Dette møtet var et fellesmøte hos oss sammen med Raukvin Rotaryklubb. Det var bra fremmøte med 13 medlemmer fra oss og 6 fra Raukvin samt en gjest.

Tema for kveldens møte var et foredrag av Geir Finnerud fra firmaet Alfimed om «PROTESER»

Fullstendig foiler fra foredraget følger vedlagt for spesielt interesserte.Geir holdt et meget interessant foredrag og delte sitt foredrag inn i følgende undertemaer

• Litt om seg selv
• Alfimeds historie og utvikling
• Ortopeditekniske produkter
• Litt om hjerneslag og selskapets tilbud til slike pasienter

Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Geirs kommentarer til de respektive foiler. (Tekst og bilder: Arnulv Lemme.)

GEIR ble født i 1969 og hadde da flere medfødte feil. Det ble konstatert fibula aplasia, dvs. at ene foten var kortere samt at det manglet et bein i denne foten. Han fikk også konstatert hofte dysplasi som toåring.Han var som barn gjennom mange operasjoner, bl.a. osteotomi, for å rette opp de medfødte feilene og har i alle år hatt proteser.

Geir sa at han sannelig  «har hatt sitt» og fortalte at han inntil 10 årsalderen hadde blitt lagt i narkose 33 ganger for å kunne gjennomføre de omfattende operasjonene. Og da var og er humor viktig !! Han følte at hverdagen har vært og er grei på tross av sitt handicap.

Geir er utdannet ortopeditekniker og jobbet ved Sophies Minde i 6 år. Deretter jobbet han i 15 år i forskjellige firmaer med salg av proteser, ortoser og ortosekomponenter.

ALFIMED ble startet i 2008 og var da lokalisert på Slemmestad. I en periode på 6 år holdt de til i Oslo og fra 2016 er selskapet igjen lokalisert på Slemmestad.Selskapet eies av Peter Allard og Geir Finnerud og derfor navnet ALFIMED.De begynte med en omsetning på MNOK1,4 og i 2018 var omsetningen på MNOK15,3.Selskapet har vært kåret til Gasellebedrift i 4 år på rad og en gang også kåret som Gasellevinner i Buskerud.Selskapet selger ortopeditekniske produkter innenfor tre hovedgrupper, nemlig;

• proteser – innretning som skal erstatte skade/tap av legemsdel i et bevegelsesorgan
• ortoser – støtteskinner eller -bandasjer av forskjellig slag
• ortopediske sko – spesialsydde sko som må brukes pga skade/sykdom

Selskaper lagerfører disse produktene fra produsenter rundt om i verden for å kunne tilby det beste av ortopeditekniske løsninger til sine kunder.

Geir hadde tatt med seg og viste oss mange av de produktene som selskapet selger.

Til slutt gav Geir oss en kort orientering om de medisinske sider ved HJERNESLAG.

Han så ut over forsamlingen og sa; «DERE SOM ER ELDRE HERRER ER JO MÅLGRUPPA MI». Hjerneslag brukes som en felles betegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning.

I dag  får omtrent 13000 personer hjerneslag hvert år, noe som tilsvarer 30 – 40 hjerneslag hver dag. Heldigvis er hyppigheten av nye hjerneslag avtagende, men pga stadig eldre befolkning, vil antall hjerneslag øke markert i årene fremover. Tre av fire pasienter med hjerneslag er over 70 år. Gjennomsnittlig levealder etter slag er ca. 7 år.

Av de som får slag får ca. halvparten lammelser i arm, hånd eller fot og med reduserte bevegelsesmuligheter.  Etter slag betyr opptrening svært mye. Av disse får bare ca. en tredjedel tilgang på ortopediske hjelpemidler. Hjelpemidler får du først etter to år med opptrening og da etter medisinsk anbefaling og godkjenning fra NAV.

Alfimed selger hjelpemidler for slagrammende med lammelser som feks;

• Polypropelenskinne
• Klensak
• Karbonfiber ortose
• Elektrisk ortose

Spesielt det siste produktet virket spennende. Apparatet er et belte med integrerte elektroder, magnetisk spenne og stimulerende enhet som kan festes under kneet og gir impulser til å kunne bevege foten. 

Geir har særlig tro på dette produktet. Han mener det er et stort behov for å kunne tilby eldre slagpasienter slike produkter. Utfordringen er at de ikke får lov å markedsføre slike produkter, men kun orientere om dem. Det er stor underdekning på dette feltet og såvel interesseorganisasjoner (LHL) som firmaer i bransjen jobber med å bevisstgjøre myndighetene på dette feltet.

Tema for kveldens møte var et foredrag av vår president Per Olav med tittel «EN RUNDREISE I POLEN».
Turen ble foretatt med Th.Liens Turistbusser  i regi av Røyken Historielag og med en rekke lokale guider.

Bildeserien følger vedlagt for spesielt interesserte.

Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Per Olavs kommentarer til bildene fra noen av de stedene de besøkte;

