Godt besøkt fellesmøte med Raukvin RK, 16. januar 2017

Drew Rodgers er tidligere amerikansk statsborger, men har bodd I Norge i nesten 40 år. Han har holdt foredrag ved fire amerikanske høyskoler og universiteter, i tillegg til BI og Høyskolen i Oslo og Akershus, hvor han underviste i internasjonal forretnings-kommunikasjon.I tillegg har Rodgers undervist American studies ved alle disse universitetene. Han har publisert 8 lærebøker – to av dem gjennom det velansette Cambridge University Press.Drew Rodgers er en sterkt politisk engasjert person og har en blogg hvor amerikansk politikk er hovedtema.
Kilde: http://www.chamber.no/aktiviteter/amerikanske-valget-skjer-videre-drew-rodgers/

Last ned Drews presentasjon

• Fra notatblokken:
  DT har en mental bunker; alt er feil bortsett fra ham selv
  DT har stjålet det replubikanske parti
  DT har skapt seg fiender (i egne rekker, media, CIA)
  De som har valgt DT, vil ikke få noe tilbake; skattekutt på formuer vil ramme dem hardt
  DT’s kabinett er hvite milliardærer som synes ansatte er en plage
  DT har nominert ministre som vil bygge ned de departementer de skal lede
• «DT ville BLI president, men ikke å VÆRE president»

Postskript:
Odd Børretzen sammen med Lars Martin Myhre laget en sang som passer bra nå. Du finner den på https://www.youtube.com/watch?v=6l0Q7P5vwL0 Vi drømte om Amerika.
I et av versene synger salige Odd:

«Vi drømte om Amerika
hvor håpet er så grønt
Vi drømte om Amerika
hvor alt er stort og skjønt
Hvor formuer og damers bryst
er store til å hvile på
vi drømte om Amerika
men ikke lenger nå,
nei ikke lenger nå.»

Hele sangen, med «humoristisk» egelsk oversettelse:: http://archiver.rootsweb.ancestry.com/th/read/NORWAY/1998-10/0909355131

På møtet 9. januar ble det gjort kjent at Erik Swift døde lørdag 7. januar etter et fall på Spikkestad torg tirsdag 3. januar. Presidenten innledet møtet med å minnes Erik Swift

Presidentens minneord

Erik Swift en av våre to gjenlevende chartermedlemmer og hadde således vært medlem i Røyken Rotaryklubb i mer enn 45 år. Erik var et aktivt og meget trofast medlem. Han var klubbens president i 1979 – 80, og han var klubbens Club Master i en årrekke, alltid tilstede i god tid før møtet for å ha kaffe klar og lokalet i orden til møtestart. Erik hadde årvisst 100% oppmøte, det skulle mye til for at han gikk glipp av et møte. For sin utrettelige innsats for klubben ble han tildelt Paul Harris Fellowship (PHF) utmerkelsen i 1998. Erik var også et aktivt og tydelig medlem ved å bidra med sterke meninger og god kunnskap. Han var en fremragende representant for læreryrket i klubben.

Klubben minnes Erik med takknemlighet for det han har gjort for klubben. Erik ble 86 år.

Hans Frivold, president Røyken RK

RYLA Rotary Youth Leadership Award

(Hold markøren nederst på siden for å se piler for å bla frem og tilbake)

Last ned RYLA-2017-orientering.pdf

(Hold markøren nederst på siden for å se piler for å bla frem og tilbake)

Last ned PROGRAM-RYLA-2017.pdf

Meget vellykket rakfisklag på Høyenhall fredag 09. desember til vanlig møtetid kl 18:30

Nyvalgt president for Rotaryåret 2017/2018

Tekst og foto ved Per Olav Leren

Per Olav Leren overtar presidentvervet etter Hans Frivold 1. juli 2017

Hovedpunkt på møte var årsmøte med valg av styre og andre tillitsvalgte. På et tidligere møte var det navngitt en kandidat til hvert tillitsverv for kommende rotaryår 2017-18.

