Ved å bruke den enorme infrastrukturen som er utviklet for å identifisere poliovirus og levere vaksinasjonskampanjer, slår programmet for utrydding av polio inn for å beskytte de utsatte mot COVID-19, spesielt i polioendemiske land. Fra Pakistan til Nigeria trekker programmet seg på mange års erfaring med å bekjempe utbrudd for å støtte regjeringer når de reagerer på det nye viruset.

Ovenstående er en «rå» Google-oversettelse av artikkelen Polio eradication staff support COVID-19 response fra Global Polio Eradication Initiative, World Health Organization.

Om Rotarys globale kamp for å utrydde polio

Lenken ovenfor leder til to 10-15 minutters videoer om Rotarys globale kamp for å utrydde polio. De gir historisk kontekst for hvor bredt den sykdommen også hadde påvirket samfunnene – og hvordan Rotary tok ledelsen i å endre det. De gir også en oppdatering om Rotarys fremgang mot utryddelse og omhandler hva som kan gjøres for å avslutte polio for godt. (Denne teksten er en modifisert utgave av en Google-oversettelse.)

Pga. koronasituasjonen har styret besluttet at alle møter i Røyken Rotaryklubb frem til 8. juni er avlyst.

Dersom landet vårt åpnes opp, og det er tilrådelig med forsamlinger, møtes klubben på Høyenhall 8. juni.

I mellomtiden følger vi de gode rådene som gjelder.

Hold avstand! Hold ut 🙂

PS: «Noen» forsøker å sette tingenes tilstand i perspektiv, som denne artikkelen i engelske New Statesman (established 1913).

Stort, fint oppslag om RYLA og Juni Katrine i RHA.

RYLA skulle etter planen arrangeres 27. – 29. mars 2020, men Corona har satt en stopper for det. Vi får håpe at situasjonen endres og at det kommer nye datoer fra arrangørklubbene.

Hvor går Norsk politikk v/ Jan Erik Grindheim, Civita og 1. amanuensis ved Universitetet i SørØst-Norge.

Presentasjonsmaterialet Grindheim brukte sees nedenfor og kan lastes ned ved å klikke her.

Fra notatblokken v/ Dagfinn Onshus

Norge har godt med penger og derfor kan vi opprettholde velferdsstaten, som i Norge har suksess med balanse mellom privat næringsliv og offentlig forvalting. Det hele baserer seg på en åpen økonomi og inntekter fra privat virksomhet.

Det norske system karakteriseres av likt fordelte goder, og av goder som fordeles med henblikk på omfordeling. Dette er typisk for Norden og avviker en del fra kontinental og sydeuropeisk forvalting. Det er en tendens at det kontinentale tilnærmer seg Norden.

Det refereres til de fire politikkene i et samfunn gjengitt etter Theodore J. Lowi; Fordelingspolitikk, Omfordelingspolitikk, Reguleringspolitikk og Konstituerende politikk.

Politiske trender i Norge er gradvis tilnærming mellom Høyre og Arbeiderpartiet og dermed fragmentering som gir oppblomstring av flankepartier og partier med særinteresser med henblikk på miljø, religion eller distriktspolitikk/landbruk. Både arbeiderpartiet og Høyre sliter med å finn alternativer for regjeringsdannelse.

Videre er private man – public woman en trend som er tydelig i valg av partitilhørighet. En stor del av helseyrker og skole domineres av kvinner og her gås mange stemmer til partier som støtter øket offentlig styring. Dette kan ha en selvforsterkende effekt på vekst av offentlig administrasjon og økning i offentlig ansatte. Dette kan bli veldig vanskelig å bremse, og er nok ikke bærekraftig med den demografiske utvikling vi har i landet. 35% av arbeidstakerne i Norge er i offentlig sektor. Så langt har Pensjonsfondet bidratt til at denne utvikling har vært mulig.

Det er stor forskjell i partienes støtte til åpen handel, internasjonale samarbeidsorganer. I disse spørsmålene er det dog stor enighet mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Det er trolig en utfordring framover å bli enig om arbeidspolitisk politikk i hvor stor grad det skal domineres av nasjonale eller globale retningslinjer.

Foredraget ble godt mottatt av de tilstedeværende fra både Røyken og Raukvin Rotary klubber.

Les mer om Theodore J. Lowi her.

Les mer om Ronald H. Coase her.

Jan Erik Grindheim er statsviter og prosjektleder i Civita. Han har hovedfag og doktorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og studier i statistikk fra University of Michigan, Ann Arbor. I Civita arbeider han primært med internasjonale handelsavtaler, EØS-avtalen og spørsmål knyttet til Norges forhold til EU, men også med politiske partier og offentlig politikk mer generelt. Jan Erik er også førsteamanuensis i statsvitenskap ved Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge, og har tidligere vært førsteamanuensis i europeisk integrasjon ved Universitetet i Agder, førsteamanuensis II i europeisk politikk ved Universitetet i Bergen og NTNU. Fra 2006 til 2013 var han ansvarlig redaktør for tidsskriftet Stat & Styring. Fra 2013 til 2017 var Grindheim leder av Europabevegelsen i Norge, og fra 2017 til 2019 styreleder for Hostelling International Norge. Han er i dag leder for Foreningen Norden Oslo.

