Røyken RKs klubbmøte 8. april var hovedsakelig viet utdelingen av «Gutten i Røyken» for 2023.

Trine og Jens Lillegraven ble tildelt prisen for deres solide og mangeårige innsats for barn, idrett og nærmiljøet gjennom treneransvaret for turngruppa i IL ROS.

Det var en stor glede for Røyken Rotaryklubb å tildele prisen til Trine og Jens i form av et flott bilde med tittelen » BJØRK 1″ av kunstneren Randi Bjerkås Lyngra fra Hyggen. Skiltet «Gutten i Røyken 2023» er påsatt nederst på rammen.

Ved overrekkelsen ble det påpekt at bilde som ble overrakt vinnerne viste en flott bjørk som strakk seg oppover og vokste og som også kunne symbolisere den innsatsen Trine og Jens gjør for turngruppa ved at med deres veiledning og motivasjon så har turngruppa vokst betydelig både lokalt og nasjonalt.

Se også oppslaget i RHA (papiravisen) og nettavisen!

Det skal i denne sammenheng sies at arrangementskomiteen med Kolbein & co til møtet hadde kjøpt inn gode smørbrød og kringle slik at vi kunne nyte god mat og kaffe innimellom prisutdeling og takkeord.

Tilstede på møte i tillegg til Trine og Jens var også styreleder Yngve Hellerud i IL ROS Turn samt «Gutten i Røyken» 2021 «Mr. Speider» fra Hyggen», Torgeir Feyling. De fortalte alle om turngruppa og driften av den.

Fra Yngve sin orientering nevnes:

Trine og Jens Lillegraven er IL ROS’ sitt SUPERPAR og har i en årrekke vært krumtappen i turngruppa i ROS. De er både trenere og administratorer. Jens har selv vært aktiv turner og når deres barn som nå er voksne, ble gamle nok til å starte med turn ble de engasjert som trenere og ellers alt mulig personer i gruppa. De rigger opp og ned utstyr, veileder, motiverer, utfordrer og trøster.

Paret har vært helt avgjørende for at IL ROS Turn i dag fremstår som en solid, stabil og sammensatt gruppe. Trine og Jens tilrettelegger  for at utøvere, i alle aldersgrupper fra 1.klasse til og med voksenturn, har mulighet til å utfolde og utfordre seg fra nivåene hver enkelt er på.

Fra å være en liten turngruppe i ROS har de nå vokst til å bli den største i både Asker og Buskerud med over 250 aktive turnere.

De har også en stor del av æren for at IL ROS Turn nå har etablert seg på høyt nivå i Norge i troppsturn. Klubben har fått 2 gull i NM, nemlig Junior Kvinner – Frittstående i 2018 og Junior Mix frittstående i 2022. I tillegg ble det sølv i NM for Junior  Mix Frittstående i 2021.

IL ROS Turn er også representert med deltagelse i Nordisk mesterskap.

I tillegg til IL Ros Turn er de engasjert i utviklingen av spesielt troppsturn i kretsen, men også nasjonalt. De er uten tvil et par som kan kalles ILDSJELER i vårt lokalsamfunn.

Styret i turngruppa er «evig takknemlig for at de stiller opp på den måten de gjør».

Fra Trine og Jens sin orientering nevnes:

De er begge to speidere. De mener de hver på sin måte har evne til å se mennesker, motivere de og prøve å få til en utvikling som turnere. Også har de en stor gjennom­føringsevne. Og ikke minst synes de det er spennende og kjekt å se at barn til tidligere turnere dukker opp på treninger. Da må vi ha gjort noe riktig!

Trine nevnte spesielt det faktum at mange barn i dag ikke er så mye ute i skog og mark og har ikke så god finmotorikk. De er ikke vant til å løpe, falle, hoppe, balansere etc.. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle. Og det er spesielt kjekt å se at via turn og trening, kan de utvikle seg til å bli veldig gode.

Jens nevnte at særlig ROS Arena er et godt anlegg. Etter at det ble bygget har turngruppa vokst veldig til dagens nivå. Med rundt 250 turnere er det imidlertid en øvre grense mht. hallens  kapasitet. Til vårsesongen 2024 er det åpnet for påmelding til hele 22 kategorier for ulike aldersgrupper som f.eks. grunntrening, troppsgymnastikk,  frittstående, teamgym samt turn for voksne og et rytmeparti for 4.klasse jenter.

Dette sier noe om populariteten og for noen klasser er det ventelister.

De avsluttet med å takke så mye for prisen og sa at » Turn er gøy for alle – både barn, ungdom og voksne samt de som trenere».

Møte 18.03.2024 var et fellesmøte med oss hos Hurum RK med tittel «HISTORIEN OM «MAUD»» fortalt av Jan Wanggaard fra Tofte som var med på å få «MAUD» hjem til Norge i regi av eiendomsselskapet Tandberg Eiendom.

Tilstede var rundt 20 Rotarianere hvorav 7 fra vår klubb.

Jan Wanggaard gav oss deretter en flott historiefortelling om ««Maud»ekspedisjonen» med fine bilder og illustrasjoner.

Maud-ekspedisjonen var Roald Amundsens ekspedisjon i årene1918-1925 gjennom Nordøstpassasjen med forsøk på å drive over Nordpolen med i øst-vest-strømmen med polarskuta «Maud». Med seg hadde han ni menn, inkludert oseanograf og vitenskapelig leder Harald Ulrik Sverdrup. Det tok to år å seile gjennom den isfylte Nordøstpassasjen, og ett år til fast i isen nord for Beringstredet før Amundsen ga opp og forsøkte i stedet å fly over Polhavet. «Maud» fortsatte med redusert mannskap til 1925, men ga opp og skuta endte opp i Cambridge Bay nord i Canada.

1916-1917 Byggingen

Polarskipet «MAUD» ble bygget hos Christian Jensens båtbyggeri i Vollen i perioden 1916-1917. Skuta var 120 fot (36,5 meter) lang og 40 fot (12,3 meter) bred og hadde en semidiesel-motor. Den var spesialbygget for at den skulle kunne fryse fast i isen og drive over Nordpolen for å nå polpunktet – slik som Nansen forsøkte 1893-1896 med «Fram».

Oppdragsgiver var Roald Amundsen som planla en ekspedisjon til Arktis, der målet var forskning i områdene og forhåpentlig å nå Nordpolen. Amundsen hadde tjent gode penger på aksjer, og disse ble satt inn i byggingen av «Maud».

Båtbygger Jensen anslo først kostnaden til rundt 300.000 kr. I løpet av byggeperioden steg både material- og lønnskostnader betydelig og totalkostnadene for selve båten ble rundt 650.000. Båten ble bygget med solide og tett plasserte spant av krokeik – en nevebredde mellom hvert spant. Den ytre kledningen på skroget var av 4 tommer eik med en 2½ tommers ishud av eik fra kjølen og halvveis til dekket. Eiketømmeret ble importert fra Holland fordi det ikke ar stor nok eik i Norge (!)

Båten ble sjøsatt 7. juni 1917.

Les mer om byggingen av skuta HER.

Opprinnelig var Amundsens plan å bruke «Fram» til ekspedisjonen, men den var i for dårlig forfatning etter Amundsens sydpol­ekspedisjon (1910-1912) og var blitt liggende i påvente av at Panamakanalen skulle åpnes (1914).

2017-2018 Klargjøring for Arktis

Vinteren 1917-1918 lå båten i Kristiania for klargjøring og ombordlasting av utstyr og ikke minst proviant for flere år i Polhavet. Det ble også tatt ombord 100 tonn med diesel.

18. juli 1918 forlater «Maud» Vardø for å seile østover i retning Beringstredet. Mannskapet bestod av erfarne menn med blant annet skipper Helmer Hansen og Oscar Wisting som begge var med på Amundsens berømte sydpolsekspedisjon i 1910-1912. Forskningsleder var professor Harald Ulrik Sverdrup. Havstrøm, temperatur, vind og magnetisme var av tingene som skulle registreres.

Planen var å seile langs kysten av Sibir og gå inn i isen lenger mot nord og øst enn det Nansen hadde gjort.

1918-1921 Fast i isen

De følger kysten østover. Når de kommer til det nordligste punktet på fastlandet møter de isen og får sin første overvintring i isen.

