Lasse Nardjord Thue (V) holdt (02.09.2019) et engasjerende innlegg som omhandlet alle vesentlige forhold rundt de nye skolene Sydskogen og Torvbråten skoler i Røyken.
Lasse med bakgrunn fra Slemmestad var utvekslingsstudent sponset av Røyken Rotary i USA 1992 – 1993. Videre har Lasse vært medlem av kommunestyret (for Venstre), formannskapet og varaordfører i Røyken kommune i perioden 2002 – 2007.
Lasse har vært leder av planutvalget i bygningsrådet og leder av styringsgruppen for Sydskogen og Torvbråten skoler.
Presentasjonen (29 sider) vises nedenfor. Bla ved bruk av pilene nederst i venstre hjørne.
Presentasjonen (27 sider) vises nedenfor. Bla ved bruk av pilene nederst i venstre hjørne.
Dette var et fellesmøte med Raukvin og ble avholdt på Høyenhall.
Det møtte 12 medlemmer fra vår klubb og 5 fra Raukvin.
Temaet for dagens møte var et foredrag av Olav Andenæs med tittel
» PIONERTIDEN I NORSK OLJEINDUSTRI»
Olav er utdannet skipsingeniør fra NTH fra 1973. Han begynte å
jobbe i Aker gruppen og var med på overgangen fra skipsbygging til bygging av
oljeplattformer.
Han jobbet i Aker i hele sin yrkeskarriere og var med i
ledergruppen som utviklingsdirektør.
Olav holdet et meget interessant foredrag med en historisk
oversikt fra den spede begynnelse til dagens avanserte teknologiske løsninger.
Samtlige foiler fra foredraget finnes vedlagt for spesielt
interesserte.
Fra min egen notatblokk gir jeg her noen stikkord;
1962 – Phillips petroleum sender brev til norske myndigheter og tror at deres funn i Nederland kan ha betydning for mulige reservoarer i Nordsjøen
1965 – Delelinjeavtalen mellom Norge og Storbritannia ble underskrevet etter godt pionerarbeid av Jens Evensen
1965 – Den første konsesjonsrunden ble utlyst 13/4 -65 og det ble tildelt 22 utvinningstillatelser
1966 – den amerikanske riggen Ocean Traveller boret de første brønnene i Nordsjøen
1969 – lille juleaften ble Ekofisk funnet og starten for norsk oljeindustri begynte
Olav poengterte særlig norsk evne til endring og tilpassing som viktige suksess faktorer med bl. a:
Oljevirksomhet kan deles i
tre faser
LETING – kartlegging av geologi med seismikk for å
finne potensielle reservoarer
BORING – leteboring for å finne oljeholdige reservoarer
og boring av produksjonsbrønner
PRODUKSJON – stabilisering av olje og gass for videre
transport samt videreforedling av produkter for markedet
Olav
påpekte at oljereservoarene i Nordsjøen kan være 1500 til 3000 meter under
sjøbunnen.
Oljefunnene
der økte etterspørselen etter flytende borerigger. Norske reder så mulighetene
og investerte i slike innretninger og norsk industri fikk nye oppgaver.
Før
Nordsjøen var stål dominerende som plattformstruktur på havet og Aker H-3
plattformen som det ble bygget over 50 av, ble 1970-80 årenes arbeidshest i
Nordsjøen
Det
forløsende for aktiviteten utenfor norske kysten ble imidlertid
betongplattformer.
Norsk
industri har vært og er en kreativ aktør i oljebransjen. Ny teknologi med
flytende produksjonsplattformer og undervannsanlegg har gitt billigere
løsninger.
Som
eksempel viste Olav bilde av Troll- A betongplattformen som er den høyeste og
en av de tyngste som er bygget.
Et
annen utvikling som Olav påpekte er at norske skipsverft kom med bedre
forsyningsbåter. De første båtene som kom fra Mexico-gulfen tålte ikke stormene
i Nordsjøen. Norske redere ble verdensledende på forsyningstjenester og ble en
global aktør.
