Cato Andreas Braaten orienterte om RYLA-seminaret på klubbmøtet 19.08.2019.
Cato er utdannet bilmekaniker (fagbrev), men etter å ha jobbet med bilreparasjoner i en del år ble det stopp pga. slitasjeproblemer. Han er nå tilknyttet Jobbhuset for praksis i ekstern bedrift. Cato har førerkort klasse CE for lastebil og ønsker å bli sjåfør på vogntog.
Cato har etablert eget firma og RYLA var midt i blinken, fortalte han. Et tema var LEAN-modellen som har sitt utspring i Toyota og som nå brukes i mange typer virksomheter, bl.a. sykehus.
Seminaret gjennomgikk modell for personkarakteristikker som ble anvendt i gruppearbeid for å finne sterke/svake sider, innadvendt/utadvendt, entusiastisk etc.
Nye bekjentskaper var en del av utbyttet.
Catos plan er å få ansettelse i et logistikkfirma som sjåfør, og deretter bestemme seg for videre yrkeskarriére.
Dette var et fellesmøte med Raukvin. Fra vår klubb møtte 9 personer samt en gjest og
fra Raukvin 3 personer og en gjest.
I min notatblokk har jeg notert følgende fra besøket;
Alle ble geleidet ned i en gjestegarderobe og ikledd «besøkfrakk» samt hjelm og høretelefon. Deretter ble vi vist rundt i det gigantiske
fjellanlegget og fortalt om hele prosessen.
Dette er Norges største anlegg for rensing av avløpsvann og samtidig Norges største landbaserte biogass-anlegg. Bedriften har i dag rundt 100 ansatte. Totalt siden starten er det investert over 2,1 milliarder i dette anlegget.
Dette var et fellesmøte med Raukvin Rotary klubb
i form av et besøk på geologisenteret på Slemmestad. Det var godt fremmøte med
10 personer fra oss og 8 fra Raukvin og 4 gjester.
Tema var; PREPARERING AV FOSSILER M/OPSJON PÅ EN
TUR TIL FOSSILFELTET v/ PREPARATØR ALFONSO MAXIMO.
Alfonso er utdannet preparatør og jobber ved
TRILOBOX med å preparere fossiler,holde foredrag/info om geologihistorien på
Slemmestad samt guider turer rundt om i nærområdet.
Alfonso
startet med et foredrag, videoer og bilder i lokalene til TRILOBOX om hvordan
jordoverflaten er blitt dannet og hvordan du kan lete etter fossiler fra dyr
som levde i havet for flere hundre millioner år siden.
Slemmestad er en del av det såkalte Oslofeltet.
Dette ble dannet ved at et mange kilometer bredt landområde fra Langesund i sør
til Mjøsa i nord sank flere kilometer for ca 310 – 250 millioner år siden. Før
dette, gjennom millioner av år, ble grunnen dannet lag for lag.
Det finnes over 1000 millioner år gammelt
grunnfjell i bunn, skifer og kalk da området var dekket av vann og vulkanske
bergarter på toppen. Mange steder er overflaten slitt bort av is og vann.
Alfonso påpekte at ikke så langt fra
Geologisenteret i Nyveien finner du et snitt gjennom terrenget hvor du kan se
alle lagene godt bevart. Lagene ligger i riktig rekkefølge med de eldste
nederst og nye øverst.
Alfonso påsto at Slemmestad er full av
fossiler/trilobitter! I steinrøysa bak Statoil stasjonen kan en jakte på
fossiler. Alle kan plukke stein med trilobitter og ta med seg hjem, selv om
noen steder er merket som fredet og at det således er forbudt å forsyne seg.
En kan finne trilobitter i steinene, deler av
skallene eller avtrykk etter dem. Trilobitten var et leddyr som levde på
havbunnen den gang Norge var dekket av hav.
Trilobittene hadde et hardt skall, som den
byttet ut flere ganger i løpet av livet. Vi finner derfor ofte bare biter fra
enten hode-, rygg- eller haleskjoldet.
Rutinerte fossiljeger har gjerne med en liten
hammer for å knuse stein og finne fossiler
Alfonso viste frem flere eksempler fra samlingen
av fossiler/trilobitter som er funnet på Slemmestad. Utenfor bibliotek er et
plassert en stor stein som viser eksempel på hvordan trilobitten har fremkommet
i denne steinen.
