Guvernørens MÅNEDSBREV-2016-09
Guvernørens MÅNEDSBREV-2016-0708
Guvernørens MÅNEDSBREV-2016-09
Guvernørens MÅNEDSBREV-2016-0708
Klubbens mangeårige kasserer, Ove Blakset, legger frem regnskap 2015-2016 og budsjett 2016-2017
Møtet i går var viet regnskap for rotaryåret 2015-16 og budsjett for 2016-17. Dokumentene var sendt ut til alle medlemmene i forkant av møtet.
Kasserer (gjennom 14 år) Ove gjennomgikk regnskapet som viser at klubben har en robust økonomi med et positivt resultat på kr 10.295,- som i hovedsak skyldes møteinntekter ved loddsalg på møter og sosiale sammenkomster. Revisor anbefalte at regnskapet kunne godkjennes, og det ble gjort uten noen kommentarer.
Budsjettet for 2016-17 er satt opp med en moderat medlemsvekst på en person, uendret medlemskontingent på kr 2.500,- og et overskudd på kr 2.500,-.
På et forutgående styremøte ønsket Presidenten at klubben skulle satse på å sende en egnet person til RYLA. Dette koster kr 5.000,- noe som eventuelt vil gi et underskudd, men klubben kan invitere til et samarbeid med Raukvin slik at kostnadene for hver klubb blir kr 2.500,-. Budsjettet ble godkjent.
Arbeidet med en RYLA-kandidat må starte nå i høst.
I dagens 3-minutt informerte Per Olav om et kommende intercity-møte 24. oktober i Asker kulturhus i anledning 100 års jubileet til TRF (The Rotary Foundation – Rotaryfondet).Denne dagen er også FN-dagen og verdens poliodag. Kveldens hovedforedrag blir ved Svein Mollekleiv fra Røde Kors som vil snakke om fredsskapende arbeid.
PDG Trygve Danielsen som nå er Rotary Norges hovedansvarlige for TRF vil holde et innlegg om hva TRF har bidratt med, bl.a kampen mot polio, samt fremtidige planer som bl.a. inkluderer kampen mot fattigdom. Det tredje innlegget blir ved Marius Koestler som har tatt en mastergrad ved Rotary-studiet om fredsarbeid.
Det blir også kunstnerlige innslag av høy kvalitet.
Dette synes å bli en opplevelsesrik aften (1,5 timer) og arrangementskomiteen oppfordrer alle til å ta med minst en gjest gjerne en potensiell rotarianer.
Fellesmøte med Raukvin på Kornmagasinet 29. august 2016
Bienes evolusjon spenner over 125 mill år, de var tilstede under dinosaur-tiden, og når de første plantene kom, mens menneskarten er bare drøye 2 mill år.
Det er 20 000 arter bier på Jorden, hvorav 207 i Norge, gruppert i 7 familier. Biene gjør det meste av pollinering som gjør at frø kan dannes på planter og trær, og derved frukt og bær. Mer enn 90 prosent av blomstervekstene er helt avhengig av honningbier for å formere seg. Uten bier, ingen epler, nøtter, appelsiner, sitroner, meloner, bær, brokkoli eller squash. Uten de flittige biene, vil det gå svært dårlig med avlingene verden rundt!
Hunlen er også en bie. Det er 125 arter i verden, 25 i Norge. Disse er tilpasset klimaet, så mens biene dør ved minus 9 – 10 grader, overlever humlene i mange kuldegrader. Honningbiene i Norge er avhengig av birøkterne for å overleve, for de ordner med husvære (bikuber) og næring vinterstid (sukkervann). Selv om det er 30 gr ute, holder det seg på + 30 inne i kuben. – Heldigvis har interessen for birøkt tatt seg opp.
Hunnbiene er arbeidere som lager honning, dronene er hanbier som befrukter dronningen som har en sædpose hun bruker for å befrukte sine egne egg. Når dronene har gjort jobben sin, blir de drept. Når dronningen begynner å bli gammel etter 2-3 år og legger færre egg, skjønner biesamfunnet at en ny dronning må på plass. Finurlig opplegg.
Hver bikube produserer ca. 20 kg honning pr. år.
Biedøden (CCD, Colony Collapse Disorder) er et globalt problem som man ikke vet ordentlig hva kommer av. Mistanken går mot sprøytemidler som gjør at arbeiderne forlater bikuben og lar noen få «hjelpebier» igjen da som skal passe på dronningen og biene som ikke er klare ennå.