• Badebyen SOPOT – også kalt Polens riviera- kan by på flere hundre år med velvære/spa tradisjoner. Har Europas lengste trebrygge. Ærverdige Grand Hotell over 100 år
• GDANSK – Polens sjette største by. Voldsomme kamper ved slutten av andre verdenskrig utslettet nesten hele sentrum. Omfattende gjenoppbygging etter krigen har gjenskapt mye av den gamle bygningsmassen. Godt bevart gamleby. Mange flotte kirker
• MALBORK Slott – verdens største (rundt 21 dekar) slotts festning bygget av murstein på 1300 tallet av de romersk-katolske munke ridderne. Slottet består av tre bygninger, et øvre slott, et midtre slott og en ytre borggård. Står på UNESCOs liste over verdensarven.
• WARSZAWA – er en moderne storby og landets hovedstad. Et viktig senter for landets kultur, vitenskap, politikk og industri. Høyeste bygget i byen er et bygg gitt i gave fra Russland etter andre verdenskrig- som de i utgangspunktet ikke ville ha – og som er en kopi av et bygg i Moskva. Gamlebyen spennende å besøke med trange/koselige gater og med markedsplassen som sentrum. Ble vesentlig bombet under krigen. Under gulvet i den største kirken i gamlebyen ble det forsøkt gjemt ca 600 jøder. Dette ble oppdaget av tyskerne og de kjørte tanks inn i kirken og drepte alle jødene.  Gamlebyen ble gjenoppbygd på dugnad og det påstås i løpet av to år. Jødekvartalet – Kazimierz – med minnesmerket etter jødeutryddelsen også et sted å besøke. Ble utvidet til en stor ghetto av tyskerne før/under andre verdenskrik og med mur rundt hele området. Gruppen besøkte presidentpalasset, krigsminnesmerket samt tre viktige minnesmerker, nemlig av marskalk Jozef Pilsundski (1867-1935) som spilte en viktig rolle i grunnleggelse av Andre polske republikk og var både statsminister og diktator, pianist og komponist  Fredrice Chopin ( 1810-1849) og vitenskapsmannen Nikolaus Kopernikus (1473-1543)
• CRESTOCHOVA – er kjent for klosteret Jasna Gora der det verdenskjente Maria ikonet Den sorte Madonna er oppbevart. Ikonet er Polens nasjonalhelligdom og forestiller jomfru Maria som bører Jesus-barnet på den ene armen. Sagnet sier at bilde er malt på en planke fra Jesus spisebord.
• KRAKOW – påstås å være en av de vakreste byene i Europa med mange majestetiske byggverk. Byen ble spart for ødeleggelser under den andre verdenskrig ettersom tyskerne hadde sitt hovedsete her. Særlig gamlebyen har mange byggverk helt fra middelalderen som kirker, universitetsbygninger og kongelige slott. Byen var fra gammel tid en viktig gruveby i Polen. Det vesentlige av gruvedriften er nå knyttet opp mot saltgruvene i byen Wieliczka i nærheten. Saltgruvenes historie er over 500 år. De består av 9 nivåer ned til 327 meter under jorden og den samlede lengde er over 300 kilometer. Nede i saltgruvenes sjakter finnes en underjordisk by av altere, kapeller, utallige skulpturer og relieffer – alt uthogd i salt. Det mest kjente byggverket er den mye utsmykkede saltkatedralen, St. Kingas kapell. Det finnes egen turistløype på 3 km som viser eksempel på utstyr, mennesker og hester som levde og jobbet i gruvene. Som eksempel ble nevnt at hestene ble ført ned i gruven som føll for å være der hel sitt liv. 
• AUSCHWITZ – er det tyske navnet på den polske byen Oswiecim. Navnet er tett knyttet til konsentrasjonsleiren Auschwitz som var den største utryddelsesleir under andre verdenskrig og selve symbolet på nazistenes holocaust. Folk fra hele Europa ble transportert til leiren. Totalt ca. 1,3 mill. mennesker – hvorav ca. 1,1 mill. jøder – gikk gjennom porten med det skremmende skiltet «Arbeit macht frei». Et flertall av disse døde eller ble gasset i hel i denne og tilhørende leire. Leiren og forholdene er godt dokumentert inkludert bilder og navnelister.

Foto: Per Olav Leren

Sverre Strand holdt et «med glimt i øyet»-foredrag om sine interesser og gjøremål i denne fasen av livet.

(Presentasjonen err laget i wide-screen-format, noe ikke WordPress håndterer. Derfor er bildene avkuttet på høyre side.)

Sverre Pensjonistforedrag 25 3 2019

Tekst og foto fra Vettre 18.02.2019: Arnulv Lemme

KAPITALISME ER IKKE MARKEDSØKONOMI

Mandagens møte var et intercity-møte hvor medlemmer fra Rotaryklubbene i Asker, Røyken og Hurum deltok. Fra vår klubb møtte 10 medlemmer samt 2 gjester.

Kveldens foredragsholder var sosialøkonom Steinar Juel om temaet; «Kapitalisme er ikke markedsøkonomi – Rå kapitalisme er skadelig for befolkningen og for økonomiens utvikling».

Steinar Juel (SJ) er en kjent økonom og foredragsholder/debattant som i dag jobber i Civita. Han var sjeføkonom i Kreditkassen/Nordea fra 1991 – 2015. Han har tidligere jobbet i Norges Bank, Finansdepdepartementet, EFTA og vært personlig rådgiver for tidligere finansministre Rolf Presthus og Arne Skauge.

Foredraget tok utgangspunkt i en artikkel i DN hvor SJ problematiserte om bruken av begrepet kapitalisme.

Ordet kapitalisme mente SJ har glidd inn som et altoppslukende navn på dagens økonomiske system. Kapitalisme er imidlertid et marxistisk ord som brukes for å beskrive et system der en elite eier og kontrollerer produksjonsmidlene og hvor elitens makt øker fordi kapitalen blir mer og mer konsentrert i monopoler.

I et kapitalistisk system er staten et redskap for eliten som eier bedriftene. Resten aV befolkningen er ufrie og undertrykte. Kapitalisme betyr også pr. definisjon et uhemmet jag etter profitt, makt og politisk innflytelse.

Markedsøkonomi er ifølge SJ et samfunnsøkonomisk system med mange konkurrerende bedrifter, hvor det tilstrebes at ingen har dominerende markedsmakt og hvor det skal være lett for nye aktører å etablere seg. Staten søker via konkurransemyndigheter å hindre at det utvikler seg monopoler, at bedriftene misbruker sin markedsmakt og legger til rette for nyetableringer.

Markedsøkonomi krever også profitt innen klare rammer, men uten dominerende markedsmakt. Uønskede effekter søkes reparert via kontroller og påvirkning.

Kapitalisme og markedsøkonomi er på ingen måte det samme, langt derifra hevdet SJ

SJ viste i denne sammenheng grafer hvordan begrep som materielt nivå/livskvalitet varierte stort i forskjellige land som pr. definisjon hadde markedsøkonomi/fri konkurranse. Hvorfor er det da så store forskjeller? Jo, fordi de ulike land har forskjellig grad av;

• konkurranselovgivning
• forbrukertilsyn
• produktkontroll
• skatter som omfordeles og gir gode velferdsordninger
• uavhengige domstoler
• demokrati (som er blitt mer og mer utviklet)

Som eksempel på rå kapitalistiske samfunn i dag, gav SJ følgende eksempel;

• Russland – Putin styrer, nær kontakt mellom stat og rike oligarker, domstolene er ikke frie, mye korrupsjon
• Kina – statsapparatet er sterkt og understøtter den økonomiske eliten, staten eier mange store bedrifter, sterk maktkonsentrasjon mellom staten og kommunistpartiet
• USA – penger betyr mye i valgkampen, stekt økte inntektsforskjeller, regjeringen legger mindre vekt på å hindre markedsmakt, mindre vekt på konkurranselovgivningen og forbrukerbeskyttelse, middelklassens realinntekt ikke øket på 10- 15 år.