På årsmøtet kom det ikke frem ytterligere kandidater, og alle ble valgt med akklamasjon: President: Per Olav Leren
Sekretær: Lasse Norhamo
Kasserer: Ove Blakset
Revisor: Arnulv Lemme

Ledere for klubbens aktiviteter/komiteer var ikke på valg på årsmøtet, men presidenten benyttet anledningen til å klarere disse også for kommende rotaryår:

Medlemsskap: Arnulv Lemme assistert av Arne Østlie
Kommunikasjon: Åge Borg-Andersen
Program: Steinar Forberg assistert av Lasse Norhamo (i dette rotaryåret).
Serviceprosjekter innkl Gutten i Røyken: Åge Borg-Andersen assistert av Svein Qvist-Eriksen
Arrangement: Erik Fønstelien og Ove Blakset

Resten av møtet var kameratslig samvær med hovedvekt på neste års program. Det ble fra flere hold nevnt at vi måtte opprettholde og eventuelt utvide det gode samarbeidet med Raukvin. Det ble f.eks nevnt at vi kanskje kunne drive prosjektet Gutten i Røyken i fellesskap.

Klubbmedlem Steinar Forberg forteller om internasjonal maritim transport av biler på et godt besøkt fellesmøte med Raukvin RK 28.11.2016
Foto: Per Olav Leren. Tekst: Steinar Forberg.

Med “oversjoisk” menes transport mellom kontinenter (Amerika-Europa-Australia/NZ – Asia) og alt i det folgende er basert på denne defininisjonen av ordet og innkluderer kun slik virksomhet.

Jeg har totalt arbeidet 26 år med slik biltransport – 14 år i Wilh Wilhelmsen, Oslo + 12 år i EUKOR og GLOVIS i Seoul, Korea – og mye av foredraget er derfor relatert til erfaringer derfra.

Fram til ca. 1960 var det liten oversjoisk transport av biler, deretter har produksjon og oversjoisk transport oket enormt. Fra ca. 1980 avtok veksten i oversjoisk biltansport pga at bilabrikkene begynte å bygge samlefabrikker omkring iverden – en utvikling som fortsatt pågår. En samlefabrikk er en fabrikk som setter sammen biler hovedsaklig basert på deler som sendes “flatpakket” fra hovedbilfabrikken. Disse fabrikkene er etablert delvis fordi det er letter å selge biler i utlandet dersom de er skrudd sammen – “made”- i det landet/området de selges, samt at  slike fabikker bidrar til positive image av hovedfabrikken i de land/områder de etableres i. Videre kan slike fabrikker bunne i ønsket omgålse av offentlige reguleringer eller bilaterale begrensende avtaler og til sist –  for å spare fraktkostnader.

I 2016 vil det produseres ca 90 mill. nye biler i verden og 17.5 mill av disse for oversjoisk maritime transport. I tillegg kommer ca 1.5 mill bruktbiler og derfor toalt  behov for slik transport for 19 mill biler.

Fram til ca 1960 ble biler tranportert mellom kontinentene i tradisjonelle tørrlasteskip og de ble lastet og losset med kran – en relativt kostbar transport med mye skader. Fra ca 1970 var det oversjoiske biltansport behovet kommet opp i slike volume at rederne begynte å bygge Ro/Ro båter delvis innredet med spesielle bildekk. Ro/Ro betyr at all last kan rulles inn og ut av båten – enten på egne hjul eller med truck og man ble derfor uavhengig av kraner i havnene. Fra midten av 70 årene hadde biltransport behovet kommet opp i slike volumer mellom enkelte havner, at båter som var 100% spesialbygget for biler/rullende last – Car Carriers – ble bygget og tatt ibruk. I dag er det ca 725 Car Carriers på markedet, og de kan ta fra 2.000 – 8.400 biler og gjennomsnitts kapasiteten er ca 5.000 biler. Av disse 725 opereres vel 130 eller ca 20% av Wilh. Wilhelmsen gruppen sammen med Wallenius Rederierna i Stockholm. Fra kommende årsskifte vil bildivisjonen til Wallenius bli en del av Wilhelmselmsen konsernet – som dermed blir verdens storste CarCarrier konsern og hovedkontoret vil bli på Lysaker.