PS: Vi leser stadig om biedød, at bier faller døde til bakken under bylindetraær, og at desinfisering for å knekke zika-viruset resulterer i massedød. Egebakken fortalte også om varroa, en parasittisk midd som til overmål samarbeider med vingevirus. Stakkars bier! Og oss ……
(22. august 2016)
Den nye distriktsguvernøren besøkte Røyken Rotaryklubb som den første klubben i sitt besøksprogram.
Runar er mangeårig medlem i Lier Øst rotaryklubb. Han startet foredraget med å referere verdenspresidentens motto «Rotary serving humanity». Han syntes ikke det alltid er like lett å legge noe konkret i slike motto, men hans tolkning er «Rotary og det enkelte medlem betyr noe for omgivelsene, klubben og hverandre».
Han vil dette året fokusere på verdier. Selv har han fått sitt verdigrunnlag gjennom aktivt arbeide i og med fagforeninger, Frelsesarmeen, Speiderbevegelsen og Rotary.
Tema for Distriktkonferansen 15. oktober er nettopp «Verdier – til pynt eller nytte».
Han kom selvsagt også inn på medlemsvekst. Han brukte uttrykket at medlemsvekst krever «RAS-ende god klubber»: R=Rotarys mål og mening, A=Aktivitet dvs gode programmer og prosjekter, S=Sosiale forhold i den enkelte klubb.
Han oppfordret avslutningsvis hver enkelt til å stille seg spørsmålene:
Høyenhall 15. august 2016
Chartermedlem og nestor Erik Swift fortalte om episoder han opplevde på en gård nær Oseberghaugen under krigen 1940-45. Gården lå ca 1 km fra stranden, og det var derfra Erik hørte støy på morgenkvisten 9. april 1940. Det tok tid for familien Swift å samle seg etter Blücher og okkupasjonen.
Utpå høsten 1940 begynte tyskerne å samle inn radioer og tok skoler og samfunnshus i bruk som radiolagre. Men i nabolaget hadde man tralle med gummihjul, så lageet ble tømt.
Det foregikk hemmelig lytting og informajonsutveksling. Koden for å rapportere tysk motgang/medgang var «Julius er syk/frisk».
Noen (av mange) episoder:
Foredrag og visning av sleden v/ Mindor Hesthaug
Asker museum, Otto Valstad vei 19, 1395 Hvalstad
Arrangør: Nesbru Rotaryklubb
Det er god Rotary-tradisjon med såkalte «ego/yrkesforedrag» der medlemmer forteller om seg selv. På den måten lærer medlemmene om hverandre og blir bedre kjent. Men heldigvis kommer det nye medlemmer som selvfølgelig ikke har fått med seg slike foredrag fra eksisterende medlemmer.
Ove var fenrik i Hæren før han begynte en mangeårig karriere i Politiet der han hadde flere ledende stillinger. Etter endt tjeneste drev han sitt eget rådgivningsfirma for å etterforske og forhindre svindel med betalings- og kredittkot.
Ove har vært håndballspiller, håndballdommer og dømmer fremdeles fotballkamper. Godt gjort av en mann som har rundet 78 år!
SKREKKENS REGIME: Røde Khmer – Pol Pot (Kambodsja 1950 – 1975)
I forbindelse med Vietnam krigen (1955-75) ble det etablert en del gerilja grupper langs grensen til Vietnam. En slik var Røde Khmer som i utgangspunktet holdt til i den nord-ostlige delen av Kambodsja. De ble stottet av det kommunistiske Nord Vietnam og de deltok sammen med Nord Vietnam i kampene mot Syd Vietnam/USA.
Salath Sar var nest yngst i en kambotsjansk barneflokk på 9. Hans familie var velstående og hadde nære forbindelser med landets konge familie. Etter endt grunnutdanning reiste han til Frankrike for å studere radio/radio kommunikasjon.
