en kort stund har vi siden hatt jordskjelv i Marokko, flom i Libya, jordskjelv i Afghanistan og terrorangrep i Israel/bombing i Gaza.
Asker Røde Kors ble etablert i 1918 med en visjon om å etablere et hjelpehospital. Har i dag 2000 medlemmer, 200 frivillige, 150 beredskapsvakter og 0,5 ansatte. Er en av tre lokalforeninger i kommunen og samarbeider med Røyken Røde Kors og Hurum Røde Kors.
Det er behovene som avgjør hvilke aktiviteter Asker RK tilbyr. De frivillige jobber med utfordringer knyttet til integrering, ensomhet, besøksvenner, leksehjelpere, hjelpekorpsere, flyktningeguider og som tilrettelegger for aktiviteter for barn og unge samt diverse tilbud til flyktninger på mottak. De prioriterer humanitært arbeid for å motvirke UTENFORSKAP.
Som eksempel på aktiviteter for barnefamilier som er sårbare i forhold til utenforskap nevnte Morten bl.a juletrefest på Solli gård, keramikkurs for elever på Hagaløkka skole, leksehjelp i samarbeid med Hagaløkka skole og Rønningen skole, gavekort og gratisbilletter til kino, Tusenfryd o.l, ferie for alle-tilbud for barnefamilier i regi av Norges Røde Kors, samarbeid med Frelsesarmeen om matposer til jul.
Ryggraden i Asker Røde Kors er de frivillige som er og blir verdifulle støttespillere i andre menneskers liv. Sponsorer er også kjekt å ha med bl.a panteautomater samt kontingent fra alle medlemmene. De har god kontakt og dialog med ansatte og folkevalgte i kommunene.
Morten hadde med seg en quiz om utenforskap i Asker kommune som viste at det blant kommunens innbygger er mye å ta tak i rundt denne problemstillingen og viste til flere eksempler hvor de hadde hjulpet mennesker.
Til slutt viste Morten bilde av og fortalte om eiendommen Solvik i Sjøstrandveien 4 på Bjerkås som ble gitt Asker Røde Kors i gave. Dette er en flott eiendom like ved sjøen som har 13 sengeplasser fordelt på seks rom og hvor det kan dekkes til 30 personer.
Stedet kan med fordel benyttes mer mente Morten, men fortrinnsvis til humanitære aktiviteter. Og det er muligheter for leie, kanskje også for Rotary klubber.
Kopi av presentasjonen vedlegges og kan lastes ned her.
INTERCITY MØTE 21.11.2023 I REGI AV HURUM ROTARY KLUBB
Tekst og foto: Arnulv Lemme
Til dette fellesmøte som ble holdt på Filtvet i lokalene til Hurum bo- og omsorgssenter fikk vi etter avtale med programkomiteen i vår klubb høre et interessant foredrag av beredskapssjef Ulf Erik Knudsen i kommunen vår med tittel
«SIVILT BEREDSKAP I ASKER KOMMUNE».
Det var bra fremmøte og fra vår klubb stilte 8 personer.
Ulf Erik holdt et meget entusiastisk foredrag om beredskapsopplegget i kommunen vår med bakgrunn i de formelle lover og regler og noen eksempler på hendelser i hverdagen samt de viktigste problemområder.
Beredskapssjef Asker kommune Ulf Erik Knudsen
Se powerpoint-presentasjonen nedenfor, eller last den ned på egen enhet: Klikk her.
Fra notatblokken:
Beredskapsavdeling har 2 stllinger og beredskapssjefen er fast medlem i kommunens kriseledelse.
De samarbeider med politi/brann , helse/ambulanse, forsvaret/sivilforsvaret, stasforvalter, kystverker, frivillige og private entreprenører.
De utarbeider/oppdaterer kommunens overordnet beredskapsplan og plan for evakuerte- og pårørendesenter samt befolkningsvarsling.
De leder arbeidet med kommunens overordnet ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse).
