Kveldens innlegg skulle være en kort fortelling om medlem Åge fortalt av ham selv, men det fylte nesten hele møtetimen – og handlet mest om andre ting.

Foredraget startet med bilder fra Sandefjord og glimt fra pelagisk hvalfangst på 50-tallet, for så å streife innom Universitetet i Oslo, satellittfotografering på 60-tallet, offentlig databehandling på 70-tallet, om utgivelse av «databøker» og mange slags oppdrag på 80-, 90- og 00-tallet – om engasjementet i Runbox som leverer eposttjenester internasjonalt, for å ende opp med refleksjoner omkring store Internett-aktørers innsamling og bruk av personlige data.

Helt til slutt ble det såvidt tid til å noen ord om ny personopplysningslov (GDPR) og forslaget om ny E-lov.

«Vision for All» og «The Lake Clinic»

Optiker Stein Petter Wold blant venner i Kambodja

Tekst og foto: Arnulv Lemme

Dagens foredragsholder var optiker Stein Petter Wold som driver Slemmestad Optikk AS på Rortunet. Han gav en orientering om bakgrunnen for sin frivillige optikervirksomhet samt fortalt og viste bilder fra sin deltagelse i et prosjekt som gir briller til fattige mennesker som bor i flytende fiskerlandsbyer i Kambodsja.

Tittelen på foredraget var ; » Med VISION FOR ALL til Kambodsja »

Innledningsvis gav Stein en del fakta om landet Kambodsja som er et monarki med ca. 15,7 mill. innbyggere og ca. halvparten så stort som Norge. 95 % av befolkningen tilhører buddhismen. Hovedstaden er Phnom Pehn. Mesteparten av det som dyrkes er ris. I tillegg dyrkes bl.a mais, sukkerrør og bananer. Industrien er beskjeden. Viktigste eksportvare er tekstiler. Tømmer og gummi er også viktige eksportprodukter. Nordøst i landet finnes store mengder naturgas og kommersiell utnyttelse begynte først i 2013. Turismen er i vekst, spesielt i Siem Reap regionen.

Og det er i denne regionen BRILLEPROSJEKTET finner sted.

Det er en region med rundt 940.000 mennesker. Rundt 30 % av disse er analfabeter og kan ikke lese. De fleste der lever under den internasjonale fattigdomsgrensen.

Organisasjonen «VISION FOR ALL» (VfA) driver her sitt prosjekt som en del av THE LAKE CLINIC organisasjonen i Kambodsja. VfA har sin opprinnelse i Sverige og ble grunnlagt av John Goday fra Peru. Han jobbet som lærer i Peru og oppdaget etter hvert at flere av elevene hans så for dårlig. Derfor utdannet han seg til optiker, traff sin svenske kone og flyttet til Sverige. På hver reise hjem til Peru, hadde han med seg brukte briller, tok synsprøver på de fattigste og delte ut brukte briller. Slik grunnla han VfA i Sverige i 1995.

I 2003 ble VfA Norge opprettet av den norske optiker Gunnar Lindgren. Organisasjonen består av engasjerte frivillige, både optikere og medarbeidere og har i dag ca. 300 medlemmer i Norge.

VfA har i dag årlige prosjekter i Peru, Guatemala og Kambodsja. I 2019 drar en gruppe på et prøveprosjekt til Haiti.

Stein har vært 4 ganger i Kambodsja som deltaker i BRILLEPROSJEKTET. Han hadde denne gangen laget et foredrag med over 60 bilder fra sitt siste besøk. Hver tur varer ca. 14 dager.

Optiker Stein Petter Wold in action

Det startet også for han ved at han begynte å ta i mot brukte briller. Disse blir sjekket, kontrollmålt og sortert etter styrke. I tillegg mottar VfA gaver fra leverandører som innfatninger, glass og ferdigbriller samt at de låner utstyr. På dette grunnlag settes team sammen og de har ofte med seg flere tusen brukte briller ved avreise fra Norge.

Prosjektet inngår i THE LAKE CLINIC KAMBODSJA som er en ikke statlig organisasjon som tilbyr medisinsk hjelp og helseopplysning til resurssvake mennesker i avsidesliggende og isolerte landsbyer og samfunn i Tonle Sap Lake området. De medisinske teamene tilbyr bl.a;

• Vaksiner
• Tannhelsetjenester
• Øyehelsetjenester
• Svangerskapskontroller
• Helseopplysninger
• Henvisninger til sykehus

Organisasjonen har fem små klinikker langs innsjøen.Husene er bygd på påler og vannstanden kan variere veldig, til tider opp mot 8 meter. Det tar over 3 timer med båt for å komme ut til klinikkene. Teamet bor på klinikken mens de er på arbeid som vanligvis er 3-4 dager pr. uke. Pasientene kommer med sine båter til klinikken for undersøkelse av synet og tilpassing av briller. De har rundt 150 pasienter pr. dag. Mange har dårlig syn pga skarp lys i kombinasjon av at de bor og arbeider i nærheten av vannet. Solbriller er ukjent for barna. Mange er også plaget av grå stær fra de er 45 år.