Der hadde han hele tiden nær kontakt med kommunistiske organisasjoner, og etter at han kom tilbake til Kambodsja på 1950 tallet, sluttet han seg umiddelbart til Røde Khmer. Han var en ambisiøs og på enkelte områder meget dyktig mann. Han avanserte raskt innen Røde Khmer, i 1963 ble han valgt som deres leder, organisasjonen vokste og ble kjent for å være ganske brutal. Salath deltok i kampene mot Syd Vietnam/USA mens han samtidig la stadig større deler av Kambodsja under seg. Røde Khmer ble etterhvert meget plagsomme for Syd Vietnam/USA og fra1970 til 1975 foretok USA omfattende bombing av Røde Khmers stillinger inne i Kambodsja. De lyktes ikke med å utrydde organisasjonen, men ca. 500.000 kambodsjanere ble drept som folge av disse bombingene. Fram til 1975 hadde organisasjonen lagt ca. 2/3 av Kambodsja under seg, de overtok regjeringsmakten og Salath Sar ble valgt til statminister. Han endret samtidig navnet sitt til Pol Pot.
Han satte umiddelbart igang med å implementere sin agrarkommunisme som i korte trekk vil si:
(Noen foto av terroren i Kambodia i løpet avPol Pot’s regjeringstid ble vist.)
Uniformeringen besto av at alle fikk utdelt en svart skjorte, en svart bukse, en stråhatt samt en kopp og en tallerken av aluminium samt i noen tilfeller sandaler laget av gamle bildekk. Alle skulle være like. Befolkningen ble oppdelt/familier splittet i inntil 5 grupper: barn, ungdom og voksne. De to siste gruppene ble også splittet på kjønn. Spesielt de yngste og ungdommene ble utsatt for hjernevasking for å bli gode agrarkommunister. De arbeidet ulønnet på markene fra morgen til kveld – unnasluntring ble av straffet. Matrasjonene var ensidige og sult var derfor et stort problem og sammen med hardt arbeid endte dette ofte med sykdom og død. Tortur var utbredt.
Terrorveldet ble avviklet ved at vietnameserne invaderte Kambodsja i 1979. Pol Pot og hans nærmeste flyttet til nord-vestlige deler av Kambodsja hvor de fortsatte sin geriljavirksomhet.
Pol Pot ble aldri stilt for retten/straffet for sine ugjerninger, men han ble i 1998 satt i husarrest av sine egne og døde året etter.
Ilopet av Røde Khmers aktive periode, ble befolkningen i Kambodsja redusert fra ca 8 mill til ca 5.5 mill – eller med vel 31% – på folgende måter:
I tillegg til dette kommer de ca 500.000 som ble drept av amerikanernes bombinger (1970 -75 ) for å utrydde Røde Khmer – dvs totalt 2.5 mill eller 31% av befolkningen døde som direkte/indirekte følge av Røde Khmer fra 1970 – 79
Avsluttningsvis boer nevnes at Pol Pot’s regime ble hyllet og støttet av kommunistiske og venstre radikale organisasjoner fra mange land – deriblant av venstre radikale organisasjoner i Norge.
FLOATING VILLAGE
En serie på ca 25 foto fra Floating Village området ble så vist – primært for å vise hvordan en del kambodsjanere fortsatt lever – delvis som en følge av at landet ble satt betydelig tilbake i løpet av Pol Pots og røde Khmers aktive periode i Kambodsja.
De som måtte reise til Kambodsja anbefales å besøke Floating Village – i tillegg til Ankor Wat.
Mentorordningen som ble etablert i 2005 er et samarbeid mellom Ringerike Næringsforum (RNF), Ringerike Etablerersenter der foredragsholderen er ansatt og Rotary. Utgangspunktet for denne ordningen var et ønske om å benytte lokal kompetanse til å utvikle næringslivet i regionen. De startet med 8 og har gradvis økt til dagens omfang som er 18 mentorer. Det er ingen økonomisk godtgjørelse til mentorene. Hovedmotivet er nok at mentorene føler at de får brukt sin kompetanse til å hjelpe andre. Mentorene velger selv hvilke prosjekter de vil støtte og det er alltid 2-3 mentorer pr prosjekt, der en velges om leder. Mentorordningen dekker hovedsaklig økonomiske og markedsmessige forhold.
60 % av de som får mentorstøtte etablerer et aktivt firma, og 25% av disse er i drift etter 5 år. 40 % av de som får mentorstøtte blir anbefalt å ikke starte firma.
Møtet var et fellesmøte med Raukvin. Eksterne gjester i tillegg til foredragsholderen var Assisterende Guvernør (AG) Torbjørg Hogsnes og Daglig leder i Røyken Næringsråd Hilde Thorud.
