Viseadmiral Elisabeth Natvig i Rotary Intercity-møte 24.10.2022
Viseadmiral Elisabeth Natvig ble utnevnt som sjef for Forsvarsstaben i 2019, og ble da landets første kvinnelige 3-stjernes admiral. Som sjef for Forsvarsstaben er Natvig også nestkommanderende i Forsvaret.
Elisabeth Natvig skulle egentlig gå av med pensjon 1. desember 2021 da hun fylte 61 år, men blir i stillingen til 1. desember 2022 etter anmodning fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Med tillatelse fra Øivind Due Trier, Skaugum RK gjengis nedenfor hans innlegg i Budstikka 31.oktober 2022.
«Forsvaret må prioritere
Det var godt fremmøte og mange gjester da presidenten i Asker Rotaryklubb, Børre Andreas Sveen introduserte sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Elisabeth Natvig og ba henne starte med å kommentere krigen i Ukraina. Hun sa at det er andre som følger utviklingen der, grundigere enn henne. Men alle er litt overrasket over at den russiske militærmakten ikke er så god som vi har trodd. Det er en viktig lærdom at Putin er hensynsløs. Vi må hjelpe Ukraina til å bygge opp et sterkt forsvar, opprettholde sanksjonene og styrke samholdet i NATO og i Europa.
Så sa hun at selv om det er mye bra i Forsvaret, er det en rekke utfordringer. Krigen i Ukraina viser at det er viktig å ha langtrekkende presisjonsvåpen som er lette å flytte raskt dit man trenger dem. Det må vi prioritere. Når Sverige og Finland etter hvert kommer med i NATO, får vi en sterk nordisk enhet der vi kan samarbeide militært og sammen ha kontroll over luftrommet over Norge, Sverige, Finland. Finland kjenner Russland godt, og har lang og viktig erfaring med sin mektige nabo. Østersjøen blir en «NATO-fjord» der medlemslandene er på begge sider, med Sverige, Finland. Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland og Danmark. Da blir Murmansk og Kolahalvøya viktigere for Russland. Derfor fortsetter det norske forvaret, på vegne av NATO, med sin overvåkning av bevegelsene til russiske ubåter, marinefartøyer og fly. USA følger også nøye med.
Elisabeth Natvig nevnte at hvert land ofte har utviklet våpensystemene spesielt for sine egne behov, det er forståelig, men det skaper problemer når landene skal samarbeide. Vi må ha helt like systemer i hvert land. Hun nevnte at det tar tid å bygge opp nye systemer. Vi må huske på at det trengs penger til å vedlikeholde og drifte det man anskaffer av fly, fartøyer og annet utstyr.
Det har lenge vært amerikanske politikk at Europa må bli mer selvforsynt både militært og med matforsyning, energi, viktig elektronikk og sivile produkter, som trengs for å holde samfunnet i gang.
Hun kom inn på at Forsvaret nå må bli mer bærekraftig og at arbeidsmiljøet må styrkes. Her trengs endring av kulturen, opprydding, oppfølging og opplæring. Tidligere var det slik at når man begynte i forsvaret, så var man der resten av yrkeslivet. Dagens unge har ikke planer om å være i noe yrke hele livet. Derfor må Forsvaret legge til rette for at noen tar en pause og slutter, men kommer tilbake senere. Det må bli mer attraktivt å være i Forsvaret. Under spørsmålsrunden ble det foreslått at vi bør samarbeide tettere militært med Frankrike, som er den sterkeste militærmakten i Europa, og Norge er viktig for Frankrike – fordi vi er gassleverandør til Europa.»
Tekst: Øivind Due Trier, Skaugum RK
Forsvarsstaben (FST) ble etablert 1. januar 2004 og erstattet samtidig Forsvarets overkommando.
- «Forsvarets overkommando (FO) var hovedkvarteret for overordnet felles militær ledelse av Forsvaret i Norge i forskjellige perioder fra begynnelsen av andre verdenskrig og frem til 2004.»
- «1. august 2003 vedtok Stortinget å avvikle Forsvarets overkommando og integrere flere av overkommandoens ledelses- og planfunksjoner i Forsvarsdepartementet. For å støtte forsvarssjefen i hans funksjon som etatssjef ble det opprettet en mindre forsvarsstab som ble lokalisert på Akershus festning. Den nye organisasjonen trådte i kraft 1. januar 2004, og Forsvarets overkommando opphørte fra samme dato.»
Kilde: Store Norske Leksikon https://snl.no/Forsvarets_overkommando