De utarbeider såkalte Tiltakskort som på forskjellige områder er et støtteverktøy som hjelper rollene i en berdsskapsorganisasjon til å gjennomføre de nødvendige tiltak og i riktig rekkefølge
Som eksempel på hendelser ble nevnt – båter/brygger som flyter rundt, akutt forurensning, 17. mai beredskap (Skaugum), storbrann, transportulykke, flom/storflom, skred/ras, bortfall av vannforsyning/avløpshåndtering, tunellbrann, bortfall av kraftforsyningen osv.
Det ble utarbeidet en helhetlig ROS-analyse for kommunen i 2020 med sentrale problemområder som – bortfall av E-kommunikasjon, digitale angrep, legemiddelmangel, bortfall av kraftforsyning, atomulykker, smitte og pandemier samt en analyse/gjennomgang av en rekke kritiske samfunnsfunksjoner.
Ulf Erik avsluttet sitt foredrag med å snakke om – Egenberedskap – og viste et bilde av hva vi som privatpersoner bør ha hjemme i tilfelle en krise.
Det er interessant at DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) nå kommer med råd om at det ikke er bra nok med en tre dagers kriseberedskap, men at rådet nå er at nordmenn bør kunne klare seg selv i ENUKE i tilfelle en krisesituasjon.
Møtet ble innledet med en orientering fra aktivitetsleder Kari Anne Vang om det nye omsorgssenteret i Hurum som ble tatt i bruk i 2021. Senteret inneholder 5 avdelinger med totalt 110 senger samt to dagsenter. Det er ett topp moderne og miljøvennlig helsebygg som også inneholder lokaler for hjemmetjenesten i denne del av bygda samt et moderne storkjøkken som også leverer maten til Bråset omsorgssenter i Røyken.
Hun var spesielt opptatt av å fortelle om alle de forskjellige aktivitetene som gjennomføres regelmessig av og for beboerne og nevnte spesielt starten av et demenskor som har korøving og hjemmebakts for de som ønsker det en gang pr uke.
Denne mandagen fikk vi besøk av Torhild som er guvernør for distrikt 2310 og medlem i Oslo Rotaryklubb.
Hun startet kvelden med å ha et formøte med styret og noen komiteledere hvor vi fortalte om klubben vår.
Torhild la her særlig vekt på;
Hva engasjerer klubben? Når har vi det gøy?
Har vi behov for å utvide våre aktiviteter?
Hvordan foregår medlemsrekruttering i klubben?
Hva skjer med ungdomsarbeid i klubben?
Utnytter vi organisasjonens IT-systemer og sosiale medier?
Det er alltid interessant å få besøk av guvernøren og til det ordinære møte hadde et flertall av våre medlemmer møtt frem.
Didtriksguvernør 2310 Torhild Hallre Foto: ÅgeBA
Vi fikk høre en meget entusiastisk guvernør som etter å ha fortalt litt om seg selv – hun har bodd i Røyken i over 10 år og bor nå i Larvik – gav oss et flott foredrag om Rotary internasjonalt og mer lokale forhold under mottoet til RI-presidenten
»CREATE HOPE IN THE WORLD»
med vekt på Rotarys 7 innsatsområder;
Fredsbygging og konfliktforebygging,
Sykdomsforebygging og behandling,
Vann, sanitær og hygiene,
Mødre og barnehelse,
Grunnleggende utdanning og leseferdigheter,
Samfunnsøkonomisk utvikling,
Beskytte miljøet.
Torhild formidlet entusiastisk at Rotary er en flott organisasjon å være medlem i med budskapet – Ingen andre kan tilby det samme.
Hun fortalt om internasjonale studieprogram inkludert ungdomsprogrammer, ungdomsutveksling , korte opplæringsvideoer om Rotary og ikke minst det lokale RLI (Rotary Leadership Institute) som er et tre dagers kurs om Rotary og for alle medlemmene i klubbene våre.
Hun fortalte bl.a. om prosjekt «Hjelp til Ukraina» hvor alle Rotaryklubber i Norge samler inn penger til mobile akuttmottak. Hver akuttmottak koster ca. kr. 470.000 og en andel koster kr. 400.
