Foredraget startet med «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder. Diktet har noen linjer som passer godt til temaet, f.eks.:
Dette er altsaa jorden. Dette er altsaa menneskenes hjem.
Jeg er vist kommet paa en feil klode! Her er saa underligt…
Vi lar presentasjonen tale for seg selv.
Hva-skjer-med-Kloden-og-hvorfor-vi-bør-bry-ossTradisjonen tro – Raukvin Rotaryklubb arrangerte minnemarkering ved bautaen i Røyken for fredsdagen 8. mai 1945 – med taler for dagen og musikk ved Røyken Brass. Se programmet.
Program-8-mai-2019Bilder fra arrangementet kan lastes ned her.
(Tekst og bilder fra møtet v/Arnulv Lemme)
Møtet på Høyenhall 29/4 var et fellesmøte med Raukvin.
Det var godt fremmøte med 14 medlemmer fra vår klubb, 6 fra Raukvin samt 2 gjester.
Kveldens foredragsholder var Rolf Mulen Karlsen som også er medlem i Raukvin og temaet for hans foredrag var:
» SLEMMESTAD FØR OG NÅ»
Rolf er viden kjent for sitt store engasjement for historien om Slemmestad som industrisamfunn og ikke minst den fremtidige utviklingen av stedet. Han var en av initiativtakerne til å få etablert kulturstedet «Sekkefabrikken» og har vært med i driften av stedet i mange år. Han er nå også engasjert i utvikling av den nye kulturkalenderen for storkommunen «Nye Asker».
Rolf holdt et interessant og entusiastisk foredrag ved å vise historiske bilder fra Slemmestad, fabrikken og folket og knytte kommentarer til de respektive bildene. Bildene er vedlagt dette referatet.
Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Rolfs kommentarer til noen av bildene.
Slemmestads historie begynte for 450 millioner år siden. Slemmestad ligger i smørøyet av Oslofeltet og har i over hundre år vært kjent som en skattekiste for dem som er interessert i stein og fossiler. De mest kjente fossilene fra Slemmestad er blekksprut og trilobitter.
Fabrikkens historie startet i 1892 og da som en fabrikk som produserte teglstein. Mest kjent er leveransen av stein til Høvik Kirke i Bærum. Fabrikken ble lagt ned i 1899.
Ett år senere ble sementfabrikken etablert og fikk navnet Christiania Portland Cementfabrik (CPC), senere Slemmestad sementfabrikk.
Selskapet fikk ansatt tyskeren Hans Tischbein som ingeniør i 1908 og han var verksdirektør fra 1910 – 1949. Han gjorde en imponerende innsats for å utvikle bedriften. Etter brannen i 1908 ble fabrikken gjenoppbygget og modernisert. Det ble rundt 1909 bygget to nye ovner, såkalte roterovner. De gamle ring ovnene ble også revet. Tilsvarende ble de gamle sjaktovner gradvis faset ut. Etter noen år og i 1919 hadde bedriften hele 5 roter ovner. Selskapet var i mange år eneste produsent av sement i Norge.
Før krigen hadde produksjonen kommet opp mot 200 000 tonn pr. år. Etter krigen økte behovet for sement betydelig og flere nye ovner ble bygget. Blomstringsperioden for anlegget var i 1950 og 1960 årene. Den siste ovnen på Slemmestad, ovn 9, ble satt i drift i 1967 og var blant de største i sin tid. Ovnen var rundt 164 meter lang.
Da var årsproduksjonen kommet opp i over 1 million tonn sement. Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1.082.000 tonn sement. Sementovnene ble stengt i 1987 mens møllene var i drift til 1989.
Hele samfunnet i Slemmestad var bygget opp rundt fabrikken. Den gav arbeid og ordnet det meste for stedets innbyggere. De bygget boliger for ansatte og gav solid støtte til de som bygget eget hus i form av gratis tomter, gratis sement, tilskudd og rimelige lån. De bidro særlig og i betydelig grad med midler til kultur – og idrettsaktiviteter for stedet. De finansierte både bygging av stadion/idrettspark, svømmeanlegg, offentlig bad og Folkets Hus. Fabrikken bygde også boliger for pensjonister.
På den annen side hadde fabrikken «taket på» sine ansatte og som det ble sagt spøkefullt hvis noen feks. skulle en tur til Oslo; «Har du spurt fabrikken??»
Rolf nevnte også at produksjonen gikk for halv maskin under krigen. På tross av dette prøvde verksdirektør Tischbein som selv var tysker, å holde alle ansatte i arbeid. Bl.a fikk han ved å bruke ansatte på fabrikken bygget Rustaveien (fra Circle K til Heggedal) i løpet av 1944-45.
