Røyken RK’s president Sigmund Fauske ga på møtet 09.12.2024 til beste sine refleksjoner over snart 45 år med trening/utdanning av flygende personell – sett opp mot risko for uhell/ulykker innen luftfart. Sigmund har bl.a. vært instruktør i Norwegian Air Shuttle.
Viste frem, og sendte rundt, et eksemplar av en «reserveversjon» (batteridrevet) av det kanskje viktigste instrumentet for flyvning: Den kunstige horisont.
Sigmund startet foredraget med å forklare litt om hjernen, hvordan den er inndelt, og hva de enkelte delene i hovedsak befatter seg med – for deretter å sette søkelyset på pannelappen (frontallappen) og våre kognitive egenskaper: Kognitive funksjoner viser til ulike ferdigheter som har å gjøre med oppfatning av omgivelsene, hukommelse, forståelse, beslutnings-tagning, problemløsning, læring og kommunikasjon.
Det sentrale er de 5 sansene smak, hørsel, syn, følelse, lukt – og den sjette, den som gjør at vi «uopphørlig, uten bevisst anstrengelse eller synets hjelp, hvor våre lemmer befinner seg i rommet og hvilken posisjon de har i relasjon til hverandre og verden omkring.«
Andre navn på den 6. sans er propriosepsjon, kinestese og proprioseptiv sans – eller rett og slett» magefølelse»?
Vi forsto etterhvert hvorfor Sigmund startet foredraget slik han gjorde, for det er jo helt avgjørende for sikkerhet i luften at pilotene sanser signalene fra instrumenter, lyder fra motorer etc. og tolker dem korrekt.
Intrumentpanel i cockpit er omfattende og kompliserte for et utrent øye, men pilotene vet at de er satt opp med tanke på at oppmerksomheten rettes mot de viktige parametrene, som høyde, fart, elektrisk strøm og motortilstand.
Forhold som påvirker hjernen – og dermed sanser og kognitive evner – er tretthet, utmattelse, «spatial disorientation» (romlig desorientering) og G-krefter – men også selektive observasjoner.
Det siste ble demonstrert ved en videosnutt der to grupper med 5 personer i hver, kledd i hhv. likeartet hvitt og sort som kastet ball til hverandre. Oppgaven var å telle antall ganger hvitkledd person kastet ballen til en annen hvitkledd person. Etterpå spurte Sigmund om noen hadde sett noe «som ikke skulle vært der.»uvanlig». – Det var ingen i forsamlingen som hadde observert en gorilla som vandret over gulvet, eller at bakgrunnen skiftet farge fra grønt til rødt!
Konklusjon: Hjernen er selektiv, avhengig av omstendigheter.
To poenger til:
Samhandlingen i cockpit mellom en super-erfaren kaptein og en mindre erfaren co-pilot (målt i antall flytimer), ref. Flight 294 West Air Swedens fatale endeligt pga. instrumentfeil på kapteinens panel, mens co-pilotens panel viste korrekt.
Hvis situasjonen er uventet, men krever handling: PUST! Oksygen tilføres og hjernen klarnes – bra for sanser og kognitive evner.
Hele presentasjonen kan lastes ned på egen enhet, klikk HER
Arne Johan Karlsen har vært med i kraftbransjen i mer enn 30 år. Han har vært markedsdirektør i svenske Vattenfall og adm.dir. i Lier E-verk. Fra 2012 har han arbeidet med rådgivning og styrearbeid fra eget selskap, GKC AS, der han er daglig leder og partner.
Karlsen dro oss igjennom krafthistorien fra det første kraftverket i 1899 til dagens situasjon.
Her kommer presentasjonen (som også kan lastes ned).
Det har blitt en tradisjon i Røyken Rotaryklubb at klubbens medlem Arnulv Lemme orienterer om neste års statsbudsjett. Slik også denne gangen for statsbudsjettet 2025 i fellesmøte med Hurum RK i deres lokaler i Sætre.
7. oktober 2024 la regjeringen Støre frem sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2025. Etter planen skal Stortinget iht.vedta statsbudsjettet i plenum innen 15. desember 2024. Med dette er en lang prosess bragt til ende, ref. budsjettkalenderen – tidsplanen for regjeringens og Stortingets arbeid med statsbudsjettet.
Regjeringen Støre er en mindretallsregjering som er avhengig av støtte fra SV. Det pågår forhandlinger der det er rapportert om stor avstand. Fristen er fredag 29. november, når finanskomiteen på Stortinget skal komme med sin innstilling til budsjettet.
I St.prp. 1 (2024-2025) – Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) – lister Regjeringen opp tre hovedprioriteringer 2025:
trygghet for folks økonomi og grunnleggende velferdstjenester
trygghet for landet og solidaritet med verden i en urolig tid
utvikle hele Norge videre
Arnulv åpnet foredraget med å trekke frem Norges utfordringer i de neste ti årene:
Fallende oljeinntekter
Eldrebølgen
Knapphet på arbeidskraft
Stabil tilgang på velferdstjenester over hele landet
Hele foredragets presentasjon er gjengitt nedenfor, men Arnulvs spørsmål i avslutningen er verdt å reflektere over:
Hvor lenge kan vi basere økonomien i Norge på oljefondet. Oljeinntektene vil en dag ta slutt!!!
Er det forsvarlig å ”fyre opp” norsk økonomi med over 413 milliarder oljekroner for 2025. Strukturert oljekorrigert underskudd har økt fra mrd. 200 i 2018 til mrd.460 i 2025.
Er dette et budsjett som kommer ” vanlige folk ” til gode?
Bevilges det nok midler for å drifte den norske velferdsstaten mht. kommunesektoren, helse ??? osv.
Er stikkordet RENTEKUTT basert på det faktum at den årlige prisveksten ifølge SSB nå har falt fra 3 % til 2,6 % som kan hjelpe alle som sliter med høy gjeld – familier, virksomheter, kommuner og fylker???
På møtet 4. november 2024 hadde klubben besøk av Olav Orheim, geolog, polar- og isbreforsker, klimaforsker, direktør for Norsk Polarinstitutt 1993-2005.
