Nytt medlem i Røyken Rotaryklubb

Per-Erik Horsle ønskes velkommen som medlem i Røyken Rotaryklubb
24. april 2016

Opprinnelig program om oppdrettsnæringen i et fremtidsperspektiv, måtte utgå da Kolbein var på tjenestereise til oppdrettsanleggene i Chile.

Møtet som var meget godt besøkt med 14 medlemmer og en gjest, var kameratslig samvær med et par annonserte innlegg:

Med utgangspunkt i sitt foredrag om den ganske dramatiske politiske situasjonen i Sør-Korea for noen uker siden, ga Steinar en oppsummering av hva som hadde skjedd etter dette. Presidenten ble avsatt og ytterligere kunnskap om korrupsjon har kommet frem etter dette.

Basert på at Kolbein var i Chile ga Sverre en oppsummering av starten for lakseoppdrett i Chile. Sverre var der og deltok aktivt i dette arbeidet. En meget interessant og pikant historie.

Deretter var det opptak av et nytt medlem; Per-Erik Horsle har arbeidet med mange oppgaver og for mange firma, men den siste perioden av yrkeslivet var han Adm.dir. i Albatross, et konsulentselskap som hovedsakelig drev med prosjektstyring og prosjektledelse for utbyggingsprosjekter i olje- og gassindustrien. Han har vært gjest på våre møter en periode, og ble nå ønsket velkommen som medlem.

Tekst og foto?: Per Olav Leren

Røyken i gamle dager – fra en som kan mye om det!

Terje Martinsen holdt et glitrende foredrag på møtet 3. april 2017


Terje har et utmerket utgangspunkt for dette foredraget som han har holdt mange ganger opp gjennom årene: Han er pensjonert lektor bl.a. i historie, tidligere ordfører, kultursjef, forfatter av en rekke lokalhistoriske artikler og skrifter, samt redaktør og forfatter av de to lokalhistoriske bøkene Røyken 1840-1940 og Røyken 1940-2000.

Terje startet med myter og realiteter rundt det gamle navnet Raukvin og dagens Røyken.  Gikk deretter gjennom bygdas bosetning som har vært knyttet til Oldtidsveien, gjennom flere tusen år.

Gårdsnavn gir en god indikasjon på når den enkelte gård er ryddet. De fleste gårder har blitt delt i mange mindre bruk for å gi utkomme til flere sønner. Han kom også inn på husmannsordningen som etter hvert ble tatt i bruk over hele landet.

Deretter tok han for seg bygdas industrihistorie med iseksport, trelasteksport, båtbygging, steinhugging og eksport av den berømte «Røykengranitten». Videre tok han for seg produksjon av teglstein på mange steder i bygda, sementfabrikasjon i nesten 100 år på Slemmestad, klesfabrikk i Åros, og mye mer.

Hele foredraget ble krydret med gode historier.

Det var et godt besøkt møte med 12 medlemmer og 3 gjester.

(Tekst og foto: Per Olav Leren)

Interessant fra Hyggen-Jerdals steinhistorie

Båtbygging og steinindustri langs Drammenfjorden fra Grimsrud til Brøholtholmen
27. mars 2017

(Visste du forresten at Lahellholmen egentlig heter Brøholtholmen? Les mer om holmens historie og steinbruddet der i BYAVISA Drammen)


Hurum/Jerdal historiegruppes Jan Erik Ask forteller

Hyggen/Jerdal historiegruppe er en helt selvstendig gruppe, men samarbeider med Røyken Historielag, Hyggen Vel og Røyken kommune. Gruppen arbeider for å gjøre Hyggen/Jerdals historie kjent for lokalbefolkningen og Hyggen skoles elever.

