3-minutt 27. april 2020 – Det er 80 år siden 9. april 1940
Vi er vant med å høre at krigen i Norge brøt ut 9. april 1940. Men egentlig begynte den rett før midnatt natten i forveien, dvs. 8. april.
Det hadde vært mange forvarsler – Altmark-saken i Jøssingfjord i februar 1940, der britiske soldater bordet «Altmark», et tysk troppetransportskip, og frigjorde britiske krigsfanger; den polske U-båten som torpederte troppetransportskipet MS «Rio de Janeiro» utenfor Lillesand 8. april (Polen og Storbritannia var i krig med Tyskland siden 3. sept. 1939); britisk minelegging i Vestfjorden 8. april; og ikke å forglemme: Kodet melding fra ambassaden i Berlin 7. april om massiv militær opplading i nord-tyske havner, dechiffrert av Gudrun Martius (Ræder), vaktsekretær i UD. Så har vi torpederingen av tyske «Posidonia» på formiddagen 8. april utenfor Ula-landet mellom Sandefjord og Larvik (se Prolog nedenfor). Hele 8. april 1940 har det strømmet inn rapporter om tyske og britiske flåtebevegelser langs norskekysten.
Mens den tyske flåten, med den tunge krysseren «Blücher» i spissen nærmer seg norskekysten, ligger den 14 år gamle, litt slitne hvalbåten «Pol III» som nøytralitetsvaktbåt mellom Færder og Rauøy i Østfold. Skuta har ikke kommet seg på hvalfangst i Sydishavet sesongen 1938/1939. «Pol III» er rekvirert av Forsvaret og er på vakttjeneste i Ytre Oslofjord.
«Pol III» var eiet av hvalfangstselskapet Polaris AS/Melsom & Melsom i Larvik, men var rekvirert av Den Norske Marine i 1939 og utstyrt med en kanon og 2 maskingeværer for å overvåke eventuell ankomst av fremmede farkoster – det kunne i prinsippet være både engelske og tyske.
Det var i alt 11 vaktfartøyer som utgjorde avdelingen som var stasjonert i Tønsberg. På kvelden 8. april var beredskapen skjerpet. Alle fyrlyktene var beordret slukket og «Pol III» hadde ansvaret for å patruljere på strekningen mellom Torbjørnskjær og Færder. Det var disig, svakt måneskinn, sørvestlig bris og litt skvalpesjø i patruljeområdet. Ingenting unormalt har dukket opp i mørket, så kaptein Leif Welding-Olsen har gått til ro i lugaren. Kl. 23.06 vekkes han av meldingen om to skip i sikte.
Rett før midnatt den 8. april har «Pol III» nettopp snudd ved Færder. På brua står løytnant Hans Bergan, og speider gjennom et vær som stadig blir verre. Så skimter Bergan gjennom mørket og en tung tåke som kommer sigende inn mot Oslofjorden, konturene av to mørklagte fartøy i fart innover.
Han purrer kaptein Leif Welding Olsen, og de to blir raskt enige: Dette er krigsskip! Welding Olsen beordrer umiddelbart full fart mot skipene.
«Pol III» avfyrer et varselsskudd med 76 mm-kanonen. Det ene skipet stanser, og det er ikke tvil om at det er tyske stemmer de hører før «Pol III» bakker unna, mens telegrafisten om bord telegraferer en melding til Horten, og det blir sendt opp en hvit og to røde raketter fra brua som betyr: «Fremmed krigsskip trenger forbi». Rauøy fort ser rakettene og slår alarm.
«Hos tyskerne fikk torpedobåten «Albatros» ordre om å ta seg av «Pol III». «Albatros» stoppet, og det norske vaktskipet rente baugen kraftig inn i siden på torpedobåten, som ble påført store skader. I sammenstøtet hoppet to av nordmennene over på jageren, slik at det var 12 mann igjen på «Pol III».
– Kamper pågår i Ytre Oslofjord, lød meldingen til overkommandoen på Akershus.»
I det sterke lyset fra «Albatros» ble Welding Olsen beordret til å kapitulere. «Albatros» fyrer av mitraljøseserier mot hvalbåten. «Antennen ble skutt i filler, og kulene haglet over overbygget og broen. Så ble mitraljøsen rettet mot baugen, der Welding Olsen og flere andre befant seg. Kapteinen sprang mot brua, men ble skutt i beina og hardt skadd. Mannskapet prøvde å få de to livbåtene på vannet, men den tyske jageren sirklet rundt «Pol III» og spydde ut en jevn mitraljøseild som holdt mennene nede og knuste båtene. I stedet ble det låret en pram. Welding Olsen ble hjulpet over dekket, blodsporene lå lange etter ham.» (Kilde/sitat-henvisning.)
Tolv mann ble for mye for prammen. Den kantret. Welding Olsen kloret seg fast i relingen, men blodtapet svekket ham. Han måtte slippe taket, og forsvant i dypet.
Som første nordmann siden 1814 hadde Leif Welding Olsen fra Horten falt i kamp mot en inntrenger på norsk territorium.
Resten av mannskapet ble tatt ombord på «Albatros».
«Welding Olsens siste alarm nådde den urokkelige oberst Birger Eriksen på festningsvollen på Oscarsborg.
Invasjonsflåtens skjebne var forseglet. De tyske overgriperne endte noen timer senere i et flammehav i Drøbaksundet.»
Allerede på formiddagen 8. april hadde de første krigshandlingene blitt observert fra Svenner fyr og fra tollvakten på Kjerringberget ytterst på vestsiden av Sandefjordsfjorden. Det var den tyske tankeren «Posidonia», opprinnelig hjemmehørende i Hamburg, som ble senket av den britiske ubåten «Trident». Den tyske skipperen ble tatt om bord i ubåten, resten av mannskapet gikk i livbåtene og ble tauet til land i Stavern av losskøyta. De to norske marinefartøyene, torpedobåten Ravn og minesveiperen Hvas assisterte. Ingen visste på dette tidspunktet at den tyske angrepsflåten ”kampfgruppe5” allerede var på vei. Mannskapet om bord på de tre fartøyene Fram, Skudd og Pol III som hadde vakttjeneste ved ytre grense av Oslofjorden, mellom Færder og Østfold, visste heller ikke hva som skjulte seg i tåkehavet når klokken nærmet seg midnatt 8. april.
Kilder/spennende lesestoff:
Krigen kom med tåken, 9. april 1940: Lynangrep, en halvtimes forsinkelse, senkingen av «Blücher» og uflaks med tåke på Fornebu; Dette er historien til «POL III»; Da Pol III møtte overmakten 8.april 1940; Kapteinen som viste veien; Pol III – Hvalbåt, vaktskip, fiskebåt
Epilog
En gammel skipsbaug med en dramatisk forhistorie skal nå bli den nye hovedattraksjonen ved Torås fort (Tjøme).