Og
ikke minst påpekte Olav at norsk oljevirksomhet også er store i et
internasjonalt perspektiv med bl.a;
Vår omstillingsevne til oljeindustri på 70 tallet har
vakt oppsikt
Utbyggingsprosjektene ble gjennomført strukturert og
forutsigbart
Høyt produserende reservoarer og store dimensjoner på
anleggene
Norge er ledende på betongteknologi
Norsk sokkel har vært et laboratorium for utvikling av
undervannsteknologi
Norsk myndighets-regime er effektivt og modell for
mange andre oljenasjoner
«Oljefondet» er et eksempel for andre
Olav
avslutte sitt spennende foredrag med følgende påstanden;
«DET
ER INGEN SOLNEDGANG FOR NORSK OLJEVIRKSOMHET ENNÅ»
Velkommen til Askers store familiedag ved Semsvannet!
Røyken Rotaryklubb er medarrangør av Semiaden også i år.
Mikkel
Sem, Rotaryklubbene og NaKuHel Asker inviterer familier, turgåere, barn
og voksne til en spennende dag med utforskning av Semsvann-området sin
unike natur og kultur!
Dette blir en dag fylt av undring, utforskning, vafler og gode opplevelser.
Ridning, kajakkpadling, pil og bue, klatretårn og mye, mye mer! Se aktivitetslisten nedenfor!
Les mer om Semiaden på http://semiaden.no/
Serveringssteder
Ved NaKuHelsenteret/Smia, Semsveien 168, 1384 Asker
Daglig leder for Hurum Havner, Ann Kristin Røiseland forteller om Holmsbu og havner i Hurum. Oppmøte ved betongbrygga mellom torget og Bryggerikjøkkenet. Parkering ved kirken og lengre nede på samme side.
Cato Andreas Braaten orienterte om RYLA-seminaret på klubbmøtet 19.08.2019.
Cato er utdannet bilmekaniker (fagbrev), men etter å ha jobbet med bilreparasjoner i en del år ble det stopp pga. slitasjeproblemer. Han er nå tilknyttet Jobbhuset for praksis i ekstern bedrift. Cato har førerkort klasse CE for lastebil og ønsker å bli sjåfør på vogntog.
Cato har etablert eget firma og RYLA var midt i blinken, fortalte han. Et tema var LEAN-modellen som har sitt utspring i Toyota og som nå brukes i mange typer virksomheter, bl.a. sykehus.
Seminaret gjennomgikk modell for personkarakteristikker som ble anvendt i gruppearbeid for å finne sterke/svake sider, innadvendt/utadvendt, entusiastisk etc.
Nye bekjentskaper var en del av utbyttet.
Catos plan er å få ansettelse i et logistikkfirma som sjåfør, og deretter bestemme seg for videre yrkeskarriére.
Dette var et fellesmøte med Raukvin. Fra vår klubb møtte 9 personer samt en gjest og
fra Raukvin 3 personer og en gjest.
I min notatblokk har jeg notert følgende fra besøket;
Alle ble geleidet ned i en gjestegarderobe og ikledd «besøkfrakk» samt hjelm og høretelefon. Deretter ble vi vist rundt i det gigantiske
fjellanlegget og fortalt om hele prosessen.
Dette er Norges største anlegg for rensing av avløpsvann og samtidig Norges største landbaserte biogass-anlegg. Bedriften har i dag rundt 100 ansatte. Totalt siden starten er det investert over 2,1 milliarder i dette anlegget.
Dette var et fellesmøte med Raukvin Rotary klubb
i form av et besøk på geologisenteret på Slemmestad. Det var godt fremmøte med
10 personer fra oss og 8 fra Raukvin og 4 gjester.
Tema var; PREPARERING AV FOSSILER M/OPSJON PÅ EN
TUR TIL FOSSILFELTET v/ PREPARATØR ALFONSO MAXIMO.
Alfonso er utdannet preparatør og jobber ved
TRILOBOX med å preparere fossiler,holde foredrag/info om geologihistorien på
Slemmestad samt guider turer rundt om i nærområdet.