Stein opplyste at alt skjer på frivillig basis. Kostnadene til reise, opphold etc. er ca. NOK 20.000 pr. deltaker. De er avhengig av å få ta i nok brukte briller. Prosjektet finansieres med økonomiske støtte fra optikerkjedene og dets leverandører samt diverse organisasjoner.

Han avsluttet et interessant foredrag med en oppfordring til oss alle, nemlig;

• DINE GAMLE BRILLER KOMMER ANDRE TIL NYTTE
• LEVER DINE GAMLE BRILLER INN TIL OSS
• ALT AV INTERESSE
• VANLIGE BRILLER, FERDIGBRILLER, SOLBRILLER

Stein viste mange bilder – her er et knippe

Fra Placentia Bay til Bretton Woods

Tekst og bilder: Arnulv Lemme, 28. januar 2019
Åge har en datter med familie som bor i USA. På sin mange besøk hos henne legger de ofte inn turer til spennende og ikke minst historiske steder. Denne turen var intet unntak og de besøkte denne gangen Bretton Woods i New Hampshire.

Åge holdt et meget entusiastisk og interessant foredrag om bakgrunnen og resultatet av den kjente konferansen som fant sted på det gedigne luksushotellet Mount Washington hotell i Bretton Woods i New Hampshire i 1944.

Åge startet sitt foredrag med å fortelle om bakgrunnen for konferansen og møtet mellom Churchill og Roosevelt i august 1941 i Placentia Bay i Newfoundland og  nevnte bl.a;

• Det var krig i Europa, nazistene herjet og planla å erobre England
• England stod alene og ble ledet av Winston Churchill
• I USA var Franklin Roosevelt president og de ønsket å være nøytrale
• Churchill ønsket at USA skulle bidra med krigsmateriell til England og de jobbet  med å få istand et møte på et nøytralt sted og som ble Placentia Bay

Møtet måtte forgå i all hemmelighet. Churchill reiste på tur til Skottland og gikk så ombord i slagskipet HMS «Prince of Wales» som seilte over Atlanterhavet til Newfoundland og ankret opp i Placentia Bay, ved den amerikanske militærbasen Argentia.

Roosevelt dro på fisketur med sin yacht USS Potomac for deretter å gå ombord i krysseren USS «Augusta» som også seilte til Newfoundland.

Disse to statsoverhoder møttes om bord i krysseren og Churchill hadde ved første møte med et brev til Roosevelt fra Kong Georg VI. Hans kjente åpningsreplikk var da:
«At long last, we meet, Mr. President».

De utarbeidet i løpet av noen dager Atlanterhavserklæringen eller the Atlantic Charter. Dette var en avtale mellom USA og Storbritannia som i åtte punkter fastsatte prinsippene for deres felles politikk under andre verdenskrig og deres felles visjon for fremtiden etter krigen.

Erklæringen ble undertegnet 14/8-1941 av de to statsoverhoder selv om USA på det tidspunkt ikke var kommet med i krigen. Det skjedde først 7. desember 1941 ved angrepet på Pearl Harbor, Hawaii.

12. juni 1941 ble regjeringene 12 land i eksil i England + de Gaulle for De frie franskmenn allierte med Storbritannia i krigen.  Den 24/9-1941 ble de allierte enige om å støtte Atlantic Charter og å samarbeide etter krigen.

Atlantic Charter fikk senere tilslutning fra 27 land i Washington 1.-2. januar 1942. Innen krigen var over, hadde tilsammen 48 nasjoner signert. (Kommentar: The United Nations ble brukt som begrep først av Roosevelt, men De Forente Nasjoner (UN) kom senere, i 1945.)

*Erklæringen dannet grunnlaget for etableringen av De Forente Nasjoner (United Nations) i San Fransisco 25. april – 26. juli 1945.

Åge gikk så over til å fortelle litt om resultatet av Bretton Woods konferansen og selve hotellet hvor den ble avholdt fra 1. – 22. juli i 1944.

Han viste flere bilder fra hotellet, bl.a. The Gold Room – signering rommet.

Konferansen ble ikke uten grunn avholdt i USA som mange av de krigsherjede landene i Europa hadde en betydelig krigsgjeld til.

Sentrale deltakere var bl.a den kjente britiske økonomen John Maynard Keynes. Leder av den norske delegasjonen var Wilhelm Keilhau.

På bakgrunn av innholdet i the Atlantic Charter og det faktum nazistene var på vikende front flere steder, ivret de allierte for å møtes for å diskutere oppbygging av landene etter  krigen og å etablere et forpliktende internasjonalt økonomisk samarbeid, et solidarisk fellesgode til fremme av vekst, sysselsetting og stabilitet.