Fagforeningen stod sterkt i Slemmestad. Slemmestad Arbeiderforening ble stiftet i 1896. Det ble ofte sagt at det til tider var flere kommunister enn arbeiderpartimedlemmer i Slemmestad !!
Foreningen var harde forhandlere mot bedriften i kampen for arbeidernes rettigheter. Det var flere arbeidskonflikter i 1920 årene og de oppnådde betydelige lønnsøkning samt bedre arbeidsvilkår. Dette resulterte i at bedriften da ble ekskludert fra Norsk Arbeidsgiverforening for å ha vært for ettergivende.
1 mai feiringen var særlig viktig i Slemmestad og faktisk vel så viktig som 17. mai. I en periode var det ikke 17 mai feiring på Slemmestad og innbyggerne som ønsket å ferie dagen offisielt måtte dra til andre deler av kommunen, bl.a til Nærsnes.
Fra «kulturlivet» fortalte Rolf litt om Slemmestad Nærradio. De var tidlig ute og hadde allerede i 1954 etablert noe de kalte «Trådsender Vest». Der spilte de musikk, gav info om diverse aktiviteter i bygda, hadde husmorens time og ikke minst barneradio.
Rolf viste bl.a bilde av en styreprotokoll for «Trådsender Vest» hvor det ble tatt opp at det var kommet kritikk fra medlemmene mot musikktypen «Råkken» som ble mer og mer utbredt på tråden!
Rolf gav oss også et innblikk i utbredelsen av klengenavn som det var mange av i Slemmestad samfunnet. Han nevnte bl.a «Tuppen» som var klengenavnet til Wilhelm Karlsen fordi han alltid tuppa ballen på fotballbanen, «Tuten» på Ragnvald Lilleleien som var far til den kjente sportreporter Børge L og ikke minst «Jakka» som var klengenavnet til Ragnvald Schjeldrup. Bakgrunnen for dette navnet var at Ragnvald S hadde vært på fest på Folkets Hus og var på vei hjem i beruset tilstand. På brygga såg han en jakke ligge henslengt og den ville han gjerne ha! Stor ble overraskelsen da han fant en sovende mann under jakka i det han var i ferd med å ta den og stikke avgårde !!
På tross av stor aktivitet på fabrikken og i Slemmestad samfunnet, var det en sak som overskygget alt. Nemlig eternitt produksjon, asbest og lungesykdommen asbestose. Eternitt blir laget med sement som råstoff sammen med asbest. Fabrikken ble ferdig i 1941, men produksjonen kom for alvor i gang etter krigen. Fabrikken eller «Eternitten» hadde for det meste 400 ansatte og ble lagt ned i 1978.
De første tilfellene av lungesykdommen ble oppdaget på 1960 tallet. Arbeiderforeningen gikk til sak og i 1983 ble det inngått et forlik mellom Norsk Kjemisk Industriarbeiderforening og Norcem. Norcem tok ikke noe rettslig ansvar, men tok ansvaret for den medisinske oppfølging av de tidligere ansatte. De gav også økonomisk kompensasjon (yrkesskade-erstatning ) til de som ble rammet av sykdommen sammen med NAV. Så sent som i 1996 dukket det fremdeles opp nye tilfeller av asbestrelatert krefttilfeller. Det hevdes at det fram til da hadde vært rundt 80 dødsfall knyttet til asbestproduksjonen.
Rolf har i dag påtatt seg et ansvar for å følge opp/registrere nye tilfeller som kan komme inn under erstatningsordningen og hjelpe de med formaliteter.
Til slutt fortalte Rolf litt om prosjekt Slemmestad 2020 – en levende kystby. Dette er et prosjekt i privat – offentlig regi.
Norcem har solgt det meste av sin eiendomsmasse i området og det er kommet nye eiere av Slemmestad Brygge hvor bl.a Hæhre entreprenør er sentrale. Kommunen har laget og fått godkjent en ny reguleringsplan og sagt seg villig til å finansiere en vesentlig del av infrastrukturen for området.
Det planlegges å lage en kystby med over 1200 leiligheter. I første omgang vil det bli bygget i gamle sentrum hvor all nåværende bebyggelse unntatt Sekkefabrikken skal rives for å gi plass til ny bebyggelse. Denne vil bestå av både leiligheter og næringslokaler.
Målsettingen er å skape en levende kystby hvor det er attraktiv å bo, jobbe og nyte fritiden.
En kystby med folke – og kulturliv.