Som en folge av “just in time” konseptet innen bilproduksjon og med dagens produksjons volum, har bilbåt operatørene i praksis blitt en integrert del av bilfabrikkene. Hyundai’s bilfabrikk i Ulsan i Korea er verdens storste bilfabrikk med en produksjon på 6.400 biler pr døgn. De har kun lagerkapasitet til 23.000 biler eller til 3.5 dagers produksjon. Selv om nø er for salg i Korea er de derfor helt avhengige av at det lasts 3 – 5.000 biler ombord på båter hver dag. På et 10 timers skift lastes 2 – 4.000 biler pr båt – altså må det ligge 2 – 3 store car carriers å laste der hver dag.

Jeg arbeidet hovedsaklig i EUKOR – verdens nest største bilbåtrederi – som opererer ca 90 car carriers og transporterer ca 4 mill biler pr år. Basert på 300 arbeidsdager i året,betyr dette at bare dette ene rederiet totalt for alle sine lastehavner laster, i snit laster 13.500 biler per dag – og narturligvis losser de et tilsvarende antall i same tidsrom.

Operativt skilles det mellom to måter å drive slik biltransport på. Nøn rederier benytter rutetrafikk konseptet dvs. med faste ankomst og avgangs tider i hver havn. Dette medforer at de feks. må gå fra last som kommer for sent  slik at kapasiteten til båtene ikke nødvendigvis utnyttes 100% (ref. kabinfaktoren i fly bransjen) Andre opererer etter bukl prinsippet – dvs. de laster til båtene er full før de går til et annet continent – og operer derfor hele tiden med tilnermet 100% kapasitetsutnyttelse fra lasteområdet.

Rent operativt er det mange utfordringer som må loses. Det lastes i mange havner og dette må gjores slik at den lasten som skal forest ut i losse området “står nermest døra” og vice-versa. I mange havner foregår lossing og lasting samtidig, det må tas hensyn til båtens stabilitet og tracking systemet må få sine data. Økende grad av bestilling av biler etter spesifikasjon samt tracking,  vanskeliggjør operasjonen.

Spesielle utfodringer er feks. piratvirksomhet,  kapring, betydelig flukturerende oljepriser og kriger

Møtet startet med 3-min v/ Arne over temaet biodrivstoff basert på norske skoger, med utgangspunkt i to kronikker i Aftenposten med to diametralt forskjellige syn.

Innlegget medførte en god diskusjon med mange interessante synspunkter.

Deretter var det informasjon om klubbens valg på møtet 5. desember. Det er nå kandidater til alle posisjoner som er på valg.

Erik F. hadde så et innlegg fra hans deltagelse på Videregående skole der elevene arbeidet med oppgaver innenfor opplegget «Ungt entreprenørskap».

Han konkluderte med at elevene viste stort engasjement og deres løsninger var meget spennende.

Arnleiv som er medlem i Distriktets arbeidsgruppe for medlemsvekst, innledet til en diskusjon om medlemsvekst hos oss.

Et meget givende møte.

(Per Olav Leren)

Fellesmøte med Raukvin 14. nov. 2016

Ordfører Eva Nor\en Eriksen måtte melde forfall.

En viktig bit av norsk luftfartshistorie

SAS-flyger Harald forteller om SAS’ flyflåte opp gjennom tidene (07.11.2016)

Følgende oversikt er hentet fra http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/11/19/162991/sas-gjennom-historien