Totalt deltok 730 delegater fra 44 allierte nasjoner på denne konferansen og hvor de etablerte og undertegnet de såkalte Bretton Woods- avtalene. Disse bestod av regler for kommersielt og finansielt  samvirke mellom verdens ledende industriland med tanke på å skape et grunnlag for stabilitet i finans – og pengepolitikken når den andre verdenskrig ville være over. Dette var det første eksemplet på en fremforhandlet avtaler som dekker finans- og valutaforhold mellom en rekke uavhengige nasjoner.

Som et resultat av dette ble en rekke institusjoner etablert rett etter krigen som feks.;

• Internasjonal bank for gjenoppbygging/utvikling, nå Verdensbanken
• Det internasjonale pengefond, IMF
• Gullstandarden
• Marshallhjelpen

Og senere førte dette til bl.a etablering av organisasjoner som FN, NATO, GATT – WTO, Den europeisk kull og stålunion (som utviklet seg til dagens EU) og i våre dager G6 / G8.

Åge avsluttet sitt glimrende foredrag med et bilde av dagens statoverhoder i USA, UK, Frankrike og Tyskland med teksten,  «Que Vadis, Verden !»

Selv legger jeg til følgende utsagn fra professor i økonomisk historie Einar Lie: «I dag står vi fjernere fra Bretton Woods konferansens idealer enn noen gang tidligere». Og for spesielt interesserte, anbefaler jeg boken «Reisen til Bretton Woods – begynnelsen på verden av i går» av Maria Berg Reinertsen.

Advokatene Cecilie Berglund og Sebastian Stigar fra firmaet  Bryn Aarflot, spesialister innen immaterialrett.

Dette er et teoretisk, men likevel interessant emne og advokatene holdt et fengende foredrag med flere eksempler på praktiske og juridiske utfordringer rundt varemerker. Det kom også mange spørsmål fra tilhørerne som vitnet om at dette var et tema flere var opptatt av.

Som advokatene sa; «Gode ideer krever god beskyttelse. Skal du leve godt av EN GOD IDE må du forvalte den godt».
Som en av kundene deres sa; «Vi kommer til å saksøke ham. Vi skal gå «all the way», og det kommer til å koste ham skjorta. Vi skal ikke betale ham fem øre».

De orienterte innledningsvis om selskapet Bryn Aarflot som ble stiftet i 1947 og er idag  en av Norges fremste på immaterialrett (IPR). De er 50 ansatte hvorav ca 20 er advokater med immaterialrett som spesialfelt. De bistår sine kunder med alt fra kartlegging av muligheter til OPTIMAL BESKYTTELSE av oppfinnelser og merkevarer. De bistår nasjonale og internasjonale oppfinnere, bedrifter og næringsdrivende innenfor alle områder av immaterialretten. Fagområdene er:​

• Varemerkerett
• Patentrett
• Designrett
• Opphavsrett
• Markedsføringsrett
• Avtaler

HVA ER SÅ ET VAREMERKE?

Svaret finnes i varemerkeloven § 2 hvor det står; » Et varemerke kan bestå av alle slags tegn —— for eksempel ord og ord-forbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger eller en vares form, utstyr eller emballasje».

Eksempler på varemerker

1. ord og ord-forbindelser(ordmerker):
2. figurer og avbildninger(figurmerker):
3. kombinerte merker:
4. en vares form/emballasje:
5. dette kan også være farge og lyd

Alle varemerker må registreres nasjonalt for å sikre seg. I Norge via Patentstyret som er et nasjonalt senter/register for immaterielle rettigheter og verdier. For å få beskyttelse world wide, må det registreres i de enkelte land. Registreringen kan vare evig, men må fornyes hvert 10 år. (Kommentar: På www.patentstyret.no  kan man enkelt søke om registrering i Norge, med lenke over til internasjonal registrering pr. land, eller innen hele EU-området)

Det er visse vilkår som da må være oppfylt for å få et varemerke registrert, nemlig at det må oppfylle kravene i varemerkeloven og særlig mht;

1) varemerket ikke er beskrivende
2) varemerket har særpreg
-være egnet til å oppfattes som varemerke
-være egnet til å skille søkerens varer fra andres
-være egnet til å oppfylle garantifunksjonen
3) varemerket ikke er egnet til å forveksles med eldre rettigheter

Den viktigste grunnen til å registrere et varemerke er at selskapet på en enkel måte får dokumentasjon på at en eier det og har eneretten. Da kan en nekte andre å bruke logo eller navn som ligner på dette.

Som symbol kan en da benytte et merke bestående av en ring med en R inni.

En kan også benytte bokstavene TM- Trademark. Dette kan brukes som et signal til markedet om at varemerket skal oppfattes som ditt varemerke. Symbolet gir imidlertid ikke rettslig vern.

