Tradisjonen tro ble det arrangert 8. mai markering, 80 år etter frigjøringen fra Nazi-Tysklands okkupasjonsmakt i 1945.

Nettopp nå, i disse tider, er det verdt å stoppe opp og minnes angrepet i 1940, 5 år under okkupantens regime, og til slutt frigjøringen 8. mai 1945.

Heri ligger også gleden over å leve i et fritt land med demokratisk styre og med stor grad av frihet.

Vi minnes og takker de kvinner og menn som ofret alt for vårt land.

Alle foto: Arnulv Lemme

Mål: Å redusere matsvinn og å redusere overforbruk av tekstiler og klær.

Tekst: ÅgeBA, Foto: Arnulv Lemme

I denne overforbrukets tidsalder må vi gjøre vårt beste for å forbruke minst mulig – kjøpe minst mulig, reparere hvis mulig, satse på ombruk og materialgjenvinning. Stikkordet er sirkulær økonomi.

Det trengs, for allerede midt i april har Norge brukt opp sin andel av Klodens produktive evne 2025 (ressursene vi forbruker og for å absorbere våre utslipp), målt som økologisk fotavtrykk.

Dette var inngangen til foredraget om CARE – Circular consumption Activities to tRansform households toward material Efficiency, et Horizon Europe-prosjekt som løper fra 2024 til 2027.

• Christina Ek Reindal, kommunikasjonsrådgiver miljø og samferdsel, og ??? fra Asker kommune orienterte.

De la vekt på at Asker kommune ligger langt fremme når det gjelder sirkulær økonomi som årsak til at kommunen ble valgt som ikke-akademisk deltager (den eneste?) i prosjektet.

Kommunens rolle i prosjektet er av praktisk art, basert på å studere hvordan representative/ulike husholdninger opptrer når det gjelder matsvinn og klesforbruk. Gledelig er det at det ikke er vanskelig å rekruttere husholdninger som vil være med, og der og da fikk de en potesiell deltager til v/klubbens president!

For Asker kommune sin del, er prosjektperioden 2025-2026:

• Vår 2025: Påmelding (mars–juni)
• Juni 2025: Utvalg av deltakere
• August 2025: Oppstart – felles samling
• September 2025 – juni 2026: Forskningsperiode med veiledning, råd
  og utfordringer
• Juni – desember 2026: Intervjuer og datainnsamling

Den praktiske delen av prosjektet skal hjelpe forskere med å finne gode løsninger (for å redusere matsvinn og klesforbruk).

Erfaringer fra prosjektet skal samles i en «følgeforskningsrapport» utarbeidet av OsloMET, Universitetet i Lund og Tampere University.

Lysbildene som ble vist kan hentes HER, og/eller sees nederst på siden.

De fremmøtte dannet en lydhør forsamling, og det manglet ikke på spørsmål og kommentarer.

President Sigmund takket foredragsholderne, og markerte det ved overrekkelse av klubbens «standardgave» – og Arnulf fotograferte.

En blid og glad Inger-Marie Wattum Kolbergsrud fikk overlevert symbolet på å være «Gutten i Røyken» for 2024 på Røyken Rotaryklubbs arrangement på Høyenhall 7. april

Inger-Marie mottok prisen for et mangeårige virke med sangkor i Røyken, spesielt Røyken Vokalensemble, som hun har dirigert siden 1969.

Etter å ha reflektert litt over at «gutten i røyken» er et begrep som karakteriserer en person som en som ikke lar seg skremme av vanskeligheter, ga Åge Borg en oppsummering av hennes meritter med koret, med oppsetninger lokalt og andre steder innenlands, og flere steder utenlands i løpet av 56 sammenhengende år som musikalsk leder og entusiastisk dirigent.

Etter overrekkelsen og stående applaus fra en fullsatt peisestue på Høyenhall, fortalte Inger -Marie (som er ekte Røyken-jente) bl.a. om hvordan interessen for musikk ble skapt og om opplevelser med koret.

Hun hadde mye og fortelle, og fikk nok ikke nok tid til alt, før hun ilte avsted til mandagens korøvelse ….

Les oppslaget i RHA her

Les mer om hvorfor Inger-Marie Wattum Kolbergsrud ble innstilt til hedersprisen «Gutten i Røyken» for 2024 nedenfor, og/eller ved å klikke HER.