Som den lydhøre forsamling fikk oppleve, er Olav en glimrende formidler av kunnskap om sitt fagfelt. Formidling har nok også værtdrivkraften bak etableringen av Norsk Bremuseum i Fjærland og «polmuseet» Polaria i Tromsø. For tiden arbeider han bl.a. med etableringen av et nytt informasjonssenter i sitt kjære Fjærland, Fjordviten. Les mer om dette nedenfor.
(Det må nevnes at Orheim bodde i mange år i Røyken – på Gleinåsen, og han forteller om mange venner og bekjente han fremdeles har kontakt med.)
Fra notatblokken – Olavs hovedbudskap
Lysbildene Olav viste sees nedenfor, eller kan lastes ned på egen enhet ved å klikke på lenken.
OBS:Flere av lysbildene er tydelig av privat karakter og vises med forbehold om kun intern bruk.
Jo, vi har hatt store, men naturlige, klimaendringer på Jorden, til all tid – noe skyldes endringer i solinnstrålingen som følge av at Jordens bane endres, Jordens akse vippes, Jorden vingler – alt med ulike perioder i 10 – 100 000 års perspektiv. Astronomen og geofysikeren Milankovitch fant ut dette på 1920-tallet.
Men, en annen årsak til klimaendringer er vulkanutbrudd og følgelig utslipp av klimagasser i atmosfæren. Analyse av luftbobler i borekjerner ned til 3500 m fra innlandsisen i Antarktis (og boringer på Grønland), viser hvordan innholdet av CO2 og metan (CH4). har endret seg de siste 400 000 år.
Vi vet også hvordan Jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur har endret seg, basert på virkelige målinger fra ca. 1850, og ved bruk av klimamodeller bakover i tid – baset på kunnskapen om klimagassinholdet i atmosfæren. I historisk tid har vi også fortellinger iom klimaendringer som vi kan sjekke ut mot modellene.
Vi kan konkludere: Kurvene for global temperatur og CO2 og metan (CH4), følger hverandre i samme mønster. Det er ingen tvil om sammenhengen! Og nå er CO2 og CH4 skyhøyt over hva som har vært tilfelle de siste 400 000 år.
Ut i fra hva vi vet fra historien, med istider og mellomistider, og varme perioder, kan vi si at Jorden «tåler» + 2O C opp fra før-industriell tid. – Der er vi snart.
Det er «ingen» usikkerhet nå i klimamodeller og målinger, og alle i den vitenskapelige verden er enige (bortsett fra noen fornektere) om at fossil forbrenning er årsaken til den skarpe økninger av klimagasser i atmosfæren, og konsekvensen: Økt global temperatur.
Temperaturøkningen gir mer ørken på lavere breddegrader og høyere havnivå, også mest rundt ekvator- ref. foredragets tittel(!)
Jordbruksarealer sydover tapes, store landområder vil oversvømmes. De land som har ressurser kan bygge demninger, men hvor høy vannstand er det mulig å beskytte seg mot?
Her oppe på den Skandinaviske halvøya, Finland og Baltikum er landhevingen etter siste istid (sluttet ca. 12 000 år siden) ikke avsluttet (isen presset landmassene ned). Foreløpig kompenserer det hevingen av havnivået – men vi vet hvordan det går dersom Jorden blir isfri: Da stiger havnivået med opp til 60 – 70 meter. Nå ligger det an til opp til ca. 0,5 m frem mot 2100.
Men alt håp er ikke ute – fremtidens klima er nå avhengig av hva vi mennesker gjør, av menneskelige beslutninger, politisk og økonomisk. Menneskeheten vil bestå, men det blir vanskelige tider for alt liv – ref. naturkrise samtidig med klimakrise.
Mer om Fjordviten – det kommende informasjonssenteret i Fjærland
Med målsetning å etablere Fjordviten, er det (2020) etablert en stiftelse, som ifølge vedtektene skal arbeide for «..å spre kunnskap om fjord og fjordlandskap, hav og marine…»
Sogn avis har et oppslag 28.07.2024 som omtaler Fjordviten, med forhistorien, bilder etc. Oppslaget gjengis her, med referanse til AS Sogningen/Sogn Avis
Outsourcing betyr at en virksomhet lar eksterne leverandører ta over arbeidsoppgaver som virksomheten tidligere har stått for. En oppgave blir ofte offer for outsourcing dersom det er muligheter for å redusere omkostninger. Det er som oftest snakk om mindre oppgaver som kan gjøres både billigere og bedre av en underleverandør som innehar nettopp den kompetansen som kreves.
Jørn Erik Swift orienterte om erfaringer met outsourcing av innkjøpsfunksjonen i Røyken Rotaryklubbs møte 7. okt.2024.
Jørn Erik har mer enn 30 års erfaring i mange ulike industrier som accounting manager og CFO, innkjøp og logistikk, ledelse av IT prosjekter og business consultancy.
Han har i en periode drevet i eget selskap som statsautorisert regnskapsfører og er nå partner i konsulentselskapet ERA Group, som har virksomhet i over 50 land og har mer enn 1000 partnere.
Jørn Erik har sendt oss presentasjonen han benyttet som bakgrunn for sitt foredrag, for som han selv uttaler «Presentasjonen viser bare en brøkdel av foredraget, fordi jeg sjelden skriver annet en headliines på PPT og bruker tiden på snakke om emnet.»
Presentasjonen er vedlagt, ev. kan lastes ned på egen enhet.
Røyken Rotayklubbs medlem Arne Østlie fortalte på fellesmøtet med Hurum RK i Sætre 02.09.2024 om hvordan «det grønne skiftet» forlanger bedre tiltak for energieffektivisering av hus.
EU vedtok nye regler for energieffektivisering i 2023, i form av en form av et direktiv, som skal gjelde for hele EØS-området. Dette betyr at krav som stilles må inn i norsk lovverk og bestemmelser. Men siden det er et direktiv og ikke en «regulation», har vi som kun EØS-medlem muligheter til å tilpasse implementeringen.
Avgjørende om tiltak må iverksettes er hustes energiklasse:
A-B: Lavenergibygninger, passivhus.
C: Nye bygninger som i hovedsak tilfredsstiller de nyeste byggeforskrifter og bygninger etter noe eldre forskriftskrav med effektivt varmesystem.