Når det gjelder distrikt 2310 ville hun ha fokus på – Aktiviteter for barn og unge – samt et ønske om å forenkle.
I denne sammenheng hadde hun laget en ny og oppdatert » Håndbok for klubbene 2023-2024 – distrikt 2310″.
Som en avslutning på sitt foredrag overrakte hun vår president jubileumsboken til 100 års jubileet for Oslo Rotaryklubb med titell «Omtanke uten baktanke» som tar for seg historien om Rotary fra starten til i dag.
Guvernør distrikt 2310 Torhild Hallre og president i Røyken RK Sigmund Fauske Foto: Arnulv Lemme
Hun håpet at boken kunne sirkuleres blant våre medlemmer.
Vi ble ønsket velkommen til Elopak av direktør Ole-Petter Trovaag i deres lokaler på Spikkestad hvor forskning- og utviklingsavdelingen med egen testfabrikk (mini-meieri) holder til. I tillegg er administrasjonen for Norge samt deler av konsernets stabsfunksjoner lokalisert på Spikkestad. Konsernets hovedkontor er i Oslo.
Dessverre var det bare i overkant av 10 medlemmer som møtte opp og dette må nok årets første snøfall ta skylden for.
Det ble et meget interessant møte hvor Ole-Petter gav oss en solid innføring i selskapets historie, konsernets størrelse og det unike produktet med visjonen – «CHOSEN BY PEOPLE, PACKAGED BY NATURE» ut fra det faktum at kartongen er gjenvinnbar og et godt alternativ i forhold til tilsvarende plastemballasje.
Kilde: https://www.elopak.com/#
Gruppen produsere både emballasje og tappemaskiner til ferske flytende næringsmidler for melk og juice, men også vann og vin.
På gruppens fabrikker produseres kartongene som er påtrykt info om produktets innhold samt tilrettelagt for bretting/liming/lukking.
Kartongene levers så til kundene – feks. meieriene – hvor Elopaks tappemaskiner er installert. I disse tappemaskinene mates emballasjen som deretter åpnes, produktet fylles i kartongen som så påsettes kork, lukkes/limes og sendes til distributør/butikker.
Ole-Petters presentasjon vises nedenfor, men kan også lastes ned.
Fra notatblokken:
Elopak AS ble etablert av C.A.Johansen og J.H.Andresen i 1957 som da fikk lisensrettigheten til produksjon og salg av Pure-Pak kartonger i Europa som allerede var blitt patentert i USA i 1915. Første fabrikk ble bygget på Spikkestad. Selskapet ekspanderte etterhvert og det ble etablerte både produksjonsanlegg og salgsavdelinger i mange europeiske land.
I 1987 overtok Elopak det amerikanske lisensselskapet og fikk verdensrettighetene til Pure-Pak systemet, også for tappemaskinene til fylling av kartongene. Den norske kartongproduksjonen på Spikkestad ble nedlagt i 2003. Produksjonen av tappemaskiner ble i denne forbindelse flyttet fra USA til selskapets fabrikk i Tyskland. I tillegg produseres noen av tappemaskinen i Japan hos produsenten Shikoku Kakoki.
I 2021 ble Elopak notert på Oslo Børs. Konsernet var da 100% eid av investeringsselskapet Ferd og verdsatt til NOK 7,5 mrd.. Ferd eier i dag rundt 60 %. Konsernet har produksjonssteder, salgskontor, datterselskapet og lisenstakere i mer enn 40 land. Produktene markedsføres i over 100 land verden over og det ble i 2022 solgt 14 mrd. kartonger.
Konsernet har rundt 2600 ansatte og hadde i 2022 en omsetning på rundt EUR 12 mrd.
Ved Elopak Technology Center på Spikkestad foregår en kontinuerlig forskning og utvikling av både kartongen og testing av disse på fyllemaskinen i det etablerte mini-meieri i testavdelingen.
Det forskes på forskjellige typer papir som er belagt med forskjellige typer polyethylene for å sikre optimal holdbarhet over tid av innholdet i kartongene, og ikke minst hvordan de forskjellige typer kartonger fungerer i de forskjellige tappemaskiner i den sterkt automatiserte og hurtige fylleprosessen.