Derimot synes EU kommisjonen mer opptatt av å hindre markedsmakt og det samme gjør norske konkurransemyndigheter.

SJ påstand  er at rå kapitalisme ikke er til gode for menneskene og at markedsøkonomien må styres og føres kontroll med. Dette gir oss et godt samfunn å leve i.

Som eksempel på uheldige konsekvenser, viste SJ til:

• Forskjellige bankkriser – først fikk bankene store inntekter ved at alle fikk lån og deretter store tap og i verste fall konkurs for noen banker.
• Legemiddelindustrien i USA – markedsføring og intensiv påvirkning av leger til å skrive ut smertestillende medisin (opioid-epidemi) som ble vanedannende og medførte betydelig økning i narkotikadødsfall og redusert livskvalitet for mange mennesker.
  (CIO-kommentar: Aftenposten 24.03.2019 har en artikkel om legemiddelindustrien som kynisk utnyttet teorier innen psykiatrien til å «pushe» salget av beroligende midler.)

Til slutt var SJ innom begrepet økonomisk vekst og miljøkonsekvenser. Hans påstand er at de som forurenser må betale for kostnadene. Pr. i dag har ikke politikerne vilje til å innse dette og iverksette de nødvendige tiltak.

Tekst og bilde: Arnulv Lemme

Møtet 11/3 var et fellesmøte med Raukvin Rotaryklubb på deres møtested Kornmagasinet.

Temaet var «STATUS OG UTVIKLING I KOMMUNESAMMENSLÅINGEN OG PROSJEKTER I RØYKEN» ved varaordfører Roar Skryseth som også er medlem i klubben.

Dette er nok et tema som interesserer mange ettersom det var hele 19 fremmøtte fordelt med 8  rotarianere fra hver klubb samt 3 gjester.

Roar tok først for seg viktige prosjekter som det jobbes med på sentrale tettsteder i Røyken fordelt på;

Spikkestad

• Flere områder godkjent for utbygging, både i privat regi og via REAS
• Tegelverksveien rustes opp
• Stor utfordring med avløp/renseanlegg som det jobbes med og via Fylkesmannen

Røyken Sentrum

• Det jobbes med ny reguleringsplan for Røyken sentrum

Slemmestad

• Utbygging på Rortunet er godkjent med mange dispensasjoner og redusert fra 24 til 17 -tusen kvm.
• Det er nå avklart med veier og kun en innkjørsel til senteret fra Sundbyveien og via lysregulert kryss.Dette etter råd fra veimyndigheter/spesialister!
• Ved nåværende lyskryss blir det nå planfri undergang opp til skoleveien
• Planlegges for 100 parkeringsplasser på Senteret inkl.noe for pendlerparkering.
• Prosjektet med to boligblokker i Kirkealleen er under utbygging
• Prosjektet i Odalsveien er foreløbig stanset av Fylkesmannen pga. vanskelig adkomst.
• Nye eiere på Slemmestad brygge som har store plan for utbygging av gamle Slemmestad sentrum med rund 400 boenheter. De starter med grunnboring i vår. De ønsker å skape en levende kystby med boliger, næring og kultur. Har engasjert to arkitektfirmaer for å komme med forslag til detaljplaner og målsettingen er å få det godkjent av kommunen i løpet av høsten

Skoler

I tillegg fortalte Roar litt om den nye Sydskogen skole som blir ferdig til sommeren samt planer for ny skole på Torvbråten til MNOK 200 samt utvidelse av skolen på Nærsnes.

Samferdsel

Et annet tema som Roar var veldig opptatt av var SAMFERDSEL.

Innledningsvis uttrykte har stor bekymring over tregheten fra sentrale veimyndigheter i å prioritere utbyggingen av RV23 og koblingen til E18. Hvis dette arbeidet ikke gis prioritet, vil det kanskje ikke komme med i NTP for perioden 2022-2033 og da vil det ytterligere bli forsinket.

Likeledes vet alle at Slemmestad veien og Røyken veien er overbelastet og at det er begrensede muligheter for utvidelse. Desto hyggeligere er det da å konstatere at både Nye Asker og fylket jobber med å få til utslippsfrie hurtigbåter på Oslofjorden. De tre sammenslåtte kommuner har etablert et fond på MNOK 70 hvorav Røyken har bidratt med MNOK 20, for å jobbe videre med og å realisere dette prosjektet. Det er bl.a nå ansatt prosjektleder som skal arbeide videre med prosjektet mht. et utvidet båttilbud, økt frekvens og utslippsfri drift.

Roar understreket at det er fylket/regionen som er ansvarlig for anskaffelse og drift. I planene så langt er det lagt opp til fire båter og med rutene mellom Sætre, Slemmestad, Vollen og Asker.

Like viktig er også planlegging av infrastruktur på land med lade-muligheter og parkeringsplasser.

Som et apropos nevnte Roar at Nye E 18 fra Oslo til Asker er kostnadsberegnet til 40 milliarder og hvor det vil ta 10 år å bygge inkl. planlegging. Hvorfor da ikke satse på elektriske båter som koster MNOK 350 å bygge.

Status om sammenslåingen av de tre kommunene til Asker

Roar gav videre en status om sammenslåingen av de tre kommunene til Asker og nevnte bl.a,

• Deadline nærmer seg raskt
• De tre rådhusene skal bestå, men sentraladministrasjonen blir lokalisert i Asker Rådhus
• Alle viktige beslutninger blir tatt i Fellesnemnda med bl.a  at REAS blir avviklet,søppeltømming ved nåværende RFD blir overtatt av kommunen, vann-veg-kloakk ved VIVA blir kommunalt driftet.

Roar påpekte imidlertid at selv om disse beslutningene nå er godkjent er det i fremtiden opp til det nye kommunestyret å bestemme eventuelle endringer i den praktisk gjennomføringen og ikke minst pris på kommunale tjenester.

Kommuneøkonomi

Til slutt gav Roar en liten innføring i den økonomiske situasjonen til de tre kommunene.

Røyken hadde i 2018 et overskudd på MNOK10, Hurum et underskudd på MNOK 17 og Asker et overskudd på MNOK 192.