Kilde: https://www.civita.no/person/jan-erik-grindheim

Prosjektdirektør Rune Aksel Abrahamsen holdt et meget interessant foredrag på «fellesmøtet» mandag 10. februar. «Tusen takk for det sjeldent interessante, systematiske og velformulerte foredraget som du beæret Røyken og Raukvin Rotary med i går kveld», skriver leder av programkomiteen i Røyken Rotaryklubb, Steinar Forberg i en epost til Abrahamsen. Han skriver videre: «Jeg fant det kanskje spesielt interessant som tidligere sykehus direktør, men jeg har i løpet av dagen mottatt tilsvarende tilbakemeldinger også fra flere av de andre som var tilstede på møtet vårt i går kveld. Temaet er naturligvis noe som opptar de fleste, for ikke å si alle oss Rotary medlemmer – spesielt siden vi er i en alder som tilsier at vi bare av den grunn kan få bruk for det nye sykehuset – selv om vi naturligvis håper på det motsatte.»

Last ned presentasjonen ved å klikke her.

Senterleder Marianne Mevik med oppdatering på møtet 27. januar 2020.

Noen fakta

• Prosjektet fikk klarsignal fra myndigheten 20. desember 2018
• Totalt bygningsareal: 56000 kvm
• Derav 19200 kvm næring og 24000 kvm parkering
• 121 leiligheter
• Et midlertidig Rortunet senter ble etablert pga. utleieforpliktelser og for å opprettholde kundegrunnlaget inntil nye Rortunet ville stå ferdig
• Åpningsdato for Nye Rortunet er satt til 23. september 2021

Marianne Meviks presentasjon, gjengitt nedenfor, kan også lastes ned som pdf.

Røyken Rotaryklubb er meget stolt over å presentere Juni Katrine Lie som kandidat til årets RYLA-seminar.

Juni Katrine har BA (Bachelor of Arts) i sosiologi og antropologi fra St. Olaf College, Minnesota og er i gang med et to-årig masterstudium (MA) i sosiologi ved Universitetet i Oslo.  Hun har også rukket å få ledererfaring som President, International Student Association og Co-President, Global Honor House at Agnes Scott College.

Mange medlemmer fra Rotaryklubbene Hurum, Raukvin og Røyken hørte Per Olav Stenseths foredrag om «kunstig intelligens» 20.02.2020. Med bakgrunn som IT-strateg og arbeid med kunstig intelligens i Skatteetaten, som en av de mest IT-intensive delene av offentlig forvaltning, ga Per Olav en utmerket introduksjon til feltet.

Per Olavs presentasjon vises nedenfor, og ved å trykke HER, kan du laste den ned.

Rotary Youth Leadership Awards

Påminnelse, program og påmelding

Gro Marit og Birger Auke ble overrakt hedersprisen Gutten i Røyken i går, noe de tydelig satte meget stor pris på.

Les begrunnelsen for hedersprisen her.

Litt mer om historien:

Initiativet til storkjøkken og middagsservering ble tatt i 2008 av Birger Auke, som skrittet opp et område ved Slemmestad kirke og konstaterte at det var areal nok til et tilbygg som kunne huse et storkjøkken. De søkte om støtte fra staten og fikk en drøy million kr som sammen med noe støtte fra Røyken kommune og lån ga midler til å oppføre tilbygget.

De planlegger menyen for hele året, serverer «gammeldags» norsk mat, og det kan komme over 100 gjester, som møter et ferdig oppdekket bord der det serveres full middag med dessert og kaffe til. Pris: 100 kroner!- Alt dette, og meget mer, vil de kunne fortelle om selv. Og de er meget verdige vinnere av prisen!

Presidenten svarer:

«Det er vi som skal takke – for det dere har gjort og gjør.

Så er det også fint for oss i Røyken Rotaryklubb at «Gutten i Røyken 2019» har fått en verdig plassering.

hilsen fra Svein

Årets Rotarianer

Klubben markerte at Håvard Magne Tveitane ble valgt til Årets Rotarianer på Rotary’s distriktssamling 2. november etter forslag fra Sverre Baard Strand, Røykens mann i distriktsstyret (assisterende guvernør).

Rotarydistriktet 2310 har 52 klubber fordelt på Oslo, Akershus og Buskerud, og representantene var samstemte om Håvards kandidatur.

Begrunnelsen var Håvards arbeid med Semiaden som han tok initiativets til i 2007. Samlet har Semiaden samlet inn et beløp i størrelsesorden NOK 1 million.

Håvard fikk æren av å åpne kransekaken som var innkjøpt for å markere begivenheten – og trekke i knallbonbon’en. «Premien» var gullkrone, noe som passet utmerket for anledningen!

