Velkommen til Distrikt 2310s håndbok

Dette dokumentet kom tidligere ut i papirutgave en gang i året. Nå finnes den kun digitalt med «oppdateringer ved behov».

Hele håndboken kan leses her: handbok-2016-c-2016-10

Guvernørens ord:
«Håndboken er et praktisk hjelpemiddel som vi håper skal lette det daglige arbeidet i
klubbene. Her har vi samlet det vi mener er det viktigste stoffet som klubbene bør ha til-gjengelig, så som kontaktinformasjon til medlemmene i distriktsorganisasjonen og over-sikt over oppgaver til de forskjellige tillitsvalgte i din klubb.
Bruk håndboken aktivt. Den er et av distriktets midler til å gi deg som tillitsvalgt eller vanlig medlem nødvendig og til-strekkelig informasjon. Og finner du ikke informasjonen her, ta kontakt med distriktet som enten kan gi svar eller kan henvise deg videre til riktig person i Rotary. Håndboken vil i år bare ligge på nettet på distriktets hjem-meside etter 01.07.2016 på linken http://d2310.rotary.no/. Årsaken er at den blir justert og korrigert fortløpende i løpet av året. Dermed blir det mulig til enhver tid å finne en opp-datert versjon på nettet. Det er kanskje lurt å legge hånd-boken også på klubbens hjemmesider.»

Olav Nøkleby forteller for konsentrerte Rotarianere (klikk på bildet for å få det større)
10. oktober 2016

Møtet var annonsert i RHA og var et fellesmøte med Raukvin Rotaryklubb, og var uvanlig godt besøkt med 15 fra Røyken Rk og 10 gjester.

Foredragets tittel var «Bruk av brenselcelle for kraftforsyning i cruiseskip» v/ John Olav Nøkleby, Veritas. Han er Veritas’ representant i et stort internasjonalt forskningsprosjekt for å redusere utslippene fra cruiseskip når de ligger ved kai.

Prosjektet har pågått siden 2009 med et budsjett på 13,5 mill. Euro og er ledet av Meyer Werft som er verdens ledende verft for bygging av cruiseskip. Kraftbehovet i et cruiseskip kan deles i to: energi til å drive propellene og energi til å drive hotellet.

Som et eksempel brukte han et moderne cruiseskip som ligger ved kai i Oslo. Da er utslippet fra hjelpemotorene som produserer strøm til hotellet, like stort som totalutslippet fra alle andre kilder i byen. Og cruiseskip går om natten og ligger gjerne i havn nesten hver dag hele året.

En brenselcelle kan betegnes som et batteri som drives av hydrogen. Det er meget lave utslipp: null NOx, null SOx og null partikler. «Eksosen» er vann.

Systemet er utprøvd om bord på Viking Lady som er et norsk forsyningsfartøy i Nordsjøen. Forventet levetid for prototypen var 8000 timer, men det gikk 20000 timer før vedlikehold var nødvendig.

Siste generasjon brenselcelleanlegg er nå installert om bord på det finske passasjerskipet Mariella tilhørende Viking Line, og går i fast rute mellom Stockholm, Helsinki og Tallin.

Foredraget ble avsluttet med å se på mulighetene for «grønnere» drift av fergedrift i indre Oslofjord, f.eks. fra Slemmestad eller Sætre til Oslo.

Brenselceller er foreløpig lite egnet til fremdrift av skip/ferger fordi det er lite egnet til raske endringer av kraftmengden. Elektriske batterier er derimot egnet til det, og en vestlandsferge «Ampere» går nå med batterier (dvs en ren el-ferge). Ulempen med batterier at de tappes fort når hastigheten økes, og ladenivået vil avta utover dagen når batteriet kun har kort tid til lading. En el- båt fra Slemmestad til Oslo vil bruke en time mot dagens båter som går inn på ½ time, og vil med dagens batteristandard ikke kunne gå 3 turer på en morgen.

Guvernør Runar Bakke

guvernorens-manedsbrev-nr-3-oktober-2016

Historien om Widerøe Flyveselskap

Sverre forteller om Nordens største regionale flyselskap

Kveldens foredrag ble holdt av klubbens medlem Sverre Baard Strand som er pensjonert teknisk direktør fra Widerøe. Tema var selskapets historie.

Widerøes flyveselskap ble grunnlagt i 1934  og er dermed Norges eldste flyselskap, faktisk ett av Europas eldste. Vi fikk en tur inn i selskapets historie fra selskapets dobbeltdekker Waco med base på Ingierstrand i stiftelsesåret, til dagens selskap med 41 moderne og oppdaterte fly fra Bombardier- alle av typen Dash 8 i forskjellige størrelser.