Alfonso
startet med et foredrag, videoer og bilder i lokalene til TRILOBOX om hvordan
jordoverflaten er blitt dannet og hvordan du kan lete etter fossiler fra dyr
som levde i havet for flere hundre millioner år siden.
Slemmestad er en del av det såkalte Oslofeltet.
Dette ble dannet ved at et mange kilometer bredt landområde fra Langesund i sør
til Mjøsa i nord sank flere kilometer for ca 310 – 250 millioner år siden. Før
dette, gjennom millioner av år, ble grunnen dannet lag for lag.
Det finnes over 1000 millioner år gammelt
grunnfjell i bunn, skifer og kalk da området var dekket av vann og vulkanske
bergarter på toppen. Mange steder er overflaten slitt bort av is og vann.
Alfonso påpekte at ikke så langt fra
Geologisenteret i Nyveien finner du et snitt gjennom terrenget hvor du kan se
alle lagene godt bevart. Lagene ligger i riktig rekkefølge med de eldste
nederst og nye øverst.
Alfonso påsto at Slemmestad er full av
fossiler/trilobitter! I steinrøysa bak Statoil stasjonen kan en jakte på
fossiler. Alle kan plukke stein med trilobitter og ta med seg hjem, selv om
noen steder er merket som fredet og at det således er forbudt å forsyne seg.
En kan finne trilobitter i steinene, deler av
skallene eller avtrykk etter dem. Trilobitten var et leddyr som levde på
havbunnen den gang Norge var dekket av hav.
Trilobittene hadde et hardt skall, som den
byttet ut flere ganger i løpet av livet. Vi finner derfor ofte bare biter fra
enten hode-, rygg- eller haleskjoldet.
Rutinerte fossiljeger har gjerne med en liten
hammer for å knuse stein og finne fossiler
Alfonso viste frem flere eksempler fra samlingen
av fossiler/trilobitter som er funnet på Slemmestad. Utenfor bibliotek er et
plassert en stor stein som viser eksempel på hvordan trilobitten har fremkommet
i denne steinen.
Alfonso mente at det å preparere fossiler er et
håndverk. Og han synes det er bra at gamle fossiler blir til kunst. I Norge er
det kun 5 – 6 personer som preparerer fossiler. I noen land er dette en stor
turistnæring, feks. i Marokko, hvor stein arbeid og det å lage diverse ting av
fossiler er en viktig næring.
Etter et spennende og lærerikt foredraget
inviteret Alfonso oss med til å gå deler av «geologiløypa» og
særskilt se på fossilfeltet.
Tradisjonen tro – Raukvin Rotaryklubb arrangerte minnemarkering ved bautaen i Røyken for fredsdagen 8. mai 1945 – med taler for dagen og musikk ved Røyken Brass. Se programmet.
Møtet på Høyenhall 29/4 var et fellesmøte med
Raukvin.
Det var godt fremmøte med 14 medlemmer fra vår
klubb, 6 fra Raukvin samt 2 gjester.
Kveldens foredragsholder var Rolf Mulen Karlsen som også er medlem i Raukvin og temaet for hans foredrag var:
Rolf «Mulen» i Røyken Rotaryklubb 29. april 2019
» SLEMMESTAD FØR OG NÅ»
Rolf er viden kjent for sitt store engasjement
for historien om Slemmestad som industrisamfunn og ikke minst den fremtidige
utviklingen av stedet. Han var en av initiativtakerne til å få etablert
kulturstedet «Sekkefabrikken» og har vært med i driften av stedet i
mange år. Han er nå også engasjert i utvikling av den nye
kulturkalenderen for storkommunen «Nye Asker».
Rolf holdt et interessant og entusiastisk foredrag ved å vise historiske bilder fra Slemmestad, fabrikken og folket og knytte kommentarer til de respektive bildene. Bildene er vedlagt dette referatet.
Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Rolfs kommentarer til noen av bildene.