SAS gjennom historien | ABC Nyheter

Flyselskapet SAS (Scandinavian Airlines System) ble opprettet i 1946 som et samarbeid mellom de nasjonale flyselskapene i de tre skandinaviske landene. Hensikten var å drive langdistanseflyginger. Den første flygingen gikk fra Stockholm til New York.
* Virksomheten ble i 1948 utvidet til å gjelde europeiske ruter.
* I 1954 var SAS første selskap med rute over Nordpolen med flyginger mellom København og Los Angeles.
* 1959: SAS kjøper sitt første jetfly, og selskapet er først ute å kjøpe med en spesiell DC-8 utgave med ekstra stor rekkevidde. Det skjer i 1967, og flyet skal bli verdens mest anvendte langdistansefly.
* 1960: Selskapet åpner sitt første hotell, i København.
* 1965: SAS er første flyselskap som introduserer elektronisk reservasjonssystem.
* 1971: Selskapet setter inn sin første jumbojet Boeing 747-maskin.
* 1982: SAS er Europas mest punktlige flyselskap, og året etter, i 1983, får SAS utmerkelsen «Årets flyselskap».
* 1996: SAS kjøper seg inn i Widerøe. Eneeier fra 2002.
* 2001: Eierselskapene avvikles, og SAS organiseres som ett aksjeselskap. Børsnoteres i Stockholm, København og Oslo. Selskapet kjøper den kriserammede konkurrenten Braathens.
* Den svenske, danske og norske stat eier til sammen halvparten av aksjene og private interesser eier den andre halvparten.
* 2004: SAS deles opp i tre nasjonale datterselskaper, samt en interkontinental virksomhet. Det norske selskapet integreres med Braathens.
* 2008: Finanskrisen fører til reorganisering. De nasjonale selskapene blir slått sammen til en skandinavisk enhet i 2009.
* 2011: Konsernet legger fram en omfattende spareplan.
* 2012: SAS vil selge Widerøe og SAS Ground Holding og kutte kraftig i antall ansatte som ledd i spareplanen.
* SAS har i dag en flåte på 147 fly. Totalt 215, hvis man regner med datterselskapene Blue1 og Widerøe. Flyr til 114 destinasjoner.
* I 2011 reiste 27,2 millioner personer med SAS (inkludert Blue1 og Widerøe)

• Som vi vet ble Widerøe solgt i 2016 til Trollhatten m.fl.

Guvernør Runar Bakke

Lenke til månedsbrevet: guvernorens-manedsbrev-2016-11

Fra «dyp fred» til terror og usikkerhet

Departementsråd i Forsvarsdepartementet Erik Lund-Isaksen
brukte dette kartet som bakgrunn for sine betraktninger (31.10.2016):

Se på kartet og tenk over at Russland har sin største militære kapasitet på Kola-halvøya – med en latent skrekk for å bli innesperret av styrker fra vest. For Russland er skeptisk til det som foregår i NATO. Russland slikter økonomisk, befolkningen opplever dårligere kår og myndighetene skaper et fiendebilde i landet.

Russland søker respekt og betydning i verden, og Putins doktrine er å beskytte alle russere. Etter Ukraina er dialogen med Vesten stort sett brutt. Retorikken hardner, og det ene ordet kan fort ta det andre i en eskalering. Putin rekrutterer sine nærmeste fra FSB og det borger for få motforestillinger. En risikofaktor i seg selv.

Europa er mangfoldig, og landene i sør har sitt å slite med, mens Polen, Litauen, Latvia og Estland er opptatt av at Russland er en trussel. Det er russiske kolonier i de baltiske landene, og Kaliningrad-enklaven ligger midt i området. Det er ikke lenge siden Russland «eide» Baltikum.

Hva med Norge? Vi har opplevd 1945 da Sovjet frigjorde Finnmark – og dro hjem. Vi har i alle år levd i forståelse med den store nabo i øst.
Russland har klare planer om å gå inn i Finnmark for å beskytte våpensystemene på Kola, dersom det blir nødvendig. Finnmark og Nord-Norge er «portneren» som må tas dersom det drar seg til konflikter i andre deler av verden som gjør at Kola risikerer å bli stengt inne.

Hva gjør Norge? Det handler om å følge med (nye jagerfly, nye overvåkningsfly, nye ubåter) og satse på NATO. Landmakten diskuteres: Skal vi ha tunge styrker (tanks etc) stasjonert i nord, eller skal vi ha lette, kjappe tropper (terrengkjøretøyer etc.)? Norge trenger landmakt.