Røyken kommune har i de to siste årene hatt betydelige utfordringer med drift av barnevernet med bl. a et underskudd på MNOK 20 i 2018. På tross av dette vil det nye storkommunen har en solid økonomi og bli sett på som en stor og rik kommune.  Rådmannen oppfordrer likevel til en stram økonomisk styring og en hard prioritering når det gjelder investeringer.

Oppfordring: Stem på Røyken-politikere 9. september!

For å ivareta våre interesser i «gamle Røyken kommune» oppfordret Roar oss derfor til slutt å bruke vår rett TIL Å STEMME VED KOMMUNEVALGET DEN 9 SEPTEMBER. OG  SETT ET KRYSS FOR RØYKEN POLITIKERE DU VIL HA INN!!!

Da har vi gjort et forsøk på å bli representert i det nye kommunestyret.

Dette er nok et emne som mange er interessert i og det møtte hele 15 medlemmer på møtet samt 2 gjester.

Olav holdt et meget spennende og entusiastisk foredrag om vin krydret med morsomme historier fra sin tid som ansatt ved Vinmonopolet og sitt lange liv som vinekspert.

Olav er utdannet i kjemi fra NTH fra 1960 og ble headhuntet til en stilling som biokjemiker ved Vinmonopolet. Som en del av sin karriere der fikk han også et års studieopphold ved universitet i Bordeaux innen faget vin og hadde praksisopphold hos flere av de kjente vinhusene i Frankrike.

Olav hadde hele 28 foiler om vin med alt fra hva er vin, hva slags vin finnes, druetyper, hva betyr utseende, smak, lukt, lagring, servering, temperatur og til hva er en vinekspert. For spesielt interesserte vedlegges alle hans foiler til dette referatet.

Fra min notatblokk:

Hva bestemmer vinens sensoriske egenskaper?

• Druetype
• Klima
• Jordsmonn
• Vinifiseringsprosessen
• Lagring
• Servering

Hvordan karakteriseres vinens sensoriske egenskaper?

• ved utseende  som klarhet og farge
• ved smak som søt, sur, salt, bitter,  glutamat
• ved lukt som aroma=bouquet

Hva betyr serveringen?

• Opplevelse av vin er situasjonsbetinget, dvs; MAT + VIN = SANT
• Maten og bordet
• Miljøet og «dagsformen»
• Vinens tilstand, dvs. dekantering, lufting, temperatur
• Glasset og drikkemåte

Hva er en vinekspert??

• Nødvendige egenskaper for å bli god til å karakterisere og identifisere vin
• Normal smak og luktesans-
• God konsentrasjonsevne
• God hukommelse

DESSUTEN TRENING, TRENING OG ATTER TRENING
Tekst: Arnulv Lemme

Verd å vite om Vin

Roger Ryberg gjestet Røyken Rotaryklubb 18. februar 2019, og holdt et åpent, assosiativt og levende foredrag, helt uten «sperrer» av powerpoint-plansjer.

En stubb om Roger Ryberg: https://en.wikipedia.org/wiki/Roger_Ryberg

Fra Arnulvs notatblokk
«Spennende foredrag. Jeg merket meg spesielt:

• Stortinget har vedtatt sammenslåingen og derfor skal den gjennomføres.
  Ikke lov å prate nedsettende om sammenslåingen.
• Blir Norges største fylke med 1,2 millioner innbyggere. Over 12000 ansatte og ca 800 i fylkes sentral administrasjonen .
• Satsningsområder blir utdanning, næringsliv og samferdsel.
• Viken har en sterk næringsklynge; spesielt styrken til næringslivet fra Kongsberg via Lier, Sandvika, Lillestrøm og til Halden.»

Rybergs medbragte powerpoint-presentasjon kan lastes ned her eller du kan bla igjennom.

Robert Ryberg Røyken Rotary 18 februar 2019

Møtet var fellesmøte med Raukvin RK. Det møtte 11 fra vår klubb og 7 fra Raukvin.

Kveldens innlegg skulle være en kort fortelling om medlem Åge fortalt av ham selv, men det fylte nesten hele møtetimen – og handlet mest om andre ting.

Foredraget startet med bilder fra Sandefjord og glimt fra pelagisk hvalfangst på 50-tallet, for så å streife innom Universitetet i Oslo, satellittfotografering på 60-tallet, offentlig databehandling på 70-tallet, om utgivelse av «databøker» og mange slags oppdrag på 80-, 90- og 00-tallet – om engasjementet i Runbox som leverer eposttjenester internasjonalt, for å ende opp med refleksjoner omkring store Internett-aktørers innsamling og bruk av personlige data.

Helt til slutt ble det såvidt tid til å noen ord om ny personopplysningslov (GDPR) og forslaget om ny E-lov.

Mini-ego For publisering

«Vision for All» og «The Lake Clinic»

Optiker Stein Petter Wold blant venner i Kambodja

Tekst og foto: Arnulv Lemme

Dagens foredragsholder var optiker Stein Petter Wold som driver Slemmestad Optikk AS på Rortunet. Han gav en orientering om bakgrunnen for sin frivillige optikervirksomhet samt fortalt og viste bilder fra sin deltagelse i et prosjekt som gir briller til fattige mennesker som bor i flytende fiskerlandsbyer i Kambodsja.

Tittelen på foredraget var ; » Med VISION FOR ALL til Kambodsja »

Innledningsvis gav Stein en del fakta om landet Kambodsja som er et monarki med ca. 15,7 mill. innbyggere og ca. halvparten så stort som Norge. 95 % av befolkningen tilhører buddhismen. Hovedstaden er Phnom Pehn. Mesteparten av det som dyrkes er ris. I tillegg dyrkes bl.a mais, sukkerrør og bananer. Industrien er beskjeden. Viktigste eksportvare er tekstiler. Tømmer og gummi er også viktige eksportprodukter. Nordøst i landet finnes store mengder naturgas og kommersiell utnyttelse begynte først i 2013. Turismen er i vekst, spesielt i Siem Reap regionen.

Og det er i denne regionen BRILLEPROSJEKTET finner sted.

Det er en region med rundt 940.000 mennesker. Rundt 30 % av disse er analfabeter og kan ikke lese. De fleste der lever under den internasjonale fattigdomsgrensen.