I år, som i alle senere år, blir det høytidsstund ved bautaen ved Røyken kirke 8. mai, der vi minnes bygdas falne under 2. verdenskrig. Fra 2011 markeres også de som har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker og andre internasjonale operasjoner.

Markeringen av dagen er i regi av Asker kommune, men Røyken RK er medarrangør for arrangementet ved bautaen.

«Kjøreplanen» for ordfører Lene Conradi m/følge er slik:

• Kl 1330 Markering i Hurum
• Kl 1400 Kirkekaffe
• Kl 1545 Bautaen i Røyken
• Kl 1700 Asker kirke

Programmet for arrangementet i Røyken kl. 1445:

• Åpningstale ved president Røyken Rotaryklubb Sigmund Fauske
• Tale ved ordfører Lene Conradi,
• Tale ved veteran Jan Fredrick Mack (Asker og Bærum Forsvarsforening

Musikalsk innslag ved Røyken Brass.

Lokale veteraner holder flaggvakt.

Vår president Sigmund har bakgrunn som flyger, bl.a. som kaptein i Busy Bee, senere (fra 2006) instruktør i Norwegian Air Shuttle, er vel bevandret i Boeing i Seattle – og kan MYE om emnet.

Foredraget var konsentrert om jetmotorene fra CFM, som er et samarbeid mellom amerikanske General Electric (GE) og franske Safran Aircraft Engines/Snecma, et samarbeid som startet i 1974. (CFM er ikke et akronym, men en kombinasjon av selskapenes produktserier – GE’s CF6 og Seneca’s M56.)

Den nyeste produktserien fra CFM er LEAP, et akronym som står for Leading Edge Aviation Propulsion. (At leap betyr å flytte seg hurtig eller plutselig, passer jo bra.)

LEAP produseres i tre varianter LEAP-1A (A for Airbus), LEAP-1B (B for Boeing) og LEAP-1C (C for Comac, eller China?).

Sigmund hadde en del å si om forskjellen mellom LEAP-A/B og LEAP-C, og i mangel av notater fra foredraget, så har et søk på Internet gitt noen bra funn, ref. lenkene nedenfor.

LEAP -1C er en nedstrippet versjon LEAP A/B, for eksempel er komposittviftehuset erstattet med et tradisjonelt høytemperatur-legeringshus, og de keramiske matrisekomposittbladene er erstattet med titan-aluminium, dvs. konvensjonelle høytemperatur-legeringsblader fra forrige generasjon. – Dette er hentet fra en rykende fersk og interessant artikkel om LEAP-1C mm.

Les om kinesisk bruk av vestlig flyteknologi HER og om kinesiske Comac C919 HER og HER.

Denne artikkelen omtaler fordelene med LEAP-teknologien, som Sigmund snakket om.

Instruktøren Sigmund slo til med medbragt flipover og svart og rød tusjpenn for å forklare jetmotorens «røde linje» …

På det meste var det 11-12 hvalfangstekspedisjonner fra Vestfold, 7-8 fra Sandefjord.
Hver ekspedisjon besto av et fabrikkskip (flytende kokeri) og 12 hvalbåter; 300-350 mann på «kokeriet», 18-20 mann pr. hvalbåt.

Den pelagiske hvalfangst (fangst uten adkomst til land) pågikk fra1920- til 1960-tallet. Flåten dro ut i begynnelsen av oktober, og var tilbake tilbake april/mai.

Det tok drøye 2 måneder for å komme fra Sandefjord til fangstfeltet rundt Antarktis, og fangstsesongen varte ca. 4 måneder.

Presentasjonen Åge brukte under foredraget kan lastes ned HER. Filmen «Blåst forut» som han viste, ga møtedeltagerene innsikt i hvordan hvalfangst foregikk, fra harpunering til flensing på kokerietes dekk. Filmen er gjort tilgjengelig fra Hvalfangstmuseet i Sandefjord.

Senior geolog Juergen Schlaf med interessant foredrag om seismikk og tolkning av seismiske data, prøveboring, lisenserhvervelse mm. i Røyken RK 24. februar 2025.