D-G: Bygninger som er bygget under eldre forskrifter enn dagens
Eldre hus som ikke er utbedret, vil normalt få en karakter nederst på skalaen.
Et av kravene er at alle boliger, nye og gamle, blir klassifisert til A-B innen 2050, men det er ikke satt krav til når de enkelte husene må være slik. Det er overlatt til den enkelte stat å iverksette tiltak («pisk? og gulrot»).
Foredraget inneholdt mye nyttig informasjon om isolering av hus, støtteordninger etc. Presentasjonen kan sees nedenfor, og/eller lastes ned HER.
Det skal kuttes 16 prosent av energiforbruket i boliger til 2030, sammenlignet med forbruket i 2020.
I 2035 skal man ha passert 20-22 prosent reduksjon i energiforbruket, sammenlignet med 2020-nivået.
Halvpartene av kuttene skal komme i den delen av boligmassen som er minst energieffektiv i dag
Landene må ha gode støtteordninger til forbrukerne, som for eksempel skattefradrag, momskutt og rene støtteordninger
Fritidsboliger, verneverdige bygg og bygg der det teknisk eller økonomisk er vanskelig å gjennomføre energieffektivisering er unntatt
Det er beregnet at alle må tilfredsstille energiklasse F i 2030 for alle boliger for å nå målet i 2050.
Implementering i Norge
EUs medlemsland får to år på seg til å implementere bygningsenergidirektivet i nasjonalt regelverk, men Norge som en del av EFTA og EØS vil måtte vurdere nærmere hvordan direktivet (bygningsenergidirektivet) vil bli implementert her.
Norge har imidlertid forpliktet seg til å oppfylle Parisavtalen i samarbeid med EU, og det er sannsynlig at vi vil se en regelutvikling på dette området også i Norge.
Regjeringen har lagt EU-direktivet ut på høring, og høringsuttalelsene er under bearbeiding. Ifølge statusnotatet av 11.03.2024 arbeides det nå med et posisjonsnotat – og deretter skal det lages et gjennomføringsnotat.
Sekretariatsleder Hilde Thorud orienterte om Grunneierforeningen Røyken Næringspark på møtet 26.08.2024.
Foreningens formål er å arbeide for en helhetlig utvikling av næringsområdet på Follestad i Røyken og oppnå optimal drift for næringsparkens bedrifter, herunder være kontakt mot offentlige myndigheter, f.eks, Vegvesenet for skilting slik at ukjente sjåfører ikke roter seg bort på Follestadveien og Asker kommune for å utbedre/asfaltere veiene på området.
Oppstarten av arbeidet med nytt løp av Oslofjordtunnelen er naturligvis i foreningens interessefelt.
Grunneiere i Røyken Næringspark på Follestad er obligatoriske medlemmer, men foreningen er også åpen, og har medlemmer, fra leietakere.
Mer om Grunneierforeningen, se Hildes presentasjon nedenfor, og/eller last den ned.
Hurum Rotaryklubb arrangerer minnemarkering om flyulykken 20. november 1949 da et Douglas C-47 Skytrain-fly var på vei fra Brüssel til Fornebu med 28 jødiske barn i alderen sju til tolv år som skulle til et kort ferieopphold i Norge før de skulle videre til sine nye hjem i Israel etter å ha bodd i Tunis.
34 omkom. Kun Isac Allal, som satt bakerst i flyet, ble funnet i live under vrakdelene.
Frank Tangen fra Hurum historielag vil holde foredrag om ulykken.
Til dette møte var klubben så heldige å få direktør Espen Søilen i Oslofjordens Friluftsråd til å holde foredrag for oss med tittelen «OSLOFJORDEN – HVORDAN STÅR DET TIL».
Oslofjordens Friluftsråd er en ideell organisasjon som arbeider for en ren Oslofjord i økologisk balanse og som er tilgjengelig for alle. Media har hyppige artikler om tilstanden i Oslofjorden, så dette var et tema som engasjerte oss alle.
Espen holdt en meget interessant foredrag både mht. historien, status, tiltak og muligheter for en mer levende Oslofjord fokusert på;
Vår verdifulle fjord – historien:
Fjorden har unik geologi og ligger i et område med gunstig klima.
Det er 4102 km strandlinje.
Blant de mest artsrike områder i landet.
Fjorden er omkranset av 5 fylker, 118 kommuner og over 1,7 mill. mennesker.
Innbyggertallet har steget med nesten 50% siden 1990.
I 1956 ble det fanget 1,1 mill tonn sild i fjorden, det var tidligere 40 hermetikkfabrikker langs fjorden samt 5 hvalmottak.
Vår verdifulle fjord – fra næring til fritid:
Vi har Europas mest besøkte fjord.
Dette er Norges største reiselivsdestinasjon.
Norges største fritidsfiske destinasjon.
20.000 hytter i strandsonen.
385.000 fritidsbåter.
Situasjonen er nå:
Fisken er forsvunnet.
Ved utslipp av kloakk og utslipp fra landbruket samt mangelfull rensing, blir fjorden tilført for mye nitrogen.
Resultatet av for mye nitrogen er at fjorden gror igjen av alger. Algene er ettårige og dør hvert år og legger seg da på bunnen.
Resultatet er at tang, tare, dyreliv og fiskebestanden fortrenges.
Espen gikk deretter gjennom et forskningsprosjekt om fem hovedgrunner til miljøutfordringene i Ytre Oslofjorden, nemlig;
Forskerne regner med at den menneskelige aktiviteten som påvirker fjorden mest, er at vi fjerner dyr fra økosystemet gjennom fiske – både fritidsfiske og kommersielt fiske.
Miljøutgifter er en kronisk påvirkning for flere deler av økosystemet. Forskerne mener at avløp og landbasert industri er de største kildene til miljøutgifter, men med vesentlig bidrag også fra skipstrafikk, landbruk, kystinfrastruktur og turisme og rekreasjon. Miljøgiftene inkluderer sprøytemidler, bunnstoff fra båter, kjemikalier, legemidler og tungmetaller.
Mikroplast som kommer fra flere kilder som infrastruktur, avløp, fiskeaktivitet og fritidsbåter. Siden mikroplast brytes ned svært sakte, samler det seg bare mer og mer opp. Forskeren antar at mikroplast kan påvirke flere arter i økosystemet negativt.