Organisasjonen «VISION FOR ALL» (VfA) driver her sitt prosjekt som en del av THE LAKE CLINIC organisasjonen i Kambodsja. VfA har sin opprinnelse i Sverige og ble grunnlagt av John Goday fra Peru. Han jobbet som lærer i Peru og oppdaget etter hvert at flere av elevene hans så for dårlig. Derfor utdannet han seg til optiker, traff sin svenske kone og flyttet til Sverige. På hver reise hjem til Peru, hadde han med seg brukte briller, tok synsprøver på de fattigste og delte ut brukte briller. Slik grunnla han VfA i Sverige i 1995.

I 2003 ble VfA Norge opprettet av den norske optiker Gunnar Lindgren. Organisasjonen består av engasjerte frivillige, både optikere og medarbeidere og har i dag ca. 300 medlemmer i Norge.

VfA har i dag årlige prosjekter i Peru, Guatemala og Kambodsja. I 2019 drar en gruppe på et prøveprosjekt til Haiti.

Stein har vært 4 ganger i Kambodsja som deltaker i BRILLEPROSJEKTET. Han hadde denne gangen laget et foredrag med over 60 bilder fra sitt siste besøk. Hver tur varer ca. 14 dager.

Optiker Stein Petter Wold in action

Det startet også for han ved at han begynte å ta i mot brukte briller. Disse blir sjekket, kontrollmålt og sortert etter styrke. I tillegg mottar VfA gaver fra leverandører som innfatninger, glass og ferdigbriller samt at de låner utstyr. På dette grunnlag settes team sammen og de har ofte med seg flere tusen brukte briller ved avreise fra Norge.

Prosjektet inngår i THE LAKE CLINIC KAMBODSJA som er en ikke statlig organisasjon som tilbyr medisinsk hjelp og helseopplysning til resurssvake mennesker i avsidesliggende og isolerte landsbyer og samfunn i Tonle Sap Lake området. De medisinske teamene tilbyr bl.a;

• Vaksiner
• Tannhelsetjenester
• Øyehelsetjenester
• Svangerskapskontroller
• Helseopplysninger
• Henvisninger til sykehus

Organisasjonen har fem små klinikker langs innsjøen.Husene er bygd på påler og vannstanden kan variere veldig, til tider opp mot 8 meter. Det tar over 3 timer med båt for å komme ut til klinikkene. Teamet bor på klinikken mens de er på arbeid som vanligvis er 3-4 dager pr. uke. Pasientene kommer med sine båter til klinikken for undersøkelse av synet og tilpassing av briller. De har rundt 150 pasienter pr. dag. Mange har dårlig syn pga skarp lys i kombinasjon av at de bor og arbeider i nærheten av vannet. Solbriller er ukjent for barna. Mange er også plaget av grå stær fra de er 45 år.

Stein opplyste at alt skjer på frivillig basis. Kostnadene til reise, opphold etc. er ca. NOK 20.000 pr. deltaker. De er avhengig av å få ta i nok brukte briller. Prosjektet finansieres med økonomiske støtte fra optikerkjedene og dets leverandører samt diverse organisasjoner.

Han avsluttet et interessant foredrag med en oppfordring til oss alle, nemlig;

• DINE GAMLE BRILLER KOMMER ANDRE TIL NYTTE
• LEVER DINE GAMLE BRILLER INN TIL OSS
• ALT AV INTERESSE
• VANLIGE BRILLER, FERDIGBRILLER, SOLBRILLER

Stein viste mange bilder – her er et knippe

Med VfA til Kambodsja 2019 del 1

Fra Placentia Bay til Bretton Woods

Tekst og bilder: Arnulv Lemme, 28. januar 2019
Åge har en datter med familie som bor i USA. På sin mange besøk hos henne legger de ofte inn turer til spennende og ikke minst historiske steder. Denne turen var intet unntak og de besøkte denne gangen Bretton Woods i New Hampshire.

Åge holdt et meget entusiastisk og interessant foredrag om bakgrunnen og resultatet av den kjente konferansen som fant sted på det gedigne luksushotellet Mount Washington hotell i Bretton Woods i New Hampshire i 1944.

Åge startet sitt foredrag med å fortelle om bakgrunnen for konferansen og møtet mellom Churchill og Roosevelt i august 1941 i Placentia Bay i Newfoundland og  nevnte bl.a;

• Det var krig i Europa, nazistene herjet og planla å erobre England
• England stod alene og ble ledet av Winston Churchill
• I USA var Franklin Roosevelt president og de ønsket å være nøytrale
• Churchill ønsket at USA skulle bidra med krigsmateriell til England og de jobbet  med å få istand et møte på et nøytralt sted og som ble Placentia Bay

Møtet måtte forgå i all hemmelighet. Churchill reiste på tur til Skottland og gikk så ombord i slagskipet HMS «Prince of Wales» som seilte over Atlanterhavet til Newfoundland og ankret opp i Placentia Bay, ved den amerikanske militærbasen Argentia.

Roosevelt dro på fisketur med sin yacht USS Potomac for deretter å gå ombord i krysseren USS «Augusta» som også seilte til Newfoundland.

Disse to statsoverhoder møttes om bord i krysseren og Churchill hadde ved første møte med et brev til Roosevelt fra Kong Georg VI. Hans kjente åpningsreplikk var da:
«At long last, we meet, Mr. President».

De utarbeidet i løpet av noen dager Atlanterhavserklæringen eller the Atlantic Charter. Dette var en avtale mellom USA og Storbritannia som i åtte punkter fastsatte prinsippene for deres felles politikk under andre verdenskrig og deres felles visjon for fremtiden etter krigen.

Erklæringen ble undertegnet 14/8-1941 av de to statsoverhoder selv om USA på det tidspunkt ikke var kommet med i krigen. Det skjedde først 7. desember 1941 ved angrepet på Pearl Harbor, Hawaii.

12. juni 1941 ble regjeringene 12 land i eksil i England + de Gaulle for De frie franskmenn allierte med Storbritannia i krigen.  Den 24/9-1941 ble de allierte enige om å støtte Atlantic Charter og å samarbeide etter krigen.

Atlantic Charter fikk senere tilslutning fra 27 land i Washington 1.-2. januar 1942. Innen krigen var over, hadde tilsammen 48 nasjoner signert. (Kommentar: The United Nations ble brukt som begrep først av Roosevelt, men De Forente Nasjoner (UN) kom senere, i 1945.)