Dette møtet var et fellesmøte hos oss sammen med Raukvin Rotaryklubb. Det var bra fremmøte med 13 medlemmer fra oss og 6 fra Raukvin samt en gjest.
Tema for kveldens møte var et foredrag av Geir Finnerud fra firmaet Alfimed om «PROTESER»
Fullstendig foiler fra foredraget følger vedlagt for spesielt interesserte.Geir holdt et meget interessant foredrag og delte sitt foredrag inn i følgende undertemaer
Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Geirs kommentarer til de respektive foiler. (Tekst og bilder: Arnulv Lemme.)
GEIR ble født i 1969 og hadde da flere medfødte feil. Det ble konstatert fibula aplasia, dvs. at ene foten var kortere samt at det manglet et bein i denne foten. Han fikk også konstatert hofte dysplasi som toåring.Han var som barn gjennom mange operasjoner, bl.a. osteotomi, for å rette opp de medfødte feilene og har i alle år hatt proteser.
Geir sa at han sannelig «har hatt sitt» og fortalte at han inntil 10 årsalderen hadde blitt lagt i narkose 33 ganger for å kunne gjennomføre de omfattende operasjonene. Og da var og er humor viktig !! Han følte at hverdagen har vært og er grei på tross av sitt handicap.
Geir er utdannet ortopeditekniker og jobbet ved Sophies Minde i 6 år. Deretter jobbet han i 15 år i forskjellige firmaer med salg av proteser, ortoser og ortosekomponenter.
ALFIMED ble startet i 2008 og var da lokalisert på Slemmestad. I en periode på 6 år holdt de til i Oslo og fra 2016 er selskapet igjen lokalisert på Slemmestad.Selskapet eies av Peter Allard og Geir Finnerud og derfor navnet ALFIMED.De begynte med en omsetning på MNOK1,4 og i 2018 var omsetningen på MNOK15,3.Selskapet har vært kåret til Gasellebedrift i 4 år på rad og en gang også kåret som Gasellevinner i Buskerud.Selskapet selger ortopeditekniske produkter innenfor tre hovedgrupper, nemlig;
Selskaper lagerfører disse produktene fra produsenter rundt om i verden for å kunne tilby det beste av ortopeditekniske løsninger til sine kunder.
Geir hadde tatt med seg og viste oss mange av de produktene som selskapet selger.
Til slutt gav Geir oss en kort orientering om de medisinske sider ved HJERNESLAG.
Han så ut over forsamlingen og sa; «DERE SOM ER ELDRE HERRER ER JO MÅLGRUPPA MI». Hjerneslag brukes som en felles betegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning.
I dag får omtrent 13000 personer hjerneslag hvert år, noe som tilsvarer 30 – 40 hjerneslag hver dag. Heldigvis er hyppigheten av nye hjerneslag avtagende, men pga stadig eldre befolkning, vil antall hjerneslag øke markert i årene fremover. Tre av fire pasienter med hjerneslag er over 70 år. Gjennomsnittlig levealder etter slag er ca. 7 år.
Av de som får slag får ca. halvparten lammelser i arm, hånd eller fot og med reduserte bevegelsesmuligheter. Etter slag betyr opptrening svært mye. Av disse får bare ca. en tredjedel tilgang på ortopediske hjelpemidler. Hjelpemidler får du først etter to år med opptrening og da etter medisinsk anbefaling og godkjenning fra NAV.
Alfimed selger hjelpemidler for slagrammende med lammelser som feks;
Spesielt det siste produktet virket spennende. Apparatet er et belte med integrerte elektroder, magnetisk spenne og stimulerende enhet som kan festes under kneet og gir impulser til å kunne bevege foten.
Geir har særlig tro på dette produktet. Han mener det er et stort behov for å kunne tilby eldre slagpasienter slike produkter. Utfordringen er at de ikke får lov å markedsføre slike produkter, men kun orientere om dem. Det er stor underdekning på dette feltet og såvel interesseorganisasjoner (LHL) som firmaer i bransjen jobber med å bevisstgjøre myndighetene på dette feltet.
Altimed-Finnerud-Rotary
Tema for kveldens møte var et foredrag av vår president Per Olav med tittel «EN RUNDREISE I POLEN».
Turen ble foretatt med Th.Liens Turistbusser i regi av Røyken Historielag og med en rekke lokale guider.
Bildeserien følger vedlagt for spesielt interesserte.
Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Per Olavs kommentarer til bildene fra noen av de stedene de besøkte;
Foto: Per Olav Leren
Sverre Strand holdt et «med glimt i øyet»-foredrag om sine interesser og gjøremål i denne fasen av livet.