Sommeren kom sent i 1919 og i august låg «Maud» fremdeles fast i isen. Høsten 1919 forlater to av mannskapet skuta. De reiser med hundespann vestover mot Dickson som er ca. 80 mil unna. Etter Amundsens ønske har de med seg vitenskapelig materiale til Dickson. De kom imidlertid aldri frem og omkom på turen. Levninger og sleden ble senere funnet.

De hadde forhåpninger om å drive med isen. Men etter kun noen ukers drift ble «Maud» igjen stoppet av isen og en ny vinterhavn ble etablert ved Ajonøya.

Først sommeren 1920 løsner isen og de kan sette kursen mot Nome i Alaska. Her forlater 3 av mannskapet skuta og det er bare Wisting, Sverdrup og Olonkin som vil følge Amundsen videre med «Maud». De gjør flere forsøk på å drive mot Polhavet, men mislykkes og må tilbringe nok en vinter i isen ved Kapp Serdze Kamen. Under baksing i isen hadde «Maud» skadet både hovedpropellen og reserven og Amundsen konstaterte at de måtte seile til Seattle for reparasjon når sommeren kom.  De kom seg ut av isen i juni 1921.

1921-1922 Intermesso

Ved hjelp av et amerikansk oppsynsskip kom de seg ca. 400 km sørover og ankom Seattle for egen maskin i slutten av august (1921). Her ble «Maud» reparert under oppsyn av Wisting og fikk sin fjerde overvintring. Sverdrup drog til Washington hvor han fikk et engasjement som assistent ved Carnegie universitetets avdeling for jordmagnetisme basert på de undersøkelser ekspedisjonen hadde utført. Amundsen reise hjem til Norge for å jobbe med diverse saker, ikke minst økonomien.

1922-1925 Nye forsøk i/over Polhavet

I mai 1922 kom Amundsen og Sverdrup tilbake til «Maud» og et nytt forsøk på driften over Polhavet skulle ta til. Amundsen hadde imidlertid endret sine planer. Han ønsket nå å forsøke å fly over Polhavet fra Alaska til Svalbard. Han hadde fått et lite fly fra en amerikansk flyfabrikk og det skulle være med «Maud» til observasjonsbruk. I tillegg hadde han fått anskaffet et Junker-fly som også ble tatt ombord. Han hadde delvis fått nytt mannskap med blant annet flyveren Oscar Omdahl. Wisting skulle nå være skipper og Sverdrup skulle fortsette med sine vitenskapelige undersøkelser.

I juni 1922 gikk «Maud» nordover igjen og i slutten av juli ble Junker-flyet satt i land nord i Alaska sammen med Amundsen og flyver Omdahl. Med seg på denne turen hadde han også fotografen Reidar Lund som tar opp film fra ekspedisjonen og ikke minst forsøkene på flyging. Men de kom seg ikke på vingene den sommeren på grunn av det stormfulle været og både «Maud» og flyet måtte igjen overvintre i isen.

I mai 1923 ble det foretatt to flyginger fra «Maud». Flyet totalhavarerte under andre landingen og det var ikke mulig å reparere det igjen. Dette var blant de aller første flyvinger i polare områder og man lærte å se på mulighetene for å lette og lande på isen.

Etter dette fikk Wisting beskjed fra Amundsen om å snu og ekspedisjonen måtte stampe seg tilbake til Beringstredet som ble nådd i august 1925 etter tre nye år i isen.

Les detaljer og se bilder fra «Maud»-ekspedisjonenn HER, HER og HER.

Resultater som teller

Selv om Roald Amundsen mislyktes med å nå Nordpolen med «Maud», ble det utført omfattende og resultatrike undersøkelser under Harald Sverdrups ledelse, og det har gitt «Maud» ekspedisjonen status som en av de viktigste i sin tid.

Den dedikerte innsatsen til Sverdrup (1888-1957) med de omfattende geofysiske målingene og observasjonene står som ekspedisjonens viktigste resultat. Hans studie av tsjuktsjerne var også et vesentlig arbeid.

(En grundig beskrivelse av det vitenskapelige arbeidet på Maud-ekspedisjonen 1922-1925 er dokumentert i en masteroppgave 2016)

(Les om Sverdrups modell for bølger mot land – av betydning for landgangen i Normandie 1944 HER. En kuriositet er at en norsk meteorolog var sentral i forbindelse med D-dagen: Sverre Pettersen (1898-1974). Hans varslingsgruppe i England meldte om storm i Den engelske kanalen den 5. juni, og bølgemodellen til Sverdrup og Munk varslet altfor høye bølger på strendene i Normandie – og invasjonen ble utsatt fra 5. til 6. juni 1944.)

Nedverdigelsen

Amundsen gikk konkurs i 1925 og «Maud» ble solgt på tvangsauksjon til Hudson’s Bay Company (HBC) for $ 40 000, omdøpt til Baymaud og brukt som forsyningsskip til selskapets utposter. I august 1927 fortsatte Baymaud med planlagte oppdrag og endte opp i Cambridge Bay i Canada. Der ble hun liggende som flytende maskinverksted, lager og radiostasjon. En lekkasje oppsto ved propellakselen i 1930, og da det ikke var fasiliteter for å reparere henne, sank hun på grunt vann der hun lå – i Cambridge Bay. Styrbordsiden og akterenden stakk fremdeles over vannet sammen med dekkshuset og mastene.

Slik ble hun liggende og forfalt i over 80 år. Em mast ble brukt som flaggstang, dekkshuset til bygningsplank, og i 1939 var dekket borte. Isen har også gjort sitt – men pelemarkene har holdt seg unna takket være det kalde vannet i Arktis.

Redningens preludium

I 1990 kjøpte Asker kommune Baymaud for én $ fra HBC, Det forelå store planer om å få vraket tilbake til Vollen og restaurere det så skuta kunne flyte igjen. I 1993 fikk Asker kommune fra Canadian Cultural Properties Export tillatelse til å ta vraket til Norge, men flytteprosjektet rant ut i sanden, og planene ble aldri realisert. Eksporttillatelsen utløp.

Tidlig i 2011 var forhandlinger i gang for å få ført eierskapet tilbake til Canada og Cambridge Bay. Det var planer i Canada om å få vraket erklært som et nasjonalmonument.

BERGINGEN: ««MAUD» RETURNS HOME«

I 2011 startet prosjektet ««Maud» Returns Home» sitt arbeid med å frakte skuta tilbake til Norge. Vraket ble hevet i 2016 og i 2018 ble det slept til Norge av «Tandberg Polar».

Les intervju av Jan Wangaard i RHA der han bl.a. forteller om forhandlinger med myndigheter i Canada for å få «frigitt» skuta.

Se bilder fra overfarten og hjemkomsten HER på prosjektets eget nettsted.

I august samme år ble vraket slept inn Bunnefjorden utenfor Amundsens hjem Uranienborg, og etter en kort visitt «hjem» i Vollen, ble det fraktet til Tofte.

Se bilder: «Maud» er tilbake i Vollen etter 101 år

Tandberg Eiendom eier båten og de jobber med at det skal bli et museum der – og skape «Maudheim».

ADDENDUM Red.anm.

«Maud» var vel fortøyd og tildekket da vi i juli 2019 tok med oss vår polar-interesserte amerikanske familie til Tofte for å se skuta. Vi sto på kaia og snakket om Amundsen, «Fram» og ferden til Antarktis, «Gjøa» i nordvestpassasjen – og selvsagt «Maud» i nordøstpassasjen. Da plutselig «ut av intet» dukker det opp en kar i shorts som spør om vi har lyst til å ta en tur ombord.

Det var selvfølgelilg Jan Wanggaard – og vi fikk en fantastisk guided tur ombord der Wanggaard fortalte om «Maud»-prosjektet.

ved Håkon Espeseth og Christian Bolstad fra eiendomsmegler Krogsveen.

Tekst: Steinar Forberg

Presentasjon av Krogsveen

• Etablert i 1975 av Gunnar Krogsveen – er eldste eiendomsmegler firma i Norge.
• Siden 2018 eid av Pareto
• Har 50 avdelings kontorer og totalt ca. 400 ansatte i Norge
• Røyken kontoret på Rortunet etablert i år 2000 – har nå 6 ansatte
• Har støtteapparatet til avdelingene i hele landet, sentralisert på Fornebu.