Presidenten i Raukvin Rotaryklubb, Sigmund Fauske, ønsket velkommen til minnestunden med ordene «Å ære dem som ga sitt liv for at Norge igjen skal bli et fritt og demokratisk land, betrakter vi som et stort privilegium».
Fredsdagen 8. mai ved bautaen er til minne om falne sambygdinger fra Røyken kommune.
Ordføreri Royken kommune Eva Norén Eriksen var hovedtaler under minnemarkeringen. Hun la ned blomster ved bautaen. Det var også tale av prest Eli Flåten. Røyken Brass stod for musikken under høytideligheten med «Norge i rødt, hvitt og blått», «Fagert er landet» og «Fedrelandssalmen».
Seremonien ble avsluttet med «Ja, vi elsker».
Ole Sønju er chartermedlem i Røyken Rotaryklubb (1971) og medstifter av Røyken historielag (1966) – og er et levende leksikon når det gjelder lokalhistorie – ja, historie generelt.
Ole liker historie og liker å sette ting i perspektiv og få frem de lange linjer. I denne ånd startet han med Sigurd Jorsalfare (1090 – 1130), den norske kongen (fra 1103) som dro på pilgrimsreise med 60 langskip og en hær på 6 000 mann, som også var innom Santiago de Compostela og så apostelen Jacobs grav. Her sporet Ole herlig av med at stedsnavnet Jaksland kommer av «Jacobs land», som var nordmenns navn på Spania.
Sigurd ble mottatt av Jerusalems kong Baldvin (1110) og avla der ed på at det skulle innføres tiende i Norge. Slik ble det – med 1/4 av tienden til presten, 1/4 til kirken, 1/4 til kongen og 1/4 til bonden selv som kompensasjon for plikten til å ta vare på gamle og syke.
Men hva har dette med Kornmagasinet å gjøre? Jo, Magnus Lagabøte (1238-1280) innførte at en del av tienden skulle gå til etablering av kornmagasiner i tilknytning til kirkene, som kornbank for utlån av (så)korn. Dette var forløperen til bankvirksomhet, ifølge Ole.
I 1724 begynte danskekongen å selge unna kirker, og kongen overtok kirkens 1/4. Ordningen med kornmagasiner opphørte formelt i 1918.
På begynnelsen av 1800-tallet var det flere uår, samtidig med Napoleonskrigene og den engelske blokaden (vi husker Terje Vigen), så i 1809 ble det bygget nytt kornmagasin i Røyken. I 1872 ble det solgt og kapitalen ble brukt til skolevesenets fremme – i motsetning til i Asker og Hurum der pengene ble brukt til å etablere bank.
I 1914 bestemte Regjeringen oppbygging av kornmagasiner igjen pga. 1. verdenskrig. Det eksisterende kornmagasinet i Røyken ble bygget her det står nå. I 1916 var det lagret 60 tonn rugmel i magasinet. Under 2. verdenskrig ble kornmagasinet brukt for lagring av radioapparater. Senere ble bygningen benyttet som lager for E-verket.
I 1985 kjøpte Røyken Historielag bygningen. I 1987 stod den laftede bygningen ferdig restaurert, med 125 m2 loftsmuseum.
Bygdesamlingen på loftet er organisert i «avdelinger» som f.eks. skolestue (pulter fra Ølstad skole), smie, snekkerverksted, isskjæring, kjøkken, butikk mm.
Ole knyttet forbindelsen tilbake til Sigurd Jorsalfare: En grunn til at vikingene var så overlegne i strid var deres våpen (sverd etc) laget av jern fra jernmalm, som har den egenskapen at jernet var glødbart og dermed mulig/enklere å smi.
Ang. lafting: Hørt om fransk låsskjøt? Sjekk Fransk låsskjøt
Assisterende Guvernør Torbjørg Hogsnes åpnet møtet og introduserte regionen og intercitymøtet. Guvernør Trygve Danielsen gjestet møtet holdt et kort innlegg der han serlig minnet om feiringen av TRF’s 100 års jubileum som blir lagt til 24. oktober og FN / Verdens Poliodag. President Rolv Dale i Asker Rotaryklubb introduserte så foredragsholderne.