Mye av forskningen mht. layout og anvendelighet av kartongen er basert på forbruksforskning/trender i forbrukenes innkjøpsprosess samt krav fra detaljhandelen.
Noe av det unike med disse kartongene er at de er laget av produkter som er gjenvinnbare og som kan resirkuleres, og i denne sammenheng jobbes det hele tiden med å finne løsninger på hvordan forbruker lett kan brette sammen brukte kartonger for innsamling til resirkulasjon.
Mye interessant om Elopak kan leses på www.elopak.com.
En kuriositet hentet fra https://www.elopak.com/about/history/
The beginning
Since the turn of the century, people were toying with the idea of using paper to package milk. Unsuccessful attempts in California date back to 1908. However, the development of paper cartons for dairy use gathered serious momentum in 1915. Then, the US Patent Office granted John R.Van Wormer a toy manufacturer from Ohio, a patent for his paper bottle invention. The new carton came in flattened form, for dairies to fold, fill and seal
Møtet 23/10 var et fellesmøte med Hurum Rotaryklubb og det møtte over 40 rotarianere samt noen gjester.
Foredragsholder var markedssjef Erland Kroken i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som holdt et meget interessant foredrag med tittel
«Historien om Norsk Luftambulanse og hvorfor organisasjonen er like viktig i dag»
Erland innledet med å si at lufttransport av pasienter i Norge har vi hatt siden 1930 tallet. Ideen om luftambulansen kom fra lege Jens Moe som hadde studert i Tyskland og så hvordan luftambulansetjenesten fungerte der. Han mente at dette må vi få til i Norge og.
Han fikk kontakt med en stiftelse som var villig til å satse på prosjektet, og i juni 1978 lettet for første gang et legehelikopter fra AHUS på Lørenskog hvor første base ble etablert.
Andre base ble etablert i Stavanger i 1981.
I 1980 endret organisasjonen navnet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Driften ble finansiert kun av innsamlede midler fra privatpersoner og bedrifter. Hele organisasjonen ble drevet med stor idealisme og dugnadsånd.
Staten dekket ingen ting. Selv daværende helsedirektør Thorbjørn Mork var skeptisk og mente dette var «luksusmedisin». Først i 1988 kommer staten på banen og tjenesten blir delvis offentlig finansiert.
Stiftelsen er fremdeles en ideell organisasjon og mottar ingen støtte fra staten. Virksomheten finansieres av 300.000 private støttemedlemmer og 4000 støttebedrifter.
Stiftelsen har etablert to selskaper, nemlig et operatørselskap – Norsk Luftambulanse Helikopter AS – og et systemselskap – Norsk Luftambulanse Teknologi AS
Det er selskapet Norsk luftambulanse Helikopter som eier og drifter 21 helikopter som betjener de 13 helikopterbasene rundt om i landet. 13 helikopter er på vakt 24/7 og med 8 i reserve.
Driften av helikopter og basene er basert på kontrakt med staten og den siste avtalen er fra 2018 og er på 6 år + 2 + 2 år. Selskapet har også kontakt med myndighetene i Danmark hvor det drives 4 baser 24/7.
Selskapet Norsk Luftambulanse Teknologi står for forskning og utvikling i regi av stiftelsen. De har en av Europas største FoU miljø på akutt medisin med over 30 stipendiater i tett samarbeid med Helseforetakene og Universiteter. Eksempel er bruk av ultralyd i helikopter og testing av muligheten til å gjøre en CT undersøkelse ved hjerneslag i helikopteret.
Selskapet driver også ekstra trening av eget operativt mannskap på Camp Torpomoen i regi av stiftelsen. I tillegg har stiftelsen siden år 2000 gjennomført såkalt TAS kurser (Tverretatlig Akuttmedisinsk Samarbeid) for over 25.000 personer innenfor ambulanse, brann og politi. Over 7000 Akutthjelpere er opplært og fått utstyr i over 320 kommuner.