Utvikling på landsbasis

• 80% av boligtransaksjonene i Norge, skjer i de fylkene Krogsveen er representert i – dvs. syd for Trondheim
• Boligomsetningen i Norge steg jamt fram til og med 2021 – deretter ned vel 10%
• Fra 2013 – 2022 steg snitt m2 prisene gradvis fra kr 32.066 til kr 51.697
• Snitt prisutviklingen hittil i 2024 har vært på hele 4.5% – mindre stigning resten av året?

Lokalt Asker/Slemmestad

• Bruktbolig omsetningen i Asker fra 2013 til 2019 lå stabilt på ca. 250 – 260 boliger, opp til 313 i 2020 for så å falle tilbake til tidligere ås volum
• Snitt m2-pris øket fra kr 24.500 i 2013 til kr 40.800 2021, deretter ned 4,5% for 2023.
• Endringene i boligprisene avhenger primært av endringer i rentenivået
• Årlig prisøkning 2013 til 2019 lå på 2.3 – 3,1%, 2020 og 2021 3,5%, 4,5% i 2022 og 2023 3.0% og i januar i år hele 3%.
• Regner med at prisnivået i Slemmestad området vil fortsett å øke noe fremover. I nærmeste fremtid fordi nybyggingen så omtrent har stoppet opp – dvs. redusert tilbud. Deretter fordi man venter noe rentenedgang. Nærheten av sjøen, ytterlige utbygging  med påfølgende bedring av tjenestetilbudet, indikerer fortsatt bra prisutvikling og god etterspørsel på boligmarkedet på og omkring Slemmestad i overskuelig fremtid.
• Ny R-134 tunnel mot Drammen vil komme til å gjøre Spikkestad og Midtbygda området mer ettertraktet og dermed forvente bra prisutvikling også der.

Referat fra møte arrangert av Hurum Rotaryklubb mandag 4. mars 2024 kl. 1900 – 2000 .Sætre innbyggertorg, møterom «Dynamitten». Tekst og foto: Erik Fjeld, Hurum RK.

Foredragsholder: Even Eriksen, statssekretær for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Til stede: 14 medlemmer + ca 20 gjester

President Sigmund Stokke åpnet møtet og introduserte foredragsholderen Even Eriksen som er statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet. Han var på Stortinget i 2 år som vararepresentant for Anette Trettebergstuen og ble statssekretær fra august 2023. Han er utdannet jurist og kommer fra Trysil.

Eriksen startet med krigene som foregår i verden, da spesielt i Gaza og Ukraina. Folkeretten sier at flyktninger har krav på beskyttelse. Dublin-avtalen som gjelder avtale i EU/EØS- landene, sier at flykninger bare kan søke om asyl i det landet de først kommer til. For å utjevne litt mot landene i Syd-Europa har Norge påtatt seg å ta imot 1000 såkalte «kvote-flykninger» pr. år. Flykninger fra Ukraina har fått innvilget «midlertidig kollektiv beskyttelse», som betyr at de har rett til arbeid, men ikke permanent opphold.

I år regner man med at det vil komme 35.000 flyktninger til Norge, hvorav 30.000 fra Ukraina.

Statssekretæren tok sterkt avstand fra hva som har skjedd i Drammen. Alle flyktninger bør få samme behandling uansett hvor de kommer fra. Han har stor forståelse at mange kommuner kan ha problemer med å bosette flyktninger, skaffe barnehageplass, skole, helsevesen etc. Mange ser også positivt på det, på steder hvor det er mangel på arbeidskraft og som ønsker tilvekst i befolkningen.

Ukrainere er lettere å få bosatt. Det tar 2-3 måneder. For andre flykninger kan det ta over ett år før de kan forlate et asylmottak.

Norge mottar forholdsvis flere flykninger fra Ukraina enn de øvrige nordiske land. Hvorfor velger de Norge? De får tydeligvis bedre støtteordninger i Norge, noe som regjeringen har justert noe på.

Totalt er det kommet over 70.000 flyktninger til Norge som har søkt om kollektiv beskyttelse

Studier viser at Ukrainske flykninger er godt fornøyd med mottaket i Norge spesielt i senere tid. Språk er et problem. Det viser seg at de er dårligere i engelsk enn øvrige flykninger. Det er også kulturforskjeller når det gjelder helsevesen. Det er flere nå enn tidligere som ikke ønsker å flytte tilbake til Ukraina.

President Sigmund Stokke takket foredragsholderen for at han ga oss et godt innblikk i flyktningpolitikk og integrering.

Dette var et folkemøte som var blitt behørig annonsert i både RHA, Budstikke og på sosiale medier. Kantina var også reservert, hvor det ble servert hjemmebakte kaker og kaffe før møtet. Mange takk de som sto for det. Klubben var derfor spent på hvor mange som kom. Undertegnede rakk ikke å telle, men det må ha vært mer 20 gjester, mest fra våre naboklubber.

Rektor ved Bleiker videregående skole, Per Erik Skjelbred: Informasjon om skolen, og forholdet til fylkeskommunen

Administrerende direktør for Vestre Viken HF, Lisbeth Sommervoll: Status fra Vestre Viken helseforetak.

Se invitasjonen nedenfor, eller last den ned på egen enhet.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Even Eriksen om flyktninger og integrering i storsalen «Dynamitten» i Sætre innbyggertorg

Hurum Rotary Klubb inviterer medlemmer av alle rotaryklubbene i Asker og alle andre interesserte til informasjonsmøte om flyktningsituasjonen, spesielt fra Ukraina.

Last ned invitasjonen eller les nedenfor.

FLYKTNINGER OG INTEGRERING

Hurum Rotary Klubb inviterer medlemmer av alle rotaryklubbene i Asker og alle andre interesserte til Informasjonsmøte om flyktningsituasjonen, spesielt fra Ukraina.

Mandag 4. mars kl 19.00 kommer statssekretær i justis og beredskapsdepartementet Even Eriksen til storsalen «Dynamitten» i Sætre innbyggertorg. Han vil ta for seg flyktningestrømmen som kommer inn i landet og hvordan disse skal integreres. I tillegg kommer han også inn på de store, store utfordringene med barn og ungdom som har forsvunnet og fortsatt forsvinner fra våre flyktninge-mottak. Even har engasjert seg sterkt i dette arbeidet i Norge, men har også deltatt i internasjonale fora for å avhjelpe disse store utfordringene.

Etter Russlands invasjon av Ukraina har millioner av flyktninger flyktet fra det krigsherjede landet og i 2022 og 2023 har over 70.000 av flyktningene fra Ukraina søkt asyl i Norge.

Regjeringen må tilrettelegge forholdene slik at hensynet til kapasiteten i kommunene ivaretas. Av disse grunner er det også lagt begrensninger på flyktningenes tilbud for å beholde kontrollen over antallet som kommer inn i landet. Dette for at ikke flyktningestrømmen skal føre til at tilbudet i kommunene ikke kollapser.

På møtet vil vi møte en statssekretær som engasjerer seg og vi har også merket oss at han gjorde som mange av Rotarys medlemmer og var bøssebærer under TV-aksjonen der pengene i høst gikk til organisajonen «Redd Barna».

Dette er et møte som er åpent for alle og vi håper på et godt besøk på Sætre innbyggertorg denne kvelden. Det blir servert kaffe og kake i kantina ved siden av møtelokalet fra kl 18.15.

Dersom det er spørsmål om møtet så kontakt gjerne:

President Sigmund Stokke – Tlf 955 20 035

Programansvarlig Gunnar Myrvang – Tlf 902 60 662

REFERAT FRA MØTE 12-02-2024 MED FOREDRAG AV LEGE STEIN HOFF MED TITTEL » ALENE OVER ATLANTERHAVET I ROBÅT»

Tekst: Arnulv Lemme

Til dette hadde vi også invitert Hurum Rotaryklubb og hele 23 rotarianere samt 4 gjester fikk høre et meget spennende foredrag av Stein som har ROING som sin store lidenskap. 

Stein er utdannet lege fra universitetet i Glasgow og er spesialist i indremedisin.

I Glasgow traff han sin kone Diana som også er lege og en meget habil roer.

Han begynte med aktiv roing som 17 åring i Sandefjord Roklubb i 1962 og er både norsk og skotsk mester. Som lege jobbet han flere steder og var aktiv roer som medlem i roklubber i England, Oslo, Bergen, Kristiansand og Drammen.