Foredraget fulgte følgende disposisjon:

• Hva er en blowout(utblåsning)?
• Hvordan leter man etter olje/gass?
• The Petroleum Play Concept
• -Hva er en kildebergart
• -Hvordan strømmer olje/gass til en felle?
• Kan man se olje/gass i seismiske data?
• Hvordan får en oljeselskap en borelisens?
• Hvor mye olje produserer hele verden?
• Verdens lengste horisontal brønn

Lysbildene som ble vist under foredraget følger nedenfor, eller kan lastes ned Del 1 Del 2

Del 1: Side 1-40

Del 2: Side 41-81

Det var en interessert forsamling som fulgte foredraget, og som et medlem uttrykte i etterkant, fritt sitert: «Jeg har jobbet på plattformer i mange år, og hørt mange foredrag om samme tema, men dette er det beste fordraget jeg har hørt!»

Det er store volumer olje som pumpes opp hver dag: I 2024 produserte hele verden 103.53 million bpd (barrel per day) = 16 459 954 m³ per dag!! *

Et foredrag om dette emnet kunne ikke vært holdt uten et innspill om CO₂ og global temperatur, og det ble bemerket at det såkalte 1,5 graders målet nå er +/- overskredet, og at «business as usual» vil bringe global temperatur opp over 4 ^OC innen 75 år (år 2100).

*) Forbrenning av 1 tonn olje medfører utslipp av om lag tre tonn CO₂. Hvis alt dette (16 459 954 m³, omregnet til 2 197 591 tonn pr. dag) brennes, genereres ca. 6 590 mill tonn CO₂ pr. dag.

Under programtittelen «Gamle ferdselsveier i Røyken og Hurum» fikk klubben 27.01.2025 møte en entusiastisk arkeolog, Reidun Marie Aasheim, og høre hennes beretning om oldtidsveien Sandstien.

Reidun Marie Aasheim kommer fra Akershus fylkeskommune, Seksjon for arkeologi, og er i særdeleshet opptatt av å ta vare på kulturminner, og betydningen av å merke slike for å øke interessen og bidra til ivaretagelse.

Her kommer Aasheims kommentarer i tilknytning til bildene hun viste, som er lagt inn nedenfor, og som også kan lastes ned på egen enhet ved å klikke på Sandstien.

TIPS: Ta utskrift av kommentarene for å lese teksten til hvert bilde mens du blar igjennom bildeserien 🙂 Du ser «blapiler» ved å holde skrivemerket i det svarte feltet nederst på hvert bilde.

Sandstien i Hurum

1. En oldtidsvei som tvers over Hurumlandet, mellom Dramstadbukta i Drammensfjorden og Drøbaksundet i Oslofjorden. Her har man utnyttet smale sund i fjordene mellom Østfold og Vestfold. Omtrent 10-12 km lang i luftlinje.
2. Første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1390. Et av de eldste bevarte veinavn i Norge.
3. Også i 1584 i en avskrift fra 1599 da originalen ikke er bevart i dag. Saken gjelder en grensetvist mellom Anders Huitfeldt og Peder Åros og mellom gårdene Grønsand og Sætre søndre.
4. Veinavnet bevart på kart fra 1826.
5. Her er navnet bevart på ØK-Kart fra 1900-tallet.
6. Sandstien er en kløv- og ridevei og har aldri vært kjørbar med hest og vogn.
7. Oppbygd vei
8. Ole Christian Aslaksen ved hulvei
9. Hva skal til for å frede et veifar? Skriftlige kilder er helt perfekt! At det er en hulvei er ikke nok. Andre kulturminner som med sikkerhet er eldre enn 1537, sånn som gravhauger som er fra førkristen tid. Gjennom gårdstun hvor gården har jernaldernavn.
10. Inglingstad med gravminner registrert. Man kan også se spor av Sandstien på dette kartet. Kartet er et såkalt LiDAR kart, laser skanning fra fly hvor vegetasjonen er skrellet av.
11. Ødegårdsanlegget på Potetløkka! Stiplet linje viser Sandstien. Her har vi to gravfelt med flere graver fra jernalder. Har ikke funnet noen skriftlige kilder på at det har vært en husmannsplass her og gravene vitner om bosetning fra jernalder. Kan ha blitt liggende øde etter svartedauen i 1349. Hvorfor den heter potetløkka er ukjent, mulig det har vært åker her i nyere tid, men ingen bosetningsspor. Har lagt Øk-kart over for å vise Sandstien bedre.
12. Her ser vi LiDAR kart over ødegården. En tydelig innmark, med åkerrein og tuft. Jeg har selvsagt vært der og det er enormt mange rydningsrøyser som man kan se på kartet. Kulturavmerkingen nederst er hulveier som er registrert fra før og er selvsagt en del av Sandstien.
13. Her har jeg lagd kulturminneavmerkingen transparent slik at gravminne syntes bedre.
14. Ikke hele Sandstien er lagt inn i Kulturminnedatabasen, det er mer jobb å gjøre.
15. Det har ligget flere husmannsplasser langs stien også, som Kubakken. Tuftene er synlig i dag, sammen med rydningsrøyser og spor etter åkrer. Mange steder er Sandstien borte, slik som på Sand, men nye veier og industri og utbygging. Men mye er bevart så man har inntrykket av en stykke veihistorie som er helt unik.