Stiftelsen finansierer og drifter også legebilene på 330 skvadronen.
Fordi stiftelsen mottar støtte kan organisasjonen også være «oppfinner» og drive med innovasjon og produktutvikling i Egen Smart-Lab.
Jakten på å finne nye løsninger og det å kunne gjennomføre de står sentralt. Erland nevnte i denne sammenheng værkameraer, nye pasienttraller, helt ny vakuum-madrasser, CT i en ambulanse/helikopter, utsyr i tjenesten og ikke minst appen – Hjelp 113 – og andre apper.
Stiftelsen har også anskaffet et eget Utviklingshelikopter – en Airbus H145 med 5 rotorblad – som brukes til å teste utstyr.
Til slutt fortalte Erland at en av stiftelsen viktige oppgaver er hele tiden å drive politisk påvirkningsarbeid både med hensyn bl.a behovet for flere luftambulansebaser i Norge, beredskapsopplegg f.eks. i påsken og utvikling av driften generelt.
Erlands presentasjon vises under bildene, men kan også lastes ned.
Det er ikke ofte at eksterne foredragsholdere har med seg gave, men det hadde Erland Kroken – en modell av utviklingshelikopteret Airbus H145. President Sigmund lovet at helikopteret skal «lande på et bra sted».
Fremmøte var ved Bjørkeli bygningen og vi ble møtt av Helle Kristoffersen som hadde jobbet i over 40 år ved sykehuset. Hun er nå omviser ved museet og hold oss i ånde ved 1,5 timers entusiastisk fortelling og omvisning i de 2 etasjene i bygningen som er fylt til randen av minner fra 110 års historie i norsk psykiatri.
Fra notatblokken:
Sykehuset ble vedtatt bygget på gården Dikemark i Asker i 1898 som erstatning for Kristianias eldste asyl. Sykehuset ble åpnet 3 juli 1905 da mannsavdelingen med fire bygninger ble tatt i bruk. Kvinneavdelingen også med fire bygninger ble tatt i bruk i 1908. Arkitekten var Victor Nordan og mange av bygningene er i Jugend-stil. Det har gjennom årene vært foretatt en rekke utvidelser og moderniseringer.
Mannssiden var til venstre for hovedporten og kvinnesiden til høyre. Først på 70-tallet ble kjønnssegregeringen opphevet. Mange trodde det skulle bli problematisk, men faktisk ble miljøet bedre , fortalte Helle.
I starten var det rundt 350 pasienter, i 1935 rundt 800 behandlingsplasser. På det meste var det rundt 1000 pasienter her og tilsvarende antall ansatte. Siden 1960 har tallet på behandlingsplasser blitt gradvis redusert ettersom medisiner, behandlingsformer og aktiviteter har gjort det mulig å hjelpe personer med psykiske problemer uten at de oppholder seg på sykehus. Det er imidlertid fremdeles en egen avdeling på rundt 80 sterkt psykisk syke personer og med rundt 200 ansatte.
Fra 1.januar 1996 ble sykehuset nedlagt som en egen institusjon og lagt inn under Ullevål sykehus.
Sykehuset var selvforsynt. I tillegg til administrasjonsbygget var det vaskeri, bakeri, kjøkken, kantine, børstebinderi, slakteri, gartneri, sagbruk og møbelverksted, leilighetsbygg til ansatte, barnehage, butikk og et posthus. Dikemark gård utviklet seg til bli Askers største, ikke minst på grunn av pasientenes arbeidsinnsats som deltok i alle deler av driften.
Dikemark var på mange måter en foregangsinstitusjon i psykiatrien i Norge, men historien er ikke uten stygge pletter, medgir Helle. Og det er ikke til å komme fra at psykiatrien på 1900 tallet var brutale saker. Mange av pasientene fikk trukket ut tennene da vitenskapen mente å påvise at sinnslidelser stammet derifra. Spyling med varmt og kaldt vann var vanlig for å roe ned pasientene som i tillegg kunne lenkes fast til sengen hvis de ikke roet seg. Det ble også foretatt lobotomi ved sykehuset, om enn ikke så mye som ved andre sykehus.