Fysisk påvirkning ved inngrep i strandsonen eller på havbunnen gjør direkte skade på bunnfaunaen og – flora. Eksempler kan være bunntråling, oppankring, mudring, utfyllinger og opphold i strandsonen.
Næringssalter er nødvendig for livet i havet, men for mye av det gode fører til overgjødsling og dårlig miljø i fjorden. De største kildene er er avløp (kloakk) og landbruk. Denne overgjødslingen kan gi unaturlige gode vilkår for algevekst som kan gå negativt ut over andre deler av økosystemet. Det kan for eksempel gi økt grobunn for «lurv» som tar over for tare eller kveler ålegressenger.
Selv om dette forskningsprosjektet gjelder ytre Oslofjorden, er mange av problemstillingen vel så aktuelle for den indre del av fjorden. Som en konsekvens av dette er det utarbeidet et – Forskeropprop – som fremmer for slag til tiltak som bør videreføres/forsterkes/innføres, bl.a.
Etablering av bunntrålfrie soner i Oslofjorden og Skagerrak
Etablering av ett nettverk av nullfiskeområder i Oslofjorden og Skagerrak
Torsk bør totalfredes i alle typer fiskerier i fredningsområdet (svenskegrensen til Agder)
Brislingsfiske i Oslofjorden bør innstilles
Avrenning og næringsbelastning til bekker, elver og vassdrag må reduseres
Krav om effektuering av tiltak på rensing av avløp, kloakk i kommunene i nedslagsfeltet til fjorden
Myndighetene har således laget en god plan, men det går for sakte. Utfordringene så langt har også vært det faktum at mange av tiltakene må finansieres av de berørte kommuner og da etter selvkostprinsippet. Som eksempel nevnte Espen bygging av Bekkelaget renseanlegg i 2001 med nitrogenfjerning og til en pris på 2 mrd. kroner*. Rundt Oslofjorden er det hele 52 renseanlegg som ikke renser for nitrogen.
*) Red. anm.: Mengden nitrogen som fjernes ved Bekkelaget renseanlegg tilsvarer mengden Chemring Nobel har fått dispensasjon for å slippe ut (200 tonn).
VI VET ALLE OM OSLOFJORDENS PROBLEM
Vi vet hva som er galt
Vi vet hva som må gjøres
Vi vet at jo lenger tid vi bruker desto vanskeligere og dyrere blir det å nå målet
NÅR «ALLE» ER ENIGE – HVORFOR ER DET SÅ VANSKELIG Å GJENNOMFØRE??
Espen avsluttet sitt foredrag med et ønske om å etablere et nettverk for en levende Oslofjord og en prosjektorganisasjon med navn «PROSJEKT REDD OSLOFJORDEN» med følgende målsetting;
Oslofjordrådet** som prosjektorganisasjon med faggrupper med spisskompetanse
Regjeringen som besluttende organ og med et utvalg av statsråder ledet av statsministeren med forpliktende beslutninger på faglig grunnlag
Finansiell bistand fra staten samt også til kommunene.
**) Red. anm.: Oslofjordrådet ble opprettet i 2021. Rådet ledes av Klima- og miljødepartementet og består av representanter for kommuner rundt Oslofjorden, fylkeskommuner, statsforvaltere, Oslofjordens friluftsråd, Fiskarlaget og Bondelaget.
Arnulv: For egen del tilføyer jeg som oppsummering en påstand om tilstanden i Oslofjorden fra en kjent journalist: «Det er ikke nitrogen som dreper. Det er ikke giftig mudder, mangel på renseanlegg eller alt det andre. DET SOM DREPER ER LIKEGYLDIGHET»
I forbindelse med at den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden ble vedtatt, ble Oslofjordrådet etablert. Oslofjordrådet består av aktuelle departement, representanter for kommunene og fylkeskommunene rundt fjorden. Berørte statsforvaltere og Oslofjorden Friluftsråd deltar også.
Oslofjordrådets medlemmer skal møtes årlig for å rapportere på status for oppfølgingen av tiltakene i planen, for å utveksle erfaringer, og for å sikre utvikling og fremdrift. Det er i hovedsak ordførere som representere de aktuelle kommunene i Oslofjordrådet.
I etterkant av opprettingen av Oslofjordrådet er det etablert en Koordineringsgruppe for Oslofjorden som samarbeider på kryss av de aktuelle kystkommunene og myndighetene. Denne gruppen er ledet av Osloregionen og Østlandssamarbeidet som. Formålet med gruppen er å hjelpe hverandre med å holde oversikt over alle aktiviteter, tiltak, innovasjon, næringsutvikling og miljøteknologi og andre ting som skjer rundt Oslofjorden og i forbindelse med tiltaksgjennomføringen av Oslofjordplanen. Gruppen møtes 2-4 ganger årlig og deltar også på arrangementer for å sørge for informasjonsarbeid ut til kommuner og andre aktuelle aktører. Deltakerne i denne gruppen er rådgivere i administrasjoner i kommuner og fylkeskommuner.
Til kveldens møte hadde vi fått besøk av Diana Hoff som holdet et spennende foredrag med tittel DIANA OG HAVET om familiens fem års lange jordomseiling.
Diana er fra Skottland og utdannet lege ved Glasgow universitet. Hun har alltid vært svært glad i havet og er bl.a. skotsk mester og britisk universitets-mester i roing av en firer båt.
Under studiet møtte hun den like entusiastiske norske roeren Stein Hoff og de giftet seg i juli 1968.
Etter at studiene var fullført og familien økt med en liten gutt og jente begynte de etterhvert å planlegge for en jordomseiling. Begge to jobbet da som leger i Bergen. De vurderte først å fa tak i en gammel fiskebåt, men endte til slutt med å kjøpe skroget til en 39 fots Colin Archer skøyte i ferrocement.
Etter års arbeid med ferdigstillelse av båten reiste Diana og Stein og deres to barn, Elisabeth og Martin, sommeren 1977 på jordomseiling i sin egen båt med navnet «Red Admiral» oppkalt etter sommerfuglen som dra sydover om vinteren.
De reiste fra Mandal 7. august 1977 og båten kom tilbake til Bergen 28.august 1982.