Alfonso mente at det å preparere fossiler er et
håndverk. Og han synes det er bra at gamle fossiler blir til kunst. I Norge er
det kun 5 – 6 personer som preparerer fossiler. I noen land er dette en stor
turistnæring, feks. i Marokko, hvor stein arbeid og det å lage diverse ting av
fossiler er en viktig næring.
Etter et spennende og lærerikt foredraget
inviteret Alfonso oss med til å gå deler av «geologiløypa» og
særskilt se på fossilfeltet.
Tradisjonen tro – Raukvin Rotaryklubb arrangerte minnemarkering ved bautaen i Røyken for fredsdagen 8. mai 1945 – med taler for dagen og musikk ved Røyken Brass. Se programmet.
Møtet på Høyenhall 29/4 var et fellesmøte med
Raukvin.
Det var godt fremmøte med 14 medlemmer fra vår
klubb, 6 fra Raukvin samt 2 gjester.
Kveldens foredragsholder var Rolf Mulen Karlsen som også er medlem i Raukvin og temaet for hans foredrag var:
Rolf «Mulen» i Røyken Rotaryklubb 29. april 2019
» SLEMMESTAD FØR OG NÅ»
Rolf er viden kjent for sitt store engasjement
for historien om Slemmestad som industrisamfunn og ikke minst den fremtidige
utviklingen av stedet. Han var en av initiativtakerne til å få etablert
kulturstedet «Sekkefabrikken» og har vært med i driften av stedet i
mange år. Han er nå også engasjert i utvikling av den nye
kulturkalenderen for storkommunen «Nye Asker».
Rolf holdt et interessant og entusiastisk foredrag ved å vise historiske bilder fra Slemmestad, fabrikken og folket og knytte kommentarer til de respektive bildene. Bildene er vedlagt dette referatet.
Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Rolfs kommentarer til noen av bildene.
Slemmestads historie begynte for 450 millioner år siden. Slemmestad ligger i smørøyet av Oslofeltet og har i over hundre år vært kjent som en skattekiste for dem som er interessert i stein og fossiler. De mest kjente fossilene fra Slemmestad er blekksprut og trilobitter.
Fabrikkens historie startet i 1892 og da som en fabrikk som produserte teglstein. Mest kjent er leveransen av stein til Høvik
Kirke i Bærum. Fabrikken ble lagt ned i 1899.
Ett år senere ble sementfabrikken etablert og
fikk navnet Christiania Portland Cementfabrik (CPC), senere Slemmestad
sementfabrikk.
Selskapet fikk ansatt tyskeren Hans Tischbein
som ingeniør i 1908 og han var verksdirektør fra 1910 – 1949. Han gjorde en
imponerende innsats for å utvikle bedriften. Etter brannen i 1908 ble fabrikken
gjenoppbygget og modernisert. Det ble rundt 1909 bygget to nye ovner, såkalte
roterovner. De gamle ring ovnene ble også revet. Tilsvarende ble de gamle
sjaktovner gradvis faset ut. Etter noen år og i 1919 hadde bedriften hele 5
roter ovner. Selskapet var i mange år eneste produsent av sement i Norge.
Før krigen hadde produksjonen kommet opp mot 200
000 tonn pr. år. Etter krigen økte behovet for sement betydelig og flere nye
ovner ble bygget. Blomstringsperioden for anlegget var i 1950 og 1960
årene. Den siste ovnen på Slemmestad, ovn 9, ble satt i drift i 1967
og var blant de største i sin tid. Ovnen var rundt 164 meter lang.
Da var årsproduksjonen kommet opp i over 1 million tonn sement. Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1.082.000 tonn sement. Sementovnene ble stengt i 1987 mens møllene var
i drift til 1989.
Hele samfunnet i Slemmestad var bygget opp rundt fabrikken. Den gav arbeid og ordnet det meste for stedets innbyggere. De bygget boliger for ansatte og gav solid støtte til de som bygget eget hus i form av gratis tomter, gratis sement, tilskudd og rimelige lån. De bidro særlig og i betydelig grad med midler til kultur – og idrettsaktiviteter for stedet. De finansierte både bygging av stadion/idrettspark, svømmeanlegg, offentlig bad og Folkets Hus. Fabrikken bygde også boliger for pensjonister.