(Presentasjonen err laget i wide-screen-format, noe ikke WordPress håndterer. Derfor er bildene avkuttet på høyre side.)
Sverre Pensjonistforedrag 25 3 2019
Tekst og foto fra Vettre 18.02.2019: Arnulv Lemme
Mandagens møte var et intercity-møte hvor medlemmer fra Rotaryklubbene i Asker, Røyken og Hurum deltok. Fra vår klubb møtte 10 medlemmer samt 2 gjester.
Kveldens foredragsholder var sosialøkonom Steinar Juel om temaet; «Kapitalisme er ikke markedsøkonomi – Rå kapitalisme er skadelig for befolkningen og for økonomiens utvikling».
Steinar Juel (SJ) er en kjent økonom og foredragsholder/debattant som i dag jobber i Civita. Han var sjeføkonom i Kreditkassen/Nordea fra 1991 – 2015. Han har tidligere jobbet i Norges Bank, Finansdepdepartementet, EFTA og vært personlig rådgiver for tidligere finansministre Rolf Presthus og Arne Skauge.
Foredraget tok utgangspunkt i en artikkel i DN hvor SJ problematiserte om bruken av begrepet kapitalisme.
Ordet kapitalisme mente SJ har glidd inn som et altoppslukende navn på dagens økonomiske system. Kapitalisme er imidlertid et marxistisk ord som brukes for å beskrive et system der en elite eier og kontrollerer produksjonsmidlene og hvor elitens makt øker fordi kapitalen blir mer og mer konsentrert i monopoler.
I et kapitalistisk system er staten et redskap for eliten som eier bedriftene. Resten aV befolkningen er ufrie og undertrykte. Kapitalisme betyr også pr. definisjon et uhemmet jag etter profitt, makt og politisk innflytelse.
Markedsøkonomi er ifølge SJ et samfunnsøkonomisk system med mange konkurrerende bedrifter, hvor det tilstrebes at ingen har dominerende markedsmakt og hvor det skal være lett for nye aktører å etablere seg. Staten søker via konkurransemyndigheter å hindre at det utvikler seg monopoler, at bedriftene misbruker sin markedsmakt og legger til rette for nyetableringer.
Markedsøkonomi krever også profitt innen klare rammer, men uten dominerende markedsmakt. Uønskede effekter søkes reparert via kontroller og påvirkning.
Kapitalisme og markedsøkonomi er på ingen måte det samme, langt derifra hevdet SJ
SJ viste i denne sammenheng grafer hvordan begrep som materielt nivå/livskvalitet varierte stort i forskjellige land som pr. definisjon hadde markedsøkonomi/fri konkurranse. Hvorfor er det da så store forskjeller? Jo, fordi de ulike land har forskjellig grad av;
Som eksempel på rå kapitalistiske samfunn i dag, gav SJ følgende eksempel;
Derimot synes EU kommisjonen mer opptatt av å hindre markedsmakt og det samme gjør norske konkurransemyndigheter.
SJ påstand er at rå kapitalisme ikke er til gode for menneskene og at markedsøkonomien må styres og føres kontroll med. Dette gir oss et godt samfunn å leve i.
Som eksempel på uheldige konsekvenser, viste SJ til:
Til slutt var SJ innom begrepet økonomisk vekst og miljøkonsekvenser. Hans påstand er at de som forurenser må betale for kostnadene. Pr. i dag har ikke politikerne vilje til å innse dette og iverksette de nødvendige tiltak.
Tekst og bilde: Arnulv Lemme
Møtet 11/3 var et fellesmøte med Raukvin Rotaryklubb på deres møtested Kornmagasinet.
Temaet var «STATUS OG UTVIKLING I KOMMUNESAMMENSLÅINGEN OG PROSJEKTER I RØYKEN» ved varaordfører Roar Skryseth som også er medlem i klubben.
Dette er nok et tema som interesserer mange ettersom det var hele 19 fremmøtte fordelt med 8 rotarianere fra hver klubb samt 3 gjester.
Roar tok først for seg viktige prosjekter som det jobbes med på sentrale tettsteder i Røyken fordelt på;
Spikkestad
Røyken Sentrum
Slemmestad
Skoler
I tillegg fortalte Roar litt om den nye Sydskogen skole som blir ferdig til sommeren samt planer for ny skole på Torvbråten til MNOK 200 samt utvidelse av skolen på Nærsnes.
Samferdsel
Et annet tema som Roar var veldig opptatt av var SAMFERDSEL.