Turen varte i fem år og er full av dramatiske hendelser, men også hyggelige og uforglemmelige mennesker og steder rundt om i verden.
Diana dro oss gjennom hele reisen ved å vise flotte bilder supplert med faktiske data og mange kommentarer. Foiler/bilder vedlegges. Scroll til nederst på siden og se bildene.
Kort fortalt var ruten slik;
Første etappe var å seile til Los Christianos på Tenerife.
19/11 1977 var de klar for å seile over Atlanteren. De hadde da fått med seg Gordon fra Glasgow som ekstra mannskap.
De ankom Barbados i desember 1977 hvor begge to fikk jobb som leger. Diana som øyelege og Stein som indremedisiner. Barna gikk på skole og i barnehage. Oppholdet der varte til i februar 1979 og var fylt med spennende opplevelser for store og små med bl.a karneval i Trinidad.
De seilte så videre via Panamakanalen og inn i Stillehavet. De var særlig en langsom og vanskelig seilas mellom Panama og til Galapagos. – Dette var en særlig spennende øy. I Stillehavet var de «innom» Tagus Cove på Isabela, Pitcairn, Huahine og ikke minst Påskeøyene hvor nordmenn er populære pga. Thor Heyerdal og «Kon Tiki».
De ankom New Zealand i november 1979. De bodde og jobbet som leger på Cook Hospital i byen Gisborne. Og der ble minstemannen Robert født i juli 1980. Da var det også tid for overhaling av båten og skroget var nå blitt malt rødt. I mars 1981 reiser de fra New Zealand.
De la turen innom Pentecost Island på Vanuatu som er kjent for sin strikkhopping og Papua New Guinea.
Deretter bar det ut i Det indiske hav hvor de hadde fine og rolige dager og var innom Mauritius.
Deretter seilte de over til Durban i Sør Afrika hvor de begge jobbet en periode på et sykehus.
Neste etappe var rundt sørspissen av Sør Afrika. Og så bar det ut i Sør Atlanteren i storm og i retning øygruppa St. Helena.
Fra St. Helena gikk turen over til Sør Amerika, nærmere bestemt byen Ver-O- Belsum i Amazonas.
Deretter seilte de nordover via bl.a. Pico hvalfangerstasjon på Azorene og ankom Orkenøyene 25 august 1982.
Siste etappe var «hjem» til Bergen og » Red Admiral» ankret opp i Vågen 28. August 1982.
Diana fortsatte foredraget sitt med å fortelle litt om mor og datters ønsker om å bli den første kvinne som ror alene over et stort hav.
Datteren Elisabeth planla og delvis gjennomførte en rotur med båten «Star Atlantic» fra Kanariøyene til Barbados i februar 1999. Etter 10 dager på havet ble båten delvis ødelagt og hun måtte gi opp og 17. februar 1999 ble hun reddet av et norsk lasteskip på vei til Sør Amerika.
Men mor Diana gav ikke opp sin målsetting og med sin erfaring som roer og ikke minst havseilas, bestemte hun seg for å utfordre Atlanteren. Familien fikk således bygget en ny båt som var lik den som datteren brukte og som fikk navnet «Star Atlantic II».
Den 13. september 1999 ror Diana ut fra Tenerife samtidig som en mye yngre amerikansk kvinne også starter på en tilsvarende rotur. Diana møter både motvind og orkan underveis. Men har sin egen rytme med roing, sin tilmålte diett med tre måltider pr. dag, tar nesten daglig
korte badeturer og regelmessig et glass vin. – Hun ble også «vartet opp» av et cruiseskip som var på vei til Barbados.
Den 4. Januar 2000 etter 113 døgn på havet, 10 kg lettere ankommer hun Barbados som den 2. kvinne i verden som har rodd et stort hav alene.
Vår klubbs medlem Per Anders Østerholt som har bakgrunn fra seismikkindustrien holdt et meget interessant foredrag med tittel
» Seismikk – et eksempel på hvordan en ny norsk industri ble verdensledende på 15 år».
Presentasjonen kan lastes ned HER, eller bla nedover på seiden.
Per Anders er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har bl.a. jobbet både i Forskningsrådet og seismikkselskapet GECO (Geophysical Company of Norway).
Han innledet med å forklare oss hva seismikk er, nemlig bruk av lydbølger for å kartlegge og forstå undergrunnen under havbunnen i kartlegging av olje og gassforekomster og til å gi et bilde av berggrunnen i en eller flere dimensjoner.
På begynnelsen av 1970 tallet brukte man dynamitt som energikilde ved seismikkundersøkelser etter olje. Letefartøyene var ofte trålere som måtte bygges om. Lasterommet ble instrumentrom, kabelhus måtte bygges om og akterenden måtte tilpasses for å legge ut kabler. Båtene hadde et vannrør hvor dynamitten gikk ut og en kabel for å registrere hvordan lydbølgene fra dynamitten forplantet seg nedover i jordskorpen, nærmest som et svært ekkolodd. Dynamittboksene på størrelsen med en ølboks ble sluppet ut regelmessig under «trålingen» og eksploderte 30-40 meter bak båten. I «gamle dager» ble tolkningen av seismikken utført på papir, mens nå er alt digitalisert.
Et svært viktig selskap i seismikkutviklingen til havs var det norske selskapet GECO. De samarbeidet med Hydro og Statoil om undersøkelser i Nordsjøen og som var både
villig til å satse på de og ta risiko. Og ikke minst med tilbakemeldinger om hvor det var behov for teknologisk utvikling.
GECO etablerte sin egen forskningsavdeling i nærheten av Bergen. De utviklet en egen teknologi og startet produksjon av seismiske lyttekabler(streamer) – såkalt hydrofonkabel. Selskapet var også først ute med å taue to slike kabler etter samme skip.
Vel så viktig som seismikken, er selve prosessen med behandlingen av seismiske data for å oppnå brukervennlige bilder og informasjon av berggrunnen.
Prosessering av seismikk krever både datakraft og teknologisk innsikt før det ferdige produktet leveres til geologene for fortolkning av hvor det finnes olje og hvor mye.
Også her var GECO i førersete ved at de utviklet verdens første kommersielle tolkningsstasjon for analyse av tredimensjonal (3D) marine seismiske data.