På den
annen side hadde fabrikken «taket på» sine ansatte og som det ble
sagt spøkefullt hvis noen feks. skulle en tur til Oslo; «Har du spurt
fabrikken??»
Rolf nevnte også at produksjonen gikk for halv maskin under krigen. På tross av dette prøvde verksdirektør Tischbein som selv var tysker, å holde alle ansatte i arbeid. Bl.a fikk han ved å bruke ansatte på fabrikken bygget Rustaveien (fra Circle K til Heggedal) i løpet av 1944-45.
Fagforeningen stod sterkt i Slemmestad. Slemmestad Arbeiderforening ble stiftet i 1896. Det ble
ofte sagt at det til tider var flere kommunister enn arbeiderpartimedlemmer i
Slemmestad !!
Foreningen
var harde forhandlere mot bedriften i kampen for arbeidernes rettigheter. Det
var flere arbeidskonflikter i 1920 årene og de oppnådde betydelige lønnsøkning
samt bedre arbeidsvilkår. Dette resulterte i at bedriften da ble ekskludert fra
Norsk Arbeidsgiverforening for å ha vært for ettergivende.
1 mai feiringen var særlig viktig i Slemmestad og faktisk vel så viktig som 17. mai. I en
periode var det ikke 17 mai feiring på Slemmestad og innbyggerne som ønsket å
ferie dagen offisielt måtte dra til andre deler av kommunen, bl.a til Nærsnes.
Fra «kulturlivet» fortalte Rolf litt
om Slemmestad Nærradio. De var tidlig ute og hadde allerede i 1954 etablert noe
de kalte «Trådsender Vest». Der spilte de musikk, gav info om diverse
aktiviteter i bygda, hadde husmorens time og ikke minst barneradio.
Rolf viste bl.a bilde av en styreprotokoll for
«Trådsender Vest» hvor det ble tatt opp at det var kommet kritikk fra
medlemmene mot musikktypen «Råkken» som ble mer og mer utbredt på
tråden!
Rolf gav oss også et innblikk i utbredelsen av
klengenavn som det var mange av i Slemmestad samfunnet. Han nevnte bl.a
«Tuppen» som var klengenavnet til Wilhelm Karlsen fordi han alltid
tuppa ballen på fotballbanen, «Tuten» på Ragnvald Lilleleien som var
far til den kjente sportreporter Børge L og ikke minst «Jakka» som
var klengenavnet til Ragnvald Schjeldrup. Bakgrunnen for dette navnet var at
Ragnvald S hadde vært på fest på Folkets Hus og var på vei hjem i beruset
tilstand. På brygga såg han en jakke ligge henslengt og den ville han gjerne
ha! Stor ble overraskelsen da han fant en sovende mann under jakka i det han
var i ferd med å ta den og stikke avgårde !!
På tross av stor aktivitet på fabrikken og i Slemmestad samfunnet, var det en sak som overskygget alt. Nemlig eternitt produksjon, asbest og lungesykdommen asbestose. Eternitt blir laget med sement som råstoff
sammen med asbest. Fabrikken ble ferdig i 1941, men produksjonen kom for alvor
i gang etter krigen. Fabrikken eller «Eternitten» hadde for det
meste 400 ansatte og ble lagt ned i 1978.
De første tilfellene av lungesykdommen ble oppdaget på 1960 tallet. Arbeiderforeningen gikk til sak og i 1983 ble det inngått et forlik mellom Norsk Kjemisk Industriarbeiderforening og Norcem. Norcem tok ikke noe rettslig ansvar, men tok ansvaret for den medisinske oppfølging av de tidligere ansatte. De gav også økonomisk kompensasjon (yrkesskade-erstatning ) til de som ble rammet av sykdommen sammen med NAV. Så sent som i 1996 dukket det fremdeles opp nye tilfeller av asbestrelatert krefttilfeller. Det hevdes at det fram til da hadde vært rundt 80 dødsfall knyttet til asbestproduksjonen.
Rolf har i dag påtatt seg et ansvar for å følge
opp/registrere nye tilfeller som kan komme inn under erstatningsordningen og
hjelpe de med formaliteter.
Til slutt fortalte Rolf litt om prosjekt Slemmestad 2020 – en levende kystby. Dette er et prosjekt i privat – offentlig regi.