Interessen for vann og hav tok han og Diana med barna Elisabeth og Martin på JORDOMSEILING i fra 1977 med båten «Red Admiral». De jobbet og seilte i fem år og hadde lange opphold på land. Barna gikk i barnehage og skole på Barbados og på New Zealand. Da hadde de fått enda et barn, Robert, som ble født under oppholdet på New Zealand.

Under seilasen hjemover hadde de også et tre måneders opphold i Durban i Sør Afrika.

Etter jordomseilingen slo familien seg ned i Kristiansand hvor de bodde i nesten 27 år.

FOR STEIN OG DIANA ER ROING EN VESENTLIG DEL AV LIVET. Se Steins bildeserie her, eller scroll nedover.

Det var i Kristiansand tanken på HAVROING startet og i 1996-1997 bygget Stein og vennen Arvid Berntsen fra Kristiansand Roklubb båten «Star Atlantic» . Arvid er elektroingeniør og er en praktisk og pålitelig person. Og 7. oktober 1997 lå 30 nokså like båter i sjøen utenfor Los Gigantes, Tenerife klar til å delta i en TRANS ATLANTIC ROREGATTA. I hver båt satt to roere klar til å ro på skift døgnet rundt i retning Barbados. Avstanden er rundt 2900 nautiske mil og med en estimert tid på rundt 70 døgn. Båt nr. 13 var den norsk «Star Atlantic» og ombord Stein og Arvid som stolte representanter for Norge.

Stein forteller at kroppen fikk skikkelig juling underveis. Selv om de var godt trent gav fingre, hender og huden på rompa de mye ubehag. Huden på setet var allikevel det største problemet, for når de rodde sine to timers økter, svettet og ble våte, fikk de ofte små kviser som ikke fikk tid til å heles mellom øktene. Salt og fuktighet gjorde at det brant og stakk som fra en nålepute. Ved et par anledninger hadde de så kraftig motvind at de gav opp å ro og bare låg og drev med et for lite drivanker. 

Disse ufrivillige pausene gjorde imidlertid at huden på rumpa kom seg betraktelig.

Etter 69 dager på havet kom de endelig i mål på Barbados. Da kunne de se tilbake på for det meste gode dager og noen fine netter på havet tross mange vondter og verker. Riktignok var mange av natteøktene et forferdelig slit med søvnmangel, høy sjø, dårlig sikt og vanskeligheter med å styre kombinert med problemer med huden bak.

På tross av et utall av problemer og utfordringer underveis gjennomførte de som de eldste deltagere denne styrkeprøven med stil. Og båten deres «Star Atlantic» ble nr. 17 av de 24 båtene som fullførte med gjennomsnittsfarten på 1,8 knop eller 3,3 km/t

Neste store prosjekt for Stein var å RO ALENE OVER ATLANTEREN. Det var det ingen nordmann som hadde gjort før.

Og med båten » Star Atlantic II» gjennomførte han i 2002 en rotur alene på over 96 dager i perioden 10 august til 14 november fra Lisboa i Portugal til havnebyen Georgetown i franske Guyana i det nordøstlige Sør Amerika. Dette er en strekning på godt over 3900 nautiske mil. Også her var det en kamp mot naturkreftene med høye bølger, hyppige stormbyger med sterke vindkast, fare for å ro inn i et orkanområde, besøk av stor grindhval og fisk samt ikke minst tekniske problemer med PC/laptopen etter 50 dager på havet som medførte at Stein ikke lenger kunne kommunisere via mail samt sende bilder fra turen.

Etter 95 dager på havet nærmet Stein seg Georgetown. Utfordringene  var da den lang­grunne kysten og pålandsvind med fare for å bli presset mot land og havarere i brenningene. Etterhvert dukket et kystvaktskip opp og tilbød assistanse opp elva inn til landsbyen Parika.

Men Stein ønsket å ankomme målet på egen hånd og etter en stri tørn både mot tidevann og strøm nådde han kaia i Parika et par timer før soloppgang.

Siste del av Steins foredrag var å fortelle om sitt prosjekt FOX II. Han hadde for lenge siden bestemt seg for å RO ALENE OVER NORD ATLANTEREN. Han ønsket å ro den samme ruta som de aller første havroere hadde gjort 120 år tidligere. Dette ble gjort av norsk amerikanerne Harboe og Samuelsen i 1896. De rodde i en 18,5 fot (6,2 meter) lang åpen fiskebåt fra New York til Scillyøyene på sørvestsiden av England og brukte 55 døgn på den nesten 3000 nautiske mil lange strekningen. For Stein var det å være 70 år gammel ved starten av denne turen, en ekstra personlig grunn for å gjennomføre den. Han ville demonstrere at også personer i hans alder fortsatt kunne være i god form, ha eventyrlyst og til å med ta del i fysisk krevende ekspedisjoner.

Han fikk til denne turen anskaffet en velprøvd robåt som var blitt rodd av to personer over Atlanteren to ganger. Båten fikk navnet FOX II. Dette var en havgående robåt med størrelse 7,3 x 1,8 meter som fullt utrustet veide rundt 1100 kg. Båten hadde ror, kahytt, køye og instrumenter akterut, cockpit og åpent rodekk i midten samt forpigg i baugen.

Søndag 15 mai i 2016  kl. 08.00 starten ferden fra New York og han må reise seg i båten i det han passerer Frihetsgudinnen og gjør honnør og hilser med hatten Denne båten var utstyrt med mange tekniske hjelpemidler bla. AIS (automatic identification system) som er koblet til kartplotteren, GPS-en og den digitale VHF radioen. På skjermen kunne Stein se et kart med sin egen posisjon, retning og fart. Skip i nærheten med AIS system vises også på skjermen og kunne identifiseres med navn, kallesignal, fart og kurs. Systemet varslet med piping ved mulig kollisjonsfare.

Første dagen var det hele tiden mye trafikk i leia og en konstant piping fra systemet. Først etter tre dager var han ute på åpent hav. Men det blåste kraftig. Det var grov sjø, båten rullet mye og han ble liggende flere dager med drivanker. Det var kaldt og tidvis mye tåke.

Etter 48 dager nærmet han seg kysten av Newfoundland og deretter bar det ut i Nord Atlanteren som er den tøffeste og mest værharde strekningen.

Den 2 august og etter 80 dager til sjøs fikk han melding fra Diana at dårlig vær var på vei. Men først etter to dager kom stormen med full styrke. Det var orkan i kastene og bølgene var store, bratte og hyppige. De kom på kryss og tvers. Båten ble kastet rundt flere ganger og cockpiten var full av vann.

Stein oppdaget også at drivankeret og tau var borte. Flere ganger ble han liggende opp ned i minutter før båten sakte rette seg opp igjen. Meldingen var at denne stormen  skulle vare i ytterligere 24 timer. Uten drivanker var båten vanskelig å stabilisere samt at my utstyret var blitt ødelagt. Og i denne voldsomme vindstyrken kombinert med svære bølger og kaldt vann i Nord Atlanteren vurderte Stein som sjanser for å overleve som minimale. Han tok derfor på seg overlevelsesdrakt og redningsvest. Han besluttet å aktiverte nødpeilesenderen og sendte ut Mayday- signaler. Først etter to dager i den ødelagt båten ble han  6. august reddet og heist om bord i det 300 meter lange malmskipet «Ludolf Oldendorf» som var på vei til Canada. Kommentaren fra mannskapet da jeg kom opp på dekk , » My good  you are an old man»

Stein utrykte stor takknemlighet til mannskapet som hadde reddet han. Og båten «FOX II» fikk nå seile sin egen sjø, men fortsatte å sende sine posisjoner inntil 28. september og da var den nord for Skottland. Nesten sju måneder senere ble den funnet på øya Spildra i Kvænangen i Troms da Stein fikk en telefon fra en 14 år gammel gutt som sa – «Æ ha funne båten din!» Og 27 mai 2017 fikk Stein og familien et vemodig gjensyn med båten i fjæra på en øy i Nord Norge. I dag er » FOX II» utstilt på kjøpesenteret AMFI i Farsund som var Samuelsens hjemby og til heder og ære for sine to forgjengere.

Det skal til slutt nevnes at hele familien Hoff er ivrige roere og Diana som datteren Elisabeth har gjennomført strabasiøse roturer over Atlanterhavet.

Vi er så heldige at et nytt foredrag om disse turen blir en del av vårens program i klubben vår.

Møte 5.2.2024: Hvorfor og hvordan drive effektiv inkasso og tips til gjennomføring av store nødvendige tiltak for å bli bedre.