Slemmestads historie begynte for 450 millioner år siden. Slemmestad ligger i smørøyet av Oslofeltet og har i over hundre år vært kjent som en skattekiste for dem som er interessert i stein og fossiler. De mest kjente fossilene fra Slemmestad er blekksprut og trilobitter.
Fabrikkens historie startet i 1892 og da som en fabrikk som produserte teglstein. Mest kjent er leveransen av stein til Høvik
Kirke i Bærum. Fabrikken ble lagt ned i 1899.
Ett år senere ble sementfabrikken etablert og
fikk navnet Christiania Portland Cementfabrik (CPC), senere Slemmestad
sementfabrikk.
Selskapet fikk ansatt tyskeren Hans Tischbein
som ingeniør i 1908 og han var verksdirektør fra 1910 – 1949. Han gjorde en
imponerende innsats for å utvikle bedriften. Etter brannen i 1908 ble fabrikken
gjenoppbygget og modernisert. Det ble rundt 1909 bygget to nye ovner, såkalte
roterovner. De gamle ring ovnene ble også revet. Tilsvarende ble de gamle
sjaktovner gradvis faset ut. Etter noen år og i 1919 hadde bedriften hele 5
roter ovner. Selskapet var i mange år eneste produsent av sement i Norge.
Før krigen hadde produksjonen kommet opp mot 200
000 tonn pr. år. Etter krigen økte behovet for sement betydelig og flere nye
ovner ble bygget. Blomstringsperioden for anlegget var i 1950 og 1960
årene. Den siste ovnen på Slemmestad, ovn 9, ble satt i drift i 1967
og var blant de største i sin tid. Ovnen var rundt 164 meter lang.
Da var årsproduksjonen kommet opp i over 1 million tonn sement. Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1.082.000 tonn sement. Sementovnene ble stengt i 1987 mens møllene var
i drift til 1989.
Hele samfunnet i Slemmestad var bygget opp rundt fabrikken. Den gav arbeid og ordnet det meste for stedets innbyggere. De bygget boliger for ansatte og gav solid støtte til de som bygget eget hus i form av gratis tomter, gratis sement, tilskudd og rimelige lån. De bidro særlig og i betydelig grad med midler til kultur – og idrettsaktiviteter for stedet. De finansierte både bygging av stadion/idrettspark, svømmeanlegg, offentlig bad og Folkets Hus. Fabrikken bygde også boliger for pensjonister.
På den
annen side hadde fabrikken «taket på» sine ansatte og som det ble
sagt spøkefullt hvis noen feks. skulle en tur til Oslo; «Har du spurt
fabrikken??»
Rolf nevnte også at produksjonen gikk for halv maskin under krigen. På tross av dette prøvde verksdirektør Tischbein som selv var tysker, å holde alle ansatte i arbeid. Bl.a fikk han ved å bruke ansatte på fabrikken bygget Rustaveien (fra Circle K til Heggedal) i løpet av 1944-45.
Fagforeningen stod sterkt i Slemmestad. Slemmestad Arbeiderforening ble stiftet i 1896. Det ble
ofte sagt at det til tider var flere kommunister enn arbeiderpartimedlemmer i
Slemmestad !!
Foreningen
var harde forhandlere mot bedriften i kampen for arbeidernes rettigheter. Det
var flere arbeidskonflikter i 1920 årene og de oppnådde betydelige lønnsøkning
samt bedre arbeidsvilkår. Dette resulterte i at bedriften da ble ekskludert fra
Norsk Arbeidsgiverforening for å ha vært for ettergivende.
1 mai feiringen var særlig viktig i Slemmestad og faktisk vel så viktig som 17. mai. I en
periode var det ikke 17 mai feiring på Slemmestad og innbyggerne som ønsket å
ferie dagen offisielt måtte dra til andre deler av kommunen, bl.a til Nærsnes.
Fra «kulturlivet» fortalte Rolf litt
om Slemmestad Nærradio. De var tidlig ute og hadde allerede i 1954 etablert noe
de kalte «Trådsender Vest». Der spilte de musikk, gav info om diverse
aktiviteter i bygda, hadde husmorens time og ikke minst barneradio.