*Erklæringen dannet grunnlaget for etableringen av De Forente Nasjoner (United Nations) i San Fransisco 25. april – 26. juli 1945.

Åge gikk så over til å fortelle litt om resultatet av Bretton Woods konferansen og selve hotellet hvor den ble avholdt fra 1. – 22. juli i 1944.

Han viste flere bilder fra hotellet, bl.a. The Gold Room – signering rommet.

Konferansen ble ikke uten grunn avholdt i USA som mange av de krigsherjede landene i Europa hadde en betydelig krigsgjeld til.

Sentrale deltakere var bl.a den kjente britiske økonomen John Maynard Keynes. Leder av den norske delegasjonen var Wilhelm Keilhau.

På bakgrunn av innholdet i the Atlantic Charter og det faktum nazistene var på vikende front flere steder, ivret de allierte for å møtes for å diskutere oppbygging av landene etter  krigen og å etablere et forpliktende internasjonalt økonomisk samarbeid, et solidarisk fellesgode til fremme av vekst, sysselsetting og stabilitet.

Totalt deltok 730 delegater fra 44 allierte nasjoner på denne konferansen og hvor de etablerte og undertegnet de såkalte Bretton Woods- avtalene. Disse bestod av regler for kommersielt og finansielt  samvirke mellom verdens ledende industriland med tanke på å skape et grunnlag for stabilitet i finans – og pengepolitikken når den andre verdenskrig ville være over. Dette var det første eksemplet på en fremforhandlet avtaler som dekker finans- og valutaforhold mellom en rekke uavhengige nasjoner.

Som et resultat av dette ble en rekke institusjoner etablert rett etter krigen som feks.;

• Internasjonal bank for gjenoppbygging/utvikling, nå Verdensbanken
• Det internasjonale pengefond, IMF
• Gullstandarden
• Marshallhjelpen

Og senere førte dette til bl.a etablering av organisasjoner som FN, NATO, GATT – WTO, Den europeisk kull og stålunion (som utviklet seg til dagens EU) og i våre dager G6 / G8.

Åge avsluttet sitt glimrende foredrag med et bilde av dagens statoverhoder i USA, UK, Frankrike og Tyskland med teksten,  «Que Vadis, Verden !»

Selv legger jeg til følgende utsagn fra professor i økonomisk historie Einar Lie: «I dag står vi fjernere fra Bretton Woods konferansens idealer enn noen gang tidligere». Og for spesielt interesserte, anbefaler jeg boken «Reisen til Bretton Woods – begynnelsen på verden av i går» av Maria Berg Reinertsen.

Fra Placentia Bay til Bretton Woods 190128

Advokatene Cecilie Berglund og Sebastian Stigar fra firmaet  Bryn Aarflot, spesialister innen immaterialrett.

Dette er et teoretisk, men likevel interessant emne og advokatene holdt et fengende foredrag med flere eksempler på praktiske og juridiske utfordringer rundt varemerker. Det kom også mange spørsmål fra tilhørerne som vitnet om at dette var et tema flere var opptatt av.

Som advokatene sa; «Gode ideer krever god beskyttelse. Skal du leve godt av EN GOD IDE må du forvalte den godt».
Som en av kundene deres sa; «Vi kommer til å saksøke ham. Vi skal gå «all the way», og det kommer til å koste ham skjorta. Vi skal ikke betale ham fem øre».

De orienterte innledningsvis om selskapet Bryn Aarflot som ble stiftet i 1947 og er idag  en av Norges fremste på immaterialrett (IPR). De er 50 ansatte hvorav ca 20 er advokater med immaterialrett som spesialfelt. De bistår sine kunder med alt fra kartlegging av muligheter til OPTIMAL BESKYTTELSE av oppfinnelser og merkevarer. De bistår nasjonale og internasjonale oppfinnere, bedrifter og næringsdrivende innenfor alle områder av immaterialretten. Fagområdene er:​

• Varemerkerett
• Patentrett
• Designrett
• Opphavsrett
• Markedsføringsrett
• Avtaler

HVA ER SÅ ET VAREMERKE?

Svaret finnes i varemerkeloven § 2 hvor det står; » Et varemerke kan bestå av alle slags tegn —— for eksempel ord og ord-forbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger eller en vares form, utstyr eller emballasje».

Eksempler på varemerker

1. ord og ord-forbindelser(ordmerker):
2. figurer og avbildninger(figurmerker):
3. kombinerte merker:
4. en vares form/emballasje:
5. dette kan også være farge og lyd

Alle varemerker må registreres nasjonalt for å sikre seg. I Norge via Patentstyret som er et nasjonalt senter/register for immaterielle rettigheter og verdier. For å få beskyttelse world wide, må det registreres i de enkelte land. Registreringen kan vare evig, men må fornyes hvert 10 år. (Kommentar: På www.patentstyret.no  kan man enkelt søke om registrering i Norge, med lenke over til internasjonal registrering pr. land, eller innen hele EU-området)

Det er visse vilkår som da må være oppfylt for å få et varemerke registrert, nemlig at det må oppfylle kravene i varemerkeloven og særlig mht;

1) varemerket ikke er beskrivende
2) varemerket har særpreg
-være egnet til å oppfattes som varemerke
-være egnet til å skille søkerens varer fra andres
-være egnet til å oppfylle garantifunksjonen
3) varemerket ikke er egnet til å forveksles med eldre rettigheter

Den viktigste grunnen til å registrere et varemerke er at selskapet på en enkel måte får dokumentasjon på at en eier det og har eneretten. Da kan en nekte andre å bruke logo eller navn som ligner på dette.

Som symbol kan en da benytte et merke bestående av en ring med en R inni.

En kan også benytte bokstavene TM- Trademark. Dette kan brukes som et signal til markedet om at varemerket skal oppfattes som ditt varemerke. Symbolet gir imidlertid ikke rettslig vern.

Det ble vist en rekke eksempler på svake og sterke varemerker, ved feks. Coca Cola og UBER  på gode og BLAFRE (barnehagesekk)som svake. Likeledes ble det gitt eksempler på noen rettsaker og økonomiske konsekvenser ved godt og/eller svakt rettsvern i merkevaresaker.

Bilde og tekst; Arnulv Lemme

Møte 21/1-2019 var et fellesmøte med Raukvin Rotaryklubb på Kornmagasinet. Det var bra fremmøte med 7 medlemmer fra vår klubb og 8 fra Raukvin.