Norcem har solgt det meste av sin eiendomsmasse i området og det er kommet nye eiere av Slemmestad Brygge hvor bl.a Hæhre entreprenør er sentrale. Kommunen har laget og fått godkjent en ny
reguleringsplan og sagt seg villig til å finansiere en vesentlig del av
infrastrukturen for området.
Det planlegges å lage en kystby med over 1200
leiligheter. I første omgang vil det bli bygget i gamle sentrum hvor all
nåværende bebyggelse unntatt Sekkefabrikken skal rives for å gi plass til ny
bebyggelse. Denne vil bestå av både leiligheter og næringslokaler.
Målsettingen er å skape en levende kystby hvor det er attraktiv å bo, jobbe og nyte fritiden.
Litt om hjerneslag og selskapets tilbud til slike pasienter
Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Geirs kommentarer til de respektive foiler. (Tekst og bilder: Arnulv Lemme.)
GEIR ble født i 1969 og hadde da flere medfødte
feil. Det ble konstatert fibula aplasia, dvs. at ene foten var kortere samt at
det manglet et bein i denne foten. Han fikk også konstatert hofte dysplasi som
toåring.Han var som barn gjennom mange operasjoner, bl.a. osteotomi, for å
rette opp de medfødte feilene og har i alle år hatt proteser.
Geir sa at han sannelig «har hatt
sitt» og fortalte at han inntil 10 årsalderen hadde blitt lagt i narkose
33 ganger for å kunne gjennomføre de omfattende operasjonene. Og da var og er humor viktig !! Han følte at
hverdagen har vært og er grei på tross av sitt handicap.
Geir er utdannet ortopeditekniker og jobbet ved
Sophies Minde i 6 år. Deretter jobbet han i 15 år i forskjellige firmaer med
salg av proteser, ortoser og ortosekomponenter.
ALFIMED ble startet i 2008 og var da lokalisert
på Slemmestad. I en periode på 6 år holdt de til i Oslo og fra 2016 er
selskapet igjen lokalisert på Slemmestad.Selskapet eies av Peter Allard og Geir Finnerud
og derfor navnet ALFIMED.De begynte med en omsetning på MNOK1,4 og i 2018
var omsetningen på MNOK15,3.Selskapet har vært kåret til Gasellebedrift i 4
år på rad og en gang også kåret som Gasellevinner i Buskerud.Selskapet selger ortopeditekniske produkter
innenfor tre hovedgrupper, nemlig;
proteser – innretning
som skal erstatte skade/tap av legemsdel i et bevegelsesorgan
ortoser –
støtteskinner eller -bandasjer av forskjellig slag
ortopediske sko –
spesialsydde sko som må brukes pga skade/sykdom
Selskaper
lagerfører disse produktene fra produsenter rundt om i verden for å kunne tilby
det beste av ortopeditekniske løsninger til sine kunder.
Geir
hadde tatt med seg og viste oss mange av de produktene som selskapet selger.
Til
slutt gav Geir oss en kort orientering om de medisinske sider ved HJERNESLAG.
Han så ut over forsamlingen og sa; «DERE SOM ER ELDRE HERRER ER JO MÅLGRUPPA MI». Hjerneslag brukes som en felles betegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning.
I dag
får omtrent 13000 personer hjerneslag hvert år, noe som tilsvarer 30 – 40
hjerneslag hver dag. Heldigvis er hyppigheten av nye hjerneslag avtagende, men
pga stadig eldre befolkning, vil antall hjerneslag øke markert i årene
fremover. Tre av fire pasienter med hjerneslag er over 70 år. Gjennomsnittlig
levealder etter slag er ca. 7 år.
Av
de som får slag får ca. halvparten lammelser i arm, hånd eller fot og med
reduserte bevegelsesmuligheter. Etter slag betyr opptrening svært mye. Av
disse får bare ca. en tredjedel tilgang på ortopediske hjelpemidler.
Hjelpemidler får du først etter to år med opptrening og da etter medisinsk
anbefaling og godkjenning fra NAV.
Alfimed
selger hjelpemidler for slagrammende med lammelser som feks;
Polypropelenskinne
Klensak
Karbonfiber ortose
Elektrisk ortose
Spesielt
det siste produktet virket spennende. Apparatet er et belte med integrerte
elektroder, magnetisk spenne og stimulerende enhet som kan festes under kneet
og gir impulser til å kunne bevege foten.