Innledningsvis uttrykte har stor bekymring over tregheten fra sentrale veimyndigheter i å prioritere utbyggingen av RV23 og koblingen til E18. Hvis dette arbeidet ikke gis prioritet, vil det kanskje ikke komme med i NTP for perioden 2022-2033 og da vil det ytterligere bli forsinket.
Likeledes vet alle at Slemmestad veien og Røyken veien er overbelastet og at det er begrensede muligheter for utvidelse. Desto hyggeligere er det da å konstatere at både Nye Asker og fylket jobber med å få til utslippsfrie hurtigbåter på Oslofjorden. De tre sammenslåtte kommuner har etablert et fond på MNOK 70 hvorav Røyken har bidratt med MNOK 20, for å jobbe videre med og å realisere dette prosjektet. Det er bl.a nå ansatt prosjektleder som skal arbeide videre med prosjektet mht. et utvidet båttilbud, økt frekvens og utslippsfri drift.
Roar understreket at det er fylket/regionen som er ansvarlig for anskaffelse og drift. I planene så langt er det lagt opp til fire båter og med rutene mellom Sætre, Slemmestad, Vollen og Asker.
Like viktig er også planlegging av infrastruktur på land med lade-muligheter og parkeringsplasser.
Som et apropos nevnte Roar at Nye E 18 fra Oslo til Asker er kostnadsberegnet til 40 milliarder og hvor det vil ta 10 år å bygge inkl. planlegging. Hvorfor da ikke satse på elektriske båter som koster MNOK 350 å bygge.
Status om sammenslåingen av de tre kommunene til Asker
Roar gav videre en status om sammenslåingen av de tre kommunene til Asker og nevnte bl.a,
Roar påpekte imidlertid at selv om disse beslutningene nå er godkjent er det i fremtiden opp til det nye kommunestyret å bestemme eventuelle endringer i den praktisk gjennomføringen og ikke minst pris på kommunale tjenester.
Kommuneøkonomi
Til slutt gav Roar en liten innføring i den økonomiske situasjonen til de tre kommunene.
Røyken hadde i 2018 et overskudd på MNOK10, Hurum et underskudd på MNOK 17 og Asker et overskudd på MNOK 192.
Røyken kommune har i de to siste årene hatt betydelige utfordringer med drift av barnevernet med bl. a et underskudd på MNOK 20 i 2018. På tross av dette vil det nye storkommunen har en solid økonomi og bli sett på som en stor og rik kommune. Rådmannen oppfordrer likevel til en stram økonomisk styring og en hard prioritering når det gjelder investeringer.
Oppfordring: Stem på Røyken-politikere 9. september!
For å ivareta våre interesser i «gamle Røyken kommune» oppfordret Roar oss derfor til slutt å bruke vår rett TIL Å STEMME VED KOMMUNEVALGET DEN 9 SEPTEMBER. OG SETT ET KRYSS FOR RØYKEN POLITIKERE DU VIL HA INN!!!
Da har vi gjort et forsøk på å bli representert i det nye kommunestyret.
Dette er nok et emne som mange er interessert i og det møtte hele 15 medlemmer på møtet samt 2 gjester.
Olav holdt et meget spennende og entusiastisk foredrag om vin krydret med morsomme historier fra sin tid som ansatt ved Vinmonopolet og sitt lange liv som vinekspert.
Olav er utdannet i kjemi fra NTH fra 1960 og ble headhuntet til en stilling som biokjemiker ved Vinmonopolet. Som en del av sin karriere der fikk han også et års studieopphold ved universitet i Bordeaux innen faget vin og hadde praksisopphold hos flere av de kjente vinhusene i Frankrike.
Olav hadde hele 28 foiler om vin med alt fra hva er vin, hva slags vin finnes, druetyper, hva betyr utseende, smak, lukt, lagring, servering, temperatur og til hva er en vinekspert. For spesielt interesserte vedlegges alle hans foiler til dette referatet.
Fra min notatblokk:
Hva bestemmer vinens sensoriske egenskaper?
Hvordan karakteriseres vinens sensoriske egenskaper?
Hva betyr serveringen?
Hva er en vinekspert??
DESSUTEN TRENING, TRENING OG ATTER TRENING
Tekst: Arnulv Lemme
Roger Ryberg gjestet Røyken Rotaryklubb 18. februar 2019, og holdt et åpent, assosiativt og levende foredrag, helt uten «sperrer» av powerpoint-plansjer.
En stubb om Roger Ryberg: https://en.wikipedia.org/wiki/Roger_Ryberg
Fra Arnulvs notatblokk
«Spennende foredrag. Jeg merket meg spesielt:
Rybergs medbragte powerpoint-presentasjon kan lastes ned her eller du kan bla igjennom.