Det ble vist en rekke eksempler på svake og sterke varemerker, ved feks. Coca Cola og UBER  på gode og BLAFRE (barnehagesekk)som svake. Likeledes ble det gitt eksempler på noen rettsaker og økonomiske konsekvenser ved godt og/eller svakt rettsvern i merkevaresaker.

Bilde og tekst; Arnulv Lemme

Møte 21/1-2019 var et fellesmøte med Raukvin Rotaryklubb på Kornmagasinet. Det var bra fremmøte med 7 medlemmer fra vår klubb og 8 fra Raukvin.

Årets hovedtema: TRENDER I FREMTIDENS ARBEIDSLIV

Ny påmeldingsfrist: 10. februar 2019. Kontakt Røyken Rotaryklubb v/ Hans Frivold, epost hans.frivold@online.no, mobil +47 482 18 048.

Røyken Rotaryklubb, i samarbeid  med Røyken Næringsråd inviterer lokale bedrifter til å foreslå kandidater til Rotarys seminar for unge i arbeidslivet – RYLA 2019, 5.– 7. april i Oslo.

RYLA – Rotary Youth Leadership Award – er et seminar om ledelse og entreprenørskap, og er et tilbud til ungdom, gjerne med litt arbeids- og/eller prosjekterfaring, som ønsker å få impulser og ideer til godt lederskap i «morgendagens næringsliv». Gjennom foredrag og gruppearbeid vil det tas opp aktuelle og spennende problemstillinger en møter i arbeidslivet. Årets  hovedtema er »Trender i fremtidens arbeidsliv». Programmet følger som eget vedlegg.   Rotaryklubbene Bryn, Oslo Nord og Groruddalen samarbeider om årets arrangement. Seminarstedet er Radisson Blu Hotel Alna, Oslo.

RYLA er et tilbud til deg mellom 20 og 30 år, og som har interesse for å lære mer om det å ta ansvar og ledelse innen ditt fagfelt og/eller på ditt arbeidssted. Du kan være i jobb, studere eller være engasjert på annen måte. Spredning i alder og bakgrunn skaper dynamikk og spennende diskusjoner, og gir større utbytte til alle som deltar.

I tillegg til faglig utbytte, gir RYLA også mulighet til å bli kjent med andre unge med lignende interesser og å bygge nettverk. Deltakerne vil også bli orientgert om Rotary og Rotaract, våre verdier og virksomhet i klubbene med tanke på at de kan se seg tjent med å bli medlemmer senere.

Seminaret arrangeres fra fredag 5. april til søndag 7. april på Radisson Blu Hotel Alna, Tevlingveien 21, 1081 Oslo. Deltakerne kan glede seg til gode foredrag om ledelse og entreprenørskap, tips fra gründere, inspirerende gruppearbeider og ikke minst til å få nye venner og nyttig nettverk.

Røyken Rotaryklubb ønsker forslag til deltager, gjerne fra en bedrift i Røyken. Det er også mulig for interesserte personer i målgruppen til å søke på egne vegne. Røyken Rotaryklubb betaler seminaravgiften for deltakeren. Deltakeravgiften dekker seminarkostnader og opphold fredag-søndag på Radisson Blu Hotel. Reiseutgifter må dekkes av den enkelte. Evt. alkohol- holdige drikkevarer dekkes også av den enkelte deltaker. Det eneste en arbeidsgiver må bidra med, er å gi kandidaten fri på den aktuelle fredagen. Har du forslag til en kandidat som du mener vil ha utbytte av deltagelse på RYLA 2019 – eller du er selv interessert – ikke nøl med å kontakte: Røyken Rotaryklubb v/ Hans Frivold, epost hans.frivold@online.no, mobil +47 482 18 048.

Påmeldingtilseminaret så snart som mulig. Påmeldingsfrist er 31. januar 2019.

Røyken Rotaryklubb er en selvstendig klubb innenfor det verdensomspennende Rotary-nettverket. Klubben er kjennetegnet ved trivelig sosialt miljø, gode foredrag om ulike sider ved samfunnet og verden vi lever i, interessante diskusjoner og enkeltprosjekter med sosial profil.

Klubbens medlemmer har bakgrunn fra ulike yrker og posisjoner, i pakt med Rotarys grunnidé. Med foredrag og innlegg fra eksterne og interne skaper dette et kunnskapsmiljø som spenner over mange temaer og fagområder. Klubben er åpen for å få flere medlemmer slik at spennvidden blir enda større.

Dommedagsmaleriet i Torpo stavkirke
Kilde:Fortidsminneforeningen

Ingeborg Francke Jensen: Historien om en spesiell altertavle.

Ingeborg er utdannet lektor og har undervist i KRL-fagene ved Slemmestad ungdomsskole siden 1991. Hun er bosatt på Slemmestad og samboer med vårt medlem Morten.

Hun har tidligere studert ved Menighetsfakultetet og har nå i en tre årsperiode tatt en master-oppgave ved MF over temaet » Dommedagsmaleriet i Torpo Stavkirke».