Rolf viste bl.a bilde av en styreprotokoll for
«Trådsender Vest» hvor det ble tatt opp at det var kommet kritikk fra
medlemmene mot musikktypen «Råkken» som ble mer og mer utbredt på
tråden!
Rolf gav oss også et innblikk i utbredelsen av
klengenavn som det var mange av i Slemmestad samfunnet. Han nevnte bl.a
«Tuppen» som var klengenavnet til Wilhelm Karlsen fordi han alltid
tuppa ballen på fotballbanen, «Tuten» på Ragnvald Lilleleien som var
far til den kjente sportreporter Børge L og ikke minst «Jakka» som
var klengenavnet til Ragnvald Schjeldrup. Bakgrunnen for dette navnet var at
Ragnvald S hadde vært på fest på Folkets Hus og var på vei hjem i beruset
tilstand. På brygga såg han en jakke ligge henslengt og den ville han gjerne
ha! Stor ble overraskelsen da han fant en sovende mann under jakka i det han
var i ferd med å ta den og stikke avgårde !!
På tross av stor aktivitet på fabrikken og i Slemmestad samfunnet, var det en sak som overskygget alt. Nemlig eternitt produksjon, asbest og lungesykdommen asbestose. Eternitt blir laget med sement som råstoff
sammen med asbest. Fabrikken ble ferdig i 1941, men produksjonen kom for alvor
i gang etter krigen. Fabrikken eller «Eternitten» hadde for det
meste 400 ansatte og ble lagt ned i 1978.
De første tilfellene av lungesykdommen ble oppdaget på 1960 tallet. Arbeiderforeningen gikk til sak og i 1983 ble det inngått et forlik mellom Norsk Kjemisk Industriarbeiderforening og Norcem. Norcem tok ikke noe rettslig ansvar, men tok ansvaret for den medisinske oppfølging av de tidligere ansatte. De gav også økonomisk kompensasjon (yrkesskade-erstatning ) til de som ble rammet av sykdommen sammen med NAV. Så sent som i 1996 dukket det fremdeles opp nye tilfeller av asbestrelatert krefttilfeller. Det hevdes at det fram til da hadde vært rundt 80 dødsfall knyttet til asbestproduksjonen.
Rolf har i dag påtatt seg et ansvar for å følge
opp/registrere nye tilfeller som kan komme inn under erstatningsordningen og
hjelpe de med formaliteter.
Til slutt fortalte Rolf litt om prosjekt Slemmestad 2020 – en levende kystby. Dette er et prosjekt i privat – offentlig regi.
Norcem har solgt det meste av sin eiendomsmasse i området og det er kommet nye eiere av Slemmestad Brygge hvor bl.a Hæhre entreprenør er sentrale. Kommunen har laget og fått godkjent en ny
reguleringsplan og sagt seg villig til å finansiere en vesentlig del av
infrastrukturen for området.
Det planlegges å lage en kystby med over 1200
leiligheter. I første omgang vil det bli bygget i gamle sentrum hvor all
nåværende bebyggelse unntatt Sekkefabrikken skal rives for å gi plass til ny
bebyggelse. Denne vil bestå av både leiligheter og næringslokaler.
Målsettingen er å skape en levende kystby hvor det er attraktiv å bo, jobbe og nyte fritiden.
Litt om hjerneslag og selskapets tilbud til slike pasienter
Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Geirs kommentarer til de respektive foiler. (Tekst og bilder: Arnulv Lemme.)
GEIR ble født i 1969 og hadde da flere medfødte
feil. Det ble konstatert fibula aplasia, dvs. at ene foten var kortere samt at
det manglet et bein i denne foten. Han fikk også konstatert hofte dysplasi som
toåring.Han var som barn gjennom mange operasjoner, bl.a. osteotomi, for å
rette opp de medfødte feilene og har i alle år hatt proteser.