Marit Berger Røsland tok utgangspunkt i de aktuelle migrasjonstall. I 2015 kom det ca. 1,35 millioner asylsøkere til Europa, en mindre del av disse til Norge. Tallene så langt i 2016 ligger høyere enn ved samme tid som i fjor. Norge tar et stort ansvar internasjonalt ved hjelp til nærområdene og ved å ta i mot 3000 kvoteflykninger gjennom FN (disse er utenom de øvrige asylsøkere). Asylpolitikk handler om å balansere realistiske og idealistiske holdninger. Migrantstrømmen gir et stort marked for menneskesmuglere og det åpnes nye ruter etterhvert som eksisterende ruter stenges ved stadig strengere intern grensekontroll i Europa. Det er store ulikheter mellom situasjonen for ulike land i Europa. Noen er nærmest ikke berørt, noen er rene transittland og noen er destinasjonsland. For å håndtere situasjonen må EU greie å komme frem til felles løsninger helst i løpet av 2016.
Asylsøkere til Norge er dominert av 4 opprinnelsesland: Syria, Irak, Afganistan og Eritrea. En særlig gruppe er enslige, mindreårige asylsøkere. Dette er etterhvert en betydelig gruppe. I 2015 var det ca. 5300 enslige mindreårige (17%), så langt i 2016 utgjør gruppen ca. 10%. Dette er i hovedsak gutter. Det er ingen holdepunkter for å hevde at de er sendt for å gi mulighet til familiegjenforening, men mange har forpliktelse til å sende penger hjem, og mange har opparbeidet en livslang gjeld for transport/ menneskesmugling. Familiegjenforening gir historisk en merinnvandring på 0,6. Det er lang kø i mottakene. Ca. 20000 venter idag på vedtak og ytterligere 10000 med innvilget asyl venter på bosetting. 57% av asylantene blir bosatt innen 6 mnd. Hovedårsak til lang behandlingstid er usikker identitet. 90% av asylsøkere kommer uten ID-papirer.
Kristin Kvigne Ottesen har vært sjef for PU siden 2013. Da var de omkring 300 ansatte, nå er dette økt til 970. PU ble etablert i 2003 og sorterer direkte under Politidirektoratet. PU har ansvar for alt mottak av alsylsøkere, registrering og Id-bestemmelse. Dessuten har de ansvar for all utsendelse av utviste personer. PU har ikke påtalemyndighet. På Trandum driver PU et lukket mottak som størrelsesmessig er landets 3. største «fengsel». Ottesen beskrev situasjonen i 2015 som ble en stor utfordring med mangedobling av alle oppgaver. Etableringen av alsylmottakssentere (Råde og Storskog) ble gjort i samarbeid med andre berørte etater i løpet av 2 uker!
PU fokuserer på 3 områder: Samfunnssikkerhet, kriminalitet og identifikasjon. Samfunnssikkerhet gjelder identifisering av mulige terrorister og samarbeider tett med PST. Kriminalitet sjekkes ved at alle fingeravtrykk kontrolleres mot internasjonale politidatabaser. Identifikasjon er det store problemet. Bare ca. 6% har med Id-papirer (de som har ankommet over Storskog hadde alle Id-papirer med!). Også for PU er mindreårige enslige asylsøkere en utfordring. Antallet har steget fra 2013/2014 med ca. 1000 årlig til 5000 i 2015. Dette er overveiende gutter med store forventninger, utslitt av reising og harde opplevelser og sinte. 70% kommer fra Afganistan. De fleste har ikke grunnlag for innvilgning av asyl. Mange blir borte (?) Politiet finner mange i tilknytning til rusmiljø, som brukere eller som selgere. Forsvunnede asylsøkere finnes i et antall i Norge, men politiet anser Norge for å være ganske gjennomsiktig. Totalt i Europa er det imidlertid en voksende befolkning av uidentifiserte og uregistrerte personer. Dette er en utfordring for politiet i hele Europa og 2016 blir et avgjørende år for om samarbeid vil kunne etableres.
Begge foredragsholdere svarte på spørsmål fra salen og ble behørig takket av President Rolv Dale.
Medlem Steinar Forberg fortalte den interessante historien om byen Angkor og tempelet Angkor Wat.