Ingeborg holdt et meget spennende og interessant foredrag om dette maleriet basert på sin oppgave og hvor hun satte søkelyset på;

• Litt om historien til Torpo stavkirke
• En bildeanalyse av dommedags-maleriet, hvem er kunstneren,historien til maleriet og om det er en altertavle
• Hvorfor ble bildet betraktet som verdiløst da det ble fjernet fra kirken i takt med hvordan samfunnets syn på kunst endret seg i perioden, 1700 tallet til slutten av 1800 tallet. Hva skal bevares og hva skal vekk?.
• Hva skjedde videre med maleriet og hva er dets status i dag

Torpo stavkirke er den eneste stavkirke i Hallingdal som er bevart på sin opprinnelige plass. Den hører med blant de eldste stavkirkene i landet og er trolig reist rundt 1160 som den første kirken i Hallingdal. Ifølge en runeinnskrift på en korskranke, skal kirken være bygget av Torolf. En person med samme navn er også oppgitt som byggmester for Ål stavkirke.

Torpo var tidligere hovedkirke for Ål prestegjeld og det er mulig at kirken hadde rang fremfor de andre kirkene i Hallingdal før reformasjonen.

Det har vært gjennomført tildels større og fatale endringer av kirken. Etter reformasjonen (1537) ble det satt inn prekestol og benker. En lov fra 1851 påla at det måtte være sitteplass til 3/10-deler av bygdas befolkning og de fleste stavkirker kunne ikke tilfredsstille dette kravet. Torpo kirken var veldig kald og trekkfull og hadde varmestue utenfor. I 1875 ble den overtatt av kommunen og det ble utarbeidet planer for utvidelse. Da Fortidsminneforeningen påpekte at planene ville bli til skade for den verdifulle bygningen, vedtok kommunen i 1880 å bygge ny kirke. Denne ble reist rett nord for stavkirken. Det ble også da bestemt å bygge tre nye kirker: Ål, Torpo og Leveld. Fortidsminneforeningen har siden 1880 hatt ansvaret for kirken.

Maleriet består av fem brede planker som holdes sammen av to brede bord på baksiden. Målet er ca.- 170 cm x 136 cm. Det er vanskelig å se motivet godt i dag. Ved nærmere analyse ser en i sentrum Kristus nærmeste knelende over jordkloden. Ansiktet er harmonisk, røde kinn, alvorlig uttrykk, åpent blikk.Lilje og sverd utgår fra Kristi hode. Måne og sol på hver side. Den frelste skare skimtes på vei mot evig salighet. Til høyre nederst skimtes en dyre kjeft som sammenbundne og fortapte sjeler ledes mot.

Nederst på maleriet står; «Anno 1649…Novembris… Anderson».

Dette er nok navnet på kunstneren og forskere mener at der samme person som har dekorert Gol stavkirke og senere Nore, Uvdal og Flesberg

Det hevdes at inspirasjon til Torpo-maleriet kommer fra de tyske kunstnerne  A. Durer og V. Solis. De laget tresnitt av bibelske motiver som senere ble trykket og spredd over hele Europa.

Ingeborg stiller i sin oppgave også spørsmålet om dette maleriet er en altertavle.Hun begrunner dette med at dommedag ikke finnes som motiv for altertavle i de resterende bevarte stavkirker. Både motivet og at det ikke er så ruvende, tyder på at Torpo-bildet ikke er en typisk altertavle. Hun mener det derimot er sannsynlig at det er en minnetavle, altså et epitafium, over en avdød person. Epitafier var en måte å markere velstand og rang på. På disse vises ofte hele familien inkludert avdøde familiemedlemmer. Det er ingen avdøde/levende familiemedlemmer på Torpo bilde, kun et bibelsk motiv, dommedag og en nevnelse av avdøde med måned og år.

Hvem Anderson var, vet en ikke noe om. Det er likevel mye som kan tyde på at dette er epitafium. Og særlig ut fra det faktum at på 1700 og 1800 tallet har kirken vært eiet av privatpersoner.

Maleriet ble i 1880 ansett som verdiløst av Fortidsminneforeningen og dermed gitt/auksjonert bort fordi man da hadde fokus på den norske middelalderen. Det ble mest sannsynlig brukt til praktisk gjenbruk på en nærliggende gård. Man tok det man fant til nyttig gjenbruk. Folk hadde ikke så mye på den tid.

Men har bildet faktisk vært benyttet som bakstefjøl ? Dette er ifølge Ingeborg en muntlig overlevering som også bekreftes av forskere. Det er også  sannsynlig ut fra slitasjeskader.

Det er også spesielt at maleriet så raskt ble returnert til kirkerommet. Slet den nye eier med kvaler ? Ifølge Ingeborg begynte det på det tidspunkt å gjøre seg gjeldende et syn om at hele perioden til kirken skulle tas med og ikke bare fremheve en tid i et monuments utvikling (ekvivalensprinsippet).