Avslutningsvis var forsamlingen fornøyd. Trygve snakket på inn-/ut-pust.

Trygve sa seg villig til å komme tilbake ved en senere anledning for å ut-dype eventuelle ønskede temaer.

Notater fra foredraget sees nedenfor og kan lastes ned på egen enhet.

Red. anm.: Et par lenker i tilknytning til foredraget

• https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-05-13-26 Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven)
• https://www.advokatbladet.no/inkassosalaer-jussbuss/inkassoloven-ma-endres/203604

Tekst: Arnulv Lemme

Til dette møtet (29.01.2024) hadde vi fått Kjell Orsten til å gi oss et innblikk i den digitale utvikling de siste femti år samt orientere oss om de tilbud Seniornett har.

Kjell har jobbet med informasjonsteknologi siden 1969 og vært med i Røyken seniornett siden 2016. Hans budskap til oss er at digitale løsninger skal være intuitive og enkle å bruke. Vi bør beherske det som vi har bruk for og den enkelte må gjøre bevisst sine valg.

Kjell ga oss deretter en innføring i hva han hadde opplevd i den digitale utvikling  på drøyt 50 år.

1969

• den første datamaskinen har jobbet med var stor som en enebolig
• maskinen krevde teknikere, punchedamer, operetaører og programmerere
• vi hadde kontanter og sjekkhefte
• analog sort/hvit TV i sann tid
• papirbilletter
• informasjonen var i leksikon i bokhylla

2024

• mer datakapasitet i mobiltelefonen eller klokka på håndleddet
• selvbetjente brukere av programmer på eget personlig utstyr
• digitale banktjenester hele døgnet
• digitale medier når du vil
• elektroniske billetter på telefonen
• alt finnes på nettet

Den digitale utviklingen frem til i dag  har bl.a. gitt oss;

• pc, smarttelefon og nettbrett
• e-post, meldinger og videosamtaler
• nettbank, vipps og mobilbetaling
• sosiale medier
• helsetjenester digitalt
• digitale karttjenester
• biler med trafikkinformasjon i sann tid
• bankID, passord og flerfaktorautentisering
• internett
• skylagring av fotografier og dokumenter
• strømstyring, smarte hjem, stemmestyring
• kunstig intelligens

Kjell gav oss også noen tanker om fremtiden hvor særlig kunstig intelligens og automatisering utvikles videre både i arbeidsliv og i hjemmet. Som eksempel nevnte han strømstyring i hjemmet hvor flere datakilder spiller sammen og styrer utstyr i hjemmet.

Men fremtidens bruk av teknologien gir oss også noen utfordringer knyttet til sannheten i det du leser, sikkerhet samt personvern.

Til slutt gav Kjell oss en orientering om Seniornett nasjonalt og lokalt. Seniornett nasjonalt har egen administrasjon i Oslo og er kontaktperson overfor myndighetene. De har egen nettside, www.seniornett.no/ og gir også ut et magasin samt ukentlige nyhetsbrev på e-post.

Det finnes 245 lokalforeninger og Seniornett Røyken ble etablert i 2003. De yter datahjelp, har nettkafe og holder kurs. De har ukentlige møtetidspunkter på innbyggertorget i hhv. Spikkestad og Slemmestad.

Informasjon om  møtene gis i lokalavisen RHA under rubrikken, » HVA SKJER»:

Samtlige foiler av Kjells foredrag følger vedlagt (vises nedenfor).

Tekst: Arnulv Lemme

Til dette møtet (15.01.2024) hadde vi fått Torbjørg Mosland Raen fra Asker kommune til å fortelle om innbyggertorgenes  plass i kommunen vår samt å fortelle om prosessen med å etablere et fullskala innbyggertorg på Spikkestad hvor hun er ansatt som prosjektleder. I tillegg deltok også daglig leder for frivillighetssentralen i gamle Røyken kommune, Kristian Wesseltun som koordinerer det frivillige arbeidet som finner sted med utgangspunkt i innbyggertorgene på Spikkestad, Heggedal og Slemmestad.

Kommunen har pr. idag åtte innbyggertorg, nemlig Asker, Borgen, Holmen, Heggedal, Slemmestad, Spikkestad, Sætre og Tofte.

Innbyggertorgene skal være og er;

• åpne møteplasser og kulturarenaer for alle, på tvers av generasjoner og kulturer
• et sted for samarbeid mellom innbyggere, lag/foreninger, næringsliv og kommunen
• et sted du får tjenester nær der du bor – som informasjon og veiledning om kommunale tjenester, bibliotektjenester og kulturaktiviteter
• en arena for nærdemokratiordninger

Størrelsene og aktivitetsnivåene vil variere, men ifølge Torbjørg er Innbyggertorgene til en hver tid et produkt av sitt lokalsamfunn, sin historie, nåtiden, lokalene og menneskene som bidrar og deltar.

«Driverne» av et innbyggertorg vil være de kommunalt ansatte, private aktører, frivillighet og foreninger samt innbyggerne.

Målsettingen for innbyggertorgene er at de skal skape lokal identitet og tilhørighet, være inkluderende, gi livskvalitet og god folkehelse.

Spikkestad innbyggertorg er nå lokalisert i Teglen kirke og kultursenter og omfatter befolkningen på Midtbygda, Spikkestad og i Hyggen.

Dette er områder hvor det bor ca. 10.000 mennesker og nåværende lokaler er ikke egnet for et fullskala innbyggertorg. Dette vil kunne inkludere bibliotek, forskjellige typer møterom, større møtelokaler, kafe- og kjøkkenmuligheter, lokaler for kommunalt ansatte osv.

Det er derfor et mål å vurdere og finne egnede lokaler for nytt innbyggertorg på Spikkestad. 

Torbjørg var derfor opptatt av at det er innbyggerne som SAMMEN SKAPER ET INNBYGGERTORG.

De kommunalt ansatte har kun et tilrettelegger ansvar.

Se vedlagte foiler fra foredraget.

Områdeforum

Torbjørg orienterte til slutt om Askers kommune etablering av OMRÅDEFORUM som er den nye ordningen for nærdemokrati i Asker.

Områdeforum skal etableres i åtte lokalsamfunn i kommunen.

De inviterer derfor til folkemøter. Der får du vite hvordan du kan engasjere deg i område­forum  sammen med andre innbyggere og organisasjoner, og hvordan dere sammen kan finne gode løsninger for lokalsamfunnet. Områdeforum blir som et bindeledd mellom lokalsamfunnet og kommunene.

Det blir folkemøter på Midtbygda skole 6. februar og Slemmestad MEK 27. februar. Du kan lese om dette på: www.asker.kommune.no/omradeforum

En noe/ganske desillusjonert Jørgen Randers på Intercitymøtet 9. januar 2024.

Jørgen Randers er professor emeritus i Climate Strategy, BI Norwegian Business School og er en «ørn» innenfor næringsliv, akademia, og klimaforskning, og har en spesiell posisjon i tilsvarende miljøer. Hans merittliste er meget omfattende, og så sent som i 2022 sto han i spissen for boken Earth for All. A Survival Guide for Humanity, som er temaet for foredraget hans.

Red. anmerkn.: Les om Earth4All-modellen HER. Boken anbefales også, den finnes HER.

Tekst og bildet fra salen i Asker innbyggertorg: Arnulv Lemme

Klubben hadde vært så heldig å få tidligere professor og rektor ved BI Jørgen Randers til å holde foredrag om miljøproblematikk med utgangspunkt i de to bøkene «Limits to growth» (1972) og «Earth for All» (2022) hvor han har vært en av hovedforfatterne og hadde følgende tittel på sitt foredrag;

                  »HVA VIL SKJE I VERDEN MOT 2050″

Randers har vært dypt engasjert i miljøspørsmål og forsket på dette i hele sitt 50 års yrkesliv.

Dette er nok et spørsmål som engasjerer de fleste og det var møtt frem rundt 70  Rotaryanere som fikk høre en entusiastisk og glimrende foredragsholder som gav oss mange gode refleksjoner.

Randers tok utgangspunkt i boken «Limits to growth» eller «Hvor går grensen» som ble utgitt i 1972 hvor en ut fra datamodeller for befolkningsvekst, forbruk og ressurstilgang forsøkte å beregne hvor lang tid vi har før menneskelig forbruk kom til å overskride jordklodens fysiske begrensninger.