Etter dette forklarte Per Anders om hvor viktige de tre K-er var for utvikling av denne industrien i Norge, nemlig -Kundene, Kompetansen i Norge og Kapitalen i Norge
Kundene var stort sett hjemmemarkedet i Nordsjøen og bruk av norske tjenester/leverandører gav fordeler ved tildeling av nye letekonsesjoner
En solid kompetanse fra geofysikkmiljøet i Norge, teknologiutvikling i mekanisk- og elektroindustri, håndteringssystemer, navigasjon, dataprosessering og tolkning, skipsfart som supplybåter vs. trålere, design og bygging av stillegående spesialskip
Kapital fra sterke og solide eiere, solid støtte fra offentlige myndigheter primært fra Forskningsrådet, fiskebåtreder som investorer, finansielle investorer ved bygging av spesialskip
Med dette som bakteppe utviklet GECO seg til en verdensledende aktør og de hadde i 1986 13 skip i drift. Noen av de spesialbygde skipene kunne ha over 24 kabler etter seg og med 25 meters bredde mellom hver kabel. Skipene hadde også tilhørende service-båter tilgjengelig under hele «trålingen».
Det skal i denne sammenheng bemerkes at GECO ble solgt til Schlumberger i to etapper og heleid av dem fra 1988.
Norge har fremdeles en av de største seismikkflåtene i verden. Det er nå bruk i Nordsjøen en tredimensjonal seismikk (4D) hvor man kan lage tredimensjonale bilder av reservoarene som legges over hverandre og gir beskjed om hvor utfordringene ligger i reservoaret og derigjennom økt utvinning på eksisterende felt. I tillegg skal det nevnes at det i Norge fremdeles forgår en betydelig produksjon av seismikkutstyr, som seismiske kabler og vinsjutstyr.
Som konklusjon på foredraget til Per Anders viser jeg til hans nest siste foil og hva som var bakgrunnen for suksessen til denne seismikkindustrien i Norge.
For egen del tilføyer jeg; «NORDSJØEN SIKRER OSS FREMDELES INTERNASJONAL KONKURRANSEKRAFT»
Ved bautaen utenfor Røyken kirke ble det også i år holdt en fin markering av frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen.
Arrangementet gjennomføres av Asker Kommune og Røyken Rotaryklubb. En stor takk til Ragnar Ølstad fra klubben vår som administrerer markeringen i samarbeid med kommunen.
Røyken Brass stilte som vanlig opp og spilte slik at det ble en flott ramme rundt markeringen.
Det var rundt 50 fremmøtte og det ble sunget flere av våre kjente nasjonalsanger.
Tilstede var også veteranene Robert Clausen og Trond Myrvang som dannet flaggborg samt militære representanter med NATO og FN-flagg.
President RRK Sigmund Fauske ønsket velkommen og gav deretter ordet til baptistprest Per Midteide
Han holdt en viktig tale om friheten som vi ikke skal ta for gitt.
Bautaen minnet oss om de 20 mennene som gav sitt liv for vår frihet. Vi har hatt fred i landet vårt i nærmere 80 år nå. En fred som vi tar for gitt. Men vi har ingen garanti for at den enda en dag skal brytes. Freden er aldri gratis og den må vernes om og det har sin pris.
I dag er det krig i Europa og Midt Østen. Våpenkappløpet er i full gang. Og det satses nå store beløp på å bygge opp Forsvaret.
Men vi må satse enda mer på fred. Vi må bygge det sivile samfunnet på fred og arbeide for medmenneskelig forståelse. Vi må bygge broer mellom folk og land som ønsker å satse på fred.
Og for oss som nyter godt av freden ligger det et stort ansvar og forpliktelse til å sette alle krefter inn for å føre fredsarbeidet videre overfor våre barn og barnebarn forhåpentlig uten en ny krig.
Ordfører Lena Conradi holdet deretter en flott tale.
Hun sa også at 8. mai feiringen er et viktig symbol på den frihet og det åpne demokrati vi har her i landet. Denne dagen er vår FREDSDAG.
Vi kjenner på en stor takknemlighet for vår fred, frihet og demokrati og vi må aldri ta det for gitt. Det kan ikke gjentas for ofte.
Vi berøres alltid når vi samles til høytidelig markering av frigjørings og veterandagen vår. Vi minnes alle de som kjempet for Norge og mistet livet under andre verdenskrig. Vi har et ansvar for å bevisstgjøre vår oppvoksende generasjon om landets krigshistorie og kampen for fred.
Vi i Norge lever i et trygt og fritt land. Samtidig må 8. mai feiringen minne oss på at vi må stå opp for urett og fortsette å kjempe for fred.
Hun avsluttet med å sitere noen linjer fra sangen «Gud signe vårt dyre fedreland», og ba oss ta med oss disse ordene inn i en hverdag og verden fylt av uro;
«Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu
som kristne det kan seg søma»
Hun avsluttet med å legge ned krans ved bautaen over de falne fra Røyken under 2.verdenskrig og vi mintes disse 20 mennene med ett minutts stillhet.
Seremonien ble avsluttet med fremføring av «Ja vi elsker» av Røyken Brass og allsang.
BESØK AV SPRENGSTOFFPRODUSENTEN CHEMRING NOBEL – HISTORIEN OG NÅSITUASJONEN.
Tekst og foto: Arnulv Lemme
Selskapet som er beliggende på Sætre er en av få produsenter av høyeksplosiver til forsvarsindustrien i Europa og eneste i Norge.
Daglig leder Helge Husby sammen med økonomisjef Ane Standnes Grønlund holdt et interessant foredrag om selskapets rolle i en urolig verden.
Vi hadde også invitert Hurum RK til møte og over 40 rotarianere var samlet på Høyenhall og vi fikk alle en god forståelse av situasjonen og dimensjonene på det oppdraget selskapet har fått som konsekvensen av krigen i Ukraina.
Helge hadde delt sin presentasjon i to deler, nemlig historien om sprengstoffproduksjon på Sætre og situasjonen til selskapet i dag.
Bla nedover og se bilder Helge viste under foredraget.