Til slutt bemerket Ingeborg at selv om bildet nå er tilbake i kirken, får det liten eller ingen oppmerksomhet i dagens stavkirkelitteratur. Hun finner ikke bilde eller omtale av maleriet i de bøkene hun har gjennomgått.

Tekst og bildeutvalg: Arnulv Lemme

Kilde: Store norske leksikon

Guvernørens månedsbrev 6 -2019

Nytt medlem i klubben: Håvard Magne Tveitane

Se eget innlegg.

Opplegg for medlemsverving i klubben

Arne og Arnulv gjennomgikk deretter et opplegg for medlemsverving i klubben samt refererte fra et dialogmøte 22/11-2018 i regi av distriktet om medlems rekruttering.

Det ble i møtet gjennomgått en god tall og fakta fra distriktet samt målsetting for distriktet. I tillegg ble det vist en rekke eksempler fra forskjellige klubber på opplegg til rekruttering av nye medlemmer.

For Røyken Rotaryklubb ble følgende opplegg diskutert og beskrevet:

• Ajourføre og fornye listen over potensielle medlemmer fra våren 2018
• Lage liste over potensielle kvinnelige medlemmer
• Mål å ta opp flere kvinnelige medlemmer samtidig
• Skjema på forslag til nye mannlige og kvinnelige navn sendes ut til alle medlemmer
• Det gis en svarfrist på rundt en måned og skjemaet returneres til medlemskaps-komiteen
• Innkomne forslag gjennomgås og diskuteres på neste kameratslig samvær, enten 11/2 eller 25/3.
• Listen bearbeides og de aktuelle personer tilskrives og blir inviteret til møte/-er med særlig gode programmer
• Det utpekes personer i klubben som har et særlig ansvar for å følge opp disse personene og særlig til de inviterte møtene
• Medlemmene ble oppfordret til å komme med forslag til mulig informasjonsopplegg til potensielle og nye medlemmer, feks.brosjyre om klubben, møteprogram og Rotary

Komiteene

Presidenten gikk gjennom de forskjellige komitéene i klubben med info om hvem som har de forskjellige verv samt oppgaven til disse. (Klikk på lenken, eller finn oversikten nederst på siden.)

Per Olav: » Hva har jeg gjort som pensjonist»

• Etter utdannelse som siv.ing fra NTH i 1973 varte yrkeslivet helt frem til 2010
• Dette ble fordelt mellom Veritas, Norsk Hydro og til slutt 15 år i Statoil.
• Årene i Statoil var spesielt spennende som flere perioder som plattformsjef
• Per Olav og kona reiser mye og har vært på mange spennende temareiser som feks. til Peru, Kambodsja, Vietnam, Thailand, Polen
• I tillegg besøker de regelmessig Gran Canaria og Madeira
• Han har to barn som flytter av og til og som innebærer en betydelig innsats av far til renovering og opp-pussing av hus og leilighet
• De har hytte på Skeikampen/Gausdal hvor Per Olav var med å etablere en vel-forening  for hytteområdet og ble og er formann i hyttestyret.
• Per Olav er en ivrig mosjonist og trener tre ganger i uka.
• Per Olav ble med i Rotary i 1982. Første presidentperioden hadde han i 1991/92
• Etter at han ble pensjonist var han i 2 år sekretær og nå de siste 2 årene president

Komitéer og komitéarbeid 2018 – 2019

På det første møtet i 2019 ønsket president Per Olav vårt nye medlem Håvard Magne Tveitane velkommen til klubben.

Håvard bor i Røyken og har meldt overgang fra Nesbru Rotaryklubb hvor han har vært medlem siden 2003. Der har han hatt mange verv også som president, men er nok mest kjent for sitt arbeid som leder av Semiaden i 10 år fra starten i 2007.

Håvard mottok æresprisen Paul Harris Fellow  i 2011. PHF er en hedersbevisning for samfunnsgagnlig innsats, til minne om mannen som i stiftet Rotary i Chicago i 1905.

Klubben ønsker Håvard hjertelig velkommen.

Guvernørens månedsbrev 5-2018

Meget verdig kandidat til årets «Gutten i Røyken» – prisen for uegennyttig arbeid

Røyken Sportdykkerklubb med «Gutten i Røyken»- diplomet.

President Per Olav gav innledningsvis en god orientering om statuttene for denne prisen som i år utdeles for 30 gang. Det sentrale er at tildelingen skjer til personer eller organisasjoner som gjør en uegennyttig og samfunnsnyttig innsats i lokalmiljøet.