Årets hovedtema: TRENDER I FREMTIDENS ARBEIDSLIV

Ny påmeldingsfrist: 10. februar 2019. Kontakt Røyken Rotaryklubb v/ Hans Frivold, epost hans.frivold@online.no, mobil +47 482 18 048.

Røyken Rotaryklubb, i samarbeid  med Røyken Næringsråd inviterer lokale bedrifter til å foreslå kandidater til Rotarys seminar for unge i arbeidslivet – RYLA 2019, 5.– 7. april i Oslo.

RYLA – Rotary Youth Leadership Award – er et seminar om ledelse og entreprenørskap, og er et tilbud til ungdom, gjerne med litt arbeids- og/eller prosjekterfaring, som ønsker å få impulser og ideer til godt lederskap i «morgendagens næringsliv». Gjennom foredrag og gruppearbeid vil det tas opp aktuelle og spennende problemstillinger en møter i arbeidslivet. Årets  hovedtema er »Trender i fremtidens arbeidsliv». Programmet følger som eget vedlegg.   Rotaryklubbene Bryn, Oslo Nord og Groruddalen samarbeider om årets arrangement. Seminarstedet er Radisson Blu Hotel Alna, Oslo.

RYLA er et tilbud til deg mellom 20 og 30 år, og som har interesse for å lære mer om det å ta ansvar og ledelse innen ditt fagfelt og/eller på ditt arbeidssted. Du kan være i jobb, studere eller være engasjert på annen måte. Spredning i alder og bakgrunn skaper dynamikk og spennende diskusjoner, og gir større utbytte til alle som deltar.

I tillegg til faglig utbytte, gir RYLA også mulighet til å bli kjent med andre unge med lignende interesser og å bygge nettverk. Deltakerne vil også bli orientgert om Rotary og Rotaract, våre verdier og virksomhet i klubbene med tanke på at de kan se seg tjent med å bli medlemmer senere.

Seminaret arrangeres fra fredag 5. april til søndag 7. april på Radisson Blu Hotel Alna, Tevlingveien 21, 1081 Oslo. Deltakerne kan glede seg til gode foredrag om ledelse og entreprenørskap, tips fra gründere, inspirerende gruppearbeider og ikke minst til å få nye venner og nyttig nettverk.

Røyken Rotaryklubb ønsker forslag til deltager, gjerne fra en bedrift i Røyken. Det er også mulig for interesserte personer i målgruppen til å søke på egne vegne. Røyken Rotaryklubb betaler seminaravgiften for deltakeren. Deltakeravgiften dekker seminarkostnader og opphold fredag-søndag på Radisson Blu Hotel. Reiseutgifter må dekkes av den enkelte. Evt. alkohol- holdige drikkevarer dekkes også av den enkelte deltaker. Det eneste en arbeidsgiver må bidra med, er å gi kandidaten fri på den aktuelle fredagen. Har du forslag til en kandidat som du mener vil ha utbytte av deltagelse på RYLA 2019 – eller du er selv interessert – ikke nøl med å kontakte: Røyken Rotaryklubb v/ Hans Frivold, epost hans.frivold@online.no, mobil +47 482 18 048.

Påmeldingtilseminaret så snart som mulig. Påmeldingsfrist er 31. januar 2019.

Røyken Rotaryklubb er en selvstendig klubb innenfor det verdensomspennende Rotary-nettverket. Klubben er kjennetegnet ved trivelig sosialt miljø, gode foredrag om ulike sider ved samfunnet og verden vi lever i, interessante diskusjoner og enkeltprosjekter med sosial profil.

Klubbens medlemmer har bakgrunn fra ulike yrker og posisjoner, i pakt med Rotarys grunnidé. Med foredrag og innlegg fra eksterne og interne skaper dette et kunnskapsmiljø som spenner over mange temaer og fagområder. Klubben er åpen for å få flere medlemmer slik at spennvidden blir enda større.

Dommedagsmaleriet i Torpo stavkirke
Kilde:Fortidsminneforeningen

Ingeborg Francke Jensen: Historien om en spesiell altertavle.

Ingeborg er utdannet lektor og har undervist i KRL-fagene ved Slemmestad ungdomsskole siden 1991. Hun er bosatt på Slemmestad og samboer med vårt medlem Morten.

Hun har tidligere studert ved Menighetsfakultetet og har nå i en tre årsperiode tatt en master-oppgave ved MF over temaet » Dommedagsmaleriet i Torpo Stavkirke».

Ingeborg holdt et meget spennende og interessant foredrag om dette maleriet basert på sin oppgave og hvor hun satte søkelyset på;

• Litt om historien til Torpo stavkirke
• En bildeanalyse av dommedags-maleriet, hvem er kunstneren,historien til maleriet og om det er en altertavle
• Hvorfor ble bildet betraktet som verdiløst da det ble fjernet fra kirken i takt med hvordan samfunnets syn på kunst endret seg i perioden, 1700 tallet til slutten av 1800 tallet. Hva skal bevares og hva skal vekk?.
• Hva skjedde videre med maleriet og hva er dets status i dag

Torpo stavkirke er den eneste stavkirke i Hallingdal som er bevart på sin opprinnelige plass. Den hører med blant de eldste stavkirkene i landet og er trolig reist rundt 1160 som den første kirken i Hallingdal. Ifølge en runeinnskrift på en korskranke, skal kirken være bygget av Torolf. En person med samme navn er også oppgitt som byggmester for Ål stavkirke.

Torpo var tidligere hovedkirke for Ål prestegjeld og det er mulig at kirken hadde rang fremfor de andre kirkene i Hallingdal før reformasjonen.

Det har vært gjennomført tildels større og fatale endringer av kirken. Etter reformasjonen (1537) ble det satt inn prekestol og benker. En lov fra 1851 påla at det måtte være sitteplass til 3/10-deler av bygdas befolkning og de fleste stavkirker kunne ikke tilfredsstille dette kravet. Torpo kirken var veldig kald og trekkfull og hadde varmestue utenfor. I 1875 ble den overtatt av kommunen og det ble utarbeidet planer for utvidelse. Da Fortidsminneforeningen påpekte at planene ville bli til skade for den verdifulle bygningen, vedtok kommunen i 1880 å bygge ny kirke. Denne ble reist rett nord for stavkirken. Det ble også da bestemt å bygge tre nye kirker: Ål, Torpo og Leveld. Fortidsminneforeningen har siden 1880 hatt ansvaret for kirken.