Med krav til økonomisk vekst på rundt 3 % , økning i antall mennesker, bruk av naturens ressurser som kull, olje og gass så er bokens hovedscenario at dette vil føre til globalt sammenbrudd i befolkningen og økonomien omkring år 2010.

DETTE SKJEDDE HELDIGVIS IKKE MEN RANDERS OG LIKESINNENDE HAR JOBBET VIDERE MED DENNE PROBLEMSTILLINGEN OG I BOKEN «EARTH FOR ALL» BESKRIVER DE MED SINE MODELLER VERDENSITVIKLINGEN FRA 1980 TIL 2100.

I boken «Earth4All» preenteres 2 scenarier basert på en omfattende datamodell. Scenariene er konsistente og gir således grunnlag for gode prognoser.

Ulikhetene i verden er hovedproblemet på kort sikt – global oppvarming er uunngåelig, men neppe global kollaps. Isteden peker utviklingen mot sosial kollaps hvis det ikke blir tatt radikale grep.

Too Little – Too Late

De tar i modellen for seg utviklingen i sentrale områder som antall mennesker på kloden, global oppvarming, sosial spenning, ulikheter, BNP pr. person og «average wellbeing» (gjennomsnittlig tilfredshet). Modellen E4A opererer med Average Wellbeing Index som avhenger av 5 komponenter:

1. Arbeidstakernes disponibel inntekt – etter skatt (i 2017 PPP $ pr person pr år)
2. Offentlige tjenester pr innbygger (i 2017 PPP $ pr person pr år)
3. Graden av ulikhet (Eier-inntekt etter skatt delt på arbeidstaker-inntekt etter skatt)
4. Observert miljøskade (Målt som global oppvarming –i grader Celsius ift 1850)
5. Følt fremgang (Økning i subjektiv velferd siste 5 år – i % pr år)

Av modellen fremkommer at befolkningsøkningen flater litt ut, global oppvarming øker, sosial spenning stiger, ulikhetene stiger, BNP pr. person stiger og gjennomsnittlig tilfredshet synker. Sistnevnte gir et bilde på om samfunnet evner å levere tilfredsstillende kollektive tjenester til innbyggerne.

Velferden i samfunnet bedret seg fra 1980 til 2010. Da kom et skifte og trenden er nå at velferden for folk flest går ned. Hans budskap i disse  trendene er beskrevet i scenariet «Too Little – Too Late» og Randers er bekymret for at utviklingen vil kunne fortsette i samme spor.

Giant Leap

Selv om dette er trist, er problemet «lett/enkelt» å løse ifølge Randers som, med referanse til det andre hovedscenarie «Giant Leap«, pekte på følgende fem områder som må gis høy prioritet, og som det er enkelt å fikse dersom man satser 2 – 4 % av verdens BNP og flytter 2 – 4 % av arbeidskraften fra «skitten produksjon» til «grønn produksjon.

1. Fjerne fattigdom
2. Bekjempe ulikhet (økonomisk etc.)
3. Styrke kvinners likestilling
4. Miljøvennlig og helsebringende mat
5. Fornybar, ren energi 

Randers  stilte også spørsmålet – hvorfor går det grønne skiftet så sent og hadde følgende tre svar;

1. Løsningen er ikke lønnsom sett fra investors synsvinkel. De har en kort tidshorisont, 5 – 10 år, og den må økes betydelig til f.eks. 40 år.
2. Løsningen er ikke i nåværende eiere og arbeidstakeres kortsiktige interesse.
3. Løsningen krever høyere skatter og mer regulering, og folk flest misliker en sterkere stat.

Innføringen av el-biler i Norge viser betydningen av en statlig inngripen med suksess.

Randers hadde følgende fem punkter til hvordan samfunnet vil kunne akselerere det grønne skiftet;

1. Senke kostnadene for grønne løsninger gjennom målrettet teknisk forskning og utvikling
2. Subsidiere grønne løsninger, skattlegge (eller forby) fossile løsninger
3. Investere i ulønnsomme grønne løsninger mot eierandeler
4. Betale omstillingslønn til dem som mister jobben som følge av statlig vedtak
5. Finansiere statlige tiltak på en måte som ikke plager flertallet (feks. skatt på de rikeste, svært langsiktige lån, grønne stimuleringspakker, grunnrentebeskatning*).

Som en «trøst» hadde Randers følgende lyspunkter:

• USA: Infrastructure Investment and Jobs Act
• England: The UK plans to phase out coal-fired power stations by 2025
• EU: The European Green Deal

Red. anm.: Fra notatblokken, fritt sitert: «Neoklassisk økonomisk teori er feilaktlig»

Detaljerte foiler følger vedlagt.

*) Grunnrentebegrepet stammer fra det engelske ground rent, opprinnelig knyttet til inntekt fra eierskap til jordbruksjord. Grunnrenten kan defineres som den kapitalavkastningen utover avkastningen i andre næringer som oppstår fordi det er en gitt tilgang på fellesskapets/statens naturressurser.

Tekst: ÅgeBA. Innlegget er basert på notater, supplert med informasjon fra andre kilder. Det har vært en tanke med innlegget å gå noe mer i dybden enn foredraget hadde plass til.

Møtet 04.12.2023 hadde tittelen «ChatCPT – utvikling og praktisk bruk av kunstig intelligens», og foredragsholderen med «hands on» erfaring og innsikt i temaet holdt et glimrende foredrag med innlagt bruk av ChatCPT «live».

GPT står for Generative Pre-trained Transformer

Sven Størmer Thaulow  v/ Executive Vice President Schibsted Media Group og styreleder i det NTNU-tilknyttede prosjektet NorwAI, et konsortium med store norske bedrifter.

Sven startet med å vise en tidslinje over utviklingen av Artificial Intelligence, og trakk linjene tilbake til bl.a. Alan Turing, mannen med «Turing-testen» og som knekte nazi-Tysklands hemmelige Enigma-kode (glimrende fremstilt i Morten Tyldums film The Imitation Game) og dermed sparte mange liv, bl.a. i den farlige og viktige konvoi-farten over Nord Atlanteren – og WWII ble forkortet med flere år.

Interessen og optimismen for AI har variert sterkt, siden det berømte seminaret i Dartmouth College, New Hampshire, USA 1956 der begrepet artificial intelligence ble skapt – i mangel av noe bedre.

Man snakker om AI-winters, da resultatene uteble og finansieringen tørket inn.

Men med lanseringen av Open AIs ChatGPT, at alle store tech-selskapene kommer med sine AI-systemer, og at antall anvendelser har eksplodert, vil vi neppe se en ny AI-vinter.

Hva er definisjonen på AI?

Kommentar: Det er mange AI-definisjoner å finne ved et søk på Internet, og det er mange begreper som svirrer omkring, se f.eks. denne artikkelen. Her er en enkel fra Merriam-Webster:

1.       A branch of computer science dealing with the simulation of intelligent behavior in computers.
2.       The capability of a machine to imitate intelligent human behavior.

AI kategorier

Sven inndelte AI i tre kategorier:

Narrow AI, dvs. AI rettet mot spesifikke oppgaver, f.eks. bankenes bruk for å oppdage svindel; kunnskap oppnådd ved å utføre en oppgave vil ikke kunne brukes på andre oppgaver. Eksempler: Siri (Apple), oversetting (Google Translate), bildegjenkjenning, spam filtre, markedføring basert på tidligere kjøpsadferd (Amazon), selvkjørende biler, sykdoms-diagnostisering.

Generativ AI, dvs AI som kan generere noe nytt (ref. generative), basert på tekst-input, et prompt som omformes til maskinlesbart. Resultatet kan være ny tekst, Excel-ark, programkode, lyd, bilde, video. Eksempler: ChatGPT (tekst), DALL-E (bilder), MusicGen (musikk), Azure Open AI (video).

Artificial General Intelligence, dvs. AI som også har kognitive egenskaper og som (i teorien) kan «tenke» som et menneske – noen mener at slike systemer (i teorien) kan komme til å overgå mennesklig intelligens.

Noen eksempler på AI-anvendelser

Ghostwriter: Skrive Word-dokument med OpenAIs ChatGPT presentert i et Word-sidefelt slik at svarene fra ChatGPT flettes direkte inn i dokumentet og derved slipper man «klipp-og-lim» og å bytte mellom vinduer.