Robert Ryberg Røyken Rotary 18 februar 2019
Møtet var fellesmøte med Raukvin RK. Det møtte 11 fra vår klubb og 7 fra Raukvin.
Kveldens innlegg skulle være en kort fortelling om medlem Åge fortalt av ham selv, men det fylte nesten hele møtetimen – og handlet mest om andre ting.
Foredraget startet med bilder fra Sandefjord og glimt fra pelagisk hvalfangst på 50-tallet, for så å streife innom Universitetet i Oslo, satellittfotografering på 60-tallet, offentlig databehandling på 70-tallet, om utgivelse av «databøker» og mange slags oppdrag på 80-, 90- og 00-tallet – om engasjementet i Runbox som leverer eposttjenester internasjonalt, for å ende opp med refleksjoner omkring store Internett-aktørers innsamling og bruk av personlige data.
Helt til slutt ble det såvidt tid til å noen ord om ny personopplysningslov (GDPR) og forslaget om ny E-lov.
Tekst og foto: Arnulv Lemme
Dagens foredragsholder var optiker Stein Petter Wold som driver Slemmestad Optikk AS på Rortunet. Han gav en orientering om bakgrunnen for sin frivillige optikervirksomhet samt fortalt og viste bilder fra sin deltagelse i et prosjekt som gir briller til fattige mennesker som bor i flytende fiskerlandsbyer i Kambodsja.
Tittelen på foredraget var ; » Med VISION FOR ALL til Kambodsja »
Innledningsvis gav Stein en del fakta om landet Kambodsja som er et monarki med ca. 15,7 mill. innbyggere og ca. halvparten så stort som Norge. 95 % av befolkningen tilhører buddhismen. Hovedstaden er Phnom Pehn. Mesteparten av det som dyrkes er ris. I tillegg dyrkes bl.a mais, sukkerrør og bananer. Industrien er beskjeden. Viktigste eksportvare er tekstiler. Tømmer og gummi er også viktige eksportprodukter. Nordøst i landet finnes store mengder naturgas og kommersiell utnyttelse begynte først i 2013. Turismen er i vekst, spesielt i Siem Reap regionen.
Og det er i denne regionen BRILLEPROSJEKTET finner sted.
Det er en region med rundt 940.000 mennesker. Rundt 30 % av disse er analfabeter og kan ikke lese. De fleste der lever under den internasjonale fattigdomsgrensen.
Organisasjonen «VISION FOR ALL» (VfA) driver her sitt prosjekt som en del av THE LAKE CLINIC organisasjonen i Kambodsja. VfA har sin opprinnelse i Sverige og ble grunnlagt av John Goday fra Peru. Han jobbet som lærer i Peru og oppdaget etter hvert at flere av elevene hans så for dårlig. Derfor utdannet han seg til optiker, traff sin svenske kone og flyttet til Sverige. På hver reise hjem til Peru, hadde han med seg brukte briller, tok synsprøver på de fattigste og delte ut brukte briller. Slik grunnla han VfA i Sverige i 1995.
I 2003 ble VfA Norge opprettet av den norske optiker Gunnar Lindgren. Organisasjonen består av engasjerte frivillige, både optikere og medarbeidere og har i dag ca. 300 medlemmer i Norge.
VfA har i dag årlige prosjekter i Peru, Guatemala og Kambodsja. I 2019 drar en gruppe på et prøveprosjekt til Haiti.
Stein har vært 4 ganger i Kambodsja som deltaker i BRILLEPROSJEKTET. Han hadde denne gangen laget et foredrag med over 60 bilder fra sitt siste besøk. Hver tur varer ca. 14 dager.
Optiker Stein Petter Wold in action
Det startet også for han ved at han begynte å ta i mot brukte briller. Disse blir sjekket, kontrollmålt og sortert etter styrke. I tillegg mottar VfA gaver fra leverandører som innfatninger, glass og ferdigbriller samt at de låner utstyr. På dette grunnlag settes team sammen og de har ofte med seg flere tusen brukte briller ved avreise fra Norge.
Prosjektet inngår i THE LAKE CLINIC KAMBODSJA som er en ikke statlig organisasjon som tilbyr medisinsk hjelp og helseopplysning til resurssvake mennesker i avsidesliggende og isolerte landsbyer og samfunn i Tonle Sap Lake området. De medisinske teamene tilbyr bl.a;
Organisasjonen har fem små klinikker langs innsjøen.Husene er bygd på påler og vannstanden kan variere veldig, til tider opp mot 8 meter. Det tar over 3 timer med båt for å komme ut til klinikkene. Teamet bor på klinikken mens de er på arbeid som vanligvis er 3-4 dager pr. uke. Pasientene kommer med sine båter til klinikken for undersøkelse av synet og tilpassing av briller. De har rundt 150 pasienter pr. dag. Mange har dårlig syn pga skarp lys i kombinasjon av at de bor og arbeider i nærheten av vannet. Solbriller er ukjent for barna. Mange er også plaget av grå stær fra de er 45 år.