Det første heftet historiegruppen ga ut, var «Steinhoggeriene i Hyggen» (2012). Siden har gruppen gitt ut «Hyggen i gamle dager, i kortform» (2015, 2. opplag 2017), «Stedsnavn i Hyggen/Jerdal/Grimsrud/Guttersrud/Muserud/Kinnartangen/Ovnerud» (2015), «Landbruk- og gårdshistorie for Hyggen/Jerdal med omegn.  Bind 1 (2016). Heftet «Steinhoggeriene» koster 50 kroner, de øvrige koster 100 kroner. Kontakt Jan Erik Ask,  j-erikas@online.no

«Drammensfjorden har fra første bosetting vært hovedvei for folkene i dette område av kommunen vår, da forstår vi at båt og transport med båt har alltid vært viktig.
Når det gjelder stein og båt hadde mann mulighet til å tjene en slant ved å samle stein langs vannkanten og selge den til forskjellige formål, det være seg bygging av murer, kaianlegg m. m. Det var også et marked i skipsfarten som trengte ballast til stabilisering ved seiling på de store hav.»

«Begynnelsen kan dateres til 1875, og startet på Engersand syd og Brøholtholmen (Lahellholmen) av ing. W. Werner i Drammen. Er kjent for bygging av Drammen jernbanebro i granitt. »

«Da en fant ut at granitten på visse steder var syrefast åpnet det seg et enormt marked de neste to desenniene, man begynte å hogge stein til bygging av syretårn og hele verden var med ett marked.»

«Det ble også levert byggestein til kjente bygg i Norge og ellers i verden.»

(Teksten ovenfor er hentet fra Hyggen/Jerdal historiegruppes orientering, se nedenfor.)

Fra notatblokken:

  • Syrefast stein fra Hyggen ble brukt for å bygge syretårn over hele Europa. Dette var midt under den industrielle revolusjon med store gjennombrudd også inne kjemisk industri. Syretårnene ble brukt for oppbevaring av salpetersyre, saltsyre. svovelsyre osv.
  • Syretårnene var åttekantet, 8 m i diameter, 20 meter høyt; 200 kubikkmeter stein gikk med. Det eneste gjenværende i Norge står i Rjukan ved anlegget til Norsk Hydro.
  • Det ble tatt ut stein på Ovnerud som var ment for Hitlers monument. Et skip som skulle frakte steinen til Tyskland ble torpedert og sank i Nordsjøen. (Steinblokkene som ble liggende ble brukt til moloen i Båtstø.)
  • Ovnerud-stein er brukt som forblendingsstein på Norges Banks nåværende bygg. Steinblokker ble fraktet til Tyskland for oppdeling og sliping.
  • Trapper på baksiden av Det Hvite Hus, fundamentet for en sarkofag i et museum i Rabat (Marokko), stein til fredspalasset i Den Haag (Nederland), til hovedbygningen ved NTNU (Trondheim), Finansdepartementets bygning i Akersgaten (Oslo), og mange andre steder, er fra Røyken

Les mer om historien her: Om Hyggen – Jerdal historiegruppe

Innlegg til Røyken Rotaryklubbs hjemmeside fra Hyggen-Jerdal historiegruppe
TIPS: Bruk pilene nederst til venstre for å bla fremover i 4 sider

Innlegg i BYAVISEN Drammen 21. september 2016
.BY A V I S A DR AMMEN 21 september 2016

Om velferdsteknologiens dilemmaer

Etiske utfordringer i skjæringspunktet mellom velferd og teknologi (13.03.2017)

Svein startet med begrepsavklaringer: Hva er velferd? Hva er teknologi? Hva er velferdsteknologi? En definisjon er:
» … et felles begrep for tekniske løsninger og produkter som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet og gi mulighet for aktiv deltagelse i samfunnet.» «Teknologien skal muliggjøre økt selvstendighet, medbestemmelse, livskvalitet og komfort.»

Her (også) gjelder 80 – 20 regelen: Innføring av velferdsteknologi krever 80 % kunnskapsbasert praksis og organisering, og kun 20 % teknologi.