Fra notater på min notatblokk;
HISTORIEN
Chemring har en lang og rik historie med røtter tilbake til Alfred Nobel. Fabrikken på Engene har vært en viktig hjørnestensbedrift i Sætre gjennom mange generasjoner og er fortsatt en svært ettertraktet arbeidsplass innen avansert kjemi.
I dag har Chemring Nobel 167 ansatte der mange har nisjekompetanse innenfor sitt område.
Selskapet ble stiftet i juni 1865 og fikk navnet Nitroglyserin Compagniet. De kjøpte patent av Alfred Nobel til fremstilling av nitroglyserin og etablerte fabrikk på Lysaker. Målsettingen var å produsere 200 pund (ca. 100 kg) nitroglyserin pr. dag. Produksjonen gikk jevnt og trutt og uten alvorlige uhell. Etter nesten 9 års drift skjedde imidlertid en alvorlig ulykke (1874), fabrikken gikk i lufta og én av arbeiderne omkom i den voldsomme eksplosjonen.
Fabrikken ble bygget opp igjen og produksjonen kom i gang igjen etter relativt kort tid. Det ble imidlertid reist erstatningskrav både fra myndighetene og naboeiendommene. Selskapet tapte og det ble derfor besluttet å flytte produksjonen fra et relativt tettbygd område.
I august 1875 ble det således inngått kontrakt om kjøp av eiendommen Engene på Sætre i Hurum.
Tre viktige kriterier for valg av tomt til ny fabrikk var;
Tilstrekkelig sikkerhetsavstand til naboer og veier
Bør ligge ved sjøen med hensyn til transport
Må ha tilgang til kjølevann
Tillatelse til drift ble gitt 15. juli 1876 og regulær drift startet opp 2. oktober etter 10 måneders anleggsdrift.
Fabrikken på Engene produserte følgende;
Nitroglyserin
Nitrocellulose
Produksjon av dynamitt
Røyksvakt krutt – ballistitt
Det skal i denne sammenheng nevnes at Ballistitt No.6 ble benyttet i Moses og Aron på Oscarsborg 9 april 1040.
Produksjonen av dynamitt på Engene ble avviklet i 1964 og flyttet til Gullaug i Lier.
Anlegget for HØYEKSPLOSIVER ble åpnet i desember 1968. Denne var basert på amerikansk teknologi og fabrikken har mange likhetstrekk med Holston Army Ammunition Plant (HAAP) i Tennessee, USA.
Produktene består av høyeksplosiver med benevnelsen HMX og RDX og brukes i det vesentlig av forsvaret som ammunisjon tilknyttet utstyr i Flyvåpenet, Sjøforsvaret og Hæren.
Produksjonen foregikk i mange år i Dyno Nobel som var et av verdens største sprengstoffprodusenter som opererte i mer enn 30 land og hadde over 5000 ansatte.
I 2006 ble Dyno Nobel solgt til Australia og det australske selskapet Orica tok over anlegget på Sætre. De ønsket imidlertid ikke å ivareta den militære sprengstoff-produksjonen og denne ble igjen solgt til Chemring Group i England som stiftet selskapet Chemring Nobel AS i 2007.
Chemring Group er et verdensledende teknologiselskap i England og med selskaper primært i UK og USA. De har to virksomhetsområder, nemlig sensorer & informasjon som fokuserer på informasjons- og elektronisk krigføring, kjemiske og biologiske deteksjonssystemer samt deteksjon av eksplosiver. De opererer på tvers av forsvar, nasjonal sikkerhet og industriell beskyttelse.
Det andre virksomhetsområdet er mottiltak & energirike materialer som fokuserer på avanserte mottiltak for å beskytte fly og sjøbaserte våpensystemer mot rakettangrep samt svært pålitelige engangssystemer for kritiske funksjoner innen romfart, forsvar og industri.
CHEMRING NOBEL AS – SITUASJONEN I DAG
Chemring Nobel designer og produserer en rekke høyeksplosiver som hovedsakelig leveres til kunder i forsvarsindustrien (90 %) for bruk i stridshoder i våpen.
Fremdeles er produktet HMX det største og utgjør 80 % og RDX utgjør 15 %.
Selskapet er den største produsent av sitt slag i Europa og den eneste i Norge.
Strategisk partner i Norge/EU/NATO er sprengstoffprodusenten Nammo på Raufoss.
De levere også en rekke nisjeprodukter (10 %)til gruve-, olje- og gassindustrien. Produktene er generelt skreddersydde til spesifikasjoner som kundene krever.
Selskapet hadde i 2023 en omsetning på MNOK 580 hvorav 90 % er eksport fordelt med 50 % på hhv. Europa og USA.
Pr. nå har selskapet 193 ansatte som dekker områdene fagarbeidere, laboranter, kjemikere, ingeniører og økonomer.
Som produsent av ammunisjon er selskapet underlagt vesentlige betingelser og har en rekke særlige forpliktelser å forholde seg til, nemlig
Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven)
Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven)
Miljødirektoratet
Direktoratet for sivilt beredskap (DSB)
Arbeidstilsynet
Forsvaret
Asker kommune
I tillegg er Stortingsmelding nr. 17 fra 2021 fra Forsvarsdepartementet om «Samarbeid for sikkerhet» knyttet til nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar, særlig aktuelle i disse dager.
Selskapet er vurdert som et kritisk ledd i utvidelse av forsvarsindustrien både i Norge og Europa. Dette betyr i klartekst at selskapet er oppfordret til å øke produksjonskapasiteten betydelig og rasket mulig.
Helge Husby uttrykte det slik;
» FOR CHEMRING NOBEL ER IKKE FORRETNINGER LENGER BARE FORRETNINGER.
BEDRIFTEN HAR FÅTT ET OPPDRAG»
Helge refererte i denne sammenheng til uttalelse fra adm.dir. i Nammo:
«Med dagens produksjonskapasitet i Europa vil det minst ta 40 år å produsere det antall artillerigranater NATO og Ukraina har bruk for. Konsekvensen av for liten produksjonskapasitet er en Europeisk forsvarskrise»
Som en konsekvens av dette er de oppfordret til og har planlagt for en betydelig utvidelse av anlegget i løpet av 2024- 2027.
Helge presiserte her at det er viktig å ha robuste rammebetingelse både for selve produksjonen og ikke minst den planlagte utvidelsen.
