Advokatene Cecilie Berglund og Sebastian Stigar fra firmaet Bryn Aarflot, spesialister innen immaterialrett.
Dette er et teoretisk, men likevel interessant emne og advokatene holdt et fengende foredrag med flere eksempler på praktiske og juridiske utfordringer rundt varemerker. Det kom også mange spørsmål fra tilhørerne som vitnet om at dette var et tema flere var opptatt av.
Som advokatene sa; «Gode ideer krever god beskyttelse. Skal du leve godt av EN GOD IDE må du forvalte den godt».
Som en av kundene deres sa; «Vi kommer til å saksøke ham. Vi skal gå «all the way», og det kommer til å koste ham skjorta. Vi skal ikke betale ham fem øre».
De orienterte innledningsvis om selskapet Bryn Aarflot som ble stiftet i 1947 og er idag en av Norges fremste på immaterialrett (IPR). De er 50 ansatte hvorav ca 20 er advokater med immaterialrett som spesialfelt. De bistår sine kunder med alt fra kartlegging av muligheter til OPTIMAL BESKYTTELSE av oppfinnelser og merkevarer. De bistår nasjonale og internasjonale oppfinnere, bedrifter og næringsdrivende innenfor alle områder av immaterialretten. Fagområdene er:
- Varemerkerett
- Patentrett
- Designrett
- Opphavsrett
- Markedsføringsrett
- Avtaler
HVA ER SÅ ET VAREMERKE?
Svaret finnes i varemerkeloven § 2 hvor det står; » Et varemerke kan bestå av alle slags tegn —— for eksempel ord og ord-forbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger eller en vares form, utstyr eller emballasje».
Eksempler på varemerker
- ord og ord-forbindelser(ordmerker):
- figurer og avbildninger(figurmerker):
- kombinerte merker:
- en vares form/emballasje:
- dette kan også være farge og lyd
Alle varemerker må registreres nasjonalt for å sikre seg. I Norge via Patentstyret som er et nasjonalt senter/register for immaterielle rettigheter og verdier. For å få beskyttelse world wide, må det registreres i de enkelte land. Registreringen kan vare evig, men må fornyes hvert 10 år. (Kommentar: På www.patentstyret.no kan man enkelt søke om registrering i Norge, med lenke over til internasjonal registrering pr. land, eller innen hele EU-området)
Det er visse vilkår som da må være oppfylt for å få et varemerke registrert, nemlig at det må oppfylle kravene i varemerkeloven og særlig mht;
1) varemerket ikke er beskrivende
2) varemerket har særpreg
-være egnet til å oppfattes som varemerke
-være egnet til å skille søkerens varer fra andres
-være egnet til å oppfylle garantifunksjonen
3) varemerket ikke er egnet til å forveksles med eldre rettigheter
Den viktigste grunnen til å registrere et varemerke er at selskapet på en enkel måte får dokumentasjon på at en eier det og har eneretten. Da kan en nekte andre å bruke logo eller navn som ligner på dette.
Som symbol kan en da benytte et merke bestående av en ring med en R inni.
En kan også benytte bokstavene TM- Trademark. Dette kan brukes som et signal til markedet om at varemerket skal oppfattes som ditt varemerke. Symbolet gir imidlertid ikke rettslig vern.
Det ble vist en rekke eksempler på svake og sterke varemerker, ved feks. Coca Cola og UBER på gode og BLAFRE (barnehagesekk)som svake. Likeledes ble det gitt eksempler på noen rettsaker og økonomiske konsekvenser ved godt og/eller svakt rettsvern i merkevaresaker.
Bilde og tekst; Arnulv Lemme
Møte 21/1-2019 var et fellesmøte med Raukvin Rotaryklubb på Kornmagasinet. Det var bra fremmøte med 7 medlemmer fra vår klubb og 8 fra Raukvin.