Matematikk: ChatGPT kan løse ligninger (algebra), gjøre beregninger (aritmetikk), statistiske analyse, geometriske konstruksjoner (geometri), differensial- og integralregning – og uoppstilte ligninger (som f.eks. denne: «Tallet er 110. Del tallet i 2 tall som sammen blir 110. Det ene tallet er 150% mer (større) enn det andre. Hvilket tall er det?)

AI narrator som genererer kommentarer til videofilm med stemme tilhørende en person som er avbildet, f.eks. bilde og stemmen til David Attenborough – som Sven demonstrerte i en video der en person drakk kaffe medfølgende kommentarer av «David Attenborough – stemmen».

AI summerizer genererer oppsummeringer av tekst, artikler og essays med de viktigste punktene, og ved hjelp av humata.ai kan man «konversere med et dokument» – stille spørsmål for forklaringer, analysere innhold etc.

Konvertere tekst til tale – få en tekst opplest på ønsket språk med valg av type stemme.

Språkmodeller

Den underliggende teknologien for ChatGPT er såkalte Large Language Models (LLMs). Nøkkelen er store mengder data (ref.large) scraped fra Internett (500 mrd ord for ChatCPT-3) – corpus – bearbeidet og transformert til maskinlesbare enheter, tokens, og et intrikat nettverk av sannsynlighetsberegninger (ref. transformers) samt svært mye datakraft – titusenvis av enheter i neural networks – som er nødvendig for å regne ut sannsynligheter.

Læringsdelen av modellen håndteres av et stort antall maskingenererte parametre (ChatGPT har 1,5 mrd.) som beskriver sannsynligheter for hva som kan være det neste token – del av et ord, et ord eller en frase. Et viktig element er å finne det ordet som skal ha størst oppmerksomhet (attention). Også parametre for å forhindre statistiske skjevheter, uønskede assosiasjoner mellom ord, blasfemi etc. Språkmodellen blir pre-trained.

Generering og bruk av språkmodeller krever ekstremt mye datakraft. En vanlig CPU har 6 til 8 cores, mens den nye maskinvare-teknologien GBU (Graphics Processing Units) har 10 000 vis cores. Treningen av ChatCPT-4 foregår på 20 000 cores maskinvare. Nøkkelen er paralell-prosessering og tilhørende gigantisk antall operasjoner.

Grafen nedenfor er litt krevende – den viser f.eks. antall maskinelle grunn-operasjoner (FLOP) utført for å skape GPT-3 – målt i peta-FLOP, og den viser betydningen av GPU. Men det krever store investeringer – opp i mot USD 10⁷ for GPT-3 – der kostnaden for elektrisk kraft er betydelig idet å trene GPT-3 modellen én gang krever 1 287 MWh = 1 287 000 kWh, som tilsvarer oppunder 90 års forbruk for en gjennomsnittlig norsk husholdning (14 800 kWh i 2022).

AI svakheter og risiki

• AI, som ChatGPT kan skrive hva som helst, og hva som kommer ut kan være helt absurd (hallusinering), eller bare «fake news«.
• «Noen», dvs. de respektive tech-selskapene, bestemmer hvordan parametre vektes, dvs. hva som er akseptabelt og hva ikke.
• Hva som produseres er avhengig av informasjonsgrunnlaget – dvs, hvor fersk «web-skrapingen» er. F.eks. GPT-3 «vet» ingenting etter september 2021 da treningen stoppet.
• Mye av det som produseres av AI legges ut på Internet, blir også «scraped» og blir benyttet i nye AI-genererte resultater – kvaliteten går ned, kannibalisering.
• «Web-skrapingen» tar ikke hensyn til hverken rettigheter til materiale (copyrights) eller personvernlovgivningen (GDPR).

«Varsellamper» blinker

Maktforskyvning: De store tech-selskapene har allerede mye makt over nasjoner, samfunn og folks liv via (såkalte) sosiale medier – de har skapt systemer som påvirker utfall av demokratiske valg, sympatier og antisympatier mellom folk og folkeslag. AI har potensiale til å forsterke dette i betydelig grad,

Konspiratoriske meninger: Spredning og forsterkning av slike, med «fake news», nå også i manipulerende «fake» bilder, «fake» kommentarer til video med i prinsippet fritt valg av stemmer (ref. eksemplet ovenfor med David Attenborough). Det er mulig å skape bilder av personer i fritt valgte omgivelser og omstendigheter, og legge på fritt valgt tale med personens stemme.

Lovverket er på etterskudd, men EU Artificial Intelligence Act, verdens første forslag til et juridisk rammeverk som spesifikt regulerer AI. Dette er en forordning som gir plikt til alle EU-land å implementere forordningen i nasjonale lover.

Forordningen har vært igjennom en prosess med EU-kommisjonens utkast april 2021, med vedtak i EU-parlamentet 9. desember 2023. Dette innebærer at den trer i kraft sannsynligvis i 2025 eller 2026. Antagelig vil forordningen gjøres gjeldende også i hele EEA, og da vil den bli norsk lov.

NorwAI – utvikling av norsk språkmodell

Det er de store USA-baserte teknologigigantene som er driverne av utviklingen, og språkmodellene er preget av det. F.eks. er GPT-3 trent på ca. 92,5 % engelske ord, fransk – den neste på listen – med 1,8 %, og norsk med 0,1 %.

Fra en artikkel av Sten Størmer Thaulow i Aftenposten 30. juni 2023.hentes følgende:

«Men hva hvis mye av kunnskapen barna våre plukker opp, har basis i amerikanske språkmodeller, som ChatGPT?

Det er i alle fall tre ting vi må tenke på:

1. En språkmodell gjør hva den er bedt om å gjøre. Typisk er den satt opp for å estimere de neste ordene i en setning. Den er ikke nødvendigvis laget for å gi riktig informasjon.
2. Hva som kommer ut av språkmodellen, vil alltid være et resultat av innholdet den er blitt trent på, og det underliggende verdisettet. Fordommer og normer fra kildematerialet reflekteres i språkmodellen og kan i verste fall gi skadelige utslag.
3. Språkmodellene blir også innrettet av de som lager dem. Det betyr at noen bestemmer hva som er uakseptable temaer. For ChatGPTs del er denne grensedragningen gjort i California.»

Ifølge Sten, er det viktige grunner for å utvikle en norsk språkmodell:

• det norske språket – bokmål og nynorsk, også samisk
• vår kulturelle kontekst – vår historie, litteratur, kunst, samfunnsstruktur, styreform, lovverk, etc. etc.
• nasjonal kontroll over egen infrastruktur – det er ikke gitt at AI-teknologien vil være like tilgjengelig i fremtiden

Svaret er altså Norwegian Research Center for AI Innovation – NorwAI. Dette er et konsortium med ANEO, Cognite, Digital Norway, DNB, DNV, Kongsberg Digital, NRK, Schibsted, SpareBank1 SMN, Statnett and Telenor – i tillegg til NTNU, Norwegian Computing Center (NR), SINTEF, University of Oslo and University of Stavanger

Tekst og foto: Arnulv Lemme

Til kveldes møte (27.11.2023) var vi så heldige å få besøk av Morten Staude som er leder i Asker Røde Kors. Han holdt et interessant og tankevekkende foredrag med overskriften

OM RØDE KORS GLOBALT OG LOKALT.

Det var særlig kjekt å høre at Morten innledet med å si at han gjerne holdt foredrag i Rotary klubber for å kunne gi noe tilbake ettersom han hadde vært ungdomsutveksling hos Rotaryklubb i Australia og det året gav ham veldig mye.

Morten innledet med å fortelle litt om Norges Røde Kors internasjonalt hvor formålet er å beskytte liv og helse og sikre respekt for mennesker i sårbare livssituasjoner. De stiller på nødhjelpsoppdrag på kort varsel med spesialkompetanse på utsendelse og drift av feltsykehus.

Kriser og katastrofer skjer nå i et vanvittig tempo og «utkonkurrerer» hverandre mht. mediaoppmerksomhet. Da Morten startet med å lage denne reportasjen var Ukraina en naturlig case. Bare på en kort stund  har vi siden hatt jordskjelv i Marokko, flom i Libya, jordskjelv i Afghanistan og terrorangrep i Israel/bombing i Gaza.