Geir sa at han sannelig «har hatt
sitt» og fortalte at han inntil 10 årsalderen hadde blitt lagt i narkose
33 ganger for å kunne gjennomføre de omfattende operasjonene. Og da var og er humor viktig !! Han følte at
hverdagen har vært og er grei på tross av sitt handicap.
Geir er utdannet ortopeditekniker og jobbet ved
Sophies Minde i 6 år. Deretter jobbet han i 15 år i forskjellige firmaer med
salg av proteser, ortoser og ortosekomponenter.
ALFIMED ble startet i 2008 og var da lokalisert
på Slemmestad. I en periode på 6 år holdt de til i Oslo og fra 2016 er
selskapet igjen lokalisert på Slemmestad.Selskapet eies av Peter Allard og Geir Finnerud
og derfor navnet ALFIMED.De begynte med en omsetning på MNOK1,4 og i 2018
var omsetningen på MNOK15,3.Selskapet har vært kåret til Gasellebedrift i 4
år på rad og en gang også kåret som Gasellevinner i Buskerud.Selskapet selger ortopeditekniske produkter
innenfor tre hovedgrupper, nemlig;
proteser – innretning
som skal erstatte skade/tap av legemsdel i et bevegelsesorgan
ortoser –
støtteskinner eller -bandasjer av forskjellig slag
ortopediske sko –
spesialsydde sko som må brukes pga skade/sykdom
Selskaper
lagerfører disse produktene fra produsenter rundt om i verden for å kunne tilby
det beste av ortopeditekniske løsninger til sine kunder.
Geir
hadde tatt med seg og viste oss mange av de produktene som selskapet selger.
Til
slutt gav Geir oss en kort orientering om de medisinske sider ved HJERNESLAG.
Han så ut over forsamlingen og sa; «DERE SOM ER ELDRE HERRER ER JO MÅLGRUPPA MI». Hjerneslag brukes som en felles betegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning.
I dag
får omtrent 13000 personer hjerneslag hvert år, noe som tilsvarer 30 – 40
hjerneslag hver dag. Heldigvis er hyppigheten av nye hjerneslag avtagende, men
pga stadig eldre befolkning, vil antall hjerneslag øke markert i årene
fremover. Tre av fire pasienter med hjerneslag er over 70 år. Gjennomsnittlig
levealder etter slag er ca. 7 år.
Av
de som får slag får ca. halvparten lammelser i arm, hånd eller fot og med
reduserte bevegelsesmuligheter. Etter slag betyr opptrening svært mye. Av
disse får bare ca. en tredjedel tilgang på ortopediske hjelpemidler.
Hjelpemidler får du først etter to år med opptrening og da etter medisinsk
anbefaling og godkjenning fra NAV.
Alfimed
selger hjelpemidler for slagrammende med lammelser som feks;
Polypropelenskinne
Klensak
Karbonfiber ortose
Elektrisk ortose
Spesielt
det siste produktet virket spennende. Apparatet er et belte med integrerte
elektroder, magnetisk spenne og stimulerende enhet som kan festes under kneet
og gir impulser til å kunne bevege foten.
Geir har særlig tro på dette produktet. Han mener det er et stort behov for å kunne tilby eldre slagpasienter slike produkter. Utfordringen er at de ikke får lov å markedsføre slike produkter, men kun orientere om dem. Det er stor underdekning på dette feltet og såvel interesseorganisasjoner (LHL) som firmaer i bransjen jobber med å bevisstgjøre myndighetene på dette feltet.
Tema for kveldens møte var et foredrag av vår president Per Olav med tittel «EN RUNDREISE I POLEN». Turen ble foretatt med Th.Liens Turistbusser i regi av Røyken Historielag og med en rekke lokale guider.
Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Per Olavs kommentarer til bildene fra noen av de stedene de besøkte;
Badebyen SOPOT – også kalt Polens riviera- kan by på flere
hundre år med velvære/spa tradisjoner. Har Europas lengste trebrygge.
Ærverdige Grand Hotell over 100 år
GDANSK – Polens sjette største by. Voldsomme kamper ved
slutten av andre verdenskrig utslettet nesten hele sentrum. Omfattende
gjenoppbygging etter krigen har gjenskapt mye av den gamle bygningsmassen.