Åge gjennomgikk deretter klubbens begrunnelse for årets tildeling til RSDK. Det faktum at havet er blitt og blir brukt som en gigantisk søppelkasse har ildsjeler som RSDK tatt tak i som et stort problemområde i vårt nærmiljø. Han nevnte bl.a:

• klubben arbeider for miljøet ved strender og i havet i vårt nærområde
• de samler opp plast og annet skrot fra sjøbunnen
• klubben har hentet opp tonnevis av gjenstander fra sjøbunnen, herunder vrak av plastbåter
• de redder samtidig mange hummere, krabber og fisk fra teiner og fiskesnøre
• klubben holder apparatdykkerkurs og fridykkerkurs og har egen ungdomsgruppe.

Åge henviste også til at verdenspresidenten har klima og miljø som en av sine fanesaker og at tildeling således er i overensstemmelse med dette.

De tilstedeværende fra klubben fikk deretter overlevert diplom samt en gavesjekk på 3000 kr og behørig takket for sin innsats av vår president.

RSDK gav deretter en orientering om sin klubb og aktiviteter som bl.a omfatter;

• klubben ble etablert i 1979 og feirer 40 års jubileum til neste år
• var i starten frittstående, men ble fort medlem av Norges Dykkerforbund
• har ca 60 medlemmer og jevnt fordelt på kvinner og menn
• klubbhus på Fagertun på Båtstø
• har egen ungdomsgruppe
• holder en rekke kurs, også for barn fra 6 år. Dette gjør barna trygge i vannet og de lærer om utstyret,fysisk teori samt ikke minst hvor «går grensen». De får flotte opplevelser, mestringsevne og sjøvett.
• rydder strender i samarbeid med miljøansatte i kommunen. Får hjelp fra Skjærgårdstjenestens skøyte til oppsamling/transport av søppelet.
• har rydde havbunnen rundt bl.a Slemmestad havn, Åros brygge.Da er også mange frivillige med. De finner det mest utrolig på havbunnen med alt fra sykler. dykkermasker, lastebilhjul,tauverk og annet skrot. Det mest særegne var da de fant flere spilleautomater som var tømt og dumpet på havet.
• i 2017 tok de opp ca 60 båt-vrak( inntil 15 fot)  som de leverer på søppelmottak og får kr. 1000 for hver båt

Det var en veldig interessant gjennomgang og som en av vinnerene sa ;

» Som hobbydykker er det lite hyggelig å bare se søppel så fort man kommer under vannskorpa. Jeg vil heller se en hval mens jeg dykker enn bare søppel»

Røyken og Hurum Avis dekket begivenheten og hadde et stort oppslag 18. desember 2018.

Politiinspektør Reidar Foss i Røyken Rotaryklubb 26.11.2018

Dette var et fellesmøte med Raukvin på Høyenhall og med et godt fremmøte. Fra vår klubb stilte 13 medlemmer og fra Raukvin 5 samt at det var hele 4 gjester.

Kveldens foredragsholder var tidligere lensmann i Røyken, nå politiinspektør Reidar Foss som jobber i Politidirektoratet med anskaffelse av materiell til politiet.

Reidar holdt et interessant foredrag om et meget aktuelt tema med tittelen – «DEN NYE POLITIREFORMEN – PÅ GODT OG VONDT».

Han inviterte til og fikk mange spørsmål underveis og gav gode og ikke minst ærlige svar.

Som han sa – «Media er bare opptatt av å finne og skrive om negative sider ved reformen. Det vil alltid være kritikk mot en så omfattende reform, både intern og eksternt. Det er utfordrende å gjennomføre en så stor reform.Alt som er nytt, er ikke alltid det beste!

Men alle var enig om at noe måtte gjøres! Politiet hadde bommet mer hvis vi ikke hadde gjort noe nå !!»

Reidar delte sitt foredrag i tre deler:

• Politireformen
• Materiell/utstyr til norsk politi
• Politipatruljen

POLITIREFORMEN

I 2001 var politiet inndelt i 52 distrikter. Dette ble sener redusert til 27. Ved den nye reformen er det nå 12 distrikt. Det er store geografiske forskjeller og krevende å samordne distriktene. Som eksempel nevnte han vårt nåværende distrikt, Sør Øst Politidistrikt hvor tidligere 4 distrikt skal koordineres med administrativ base i Tønsberg.

I tillegg vil den nye fylkesinndelingen også kunne spille inn, som feks. Hurum og Røyken som vil inngå i Asker og Bærum politidistrikt som igjen er slått sammen med Oslo politidistrikt. Dette blir det største politidistriktet i landet med rundt 3000 ansatte og som skal betjene nærmere 1 million mennesker.

Reidar gav følgende stikkord for veien videre:

• Vi har nå et mer robust politi for fremtidens samfunn
• Reformen er vel så mye en kvalitets-reform
• Treffer samfunnet bedre med dagens distriktsinndeling
• Organisasjonen begynner nå «å sette seg»
• Utvikler/anskaffer datasystemer som tar over en del av koordineringsarbeidet

MATERIELL/UTSTYR TIL POLITIET

Det er 17000 ansatte i politiet.