Og hadde du først kommet innenfor det 20 kilometer lange gjerdet som om kranset sykehuset var mulighetene for å slippe ut dårlig. Skiltet » Dikemark – Porten stenger kl 21″ hang lett synlig på flere steder av det lange gjerdet. Det var eksempler på at pasienter var så friske at de påtok seg ansvarsfulle jobber på sykehuset, men ut slapp de ikke.
Helle tok oss deretter med rundt i de mange rommene i Bjørkeli bygningen som i dag utgjør Dikemark psykiatriske sykehusmuseum.
I rommene finnes en omfattende samling fra sykehusets historie fra 1905 og frem til i dag. Der er vaktrom for leger og sykepleiere, pasientarbeid, kirkerom, isolat, kjøkken, spisesal og salonger. Og i noen av rommene finner en Jugend-innredningen som er så godt som urørt fra 1920-1930 årene. I andre rom finnes tidstypiske møbler som er laget av sykehusets pasienter og betjening.
Spesielt fremhevet Helle overlege Rolf Gjessings laboratorium som er internasjonalt kjent. Han var overlege og direktør på Dikemark fra 1922 – 1949. Han mente at sykehuset trengte et eget laboratorium. Via sin forskning fant han somatiske årsaker til flere av pasientenes lidelser og produserte internasjonalt anerkjente forskningsartikler innen psykiatri.
Utstillingen viser et mangfold av pasientkunst, malerier og tegninger. Tegning og maling var en del av terapien. Dette var ofte kunstnere som søkte ut av hovedstaden for å finne fred i sinnet og landlig ro. Helle fortalt også at sykehuset hadde betalende pasienter blant kunstnerne men også fra rike familier som til og med fikk oppført egne bygninger for sine.
Utstillingen gav oss et godt innblikk i behandlingen og sykehusopphold på den tiden og ikke minst fra en lukket verden.
På spørsmål fra oss om hva som skjer med dette unike museet hvis og når Dikemark blir solgt/nedlagt så var svaret at de vil kjempe for at det får «leve videre». Både statlige og kommunale etater har uttalt seg positivt til å bevare dette unike museet, men en langsiktig strategi mangler. I denne forbindelse vedlegges en lesverdig artikkel i Aftenposten om «Psykiatrihistorien bør omsider få oppmerksomheten den fortjener» skrevet av direktør i Museene i Akershus.
Vedlagt er også en del bilder fra vår gjennomgang av de forskjellige rommene i museumsbygningen. Vi lar bildene tale for seg selv. (Tips: Bruk «bla-pilene» under bildet for å se alle 10 bildene.)
INTERCITY MØTE PÅ HØYENHALL 25/9 I REGI AV RØYKEN ROTARYKLUBB
Ordføer Lene Conradi og Sigmund Fauske, president Røyken RK. Foto: Arnulv Lemme
Til dette fellesmøte for klubbene i Asker, Røyken og Hurum var vi så heldige å få besøk av Asker-ordfører Lene Conradi som holdt et interessant foredrag for de nærmere 100 fremmøtte rotarianere med tittel «UTVIKLINGEN I ASKER«
Ordføreren innledet med å fortelle at etter årets valg blir det 55 representanter i det nye kommunestyret fordelt på 11 partier. Av disse er det 4 partier som kun har en representant. I kommende 4 årsperiode styres kommunen av et bredt borgerlig flertall bestående av Høyre, Venstre, Frp og KrF som tilsammen har 36 representanter.
Hun gav oss deretter en del faktaopplysninger om kommunen, bl.a
98.000 innbyggere og derigjennom den 8 største kommunen i landet med et areal på 376 km2 og 177 km kystlinje
rundt 40.000 boliger og 4000 hytter
49.000 sysselsatte, 37.000 arbeidsplasser og 11.002 bedrifter i starten av 2022
6500 årsverk i kommunen og et driftsbudsjett for 2022 på 8,2 mrd.