Stein opplyste at alt skjer på frivillig basis. Kostnadene til reise, opphold etc. er ca. NOK 20.000 pr. deltaker. De er avhengig av å få ta i nok brukte briller. Prosjektet finansieres med økonomiske støtte fra optikerkjedene og dets leverandører samt diverse organisasjoner.
Han avsluttet et interessant foredrag med en oppfordring til oss alle, nemlig;
Tekst og bilder: Arnulv Lemme, 28. januar 2019
Åge har en datter med familie som bor i USA. På sin mange besøk hos henne legger de ofte inn turer til spennende og ikke minst historiske steder. Denne turen var intet unntak og de besøkte denne gangen Bretton Woods i New Hampshire.
Åge holdt et meget entusiastisk og interessant foredrag om bakgrunnen og resultatet av den kjente konferansen som fant sted på det gedigne luksushotellet Mount Washington hotell i Bretton Woods i New Hampshire i 1944.
Åge startet sitt foredrag med å fortelle om bakgrunnen for konferansen og møtet mellom Churchill og Roosevelt i august 1941 i Placentia Bay i Newfoundland og nevnte bl.a;
Møtet måtte forgå i all hemmelighet. Churchill reiste på tur til Skottland og gikk så ombord i slagskipet HMS «Prince of Wales» som seilte over Atlanterhavet til Newfoundland og ankret opp i Placentia Bay, ved den amerikanske militærbasen Argentia.
Roosevelt dro på fisketur med sin yacht USS Potomac for deretter å gå ombord i krysseren USS «Augusta» som også seilte til Newfoundland.
Disse to statsoverhoder møttes om bord i krysseren og Churchill hadde ved første møte med et brev til Roosevelt fra Kong Georg VI. Hans kjente åpningsreplikk var da:
«At long last, we meet, Mr. President».
De utarbeidet i løpet av noen dager Atlanterhavserklæringen eller the Atlantic Charter. Dette var en avtale mellom USA og Storbritannia som i åtte punkter fastsatte prinsippene for deres felles politikk under andre verdenskrig og deres felles visjon for fremtiden etter krigen.
Erklæringen ble undertegnet 14/8-1941 av de to statsoverhoder selv om USA på det tidspunkt ikke var kommet med i krigen. Det skjedde først 7. desember 1941 ved angrepet på Pearl Harbor, Hawaii.
12. juni 1941 ble regjeringene 12 land i eksil i England + de Gaulle for De frie franskmenn allierte med Storbritannia i krigen. Den 24/9-1941 ble de allierte enige om å støtte Atlantic Charter og å samarbeide etter krigen.
Atlantic Charter fikk senere tilslutning fra 27 land i Washington 1.-2. januar 1942. Innen krigen var over, hadde tilsammen 48 nasjoner signert. (Kommentar: The United Nations ble brukt som begrep først av Roosevelt, men De Forente Nasjoner (UN) kom senere, i 1945.)
*Erklæringen dannet grunnlaget for etableringen av De Forente Nasjoner (United Nations) i San Fransisco 25. april – 26. juli 1945.
Åge gikk så over til å fortelle litt om resultatet av Bretton Woods konferansen og selve hotellet hvor den ble avholdt fra 1. – 22. juli i 1944.
Han viste flere bilder fra hotellet, bl.a. The Gold Room – signering rommet.
Konferansen ble ikke uten grunn avholdt i USA som mange av de krigsherjede landene i Europa hadde en betydelig krigsgjeld til.
Sentrale deltakere var bl.a den kjente britiske økonomen John Maynard Keynes. Leder av den norske delegasjonen var Wilhelm Keilhau.
På bakgrunn av innholdet i the Atlantic Charter og det faktum nazistene var på vikende front flere steder, ivret de allierte for å møtes for å diskutere oppbygging av landene etter krigen og å etablere et forpliktende internasjonalt økonomisk samarbeid, et solidarisk fellesgode til fremme av vekst, sysselsetting og stabilitet.