SPENNENDE BEDRIFTSBESØK HOS KAMELEON GRUPPEN PÅ FOLLESTAD NÆRINGSPARK

Møtet 20.01.2025 var besøk hos Kamelon Gruppen AS, som holder til i Follestad Næringspark.

Tretten Rotaryanere møtte frem i selskapets nye lokaler i Næringsparken og fikk en interessant orientering om virksomheten av daglig leder Trond Olav Eek med påfølgende omvisning i lokalene og «testkjøring» av roboter.

Siden oppstarten i 1999 har Kameleon Gruppen hjulpet bedrifter med å automatisere sin produksjonsprosess. De tilbyr avanserte og driftssikre løsninger innen merking og sporing, produksjonsstyring, etiketter og etikettsystemer og robotisering.

En av gruppens store satsingområder er å hjelpe kunder å ta i bruk samarbeidende roboter. Samarbeidende roboter er roboter som jobber trygt sammen med mennesker. De kan løse repeterende og ofte monotone oppgaver som i dag utføres manuelt. Gruppen har så langt levert over 250 roboter til norske bedrifter og skoler.

Gruppen har vokst betydelig og har nå 56 ansatte fordelt med 45 på hovedkontoret i Røyken, 6 i Gøteborg og 5 i Aurskog. Samlet omsetning er nå MNOK 170.

Selskapet Kameleon Solutions AS som ble etablert i 1999 har over 350 produksjonsbedrifter som kunder i Skandinavia. Selskapet er en ledende leverandør av løsninger innen merking og sporing, etiketter og etikettesystemer og samarbeidende roboter. Selskapet har de siste årene økt sin satsning innenfor software for produksjonsstyring og utviklet og lansert nye systemer for merking og sporing. Hovedmålgruppen er produsjons- og logistkkbedrifter innen bl.a næringsmiddel, bryggerier, farmasi og nå også byggevareprodusenter

Gjennom selskapet Kameleon Robotics med avdeling både i Norge og Sverige er de distributør av Universal Robotics, MiR, Enabled Robotics og Solomon Technologies.

Distribusjon skjer gjennom egen organisasjon og gjennom et nettverk av system-integratorer. Et av selskapets prioriterte oppgaver er å bidra til at vidergående skoler

og utdanningsinstitusjoner tar i bruk samarbeidenede robotor. De har så langt levert robotorer til over 100 skoler over hele landet.

Allerede fra oppstarten etablerte selskapet en kundemodell i form av en driftsavtale med kunden. Avtalen innebærer at man betaler en fast pris pr. måned. Dette dekker leie av maskin, blekk-artikler, etiketter, reperasjon/service og deler. Driftsavtalen er mer enn en alternativ finansieringsform og skaper ikke minst et felles mål for driftsstabilitet og oppetid for kundene. Selskapet yter service 24/7 for sine kunder. På spørsmål fra oss ble det sagt at det vanlige var kundeavtaler på 7 år.

Etter orienteringen om gruppen fikk vi en omvisning i bedrtiftens lokaler hvor visning av produktene samt «testkjøring» av noen av robotene var høydepunktet.

