Tekst og foto: Arnulv Lemme
Klubbens egen medlem Kolbein Aarnes som via sitt yrke som forsikringsagent har fulgt laksenæringen i svært mange år holdt et entusiastisk og interessant foredrag om lakseskatten og dens konsekvenser med tittelen;
«LAKSESKATTEN (Grunnrenteskatt) OG INNVIRKNINGEN PÅ OPPDRETTSNÆRINGEN OG LEVERANDØRINDUSTRIEN»
Kolbein tok utgangspunktet i at etter åtte måneders debatt ble lakseskatten på 25 % vedtatt i Stortinget i slutten av mai i år etter at regjeringspartiene var blitt enige med Venstre samt den ene representanten fra partiet Pasientfokus.
Skatten trer i kraft fra 1/1-2023 og det er beregnet at dette vil gi staten en inntekt på rundt 5,7 milliarder basert på dagens laksepriser og kronekurs. Skatten på 25 % vil komme i tillegg til ordinær selskapsskatt som for 2023 er satt til 22 % for aksjeselskaper.
Det er laget en modell for beregningen av grunnrenten som er omfattende og komplisert. Det tas ikke utgangspunkt i selskapets salgsinntekter, men en beregnet verdi på den produserte laksen minus nærmere angitte produksjonskostnader. Det gis et bunnfradrag på MNOK 70.
Det skal opprettes et normprisråd i 2024. Dette betyr at for 2023 må virksomheten selv beregne verdien «bakover» i tid fra slaktetidspunktet. Modellen er omstridt og vil kreve mye tid og resurser for å sikre at selskapene har en god dokumentasjon for beregningene, ikke minst overfor skattemyndigheten.
Kolbein gav oss deretter en god innføring i laksenærings betydning som matprodusent og med en rekke nøkkeltall for næringen både nasjonalt og internasjonalt med info om bl.a;
- Nøkkeltall globalt
- Norge, den ledende nasjon for oppdrett
- Noen nøkkeltall for Norge
Kolbein gav oss også en god innføring i den omfattende leverandørindustrien til oppdrettsnæringen som finnes i Norge og de utfordringer de kan få ved en eventuell mindre aktivitet i laksenæringen fremover.
Han påpekte også at dette er en næringen som er internasjonal og som må sammenlignes med de konkurrentene man har i utlandet. Disse har en mye lavere skattelegging. Når det nå legges opp til en beskatning av havbruksnæringen i Norge som er tilnærmet dobbel så stor som i utlandet, vil dette kunne få dramatiske konsekvenser. Det fryktes at vi skal miste ledertrøyen som havbruksnasjon og at oppdretterne over tid orienterer seg mot land med lavere skatt og lignede klimatiske forutsetninger samt at leverandørindustrien følger etter og at Norge blir taperen.
Vi risikerer da å miste to næringer, både havbruksnæringen og leverandørindustrien.
Kolbein gav oss deretter et innblikk i næringens motstand mot lakseskatten med info om bl.a.;
- Oppdretteren fryser investeringene
- Utstyrsnæringen betaler prisen
- Næringsorganisasjonen Sjømat Norge går hardt ut og mener dette er elendig distrikts- og næringspolitikk
Og den kjente NHH professor Ola H Grytten argumenterte hardt og intenst mot skatten ved å si – » En forbrytelse gjort mot norsk laksenæring og leverandørindustrien er begått, med kjent gjerningsmann/regjering».
Kolbein avsluttet sitt foredrag med «Siste ord er på langt nær sagt og – He who lives will see».
Fullstendig presentasjon av Kolbeins foredrag ligger vedlagt.
Referentens kommentar: Og for egen regning tillater jeg meg å sitere Ivar Aasen – «Til lags åt alle kan ingen gjera».
Vi har i det minste fått enda en ny skatt, og det kommer sikkert godt med etter et år med eventyrlige skatteinntekter for Norge og et oljefond på mer enn 13000 milliarder.
Royken-Rotary-Oppdrett-Grunnrenteskatt-20.08.23_DS-1Red.anm.: Grunnrentebegrepet stammer fra det engelske ground rent. Begrepet ble brukt om den kompensasjonen – ofte i penger – som ble gitt jordeieren fra den som drev jorden, på norsk jordleie eller forpaktningsavgift, ref. Store norske leksikons artikkel om grunnrente.
For lesere som ønsker å komplettere bildet med flere aspekter knyttet til den aktuelle og kontroversielle grunnrentebeskatningen av havbruk, kan artikkelen her være nyttig. En utmerket gjennomgang av regelverket (beskatning, fradrag etc.) gir denne artikkelen.