Terrortrusselen er en følge av hva som har skjedd/skjer i Midt-Østen. Det pågår en kamp mot Vesten som følge av «uheldige disposisjoner».

Hybrid krigføring er «the name of the game». Derfor cyberforsvar for å forhindre at infrastruktur (elektrisitet, telefon, vann, jernbane, betaligssystemer mv) lammes (hacking) som følge av en konflikt et eller annet sted i verden.

Se på kartet en gang til. Det er ikke langt fra Kola til Østersjøen ….

Deprtementsråd i Forsvarsdepartementet Erik Lund-Isaksen i Røyken Rotaryklubb

Lund-Isaksen illustrerte sin posisjon i Forsvarsdepartementet med å spørre forsamlingen om noen husket Sir Hunpfrey i serien «Yes, minister». Departementsråden er dept’ets høyeste embetsmann og Regjeringens mann.

Politikere kommer og går, men departementene består. De står for kontinuiteten og besitter historiekunnskapen.

Velkommen til Distrikt 2310s håndbok

Dette dokumentet kom tidligere ut i papirutgave en gang i året. Nå finnes den kun digitalt med «oppdateringer ved behov».

Hele håndboken kan leses her: handbok-2016-c-2016-10

Guvernørens ord:
«Håndboken er et praktisk hjelpemiddel som vi håper skal lette det daglige arbeidet i
klubbene. Her har vi samlet det vi mener er det viktigste stoffet som klubbene bør ha til-gjengelig, så som kontaktinformasjon til medlemmene i distriktsorganisasjonen og over-sikt over oppgaver til de forskjellige tillitsvalgte i din klubb.
Bruk håndboken aktivt. Den er et av distriktets midler til å gi deg som tillitsvalgt eller vanlig medlem nødvendig og til-strekkelig informasjon. Og finner du ikke informasjonen her, ta kontakt med distriktet som enten kan gi svar eller kan henvise deg videre til riktig person i Rotary. Håndboken vil i år bare ligge på nettet på distriktets hjem-meside etter 01.07.2016 på linken http://d2310.rotary.no/. Årsaken er at den blir justert og korrigert fortløpende i løpet av året. Dermed blir det mulig til enhver tid å finne en opp-datert versjon på nettet. Det er kanskje lurt å legge hånd-boken også på klubbens hjemmesider.»

Olav Nøkleby forteller for konsentrerte Rotarianere (klikk på bildet for å få det større)
10. oktober 2016

Møtet var annonsert i RHA og var et fellesmøte med Raukvin Rotaryklubb, og var uvanlig godt besøkt med 15 fra Røyken Rk og 10 gjester.

Foredragets tittel var «Bruk av brenselcelle for kraftforsyning i cruiseskip» v/ John Olav Nøkleby, Veritas. Han er Veritas’ representant i et stort internasjonalt forskningsprosjekt for å redusere utslippene fra cruiseskip når de ligger ved kai.

Prosjektet har pågått siden 2009 med et budsjett på 13,5 mill. Euro og er ledet av Meyer Werft som er verdens ledende verft for bygging av cruiseskip. Kraftbehovet i et cruiseskip kan deles i to: energi til å drive propellene og energi til å drive hotellet.

Som et eksempel brukte han et moderne cruiseskip som ligger ved kai i Oslo. Da er utslippet fra hjelpemotorene som produserer strøm til hotellet, like stort som totalutslippet fra alle andre kilder i byen. Og cruiseskip går om natten og ligger gjerne i havn nesten hver dag hele året.

En brenselcelle kan betegnes som et batteri som drives av hydrogen. Det er meget lave utslipp: null NOx, null SOx og null partikler. «Eksosen» er vann.

Systemet er utprøvd om bord på Viking Lady som er et norsk forsyningsfartøy i Nordsjøen. Forventet levetid for prototypen var 8000 timer, men det gikk 20000 timer før vedlikehold var nødvendig.