For interesserte Rotaryanere henvises til gruppens hjemmesider – www.kameleongruppen.no

Daglig leder Trond Olav Eek og kollega til venstre for Rotarys president Sigmund Fauske og RRK-medlem Kolbein Aarnes.

På møtet 13. januar fikk klubben høre en meget interessant orientering om «Digital medisinsk oppfølging hjemme». Rådgiver/helseinformatiker Eli Sofie Berg orienterte om dette tilbudet fra Asker Kommune – som jo kan bli aktuelt for noen og hver.

Bildene hun benyttet er vist nedenfor, og kan lastes ned, klikk HER

Røyken RK’s president Sigmund Fauske ga på møtet 09.12.2024 til beste sine refleksjoner over snart 45 år med trening/utdanning av flygende personell – sett opp mot risko for uhell/ulykker innen luftfart. Sigmund har bl.a. vært instruktør i Norwegian Air Shuttle.

Viste frem, og sendte rundt, et eksemplar av en «reserveversjon» (batteridrevet) av det kanskje viktigste instrumentet for flyvning: Den kunstige horisont.

Sigmund startet foredraget med å forklare litt om hjernen, hvordan den er inndelt, og hva de enkelte delene i hovedsak befatter seg med – for deretter å sette søkelyset på pannelappen (frontallappen) og våre kognitive egenskaper: Kognitive funksjoner viser til ulike ferdigheter som har å gjøre med oppfatning av omgivelsene, hukommelse, forståelse, beslutnings-tagning, problemløsning, læring og kommunikasjon.

Det sentrale er de 5 sansene smak, hørsel, syn, følelse, lukt – og den sjette, den som gjør at vi «uopphørlig, uten bevisst anstrengelse eller synets hjelp, hvor våre lemmer befinner
seg i rommet og hvilken posisjon de har i relasjon til hverandre og verden omkring.«

Andre navn på den 6. sans er propriosepsjon, kinestese og proprioseptiv sans – eller rett og slett» magefølelse»?

Vi forsto etterhvert hvorfor Sigmund startet foredraget slik han gjorde, for det er jo helt avgjørende for sikkerhet i luften at pilotene sanser signalene fra instrumenter, lyder fra motorer etc. og tolker dem korrekt.

Intrumentpanel i cockpit er omfattende og kompliserte for et utrent øye, men pilotene vet at de er satt opp med tanke på at oppmerksomheten rettes mot de viktige parametrene, som høyde, fart, elektrisk strøm og motortilstand.

Forhold som påvirker hjernen – og dermed sanser og kognitive evner – er tretthet, utmattelse, «spatial disorientation» (romlig desorientering) og G-krefter – men også selektive observasjoner.

Det siste ble demonstrert ved en videosnutt der to grupper med 5 personer i hver, kledd i hhv. likeartet hvitt og sort som kastet ball til hverandre. Oppgaven var å telle antall ganger hvitkledd person kastet ballen til en annen hvitkledd person. Etterpå spurte Sigmund om noen hadde sett noe «som ikke skulle vært der.»uvanlig». – Det var ingen i forsamlingen som hadde observert en gorilla som vandret over gulvet, eller at bakgrunnen skiftet farge fra grønt til rødt!

Konklusjon: Hjernen er selektiv, avhengig av omstendigheter.

To poenger til:

• Samhandlingen i cockpit mellom en super-erfaren kaptein og en mindre erfaren co-pilot (målt i antall flytimer), ref. Flight 294 West Air Swedens fatale endeligt pga. instrumentfeil på kapteinens panel, mens co-pilotens panel viste korrekt.
• Hvis situasjonen er uventet, men krever handling: PUST! Oksygen tilføres og hjernen klarnes – bra for sanser og kognitive evner.

Hele presentasjonen kan lastes ned på egen enhet, klikk HER

Kildehenvisninger, for nedlasting, klikk HER

Dyr elektrisk strøm? Hva har skjedd?

Arne Johan Karlsen har vært med i kraftbransjen i mer enn 30 år. Han har vært markedsdirektør i svenske Vattenfall og adm.dir. i Lier E-verk. Fra 2012 har han arbeidet med rådgivning og styrearbeid fra eget selskap, GKC AS, der han er daglig leder og partner.

Karlsen dro oss igjennom krafthistorien fra det første kraftverket i 1899 til dagens situasjon.