Det er enkelt å finne etiske dilemmaer: Bruk av velferdsteknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten utfordrer den tradisjonelle måten å gi slike tjenester. Teknologi gir effektiviserings- og trygghetsgevinster, MEN: Vil de pleietrengende like f.eks. kameraovevåkning i hjemmet, fotlenke med GPS, madrass med bevegelssessensor og fuktighetsmåler? Lås på utgangsdøren som sender signal når den åpnes/lukkes?

Se hele presentasjonen til Svein ved å klikke på lenken  Velferdsteknologi

Om korrupsjon i Sør-Koreas ledelse

Steinar forteller om Sør-Koreas korrupsjonsmare
(6. mars 2017)


Tekst og foto: Per Olav Leren

Gårsdagens møte var kameratslig samvær med 3-minutt ved Steinar.
Han hadde på forhånd klarert med presidenten at han kunne ta et utvidet 3-minutt med tema korrupsjon i Sør-Koreas ledersjikt.

En lydhør forsamling på 13 stk fikk en grundig innsikt inkludert et historisk tilbakeblikk til 1960-tallet, i dette temaet som nå er gransket.

Granskingsrapporten ble utgitt i går, og saken er meget omfattende i det den ikke bare omfatter presidenten, hennes rådgivere og venner, men også Samsung som er en av tre store industrigrupperinger i Sør-Korea. Vi fikk høre om sjamanisme, vennetjenester, bestikkelser, «humanitære hjelpeprogram» og mye mer.

Inkludert en rekke spørsmål og kommentarer fra salen tok denne spennende 3-minutteren så godt som hele møtet.

Rune Svensson om Oslofjordens Friluftsråd


Rune Svensson, mangeårig leder i Oslofjordens Friluftsråd (OF) holdt et engasjert foredrag om OF på fellesmøtet med Raukvin 20. februar 2017

Tekst og foto: Per Olav Leren

Oslofjordens Friluftsråd (OF) ble stiftet i 1933 for å styrke friluftslivets vilkår i og rundt Oslofjorden. Særlig var det den økende forurensingen av fjorden og utbygging av strandsonen som sto sentralt. OF er et frivillig samarbeidsorgan for kommuner og fylkeskommuner samt foreninger og organisasjoner.  Alle 31 kommuner og fem fylkeskommuner som grenser til Oslofjorden på strekningen fra Halden til Larvik, er medlemmer. OF har i dag et bredt arbeidsfelt. De jobber blant annet med utvikling av kyststier, kystledhytter, bøyer i naturhavner, samt sikring og forvaltning av naturområder, i tillegg til kurs og guidede turer.

OF flyttet fra Sandvika til Slemmestad med sine 17 ansatte for knapt ett år siden.

Noen stikkord for konkrete aktiviteter:

-Tilrettelegger for båtfolket bl.a. med svaibøyer i naturhavner og gjennom Skjærgårdstjenesten.
-Jobber for at friluftslivet i Oslofjorden har best mulig forhold.
– Har sikret flere hundre friområder ved kjøp og avtaler.
– Tar hvert år med tusenvis av lærere og elever ut for friluftsliv og undervisning.
– Alle kan bli med på organiserte turer.
– Alle kan overnatte på noen av de fineste friområdene i fjorden. Bestilles på nettet.
– Deltar i kampen mot plast og annen forsøpling i havet.

Mere info finnes på www.oslofjorden.org og på Facebook.

Vår lensmann med klare meninger

Lensmann Pål Sørensen hadde et omfattende foredrag på fellesmøtet
13. februar 2017


Tekst og bilder: Per OLav Leren

Et godt besøkt møte med 11 medlemmer og 2 gjester fra Røyken, og 10 fra Raukvin.

En frittalende lensmann Pål Sørensen hadde et omfattende foredrag som var delt i tre tema:
– Politireformen som gir et nytt politidistrikt Sør-Øst.
– Nærpolitireformen som gir en ny organisering av polititjenesten for oss i Røyken
– Kriminaliteten i Røyken

Han startet med et lite hjertesukk om at all omorganiseringen av polititjenesten foregår samtidig med kommune og fylkesreform. Dette kompliserer politireformen, spesielt det som angår lokale forhold.