Geir har særlig tro på dette produktet. Han mener det er et stort behov for å kunne tilby eldre slagpasienter slike produkter. Utfordringen er at de ikke får lov å markedsføre slike produkter, men kun orientere om dem. Det er stor underdekning på dette feltet og såvel interesseorganisasjoner (LHL) som firmaer i bransjen jobber med å bevisstgjøre myndighetene på dette feltet.
Tema for kveldens møte var et foredrag av vår president Per Olav med tittel «EN RUNDREISE I POLEN». Turen ble foretatt med Th.Liens Turistbusser i regi av Røyken Historielag og med en rekke lokale guider.
Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Per Olavs kommentarer til bildene fra noen av de stedene de besøkte;
Badebyen SOPOT – også kalt Polens riviera- kan by på flere
hundre år med velvære/spa tradisjoner. Har Europas lengste trebrygge.
Ærverdige Grand Hotell over 100 år
GDANSK – Polens sjette største by. Voldsomme kamper ved
slutten av andre verdenskrig utslettet nesten hele sentrum. Omfattende
gjenoppbygging etter krigen har gjenskapt mye av den gamle bygningsmassen.
Godt bevart gamleby. Mange flotte kirker
MALBORK Slott – verdens største (rundt 21 dekar) slotts
festning bygget av murstein på 1300 tallet av de romersk-katolske munke
ridderne. Slottet består av tre bygninger, et øvre slott, et midtre slott
og en ytre borggård. Står på UNESCOs liste over verdensarven.
WARSZAWA – er en moderne storby og landets hovedstad. Et
viktig senter for landets kultur, vitenskap, politikk og industri. Høyeste
bygget i byen er et bygg gitt i gave fra Russland etter andre verdenskrig-
som de i utgangspunktet ikke ville ha – og som er en kopi av et bygg i
Moskva. Gamlebyen spennende å besøke med trange/koselige gater og med
markedsplassen som sentrum. Ble vesentlig bombet under krigen. Under
gulvet i den største kirken i gamlebyen ble det forsøkt gjemt ca 600
jøder. Dette ble oppdaget av tyskerne og de kjørte tanks inn i kirken og
drepte alle jødene. Gamlebyen ble gjenoppbygd på dugnad og det
påstås i løpet av to år. Jødekvartalet – Kazimierz – med minnesmerket etter
jødeutryddelsen også et sted å besøke. Ble utvidet til en stor ghetto av
tyskerne før/under andre verdenskrik og med mur rundt hele området. Gruppen besøkte
presidentpalasset, krigsminnesmerket samt tre viktige minnesmerker, nemlig
av marskalk Jozef Pilsundski (1867-1935) som spilte en viktig rolle i
grunnleggelse av Andre polske republikk og var både statsminister og
diktator, pianist og komponist Fredrice Chopin ( 1810-1849) og
vitenskapsmannen Nikolaus Kopernikus (1473-1543)
CRESTOCHOVA – er kjent for klosteret Jasna Gora der det
verdenskjente Maria ikonet Den sorte Madonna er oppbevart. Ikonet er
Polens nasjonalhelligdom og forestiller jomfru Maria som bører
Jesus-barnet på den ene armen. Sagnet sier at bilde er malt på en planke
fra Jesus spisebord.
KRAKOW – påstås å være en av de vakreste byene i Europa
med mange majestetiske byggverk. Byen ble spart for ødeleggelser under den
andre verdenskrig ettersom tyskerne hadde sitt hovedsete her. Særlig
gamlebyen har mange byggverk helt fra middelalderen som kirker,
universitetsbygninger og kongelige slott. Byen var fra gammel tid en
viktig gruveby i Polen. Det vesentlige av gruvedriften er nå knyttet opp
mot saltgruvene i byen Wieliczka i nærheten. Saltgruvenes historie er
over 500 år. De består av 9 nivåer ned til 327 meter under jorden og den
samlede lengde er over 300 kilometer. Nede i saltgruvenes sjakter finnes
en underjordisk by av altere, kapeller, utallige skulpturer og relieffer –
alt uthogd i salt. Det mest kjente byggverket er den mye utsmykkede saltkatedralen,
St. Kingas kapell. Det finnes egen turistløype på 3 km som viser eksempel
på utstyr, mennesker og hester som levde og jobbet i gruvene. Som eksempel
ble nevnt at hestene ble ført ned i gruven som føll for å være der hel
sitt liv.