Godt bevart gamleby. Mange flotte kirker
MALBORK Slott – verdens største (rundt 21 dekar) slotts
festning bygget av murstein på 1300 tallet av de romersk-katolske munke
ridderne. Slottet består av tre bygninger, et øvre slott, et midtre slott
og en ytre borggård. Står på UNESCOs liste over verdensarven.
WARSZAWA – er en moderne storby og landets hovedstad. Et
viktig senter for landets kultur, vitenskap, politikk og industri. Høyeste
bygget i byen er et bygg gitt i gave fra Russland etter andre verdenskrig-
som de i utgangspunktet ikke ville ha – og som er en kopi av et bygg i
Moskva. Gamlebyen spennende å besøke med trange/koselige gater og med
markedsplassen som sentrum. Ble vesentlig bombet under krigen. Under
gulvet i den største kirken i gamlebyen ble det forsøkt gjemt ca 600
jøder. Dette ble oppdaget av tyskerne og de kjørte tanks inn i kirken og
drepte alle jødene. Gamlebyen ble gjenoppbygd på dugnad og det
påstås i løpet av to år. Jødekvartalet – Kazimierz – med minnesmerket etter
jødeutryddelsen også et sted å besøke. Ble utvidet til en stor ghetto av
tyskerne før/under andre verdenskrik og med mur rundt hele området. Gruppen besøkte
presidentpalasset, krigsminnesmerket samt tre viktige minnesmerker, nemlig
av marskalk Jozef Pilsundski (1867-1935) som spilte en viktig rolle i
grunnleggelse av Andre polske republikk og var både statsminister og
diktator, pianist og komponist Fredrice Chopin ( 1810-1849) og
vitenskapsmannen Nikolaus Kopernikus (1473-1543)
CRESTOCHOVA – er kjent for klosteret Jasna Gora der det
verdenskjente Maria ikonet Den sorte Madonna er oppbevart. Ikonet er
Polens nasjonalhelligdom og forestiller jomfru Maria som bører
Jesus-barnet på den ene armen. Sagnet sier at bilde er malt på en planke
fra Jesus spisebord.
KRAKOW – påstås å være en av de vakreste byene i Europa
med mange majestetiske byggverk. Byen ble spart for ødeleggelser under den
andre verdenskrig ettersom tyskerne hadde sitt hovedsete her. Særlig
gamlebyen har mange byggverk helt fra middelalderen som kirker,
universitetsbygninger og kongelige slott. Byen var fra gammel tid en
viktig gruveby i Polen. Det vesentlige av gruvedriften er nå knyttet opp
mot saltgruvene i byen Wieliczka i nærheten. Saltgruvenes historie er
over 500 år. De består av 9 nivåer ned til 327 meter under jorden og den
samlede lengde er over 300 kilometer. Nede i saltgruvenes sjakter finnes
en underjordisk by av altere, kapeller, utallige skulpturer og relieffer –
alt uthogd i salt. Det mest kjente byggverket er den mye utsmykkede saltkatedralen,
St. Kingas kapell. Det finnes egen turistløype på 3 km som viser eksempel
på utstyr, mennesker og hester som levde og jobbet i gruvene. Som eksempel
ble nevnt at hestene ble ført ned i gruven som føll for å være der hel
sitt liv.
AUSCHWITZ – er det tyske navnet på den polske byen
Oswiecim. Navnet er tett knyttet til konsentrasjonsleiren Auschwitz som
var den største utryddelsesleir under andre verdenskrig og selve symbolet
på nazistenes holocaust. Folk fra hele Europa ble transportert til leiren.
Totalt ca. 1,3 mill. mennesker – hvorav ca. 1,1 mill. jøder – gikk gjennom
porten med det skremmende skiltet «Arbeit macht frei». Et
flertall av disse døde eller ble gasset i hel i denne og tilhørende leire.
Leiren og forholdene er godt dokumentert inkludert bilder og navnelister.