Totalt deltok 730 delegater fra 44 allierte nasjoner på denne konferansen og hvor de etablerte og undertegnet de såkalte Bretton Woods- avtalene. Disse bestod av regler for kommersielt og finansielt samvirke mellom verdens ledende industriland med tanke på å skape et grunnlag for stabilitet i finans – og pengepolitikken når den andre verdenskrig ville være over. Dette var det første eksemplet på en fremforhandlet avtaler som dekker finans- og valutaforhold mellom en rekke uavhengige nasjoner.
Som et resultat av dette ble en rekke institusjoner etablert rett etter krigen som feks.;
Og senere førte dette til bl.a etablering av organisasjoner som FN, NATO, GATT – WTO, Den europeisk kull og stålunion (som utviklet seg til dagens EU) og i våre dager G6 / G8.
Åge avsluttet sitt glimrende foredrag med et bilde av dagens statoverhoder i USA, UK, Frankrike og Tyskland med teksten, «Que Vadis, Verden !»
Selv legger jeg til følgende utsagn fra professor i økonomisk historie Einar Lie: «I dag står vi fjernere fra Bretton Woods konferansens idealer enn noen gang tidligere». Og for spesielt interesserte, anbefaler jeg boken «Reisen til Bretton Woods – begynnelsen på verden av i går» av Maria Berg Reinertsen.
Advokatene Cecilie Berglund og Sebastian Stigar fra firmaet Bryn Aarflot, spesialister innen immaterialrett.
Dette er et teoretisk, men likevel interessant emne og advokatene holdt et fengende foredrag med flere eksempler på praktiske og juridiske utfordringer rundt varemerker. Det kom også mange spørsmål fra tilhørerne som vitnet om at dette var et tema flere var opptatt av.
Som advokatene sa; «Gode ideer krever god beskyttelse. Skal du leve godt av EN GOD IDE må du forvalte den godt».
Som en av kundene deres sa; «Vi kommer til å saksøke ham. Vi skal gå «all the way», og det kommer til å koste ham skjorta. Vi skal ikke betale ham fem øre».
De orienterte innledningsvis om selskapet Bryn Aarflot som ble stiftet i 1947 og er idag en av Norges fremste på immaterialrett (IPR). De er 50 ansatte hvorav ca 20 er advokater med immaterialrett som spesialfelt. De bistår sine kunder med alt fra kartlegging av muligheter til OPTIMAL BESKYTTELSE av oppfinnelser og merkevarer. De bistår nasjonale og internasjonale oppfinnere, bedrifter og næringsdrivende innenfor alle områder av immaterialretten. Fagområdene er:
Svaret finnes i varemerkeloven § 2 hvor det står; » Et varemerke kan bestå av alle slags tegn —— for eksempel ord og ord-forbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger eller en vares form, utstyr eller emballasje».
Eksempler på varemerker
Alle varemerker må registreres nasjonalt for å sikre seg. I Norge via Patentstyret som er et nasjonalt senter/register for immaterielle rettigheter og verdier. For å få beskyttelse world wide, må det registreres i de enkelte land. Registreringen kan vare evig, men må fornyes hvert 10 år. (Kommentar: På www.patentstyret.no kan man enkelt søke om registrering i Norge, med lenke over til internasjonal registrering pr. land, eller innen hele EU-området)
Det er visse vilkår som da må være oppfylt for å få et varemerke registrert, nemlig at det må oppfylle kravene i varemerkeloven og særlig mht;
1) varemerket ikke er beskrivende
2) varemerket har særpreg
-være egnet til å oppfattes som varemerke
-være egnet til å skille søkerens varer fra andres
-være egnet til å oppfylle garantifunksjonen
3) varemerket ikke er egnet til å forveksles med eldre rettigheter
Den viktigste grunnen til å registrere et varemerke er at selskapet på en enkel måte får dokumentasjon på at en eier det og har eneretten. Da kan en nekte andre å bruke logo eller navn som ligner på dette.
Som symbol kan en da benytte et merke bestående av en ring med en R inni.
En kan også benytte bokstavene TM- Trademark. Dette kan brukes som et signal til markedet om at varemerket skal oppfattes som ditt varemerke. Symbolet gir imidlertid ikke rettslig vern.
Det ble vist en rekke eksempler på svake og sterke varemerker, ved feks. Coca Cola og UBER på gode og BLAFRE (barnehagesekk)som svake. Likeledes ble det gitt eksempler på noen rettsaker og økonomiske konsekvenser ved godt og/eller svakt rettsvern i merkevaresaker.
Bilde og tekst; Arnulv Lemme
Møte 21/1-2019 var et fellesmøte med Raukvin Rotaryklubb på Kornmagasinet. Det var bra fremmøte med 7 medlemmer fra vår klubb og 8 fra Raukvin.