AUSCHWITZ – er det tyske navnet på den polske byen
Oswiecim. Navnet er tett knyttet til konsentrasjonsleiren Auschwitz som
var den største utryddelsesleir under andre verdenskrig og selve symbolet
på nazistenes holocaust. Folk fra hele Europa ble transportert til leiren.
Totalt ca. 1,3 mill. mennesker – hvorav ca. 1,1 mill. jøder – gikk gjennom
porten med det skremmende skiltet «Arbeit macht frei». Et
flertall av disse døde eller ble gasset i hel i denne og tilhørende leire.
Leiren og forholdene er godt dokumentert inkludert bilder og navnelister.
Mandagens møte var et intercity-møte hvor medlemmer fra Rotaryklubbene i Asker, Røyken og Hurum deltok. Fra vår klubb møtte 10 medlemmer samt 2 gjester.
Kveldens foredragsholder var sosialøkonom Steinar Juel om temaet; «Kapitalisme er ikke markedsøkonomi – Rå kapitalisme er skadelig for befolkningen og for økonomiens utvikling».
Steinar Juel (SJ) er en kjent økonom og foredragsholder/debattant som i dag jobber i Civita. Han var sjeføkonom i Kreditkassen/Nordea fra 1991 – 2015. Han har tidligere jobbet i Norges Bank, Finansdepdepartementet, EFTA og vært personlig rådgiver for tidligere finansministre Rolf Presthus og Arne Skauge.
Foredraget tok utgangspunkt i en artikkel i DN hvor SJ problematiserte om bruken av begrepet kapitalisme.
Ordet kapitalisme mente SJ har glidd inn som et altoppslukende navn på dagens økonomiske system. Kapitalisme er imidlertid et marxistisk ord som brukes for å beskrive et system der en elite eier og kontrollerer produksjonsmidlene og hvor elitens makt øker fordi kapitalen blir mer og mer konsentrert i monopoler.
I et kapitalistisk system er staten et redskap for eliten som eier bedriftene. Resten aV befolkningen er ufrie og undertrykte. Kapitalisme betyr også pr. definisjon et uhemmet jag etter profitt, makt og politisk innflytelse.
Markedsøkonomi er ifølge SJ et samfunnsøkonomisk system med mange konkurrerende bedrifter, hvor det tilstrebes at ingen har dominerende markedsmakt og hvor det skal være lett for nye aktører å etablere seg. Staten søker via konkurransemyndigheter å hindre at det utvikler seg monopoler, at bedriftene misbruker sin markedsmakt og legger til rette for nyetableringer.
Markedsøkonomi krever også profitt innen klare rammer, men uten dominerende markedsmakt. Uønskede effekter søkes reparert via kontroller og påvirkning.
Kapitalisme og markedsøkonomi er på ingen måte det samme, langt derifra hevdet SJ
SJ viste i denne sammenheng grafer hvordan begrep som materielt nivå/livskvalitet varierte stort i forskjellige land som pr. definisjon hadde markedsøkonomi/fri konkurranse. Hvorfor er det da så store forskjeller? Jo, fordi de ulike land har forskjellig grad av;
konkurranselovgivning
forbrukertilsyn
produktkontroll
skatter som omfordeles og gir gode velferdsordninger
uavhengige domstoler
demokrati (som er blitt mer og mer utviklet)
Som eksempel på rå kapitalistiske samfunn i dag, gav SJ følgende eksempel;
Russland – Putin styrer, nær kontakt mellom stat og rike oligarker, domstolene er ikke frie, mye korrupsjon
Kina – statsapparatet er sterkt og understøtter den økonomiske eliten, staten eier mange store bedrifter, sterk maktkonsentrasjon mellom staten og kommunistpartiet
USA – penger betyr mye i valgkampen, stekt økte inntektsforskjeller, regjeringen legger mindre vekt på å hindre markedsmakt, mindre vekt på konkurranselovgivningen og forbrukerbeskyttelse, middelklassens realinntekt ikke øket på 10- 15 år.
Derimot synes EU kommisjonen mer opptatt av å hindre markedsmakt og det samme gjør norske konkurransemyndigheter.