Asker Røde Kors ble etablert i 1918 med en visjon om å etablere et hjelpehospital. Har i dag 2000 medlemmer, 200 frivillige, 150 beredskapsvakter og 0,5 ansatte. Er en av tre lokalforeninger i kommunen og samarbeider med Røyken Røde Kors og Hurum Røde Kors.

Det er behovene som avgjør hvilke aktiviteter Asker RK tilbyr. De frivillige jobber med utfordringer knyttet til integrering, ensomhet, besøksvenner, leksehjelpere, hjelpekorpsere, flyktningeguider og som tilrettelegger for aktiviteter for barn og unge samt diverse tilbud til flyktninger på mottak. De prioriterer humanitært arbeid for å motvirke UTENFORSKAP.

Som eksempel på aktiviteter for barnefamilier som er sårbare i forhold til utenforskap nevnte Morten bl.a juletrefest på Solli gård, keramikkurs for elever på Hagaløkka skole, leksehjelp i samarbeid med Hagaløkka skole og Rønningen skole, gavekort og gratisbilletter til kino, Tusenfryd o.l,  ferie for alle-tilbud for barnefamilier i regi av Norges Røde Kors, samarbeid med Frelsesarmeen om matposer til jul.

Ryggraden i Asker Røde Kors er de frivillige som er og blir verdifulle støttespillere i andre menneskers liv. Sponsorer er også kjekt å ha med bl.a panteautomater samt kontingent fra alle medlemmene. De har god kontakt og dialog med ansatte og folkevalgte i kommunene.

Morten hadde med seg en quiz om utenforskap i Asker kommune som viste at det blant kommunens innbygger er mye å ta tak i rundt denne problemstillingen og viste til flere eksempler hvor de hadde hjulpet mennesker.

Til slutt viste Morten bilde av og fortalte om eiendommen Solvik i Sjøstrandveien 4 på Bjerkås som ble gitt Asker Røde Kors i gave. Dette er en flott eiendom like ved sjøen som har 13 sengeplasser fordelt på seks rom og hvor det kan dekkes til 30 personer.

Stedet kan med fordel benyttes mer mente Morten, men fortrinnsvis til humanitære aktiviteter. Og det er muligheter for leie, kanskje også for Rotary klubber.

Kopi av presentasjonen vedlegges og kan lastes ned her.

INTERCITY MØTE 21.11.2023 I REGI AV HURUM ROTARY KLUBB

Tekst og foto: Arnulv Lemme

Til dette fellesmøte som ble holdt på Filtvet i lokalene til Hurum bo- og omsorgssenter fikk vi etter avtale med programkomiteen i vår klubb høre et interessant foredrag av beredskaps­sjef Ulf Erik Knudsen i kommunen vår med tittel

«SIVILT BEREDSKAP I ASKER KOMMUNE».

Det var bra fremmøte og fra vår klubb stilte 8 personer. 

Ulf Erik holdt et meget entusiastisk foredrag om beredskapsopplegget i kommunen vår med bakgrunn i de formelle lover og regler og noen eksempler på hendelser i hverdagen samt de viktigste problemområder.

Se powerpoint-presentasjonen nedenfor, eller last den ned på egen enhet: Klikk her.

Fra notatblokken:

• Beredskapsavdeling har 2 stllinger og beredskapssjefen er fast medlem i kommunens kriseledelse.
• De samarbeider med politi/brann , helse/ambulanse, forsvaret/sivilforsvaret, stasforvalter, kystverker, frivillige og private entreprenører.
• De utarbeider/oppdaterer kommunens overordnet beredskapsplan og plan for evakuerte- og pårørendesenter samt befolkningsvarsling.
• De leder arbeidet med kommunens overordnet ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse).
• De utarbeider såkalte Tiltakskort  som på forskjellige områder er et støtteverktøy som hjelper rollene i en berdsskapsorganisasjon til å gjennomføre de nødvendige tiltak og i riktig rekkefølge
• Som eksempel på hendelser ble nevnt – båter/brygger som flyter rundt, akutt forurensning, 17. mai beredskap (Skaugum), storbrann, transportulykke, flom/storflom, skred/ras, bortfall av vannforsyning/avløpshåndtering, tunellbrann, bortfall av kraftforsyningen osv.
• Det ble utarbeidet en helhetlig ROS-analyse for kommunen i 2020 med sentrale problemområder som – bortfall av E-kommunikasjon, digitale angrep, legemiddelmangel, bortfall av kraftforsyning, atomulykker, smitte og pandemier samt en analyse/gjennomgang av en rekke kritiske samfunnsfunksjoner.

Ulf Erik avsluttet sitt foredrag med å snakke om – Egenberedskap – og viste et bilde av hva vi som privatpersoner bør ha hjemme i tilfelle en krise.

Det er interessant at DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)  nå kommer med råd om at det ikke er bra nok med en tre dagers kriseberedskap, men at rådet nå er at nordmenn bør kunne klare seg selv i ENUKE i tilfelle en krisesituasjon.

Orientering om det nye omsorgssenteret i Hurum

Møtet ble innledet med en orientering fra aktivitetsleder Kari Anne Vang om det nye omsorgssenteret i Hurum som ble tatt i bruk i 2021. Senteret inneholder 5 avdelinger med totalt 110 senger  samt to dagsenter. Det er ett topp moderne og miljøvennlig helsebygg som også inneholder lokaler for hjemmetjenesten i denne del av bygda samt et moderne storkjøkken som også leverer maten til Bråset omsorgssenter i Røyken.

Hun var spesielt opptatt av å fortelle om alle de forskjellige aktivitetene som gjennomføres regelmessig av og for beboerne og nevnte spesielt starten av et demenskor som har korøving og hjemmebakts for de som ønsker det en gang pr uke.

Tekst: Arnulv Lemme

Denne mandagen fikk vi besøk av Torhild som er guvernør for distrikt 2310 og medlem i Oslo Rotaryklubb.

Hun startet kvelden med å ha et formøte med styret og noen komiteledere hvor vi fortalte om klubben vår.

Torhild la her særlig vekt på;

• Hva engasjerer klubben? Når har vi det gøy?
• Har vi behov for å utvide våre aktiviteter?
• Hvordan foregår medlemsrekruttering i klubben?
• Hva skjer med ungdomsarbeid i klubben?
• Utnytter vi organisasjonens IT-systemer og sosiale medier?

Det er alltid interessant å få besøk av guvernøren og til det ordinære møte hadde et flertall av våre medlemmer møtt frem.

Vi fikk høre en meget entusiastisk guvernør som etter å ha fortalt litt om seg selv – hun har bodd i Røyken i over 10 år og bor nå i Larvik – gav oss et flott foredrag om Rotary internasjonalt og mer lokale forhold under mottoet til RI-presidenten

                  »CREATE HOPE IN THE WORLD»

med vekt på Rotarys 7 innsatsområder;

• Fredsbygging og konfliktforebygging,
• Sykdomsforebygging og behandling, 
• Vann, sanitær og hygiene,
• Mødre og barnehelse,
• Grunnleggende utdanning og leseferdigheter,
• Samfunnsøkonomisk utvikling,
• Beskytte miljøet.

Torhild formidlet entusiastisk at Rotary er en flott organisasjon å være medlem i med budskapet – Ingen andre kan tilby det samme.

Hun fortalt om internasjonale studieprogram inkludert ungdomsprogrammer, ungdoms­utveksling , korte opplæringsvideoer om Rotary og ikke minst det lokale RLI (Rotary Leadership Institute) som er et tre dagers kurs om Rotary og for alle medlemmene i klubbene våre.

Hun fortalte bl.a. om prosjekt «Hjelp til Ukraina» hvor alle Rotaryklubber i Norge samler inn penger til mobile akuttmottak. Hver akuttmottak koster ca. kr. 470.000 og en andel koster kr. 400.

Når det gjelder distrikt 2310 ville hun ha fokus på – Aktiviteter for barn og unge – samt et ønske om å forenkle.

I denne sammenheng hadde hun laget en ny og oppdatert » Håndbok for klubbene 2023-2024 – distrikt 2310″.

Som en avslutning på sitt foredrag overrakte hun vår president jubileumsboken til 100 års jubileet for Oslo Rotaryklubb med titell «Omtanke uten baktanke» som tar for seg historien om Rotary fra starten til i dag.

Hun håpet at boken kunne sirkuleres blant våre medlemmer.

Kopi av Torhilds foiler vedlegges.

Kopi av Torhilds foiler for nedlasting.