Siste generasjon brenselcelleanlegg er nå installert om bord på det finske passasjerskipet Mariella tilhørende Viking Line, og går i fast rute mellom Stockholm, Helsinki og Tallin.

Foredraget ble avsluttet med å se på mulighetene for «grønnere» drift av fergedrift i indre Oslofjord, f.eks. fra Slemmestad eller Sætre til Oslo.

Brenselceller er foreløpig lite egnet til fremdrift av skip/ferger fordi det er lite egnet til raske endringer av kraftmengden. Elektriske batterier er derimot egnet til det, og en vestlandsferge «Ampere» går nå med batterier (dvs en ren el-ferge). Ulempen med batterier at de tappes fort når hastigheten økes, og ladenivået vil avta utover dagen når batteriet kun har kort tid til lading. En el- båt fra Slemmestad til Oslo vil bruke en time mot dagens båter som går inn på ½ time, og vil med dagens batteristandard ikke kunne gå 3 turer på en morgen.

Guvernør Runar Bakke

guvernorens-manedsbrev-nr-3-oktober-2016

Historien om Widerøe Flyveselskap

Sverre forteller om Nordens største regionale flyselskap

Kveldens foredrag ble holdt av klubbens medlem Sverre Baard Strand som er pensjonert teknisk direktør fra Widerøe. Tema var selskapets historie.

Widerøes flyveselskap ble grunnlagt i 1934  og er dermed Norges eldste flyselskap, faktisk ett av Europas eldste. Vi fikk en tur inn i selskapets historie fra selskapets dobbeltdekker Waco med base på Ingierstrand i stiftelsesåret, til dagens selskap med 41 moderne og oppdaterte fly fra Bombardier- alle av typen Dash 8 i forskjellige størrelser.

Widerøe har fra starten drevet en mangesidig virksomhet fra taxiflyvning, linjeflygning og flyfotografering. Widerøe var også med da Norges territorialkrav i Antarktis ble dokumentert med kartlegging og flyfotografering før andre verdenskrig.

Virksomheten skjøt fart ved at de 25 småflyplassene langs kysten ble bygget fra og med 1968 i løpet av få år. Det ble starten på ny norsk samferdselspolitikk og muligheter. Først med den legendariske Twin Otter og senere Dash8-100 som flyr den dag i dag. Widerøe frakter nå årlig i størrelsesorden 3 millioner passasjerer på henholdsvis FOT-rutenettet som subsidieres av den den norske stat og det kommersielle rutenettet som drives for egen regning og risiko.

Foredraget ga også et innblikk i selskapets omfattende tekniske flyvedlikehold. Foredragsholderen håpet at alle skjønte forskjellen på «line maintenance» og «base maintenance» etter foredraget.

Altså, for de som ikke fikk det med seg (og de som ikke var der):
Base Maintenance: Alt planlagt vedlikehold på flyet som er bestemt å foregå en kveld/ helg eller i forbindelse med et lengre stopp på verksted i hangar. ( som når du sender bilen på service, eller bestemmer deg for å skifte deler / motor….)
Line Maintenance: Dette er alt uplanlagt arbeid som dukker opp i løpet av dagen flyet er ute på rute og må ha ettersyn, f eks før avgang. ( Sammenlignet med bilen din er det NAF/Falken som kommer og hjelper deg videre..)

Det er status for en flytekniker å bli flyttet over på «line»

TIPS: Du kan bestille flybilletter til alle flyselskap + hotell og leiebil hos Widerøe Internet AS, se http://www.wideroe.no/en.

Fra https://no.wikipedia.org/wiki/Wider%C3%B8e
«SAS meldte 3. mai 2013 at de hadde inngått avtale om salg av 80 % av aksjene i Widerøe. Kjøperne, WF Holding, er en investorgruppe bestående av Torghatten ASA, Fjord1 AS og Nordland fylkeskommune. I juni 2016 solgte SAS de resterende 20 % til WF Holding.»

Øystein Sunde – Liten og Grønn