SJ påstand er at rå kapitalisme ikke er til gode for menneskene og at markedsøkonomien må styres og føres kontroll med. Dette gir oss et godt samfunn å leve i.
Som eksempel på uheldige konsekvenser, viste SJ til:
Forskjellige bankkriser – først fikk bankene store inntekter ved at alle fikk lån og deretter store tap og i verste fall konkurs for noen banker.
Legemiddelindustrien i USA – markedsføring og intensiv påvirkning av leger til å skrive ut smertestillende medisin (opioid-epidemi) som ble vanedannende og medførte betydelig økning i narkotikadødsfall og redusert livskvalitet for mange mennesker.
(CIO-kommentar: Aftenposten 24.03.2019 har en artikkel om legemiddelindustrien som kynisk utnyttet teorier innen psykiatrien til å «pushe» salget av beroligende midler.)
Til slutt var SJ innom begrepet økonomisk vekst og miljøkonsekvenser. Hans påstand er at de som forurenser må betale for kostnadene. Pr. i dag har ikke politikerne vilje til å innse dette og iverksette de nødvendige tiltak.
Møtet 11/3 var et fellesmøte med Raukvin Rotaryklubb på deres møtested Kornmagasinet.
Temaet var «STATUS OG UTVIKLING I KOMMUNESAMMENSLÅINGEN OG PROSJEKTER I RØYKEN» ved varaordfører Roar Skryseth som også er medlem i klubben.
Dette er nok et tema som interesserer mange ettersom det var hele 19 fremmøtte fordelt med 8 rotarianere fra hver klubb samt 3 gjester.
Roar tok først for seg viktige prosjekter som det jobbes med på sentrale tettsteder i Røyken fordelt på;
Spikkestad
Flere områder godkjent for utbygging, både i privat regi og via REAS
Tegelverksveien rustes opp
Stor utfordring med avløp/renseanlegg som det jobbes med og via Fylkesmannen
Røyken Sentrum
Det jobbes med ny reguleringsplan for Røyken sentrum
Slemmestad
Utbygging på Rortunet er godkjent med mange dispensasjoner og redusert fra 24 til 17 -tusen kvm.
Det er nå avklart med veier og kun en innkjørsel til senteret fra Sundbyveien og via lysregulert kryss.Dette etter råd fra veimyndigheter/spesialister!
Ved nåværende lyskryss blir det nå planfri undergang opp til skoleveien
Planlegges for 100 parkeringsplasser på Senteret inkl.noe for pendlerparkering.
Prosjektet med to boligblokker i Kirkealleen er under utbygging
Prosjektet i Odalsveien er foreløbig stanset av Fylkesmannen pga. vanskelig adkomst.
Nye eiere på Slemmestad brygge som har store plan for utbygging av gamle Slemmestad sentrum med rund 400 boenheter. De starter med grunnboring i vår. De ønsker å skape en levende kystby med boliger, næring og kultur. Har engasjert to arkitektfirmaer for å komme med forslag til detaljplaner og målsettingen er å få det godkjent av kommunen i løpet av høsten
Skoler
I tillegg fortalte Roar litt om den nye Sydskogen skole som blir ferdig til sommeren samt planer for ny skole på Torvbråten til MNOK 200 samt utvidelse av skolen på Nærsnes.
Samferdsel
Et annet tema som Roar var veldig opptatt av var SAMFERDSEL.
Innledningsvis uttrykte har stor bekymring over tregheten fra sentrale veimyndigheter i å prioritere utbyggingen av RV23 og koblingen til E18. Hvis dette arbeidet ikke gis prioritet, vil det kanskje ikke komme med i NTP for perioden 2022-2033 og da vil det ytterligere bli forsinket.
Likeledes vet alle at Slemmestad veien og Røyken veien er overbelastet og at det er begrensede muligheter for utvidelse. Desto hyggeligere er det da å konstatere at både Nye Asker og fylket jobber med å få til utslippsfrie hurtigbåter på Oslofjorden. De tre sammenslåtte kommuner har etablert et fond på MNOK 70 hvorav Røyken har bidratt med MNOK 20, for å jobbe videre med og å realisere dette prosjektet. Det er bl.a nå ansatt prosjektleder som skal arbeide videre med prosjektet mht. et utvidet båttilbud, økt frekvens og utslippsfri drift.