Asker sentrum er kommunesenteret og med 9 lokalsenter rundt om i kommunen
Bygger konsentrert i lokalsentrene og rundt kollektivknutepunkter
Ordføreren gikk deretter gjennom planene for utvikling av de forskjellige lokalsentrene og viste flotte bilder og fortalte om de ulike prosjektene mht. boliger, næringsutvikling og idrettsanlegg.
Deretter orienterte hun om kommuneplan og temaplaner med utgangspunkt i kommunens visjon om at – «Asker skal sammen skape et nærere, mer aktivt og bærekraftig samfunn med respekt, raushet og nysgjerrighet»
Kommunen har utarbeidet ny kommuneplan for 2023-2035 fordelt på en samfunnsdel og en arealdel samt ulike temaplaner for perioden 2021-2033 fordelt på – Leva hele livet, Medborgerskap og Klimaendringer. Alle disse planene (webredaktørens anm.: Flere enn de nevnte, bl.a. en om Naturmangfold) kan leses i detalj ved å søke på kommunens hjemmeside.
Ordføreren viste deretter en foil med heading «Kommunens rolle er i endring». Den viser at en i fremtiden må gå fra en » Formynderkommune via en Servicekommune og til en Samskapingskommune» ved at vi som innbyggere kan påvirke kommunen ved å gi tilbakemelding/innspill, sitte i råd og utvalg og som ansatt har vi tilgang på verktøy for medvirkning. Innbyggertorgene på de 7 forskjellige lokalsentrene er her viktige for info, samarbeid og møteplasser.
Deretter ble det orientert om – Askers utfordringer og muligheter- med bl.a.:
Langstrakt kommune – samferdsel og press på veier og infrastruktur med bl.a E-18, E-134, Røykenveien, Slemmestadveien og lokalveiene samt tilfredsstillende kollektivtrafikk mht. tog (hyppige avganger), buss (gode forbindelser på tvers) samt båt (stort potensial)
En kommune i vekst – nok og riktige boliger – sørge for god balanse mellom leiligheter, rekkehus og eneboliger samt sikre rimelige boliger
Stadig flere eldre og færre yrkesaktive innbyggereKlima/miljø – redusere klimagassutslipp på veien mot å bli et lavutslippsamfunn
(Listen fortsetter under bildet)
Lydhøre møtedeltagere – noen av de ca. 100 fremmotte Foto: ÅgeBA
Økonomi – trangere tider – vi må få til mer for mindre.
Utarbeidet tiltak for økonomisk balanse/bærekraft og handlingsregler for bærekraft mht. netto driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond og verdibevarende vedlikehold av formålsbygg.
Ønsket resultat (i prosent av driftsinntektene) må for netto driftsresultat være større enn 3% og for disposisjonsfondet større enn 10 %.
På tross av nye krav til OMSTILLING, EFFEKTIVISERING OG TJENESTEUTVIKLING og det faktum at Viken fylke nå skal oppløses og hvor vi har mistet mye tid på fire år med oppbygging – så nedbygging mht. viktige områder som samferdsel/kollektivtransport og videregående skoler så hadde Lene Conradi en STOR FREMTIDSTRO OG FREMTIDSHÅP FOR ASKER KOMMUNE.
Ordførerens presentasjon vedlegges og kan lastes ned HER eller se den under bildet.
Tilfredse men slitne Rotary-venner, Per Olav og Hans, fortjente medalje etter en lang dags innsats på Semiaden 2023
«Også i år stilte hele 12 medlemmer fra vår klubb som frivillige til dette arrangementet.
Vi hadde ansvar for rigging/medaljeutdeling samt parkering. I tillegg var Ragnar Ø speaker på Tveter gård og Per Olav var ansvarlig for å sette ut skilter/info om alle de 18 postene.
Noen av oss startet med rigging av telt etc. allerede rundt klokken åtte på morgenen og avsluttet det hele rundt klokken fem om ettermiddagen.
Ett flott arrangement i et nydelig vær med over 1600 deltakere og mange tilfredse og glade barn og voksne. Også kjekt å få tilbakemelding fra foreldrene om at dette var et fantastisk arrangement.»