Politireformen

Denne delen var i hovedsak en oppsummering av det vi hørte i fjor høst:
I vårt område er de fire politidistriktene Øvre Buskerud, Nedre Buskerud, Telemark og Vestfold slått sammen til et nytt politidistrikt Sør-Øst med Christine Fossen som politimester, med hovedkontor i Tønsberg. Der ligger også operasjonssentralen for Sør-Øst.

Han uttrykte noe bekymring for at hovedkontoret kunne bli en mastodont med for mange ansatte på bekostning av lokal bemanning. Retningslinjene sier at det skal være 2 politi pr 1000 innbyggere. Det er normalt stillingshjemler for dette, men ofte mangler det penger til å fylle alle godkjente stillingshjemler.

Nærpolitireformen

Det naturlige ville ha vært en enhet som dekket Lier, Røyken og Hurum. Men med den nye Asker kommune vil det mest sannsynlig være at Røyken og Hurum blir en del av Asker og Bærum politidistrikt med kontor i Sandvika. En kompliserende faktor er at Asker og Bærum politidistrikt er en del av Majorstua (sic) politidistrikt som er en del av Oslo politidistrikt. (Begrepet politidistrikt brukes på flere nivåer).

Det er satt krav til hvor lenge det skal ta før politiet er på stedet etter tilkalling. For Røyken blir dette kravet møtt med sentral i Sandvika, men for 4000 innbyggere i Hurum når man ikke frem i tide.
Beslutninger om disse lokale forholdene med driftssentral og personell skal tas i løpet av 2017.

Kriminaliteten i Røyken 

Kriminaliteten er i endring. Vinningsforbrytelser er nedadgående, mens familievold og seksuelle overgrep er økende. Disse forbrytelsene er ofte ressurskrevende å etterforske. Narkotikakriminalitet i Røyken er hverken verre eller bedre enn andre steder. MEN: Hvis politiet hadde brukt større resurser på narkotikaproblemet hadde man også kunnet påvise mye mere.

En spesiell sak som han avsluttet med var mordet i Røyken før jul der drapsmannen var psykisk syk. I Røyken er det ca. 20 personer som kan betegnes som tikkende bomber. De fungerer greit så lenge de tar medisin, men hvis de slutter med medisin kan de begå alvorlige forbrytelser.

 

NATO og nye medlemmer østover

Om NATO fra en «insider»
Tidligere oberstløytnant Erik Davidsen på Kornmagasinet

Dette var et fellesmøte på Kornmagasinet med godt besøk. Røyken Rk stilte med 8 medlemmer og hadde i tillegg med seg 2 gjester.

Foredragets tema var NATO og nye medlemmer østover v/ Erik Davidsen.
Foredragsholderen er pensjonert oberstløytnant og har tjenestegjort 4 år ved NATOs hovedkvarter i Brüssel, der han arbeidet med modernisering av organisasjonsstrukturen av NATO.

NATOs organisasjon har en sivil og en militær del som er klart adskilt. For Norges del kommer de ansatte i den sivile delen fra Utenriksdepartementet og ansatte i den militære delen fra Forsvarsdepartementet.

I NATOs organisasjon er alle 28 medlemmene likeverdige og alle viktige beslutninger krever konsensus. Det er ingen land som har vetorett slik det er i FN. Davidsen mente dette er en styrke for NATO.

NATO har baser, ulike senter, skoler etc. spredd over hele Europa. Det norske kommandosenteret ligger like utenfor Bodø.

Det er mange land øst for oss som er interessert i å bli medlem i NATO.
En søkeprosess er lang; opptil 10 år der NATO stiller en lang rekke krav til potensielle nye medlemmer, bl.a. til landets økonomi. Landene forventes å bidra ihht yteevne.

Som kjent foregår det felles øvelser med Finland og Sverige og begge vurderer å søke om medlemskap. Hvis de søker om medlemskap er det veldig sannsynlig at de blir medlemer.
NATO har underskrevet en avtale med Montenegro om et samarbeid frem mot et mulig medlemskap.