Maleriet består av fem brede planker som holdes sammen av to brede bord på baksiden. Målet er ca.- 170 cm x 136 cm. Det er vanskelig å se motivet godt i dag. Ved nærmere analyse ser en i sentrum Kristus nærmeste knelende over jordkloden. Ansiktet er harmonisk, røde kinn, alvorlig uttrykk, åpent blikk.Lilje og sverd utgår fra Kristi hode. Måne og sol på hver side. Den frelste skare skimtes på vei mot evig salighet. Til høyre nederst skimtes en dyre kjeft som sammenbundne og fortapte sjeler ledes mot.

Nederst på maleriet står; «Anno 1649…Novembris… Anderson».

Dette er nok navnet på kunstneren og forskere mener at der samme person som har dekorert Gol stavkirke og senere Nore, Uvdal og Flesberg

Det hevdes at inspirasjon til Torpo-maleriet kommer fra de tyske kunstnerne  A. Durer og V. Solis. De laget tresnitt av bibelske motiver som senere ble trykket og spredd over hele Europa.

Ingeborg stiller i sin oppgave også spørsmålet om dette maleriet er en altertavle.Hun begrunner dette med at dommedag ikke finnes som motiv for altertavle i de resterende bevarte stavkirker. Både motivet og at det ikke er så ruvende, tyder på at Torpo-bildet ikke er en typisk altertavle. Hun mener det derimot er sannsynlig at det er en minnetavle, altså et epitafium, over en avdød person. Epitafier var en måte å markere velstand og rang på. På disse vises ofte hele familien inkludert avdøde familiemedlemmer. Det er ingen avdøde/levende familiemedlemmer på Torpo bilde, kun et bibelsk motiv, dommedag og en nevnelse av avdøde med måned og år.

Hvem Anderson var, vet en ikke noe om. Det er likevel mye som kan tyde på at dette er epitafium. Og særlig ut fra det faktum at på 1700 og 1800 tallet har kirken vært eiet av privatpersoner.

Maleriet ble i 1880 ansett som verdiløst av Fortidsminneforeningen og dermed gitt/auksjonert bort fordi man da hadde fokus på den norske middelalderen. Det ble mest sannsynlig brukt til praktisk gjenbruk på en nærliggende gård. Man tok det man fant til nyttig gjenbruk. Folk hadde ikke så mye på den tid.

Men har bildet faktisk vært benyttet som bakstefjøl ? Dette er ifølge Ingeborg en muntlig overlevering som også bekreftes av forskere. Det er også  sannsynlig ut fra slitasjeskader.

Det er også spesielt at maleriet så raskt ble returnert til kirkerommet. Slet den nye eier med kvaler ? Ifølge Ingeborg begynte det på det tidspunkt å gjøre seg gjeldende et syn om at hele perioden til kirken skulle tas med og ikke bare fremheve en tid i et monuments utvikling (ekvivalensprinsippet).

Til slutt bemerket Ingeborg at selv om bildet nå er tilbake i kirken, får det liten eller ingen oppmerksomhet i dagens stavkirkelitteratur. Hun finner ikke bilde eller omtale av maleriet i de bøkene hun har gjennomgått.

Tekst og bildeutvalg: Arnulv Lemme

Kilde: Store norske leksikon

Guvernørens månedsbrev 6 -2019

Månedsbrev 6-19 januar 2019

Nytt medlem i klubben: Håvard Magne Tveitane

Se eget innlegg.

Opplegg for medlemsverving i klubben

Arne og Arnulv gjennomgikk deretter et opplegg for medlemsverving i klubben samt refererte fra et dialogmøte 22/11-2018 i regi av distriktet om medlems rekruttering.

Det ble i møtet gjennomgått en god tall og fakta fra distriktet samt målsetting for distriktet. I tillegg ble det vist en rekke eksempler fra forskjellige klubber på opplegg til rekruttering av nye medlemmer.

For Røyken Rotaryklubb ble følgende opplegg diskutert og beskrevet:

• Ajourføre og fornye listen over potensielle medlemmer fra våren 2018
• Lage liste over potensielle kvinnelige medlemmer
• Mål å ta opp flere kvinnelige medlemmer samtidig
• Skjema på forslag til nye mannlige og kvinnelige navn sendes ut til alle medlemmer
• Det gis en svarfrist på rundt en måned og skjemaet returneres til medlemskaps-komiteen
• Innkomne forslag gjennomgås og diskuteres på neste kameratslig samvær, enten 11/2 eller 25/3.
• Listen bearbeides og de aktuelle personer tilskrives og blir inviteret til møte/-er med særlig gode programmer
• Det utpekes personer i klubben som har et særlig ansvar for å følge opp disse personene og særlig til de inviterte møtene
• Medlemmene ble oppfordret til å komme med forslag til mulig informasjonsopplegg til potensielle og nye medlemmer, feks.brosjyre om klubben, møteprogram og Rotary

Komiteene

Presidenten gikk gjennom de forskjellige komitéene i klubben med info om hvem som har de forskjellige verv samt oppgaven til disse. (Klikk på lenken, eller finn oversikten nederst på siden.)

Per Olav: » Hva har jeg gjort som pensjonist»

• Etter utdannelse som siv.ing fra NTH i 1973 varte yrkeslivet helt frem til 2010
• Dette ble fordelt mellom Veritas, Norsk Hydro og til slutt 15 år i Statoil.
• Årene i Statoil var spesielt spennende som flere perioder som plattformsjef
• Per Olav og kona reiser mye og har vært på mange spennende temareiser som feks. til Peru, Kambodsja, Vietnam, Thailand, Polen
• I tillegg besøker de regelmessig Gran Canaria og Madeira
• Han har to barn som flytter av og til og som innebærer en betydelig innsats av far til renovering og opp-pussing av hus og leilighet
• De har hytte på Skeikampen/Gausdal hvor Per Olav var med å etablere en vel-forening  for hytteområdet og ble og er formann i hyttestyret.
• Per Olav er en ivrig mosjonist og trener tre ganger i uka.
• Per Olav ble med i Rotary i 1982. Første presidentperioden hadde han i 1991/92
• Etter at han ble pensjonist var han i 2 år sekretær og nå de siste 2 årene president

Komitéer og komitéarbeid 2018 – 2019

Komiteer og komitearbeid 2018 - 19