Her kommer presentasjonen (som også kan lastes ned).

Det har blitt en tradisjon i Røyken Rotaryklubb at klubbens medlem Arnulv Lemme orienterer om neste års statsbudsjett. Slik også denne gangen for statsbudsjettet 2025 i fellesmøte med Hurum RK i deres lokaler i Sætre.

7. oktober 2024 la regjeringen Støre frem sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2025. Etter planen skal Stortinget iht.vedta statsbudsjettet i plenum innen 15. desember 2024. Med dette er en lang prosess bragt til ende, ref. budsjettkalenderen – tidsplanen for regjeringens og Stortingets arbeid med statsbudsjettet.

Regjeringen Støre er en mindretallsregjering som er avhengig av støtte fra SV. Det pågår forhandlinger der det er rapportert om stor avstand. Fristen er fredag 29. november, når finanskomiteen på Stortinget skal komme med sin innstilling til budsjettet.

I St.prp. 1 (2024-2025) – Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) – lister Regjeringen opp tre hovedprioriteringer 2025:

• trygghet for folks økonomi og grunnleggende velferdstjenester
• trygghet for landet og solidaritet med verden i en urolig tid
• utvikle hele Norge videre

Arnulv åpnet foredraget med å trekke frem Norges utfordringer i de neste ti årene:

• Fallende oljeinntekter
• Eldrebølgen
• Knapphet på arbeidskraft
• Stabil tilgang på velferdstjenester over hele landet
• Bildet: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2025/id3052404/

Hele foredragets presentasjon er gjengitt nedenfor, men Arnulvs spørsmål i avslutningen er verdt å reflektere over:

• Hvor lenge kan vi basere økonomien i  Norge på oljefondet. Oljeinntektene vil en dag ta slutt!!!
• Er det forsvarlig å ”fyre opp” norsk økonomi med over 413 milliarder oljekroner for 2025. Strukturert oljekorrigert underskudd har økt fra mrd. 200 i 2018 til mrd.460 i 2025.
• Er dette et budsjett som kommer ” vanlige folk ” til gode?
• Bevilges det nok midler for å drifte den norske velferdsstaten mht. kommunesektoren, helse ??? osv.
• Er stikkordet RENTEKUTT basert på det faktum at den årlige prisveksten ifølge SSB nå har falt fra 3 % til 2,6 % som kan hjelpe alle som sliter med høy gjeld – familier, virksomheter, kommuner og fylker???

På møtet 4. november 2024 hadde klubben besøk av Olav Orheim, geolog, polar- og isbreforsker, klimaforsker, direktør for Norsk Polarinstitutt 1993-2005.

Som den lydhøre forsamling fikk oppleve, er Olav en glimrende formidler av kunnskap om sitt fagfelt. Formidling har nok også vært drivkraften bak etableringen av Norsk Bremuseum i Fjærland og «polmuseet» Polaria i Tromsø. For tiden arbeider han bl.a. med etableringen av et nytt informasjonssenter i sitt kjære Fjærland, Fjordviten. Les mer om dette nedenfor.

(Det må nevnes at Orheim bodde i mange år i Røyken – på Gleinåsen, og han forteller om mange venner og bekjente han fremdeles har kontakt med.)

Fra notatblokken – Olavs hovedbudskap

Lysbildene Olav viste sees nedenfor, eller kan lastes ned på egen enhet ved å klikke på lenken.

OBS: Flere av lysbildene er tydelig av privat karakter og vises med forbehold om kun intern bruk.