De er som virksomhet opptatt av sikkerhet for ansatte og ikke minst nærmiljøet samt de miljømessige konsekvenser deres produksjon kan gi.
Så langt venter de på Askers kommunes behandling og godkjenning av utvidelsen ihht reguleringsplanen for området. De vil kunne starte med utvidelsen så snart reguleringsplanen er godkjent. I denne sammenheng er sikkerhetssonen for anlegget sentralt og den vil ikke bli utvidet.
Et annet vesentlig moment har vært tillatelsen fra Miljødirektoratet til å øke utslipp av nitrogen i Oslofjorden til 200 tonn pr år. Helge opplyste her at på stekningen fra Hvaler og inn til Oslo slippes ut 26 000 tonn nitrogen pr. år.
I Indre Oslofjord slipper Asker kommune ut 240 tonn og VEAS 600 tonn pr. år. Til sammenligning slapp Chemring ut 33 tonn i 2023. Det vil kunne øke til 114 tonn pr. år inntil nytt gjenvinningsanlegg er ferdig og deretter reduseres betydelig. De siste årene har de investert over MNOK 200 i forskjellige miljøtiltak.
Til slutt bemerkes;
For referenten, som har vært ansvarlig ekstern revisor for Dynokonsernet i over 15 år og som revisor i Chemring fra oppstarten i 2006 til 2012, var dette ekstra spennende å høre på.
Møtet var tidsmessig noenlunde likt delt på følgende to emner:
Bleiker videregående skole
Det nye sykehuset i Drammen
Orientering om Bleiker videregående skole
v/ rektor Per Erik Skjelbred
Skolen ble etablert i 1969, har utmerkede og moderne skolefasiliteter, ble bygget for ca. 900 elever, har nå ca. 750 elever, og de tilbyr følgende studieretninger:
Elektro og datateknologi – Medier og kommunikasjon
Idrettsfag – Helse og oppvekst
Opplæring for voksne – Påbygging til generell studiekompetanse
Salg, service og reiseliv – Teknologi og industrifag
Tilbud til minoritetsspråklige – Informasjonsteknologi og medieproduksjon
Tilrettelagt opplæring.
De har egen velodrom og barnehage, nærhet til idrettshall, men nesten ingen parkeringsplasser – de er omgjorte til diverse barneaktiviteter i trygge omgivelser.
Det nye sykehuset i Drammen – konsekvenser for innbyggere og arbeidsplasser i Asker
v/ adm. dir. Vestre Viken Helseforetak, Lisbeth Sommervold
Vestre Viken HF leverer helsetjenester til ca. 500.000 mennesker fra følgende sykehus: Bærum, Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Blakstad, og fra Hallingdal sjukestugu. Vestre Viken HF er 3. største helseforetak i Norge.
Drammen nye sykehus er lokalisert i sjønære omgivelser og etter hvert parkmessige omgivelser. Det vil være lokalsykehus for ca. 200.000 innbyggere og sentralsykehus for hele regionen. Nybygget er på 122,000 m2 – tilsvarende ca. 1.000 eneboliger – og vil få ca. 4.000 ansatte. Det har ca. 5.500 rom og 554 sykehussenger. Innflyttingen vil finne sted gradvis fra august til november 2025. Et særpreg ved sykehuset er at det er brukt mye flere farger enn normalt – bla. for å signalisere avdeling/seksjon og for at man lettere skal kunne finne frem. Pris for hele sykehuset ca. 15 milliarder kroner.
Sykehuset er mindre, vil få færre ansatte og får muligens færre parkeringsplasser enn det gamle, men skal likevel ha god kapasitet. Hovedforklaringen på dette er at «man skal værehjemme når man kan – på sykehus når man må». Hjemmetjenesten vil bygges ytterlige ut og ikke minst vil man gradvis gå over til virtuelt sykehus – dvs. man vil i økende og etter hvert stor grad ta i bruk digitale løsninger for hjemme diagnostisering og oppfølgning/behandling.
Videre vil kunstig intelligens (KI) i økende grad bli tatt i bruk – noe som i betydelig grad vil korte ned den tiden man har behov for å være på sykehuset for å få sin diagnose og man vil i større grad kunne fjerndiagnostisere og følge opp pasienten hjemme.
Dette vil igjen si at hver ansatt kan handtere langt flere pasienter. Allerede siden man startet med å bruke KI ved sykehuset for noen få måneder siden, har man brukt dette til ca. 15.000 diagnoser og ved dette har man redusert ventetiden for diagnose med ca. 175 døgn og spart ca. 5.000 legekonsultasjoner. Redusert ventetid for å få sin diagnose pga. KI, samt øket grad av fjerndiagnostisering og fjernoppfølging, reduserer naturligvis behovet for antall ansatte, antall senger og dermed også behovet for antall parkeringsplasser ved sykehuset. Hovedsakelig derfor regnes det med at det nye sykehuset vil trenge færre ansatte samt ha rikeligere med parkeringsplasser og senger til tross for at det har både færre parkeringsplasser og antall senger enn ved det gamle sykehuset.
Når det gjelder KI anses dette for et trygt hjelpemiddel – det er i sin helhet basert på eksisterende akseptert viten og det vil ikke bli bygget på lærende alogritmer. Det regnes også med at KI vil kunne bidra godt til å prioritere riktigere bruk av lege og sykepleier tjenester – dvs. til de pasientene som trenger dem mest.
Rekrutteringen til det nye sykehuset i Drammen synes bra/god.
Sykehuspsykiatrien ved Blakstad sykehuset vil bli flyttet over til det nye sykehuset i Drammen i løpet av 2030–2040, men det regnes med at deler av bygningsmassen på Blakstad fortsatt vil bli benyttet ved at nye helsetjenester vil bli lagt dit.
En del av eksisterende området for Blakstad sykehus forventes å bli benyttet til boligbygging. De fleste som er ansatte ved Blakstad i dag, forventes å bli med over til Drammen sykehus og det antas at nye helserelaterte aktiviteter på Blakstad kan generere et behov for omkring 150 helsearbeidsplasser – derfor antas at få eller i beste fall ingen som er ansatte der pr. i dag vil stå uten arbeidsplass som følge av denne prosessen.