Angkor ble grunnlagt ca 800 og ble admin. hovedstad i Khmer-riket (Thailand,Laos og Kambodsja) fra 860. Utviklet seg etterhvert også til en religiøs og kulturell hovdstad. På 1200 tallet var Angkor muligens den største/blant de største byene i verden med ca 1 mill innbyggere inkl. ca 300.000 bønder fordelt på ca 1.000 km2 og der var da ca 1.000 templer – det største av disse Angkor Wat. I 1431 invaderte Thaiene Angkor og innbyggerne flyktet hovedsaklig lenger sør. Byen forble derfor folketom og overlatt til naturens krefter. Iløpet av de påfolgende 500 åra forvitret det meste og byen ble forvandlet til en urskog – men templene som var bygget i stein har klart seg forbausende godt og man har funnet 72 slike. Disse har nå i stor grad blitt noe restaurert og sikret og det hele har blitt en enorm turistattraksjon med ca 2 mill besokende hvert år.
Som nevnt er Angkor Wat det storste tempelet der med sin grunnflate på hele 40.000 m2 og det er verdens største religiøste byggverk. Det ble bygget i perioden 1113 – 1150 av ca 20.000 stein/bygningsarbeidere – antagelig for oppbevaring av asken etter daværende kongen i Khmerriket. Det var opprinnelig et hinduistisk men ble senere konvertert til et buddistisk tempel. Tempelet er rikelig dekorert av ca. 17.000 dekoratører, spesielt gjelder dette utvendig hvor det er tilsammen ca 1.000 m2 dekorasjoner hogget i stein.
Foto v/Steinar (bildene ovenfor). Klikk på bildet for å få det større.
Foredraget var en oppsummering av hans bok «En sort flekk i det evige hvite» som er en dokumentarroman om Ernest Shackletons transantarktiske ekspedisjon 1914 – 1917.
Egentlig var ekspedisjonen ganske mislykket, men Shackleton har allikevel fått heltestatus fordi han klarte å redde sine strandende menn.
Shackleton hadde i 1908 – 09 forsøkt å bli førstemann til Sydpolen, men måtte gi opp før han nådde polen. Etter at både Amundsen og Scott hadde vært på polpunktet var det ikke noen vits i å dra dit som nr 3, så han planla ikke bare å dra fra Weddelhavet til Sydpolen, men han skulle fortsette tvers over Antarktis til Rosshavet, en «tur» på 2 900 km.
Shacleton kjøpte skonnertbarken Endurance av Sandefjords-rederen konsul Lars Christensen. Skuta var bygget ved Framnæs mek. Værksted i Sandefjord i 1912 for å frakte turister til Arktis for isbjørnjakt, som det ikke ble noe av. Endurance la ut fra Plymouth 6. aug. 1914 med kurs for Antarktis og Weddelhavet.
Fra Rosshavet-siden av Antarktis etablerte et annet mannskap fra skipet Aurora en forsyningsbase som skulle legge ut støttedepoter frem mot Sydpolen slik at Shackleton-gruppen hadde nok mat og utstyr til å krysse hele kontinentet.
Endurance var laget for lett pakkis og da Shacleton lot skuta drive inn i Weddelhavet og ble sperret inne av tykk pakkis, ble den etterhvert utsatt for så store påkjenninger at den ble knust av isen og sank, 21. november 1915. Skuta var ikke konstruert for å motstå så store krefter. Shackletons gruppe kom aldri så langt at de fikk startet på turen mot Sydpolen.
På Rosshavet-siden gikk det også ganske galt: Aurora slet seg fra moringene og drev til havs, ute av stand til å komme tilbake. Sledehundene døde. Etter mange skuffelser, lidelser og slit med dårlig utstyr, fikk Rosshavet-gruppen i allikevel løpet av to sesonger lagt ut depoter som de skulle, men altså til ingen nytte.
Med en forbedret livbåt fra Endurance og fire menn satte Shackleton kursen mot Syd Georgia, og etter å ha ridd av en fryktelig storm, gikk de i land på sydkysten. Etter en strabasiøs tur over fjellet, kom Shackleton og to andre frem til hvalstasjonen Strømsnes 20. mai 1916. Der fikk de hjelp og et skip som dro tilbake og hentet resten av mannskapet fra Endurance.
De strandede fra Aurora ble også reddet, men tre liv hadde gått tapt på den siden av Antarktis.
Per Sennels er opprinnelig fra Oslo, men bor i Røyken. Han er utdannet lydtekniker og kjernefysiker. Han jobber på Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Han har tidligere skrevet flere fagbøker, men dette er hans første roman.