Ved den nye reformen skal innkjøp og forvaltning av utstyr sentraliseres. Dette gjelder særlig eiendom, bygg og anlegg, datasystemer samt ikke minst en felles kjøretøyforvaltning.

Anskaffelse/forvaltning av materiell til politiets hverdag er også sentralt ved den nye organiseringen. Dette omfatter bl.a ;

• Kjøretøy – fullt og godt utstyrt politibil koster ca MNOK 1,7
• Bekledning – anskaffe topp moderne bekledning inkl. sikkerhetsutstyr
• Våpen og ammunisjon – norsk politi har våpen/ammunisjon i toppsjiktet
• Utstyr – alle skal feks ha en topp utstyrt telefon til bruk i sitt virke
• Verneutstyr

Ett stikkord; Politiets NØDNETT er i dag gammelt. Planlegger for nytt i 2028.

Vi henger etter, men lever «godt» med det vi har!

POLITIPATRULJEN

Politipatruljen er nå en av de mest prioriterte satsningsområdene for politiet.

Politipatruljen er til stede for befolkningen døgnet rundt og utgjør grunnberedskapen lokalt. I dagens samfunn og fremtidens politiarbeid vil det ved alle saker være et digitalt spor og et fysisk spor.

Målsettingen er nå at et møte med politipatruljen skal være et møte med hele politiet.

Politiet måler i dag responstid. Men stikkordet for fremtiden skal være; «Ikke først fremme, men kvalitet er viktigst»

Det skal være topp kvalitet gjennom samhandling mellom politipatruljen og virksomhetsområdene.

I utvikling av distriktene er det særlig seks prioriterte funksjoner som må være på plass. Disse skal virke hver for seg, men den største effekten får de når de virker sammen. Dette vil være;

• Politipatruljen -alltid tilstede og som utfører politiarbeid på stedet
• Etterretning – gir godt situasjonsbilde og kunnskap om utfordringer lokalt
• Operasjonssentralen – leder/koordinerer daglig drift og ved ekstraordinære hendelser eller kriser
• Politiråd og politikontakt – sikrer tett/systematisk samarbeid med kommunen og lokale aktører
• Felles straffesaksinntak – sikrer riktig prioritering og kvalitetsikring av straffesaker i startfasen
• Tjenestekontor – felles tjenesteplanlegging for å fordele personell og sørge for at politiet har folk på rett sted til rett tid

Steinar Forberg forteller fra Svalbard og Longyearbyen.

Svalbard – et lite samfunn i stor endring

Steinar ga et veldig bra og interessant innblikk i Svalbardsamfunnes historie og utfordringer. Han hadde strukturert foredraget sitt slik:

1.GENERELT
2.HISTORIE
3.KULLGRUVESAMFUNN
4.TURISME & UTDANNING/FORSKNING
4.1  Turisme
4.2   Utdanning & Forskning
5. DIVERSE – SPESIELLE UTFORDRINGER
6. OPPSUMMERING AV HOVEDENDRINGER

Klikk her for å laste ned lysbildene – eller bla igjennom nedenfor

Supplerende informasjon om Svalbard og Longyearbyen:

https://www.visitsvalbard.com/informasjon-for-besokende/destinasjonene-pa-svalbard/longyearbyen

https://issuu.com/cappelendamm/docs/per_arne_totland_kaldfront  Svalbard og stormaktene Fra ingenmannsland til kald krig, 1870-1953
http://ogskagestad.net/STV-951SvalbardUiOjan74.pdf  Svalbardtraktaten historiske forutsetninger
websok.mikromarc.no/…/web/get_binary.aspx?id…Arbeiderhistorie1997_6…  Et arktisk industrieventyr? Perspektiver på industrialiseringen av Svalbard

Fra bokhyllen:
Utgiver: Svalbard Samfunnsdrift (SSD) 2001

Arnulvs foredrag 12. november skapte mange spørsmål og kommentarer

Foredraget inneholdt en gjennomgang av vergemålslovens kapittel 10 om fremtidsfullmakt som er en praktisk og fremtidsrettet mulighet til selv å bestemme over økonomi og personlige forhold før en begynner å få svak helbred og bli «rotete.

I tillegg ble sentrale deler av arveloven fra 1972 kort gjennomgått samt de viktigste endring i forslag til ny arvelov fra juni 2018.

Klikk på Lysbilder fra foredraget for å laste det ned, eller bla i nedenstående.

Fra notatblokken:

• Å sette opp en fremtidsfullmakt er for de friske – når man er blitt senil er det for sent.
• En fremtidsfullmakt erstatter ikke et testamente.
• En fremtidfullmakt gjelder til man er død – da inntrer arveloven og reglene for testamente.
• Bor man på sykehjem i mer enn et – 1- år og først deretter selger boligen, kommer skattefuten og skattlegger gevinsten ved salget (ref. botidsbestemmelsene

«Timing is everything»

Guvernørens månedbrev 04-2018