Statsbudsjettet 2020

Arnulf holdt som sedvanlig et interessant foredrag om statsbudsjettet som ble fremlagt nylig (Gul bok). Han gjennomgikk hovedtallene for 2020, og noen viktige er:

• 17% av statens utgifter er dekket av oljefondet
• Oljefondet: 70% aksjer og 28% obligasjoner
• 59% av brutto nasjonalproduktet er offentlige utgifter

Tallmateriale om statsbudsjettet ble delt ut i møtet, se nedenfor.

Gul bok: https://www.regjeringen.no/contentassets/e5b05593a20a49a8865ef3538c7e2f1e/no/pdfs/prp201920200001guldddpdfs.pdf

Klimasøksmål Arktis: Ankesak i Borgarting lagmannsrett 5. november

I 2015 utlyste Regjeringen 54 nye blokker for oljeutvinning i Barentshavet – den 23. konsesjonsrunden. Da var det 21 år siden forrige utlysning.

I 2016 stevnet Greenpeace og Natur og ungdom Staten for brudd på Grunnloven § 112 – og Parisavtalen – og saksbehandlingsfeil pga. mangelfull konsekvensutredning.

Grunnlovens § 112 sier:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Rettssaken kom opp i Oslo tingrett 13. november 2017, og naturvernorganisasjonene tapte, fordi:

• Oljepolitikk er forankret i Stortinget og diskuteres i demokratiske prosesser, hører derfor ikke hjemme i rettssystemet – sier dommen.
• Natur/miljøskade pga. forbrenning av gass og olje utenfor Norge, er ikke relevant, sier dommen. Kun norske utslipp teller.

I 2017 kom den 24. konsesjonsrunden med ytterligere 93 blokker i Barentshavet + noen i Norskehavet. Og forleden ble det åpnet for prøveboring syd for Lofoten, nær Trænarevet

Naturvernorganisasjonene fikk en liten seier angående dette med «rett til», og ville anke til direkte til Høyesterett, men ble avvist – saken er anket til lagmannsretten.

Saken kommer opp i morgen, 5. november, i Borgarting lagmannsrett.

I dag (4. november) er det markeringer til støtte for Greenpeace og Natur og Ungdoms klimasøksmål 35 steder i Norge, samt støttemarkinger i Sverige, Danmark, Tyskland, New Zealand, Skottland, Sør-Korea, Finland og USA.

Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet er partshjelpere. Framtiden i våre hender, WWF, Norsk Klimanettverk, Changemaker og Concerned Scientists Norway, støtter søksmålet. 

I dag er det markeringer til støtte for Greenpeace og Natur og Ungdoms klimasøksmål 35 steder i Norge, samt støttemarkinger i Sverige, Danmark, Tyskland, New Zealand, Skottland, Sør-Korea, Finland og USA.

Det pågår lignende rettssaker i mange land: I tillegg til USA, har klimasøksmål nådd retten i land som Australia, Storbritannia, Brasil, Spania, New Zealand og Tyskland. Miljølovsorganisasjonen Clientearth er blant aktørene som går i spissen for å ta stater og selskaper til retten. I sommer fikk organisasjonen for eksempel skrinlagt byggingen av et stort kullkraftverk i Polen.

(Innlegg v/Åge)

Månedsbrev for august og september 2019

Månedsbrev for oktober 2019

Det er 75 år siden invasjonen i Normandie 6. juni 1944, og hendelsen er markert mange steder og på mange måter. I Røyken Rotaryklubb skjedde markeringen ved foredrag v/Åge Borg-Andersen 7. oktober 2019.

Fra møtereferatet sakses det følgende (gjengitt i kursiv):

Åge har vært på tur til bl. a. London og Normandie og oppsøkt de stedene som hadde en helt sentral betydning for D-dagen 6. juni 1944 og den etterfølgende allierte invasjonen av Tyskland. Åge holdt et meget interessant foredrag om:

• Innledningen til 2. verdenskrig
• Forberedelsen til invasjonen
• Dechiffrering
• Etterretning, agenter og dobbeltagenter
• Hvorfor ble dagen 6. juni valgt som D-dag
• Invasjonen på D-dagen i 1944
• Norges bidrag ikke bare av militær betydning

Visste du at en norsk meteorolog, Sverre Petterssen, var en sentral person i værvarslingen som ga Supreme Commander Dwight Eisenhower avgjørende råd i beslutningen om dato for invasjonen? Visste du at invasjonen var planlagt til den 5. juni, men at meteorologen 2 dager tidligere varslet uvær med veldig sterk vind slik at hele invasjonsstyrken ble satt på «hold», og de tidligste fartøyene måtte gå i havn igjen?

Sverre Petterssen mottok senere et takkebrev fra Eisenhower. Det kan du lese helt nederst på siden. Brevet er kopiert fra «Kuling fra nord».

Her følger lysbildene som Åge viste og kommenterte til (bla ved å bruke pilene nederst). Ved å følge lenken, kan du laste ned hele presentasjonen som pdf.