• Jo, vi har hatt store, men naturlige, klimaendringer på Jorden, til all tid – noe skyldes endringer i solinnstrålingen som følge av at Jordens bane endres, Jordens akse vippes, Jorden vingler – alt med ulike perioder i 10 – 100 000 års perspektiv. Astronomen og geofysikeren Milankovitch fant ut dette på 1920-tallet.
• Men, en annen årsak til klimaendringer er vulkanutbrudd og følgelig utslipp av klimagasser i atmosfæren. Analyse av luftbobler i borekjerner ned til 3500 m fra innlandsisen i Antarktis (og boringer på Grønland), viser hvordan innholdet av CO₂ og metan (CH₄). har endret seg de siste 400 000 år.
• Vi vet også hvordan Jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur har endret seg, basert på virkelige målinger fra ca. 1850, og ved bruk av klimamodeller bakover i tid – baset på kunnskapen om klimagassinholdet i atmosfæren. I historisk tid har vi også fortellinger iom klimaendringer som vi kan sjekke ut mot modellene.
• Vi kan konkludere: Kurvene for global temperatur og CO₂ og metan (CH₄), følger hverandre i samme mønster. Det er ingen tvil om sammenhengen! Og nå er CO₂ og CH₄ skyhøyt over hva som har vært tilfelle de siste 400 000 år.
• Ut i fra hva vi vet fra historien, med istider og mellomistider, og varme perioder, kan vi si at Jorden «tåler» + 2^O C opp fra før-industriell tid. – Der er vi snart.
• Det er «ingen» usikkerhet nå i klimamodeller og målinger, og alle i den vitenskapelige verden er enige (bortsett fra noen fornektere) om at fossil forbrenning er årsaken til den skarpe økninger av klimagasser i atmosfæren, og konsekvensen: Økt global temperatur.
• Temperaturøkningen gir mer ørken på lavere breddegrader og høyere havnivå, også mest rundt ekvator- ref. foredragets tittel(!)
• Jordbruksarealer sydover tapes, store landområder vil oversvømmes. De land som har ressurser kan bygge demninger, men hvor høy vannstand er det mulig å beskytte seg mot?
• Her oppe på den Skandinaviske halvøya, Finland og Baltikum er landhevingen etter siste istid (sluttet ca. 12 000 år siden) ikke avsluttet (isen presset landmassene ned). Foreløpig kompenserer det hevingen av havnivået – men vi vet hvordan det går dersom Jorden blir isfri: Da stiger havnivået med opp til 60 – 70 meter. Nå ligger det an til opp til ca. 0,5 m frem mot 2100.
• Men alt håp er ikke ute – fremtidens klima er nå avhengig av hva vi mennesker gjør, av menneskelige beslutninger, politisk og økonomisk. Menneskeheten vil bestå, men det blir vanskelige tider for alt liv – ref. naturkrise samtidig med klimakrise.

Mer om Olav Orheim

Olav er professor II, Universitetet i Bergen, var sekretariatsleder for den norske innsatsen under Det internasjonale polaråret 2007–2010. Olav har vært 17 ganger i Antarktis, 10 av dem som leder for norske og internasjonale ekspedisjoner. Han har mottatt flere utmerkelser for sitt virke, bl.a. Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2007).

Mer om Fjordviten – det kommende informasjonssenteret i Fjærland

Med målsetning å etablere Fjordviten, er det (2020) etablert en stiftelse, som ifølge vedtektene skal arbeide for «..å spre kunnskap om fjord og fjordlandskap, hav og marine…»

Sogn avis har et oppslag 28.07.2024 som omtaler Fjordviten, med forhistorien, bilder etc. Oppslaget gjengis her, med referanse til AS Sogningen/Sogn Avis

Outsourcing betyr at en virksomhet lar eksterne leverandører ta over arbeidsoppgaver som virksomheten tidligere har stått for. En oppgave blir ofte offer for outsourcing dersom det er muligheter for å redusere omkostninger. Det er som oftest snakk om mindre oppgaver som kan gjøres både billigere og bedre av en underleverandør som innehar nettopp den kompetansen som kreves.

Jørn Erik Swift orienterte om erfaringer met outsourcing av innkjøpsfunksjonen i Røyken Rotaryklubbs møte 7. okt.2024.

Jørn Erik har mer enn 30 års erfaring i mange ulike industrier som accounting manager og CFO, innkjøp og logistikk, ledelse av IT prosjekter og business consultancy.

Han har i en periode drevet i eget selskap som statsautorisert regnskapsfører og er nå partner i konsulentselskapet ERA Group, som har virksomhet i over 50 land og har mer enn 1000 partnere.

Jørn Erik har sendt oss presentasjonen han benyttet som bakgrunn for sitt foredrag, for som han selv uttaler «Presentasjonen viser bare en brøkdel av foredraget, fordi jeg sjelden skriver annet en headliines på PPT og bruker tiden på snakke om emnet.»

Presentasjonen er vedlagt, ev. kan lastes ned på egen enhet.