Roar understreket at det er fylket/regionen som er ansvarlig for anskaffelse og drift. I planene så langt er det lagt opp til fire båter og med rutene mellom Sætre, Slemmestad, Vollen og Asker.
Like viktig er også planlegging av infrastruktur på land med lade-muligheter og parkeringsplasser.
Som et apropos nevnte Roar at Nye E 18 fra Oslo til Asker er kostnadsberegnet til 40 milliarder og hvor det vil ta 10 år å bygge inkl. planlegging. Hvorfor da ikke satse på elektriske båter som koster MNOK 350 å bygge.
Status om sammenslåingen av de tre kommunene til Asker
Roar gav videre en status om sammenslåingen av de tre kommunene til Asker og nevnte bl.a,
Deadline nærmer seg raskt
De tre rådhusene skal bestå, men sentraladministrasjonen blir lokalisert i Asker Rådhus
Alle viktige beslutninger blir tatt i Fellesnemnda med bl.a at REAS blir avviklet,søppeltømming ved nåværende RFD blir overtatt av kommunen, vann-veg-kloakk ved VIVA blir kommunalt driftet.
Roar påpekte imidlertid at selv om disse beslutningene nå er godkjent er det i fremtiden opp til det nye kommunestyret å bestemme eventuelle endringer i den praktisk gjennomføringen og ikke minst pris på kommunale tjenester.
Kommuneøkonomi
Til slutt gav Roar en liten innføring i den økonomiske situasjonen til de tre kommunene.
Røyken hadde i 2018 et overskudd på MNOK10, Hurum et underskudd på MNOK 17 og Asker et overskudd på MNOK 192.
Røyken kommune har i de to siste årene hatt betydelige utfordringer med drift av barnevernet med bl. a et underskudd på MNOK 20 i 2018. På tross av dette vil det nye storkommunen har en solid økonomi og bli sett på som en stor og rik kommune. Rådmannen oppfordrer likevel til en stram økonomisk styring og en hard prioritering når det gjelder investeringer.
Oppfordring: Stem på Røyken-politikere 9. september!
For å ivareta våre interesser i «gamle Røyken kommune» oppfordret Roar oss derfor til slutt å bruke vår rett TIL Å STEMME VED KOMMUNEVALGET DEN 9 SEPTEMBER. OG SETT ET KRYSS FOR RØYKEN POLITIKERE DU VIL HA INN!!!
Da har vi gjort et forsøk på å bli representert i det nye kommunestyret.
Dette er nok et emne som mange er interessert i og det møtte hele 15 medlemmer på møtet samt 2 gjester.
Olav holdt et meget spennende og entusiastisk foredrag om vin krydret med morsomme historier fra sin tid som ansatt ved Vinmonopolet og sitt lange liv som vinekspert.
Olav er utdannet i kjemi fra NTH fra 1960 og ble headhuntet til en stilling som biokjemiker ved Vinmonopolet. Som en del av sin karriere der fikk han også et års studieopphold ved universitet i Bordeaux innen faget vin og hadde praksisopphold hos flere av de kjente vinhusene i Frankrike.
Olav hadde hele 28 foiler om vin med alt fra hva er vin, hva slags vin finnes, druetyper, hva betyr utseende, smak, lukt, lagring, servering, temperatur og til hva er en vinekspert. For spesielt interesserte vedlegges alle hans foiler til dette referatet.
Fra min notatblokk:
Hva bestemmer vinens sensoriske egenskaper?
Druetype
Klima
Jordsmonn
Vinifiseringsprosessen
Lagring
Servering
Hvordan karakteriseres vinens sensoriske egenskaper?
ved utseende som klarhet og farge
ved smak som søt, sur, salt, bitter, glutamat
ved lukt som aroma=bouquet
Hva betyr serveringen?
Opplevelse av vin er situasjonsbetinget, dvs; MAT + VIN = SANT
Maten og bordet
Miljøet og «dagsformen»
Vinens tilstand, dvs. dekantering, lufting, temperatur
Glasset og drikkemåte
Hva er en vinekspert??
Nødvendige egenskaper for å bli god til å karakterisere og identifisere vin
Normal smak og luktesans-
God konsentrasjonsevne
God hukommelse
DESSUTEN TRENING, TRENING OG ATTER TRENING Tekst: Arnulv Lemme