Etter Sovjetunionens oppløsning er det flere land i Øst-Europa som har blitt medlem, og andre er interessert. Ukraina har meldt sin interesse for medlemskap, men dette er lite sannsynlig for øyeblikket. Men det var NATO-medlemmer som ønsket å støtte Ukraina med våpen etter Russlands annektering av Krim. Det ble imidlertid ikke noe av dette.

Georgia er et seriøst søkerland der spesielt USA støtter dette, mens Tyskland er i mot. Moldova er også interessert, men de er som Ukraina «todelt» der den østlige delen er pro-Russland. Sannsynligheten for at disse landene blir medlem er liten.

De nye medlemmene Estland, Latvia og Litauen ønsker et sterkt NATO engasjement, der bl.a. Norge bidrar. Disse landene har fra Stalin-tiden et stort innslag av russisk-ættede som kun snakker russisk. De hadde høy status i Sovjettiden, men er nå langt ned på den sosiale stigen. De baltiske landene er bekymret for at Russland skal komme sine «landsmenn» til unnsetning på samme måte som i Ukraina.

Tekst og bilde: Per Olav Leren

Fascinerende om akupunkturstudier i Kina

Mandag 30.01.2017: Erik Norhamo fortalte levende om 7 års studier i Kina

Erik Norhamo (f. 1974), begynte å studere akupunktur i 2000 ved Norsk Akupunkturhøyskole. Han ble tildelt stipend via Norges forskingsråd (i samarbeid med Chinese Scholarship Council) 2005, og startet et 7-årig studieforløp ved Nanjing University of Chinese Medicine, og ble tildelt akademisk tittel: – Ph. D Klinisk Akupunktur i 2012. Erik studerte effekt og bruk av akupunktur på autoimmune sykdommer ved 1st Provincial Chinese Medicine Hospital i Nanjing . I denne perioden spesialiserte han seg også i bruk av brennende burot (kalles Moxibustion i vesten), for å stimulere «akupunktur punkter» og «kinesisk medisinske kanaler» på menneske-kroppen.
Erik jobber i dag med akupunktur ved en tverrfaglig fysioterapi klinikk i Slemmstad.
(Tekst: Erik Norhamo)

Fra notatblokken:

  • Stipendiet fra Norges forskningsråd dekket det basale.
  • Det var ikke bare enkelt (understatement?) å komme til Kina uten å forstå hverken tekst eller tale. Det tok et år å lære nok mandarin til å forstå det viktigste-
  • Universitetet med 20 000 studenter hadde en eneste studieretning: Medisin.
  • Kina har mange dialekter, og undervisere fra provinsens snakket delvis uforståelig.
  • Studenter måtte gi noe for å få kunnskap fra lærere, for de beskyttet sin profesjon og så på studenter som potensielle business-konkurrenter.
  • Akupunktur er en tusenårig behandlingsform mot smerter.

 

Rotaryklubbene i Røyken var på besøk hos bilimportør Birger N. Haug

Halvor Halland var guide 23. januar 2017

Rotaryklubbene, Røyken og Raukvin har fellesmøter en gang i måneden og denne gangen gikk turen til det nye industrifeltet på Follestad i Røyken. Vi ble geleidet rundt av Halvor Halland, som hadde vært med fra starten.

Her hadde Birger N. Haug etablert seg med et fantastisk bygg på 23000 m2. som ble tatt i bruk 2016.

  • De har parkeringsplass til 800 biler og har ansatte fra fem land.
  • Det er nå 45 ansatte på Follestad i lyse og trivelige lokaler.
  • Hvor de fleste har fagbrev og mange kommer fra området rundt.
  • Bedriften klargjør importerte biler for eget behov.
  • Kapasiteten er ca. 5000 ny biler og 2500 brukte biler, som klargjøres.

(Tekst og foto: Ragnar Ølstad)