Widerøe har fra starten drevet en mangesidig virksomhet fra taxiflyvning, linjeflygning og flyfotografering. Widerøe var også med da Norges territorialkrav i Antarktis ble dokumentert med kartlegging og flyfotografering før andre verdenskrig.

Virksomheten skjøt fart ved at de 25 småflyplassene langs kysten ble bygget fra og med 1968 i løpet av få år. Det ble starten på ny norsk samferdselspolitikk og muligheter. Først med den legendariske Twin Otter og senere Dash8-100 som flyr den dag i dag. Widerøe frakter nå årlig i størrelsesorden 3 millioner passasjerer på henholdsvis FOT-rutenettet som subsidieres av den den norske stat og det kommersielle rutenettet som drives for egen regning og risiko.

Foredraget ga også et innblikk i selskapets omfattende tekniske flyvedlikehold. Foredragsholderen håpet at alle skjønte forskjellen på «line maintenance» og «base maintenance» etter foredraget.

Altså, for de som ikke fikk det med seg (og de som ikke var der):
Base Maintenance: Alt planlagt vedlikehold på flyet som er bestemt å foregå en kveld/ helg eller i forbindelse med et lengre stopp på verksted i hangar. ( som når du sender bilen på service, eller bestemmer deg for å skifte deler / motor….)
Line Maintenance: Dette er alt uplanlagt arbeid som dukker opp i løpet av dagen flyet er ute på rute og må ha ettersyn, f eks før avgang. ( Sammenlignet med bilen din er det NAF/Falken som kommer og hjelper deg videre..)

Det er status for en flytekniker å bli flyttet over på «line»

TIPS: Du kan bestille flybilletter til alle flyselskap + hotell og leiebil hos Widerøe Internet AS, se http://www.wideroe.no/en.

Fra https://no.wikipedia.org/wiki/Wider%C3%B8e
«SAS meldte 3. mai 2013 at de hadde inngått avtale om salg av 80 % av aksjene i Widerøe. Kjøperne, WF Holding, er en investorgruppe bestående av Torghatten ASA, Fjord1 AS og Nordland fylkeskommune. I juni 2016 solgte SAS de resterende 20 % til WF Holding.»

Øystein Sunde – Liten og Grønn

Visepolitimester Jan Erik Strøm om gode sider ved reformen – og om utfordringer

Fellesmøte med Raukvin 19. september 2016

Visepolitimester Jan Erik Strøm forteller om reorganiseringen av politiet

Fritt sitert: «Nærpolitireformen handler om tilstedeværelse – det blir mindre tilstedeværelse geografisk, men mer tilstedeværelse på nettet.»

Politireformen er en pågående prosess som forventes ferdig i mars 2018. Reformen handler om

• geografisk inndeling i politidistrikter
• Oppbygging av spesialistmiljøer
• «politiarbeid på stedet»
• ledelse og styring

I vårt område er de fire politidistriktene Øvre Buskerud, Nedre Buskerud, Telemark og Vestfold slått sammen til et nytt politidistrikt Sør-Øst med Christine Fossen som politimester, med hovedkontor i Tønsberg.

I perioden frem til den nye politireformen er gjennomført har man opprettholdt de gamle distriktene med de 4 tidligere politimestrene som visepolitimestre. Formel tittel på disse fire er «Faglig leder».

Et av de viktigste resultatene med reformen er at det etableres en operasjonssentral i Tønsberg med 10 personer. Denne sentralen som består av personer med ulik ekspertise på bl.a. beredskap, vil spille en hovedrolle i store og små hendelser i hele politidistriktet. Til sammenligning var det 1 person i Hønefoss som samordnet politiarbeidet i Utøyasaken.
En rekke funksjoner er organisatorisk knyttet til denne operasjonssentralen, selv om personer er plassert lokalt: Innsatsledelse, hundepatruljer, plan og beredskap, jurister og forvaltning.

Politidistrikt Sør-Øst vil også etter 2018 bestå av et vist antall geografiske driftsenheter, mest sannsynlig de tre områdene Buskerud, Telemark og Vestfold. Hver av disse vil igjen ha et visst antall lokale politikontorer.  Lokal organisering er en prosess der kommunene er deltar. Denne prosessen er en avveining av innsats mellom de tettest befolkede områdene og de grisgrendte strøk. Man må ta hensyn til at det er størst kriminalitet langs aksen E18, dvs Drammen, Tønsberg og Grenland. Samtidig er lokalkunnskap viktig (tilstedværelse). Det er ikke lurt å legge ned alle småkontorene, men noen av dem må nok slås sammen. Nærpolitireformen skal sikre lokal forankring, men det må legges vekt på politifaglige forhold.  Forslag til lokale strukturer vil foreligge i november 2016.

De pågående omorganiseringene og innføring av ny teknologi er krevende. Kriminaliteten er i klar endring, der det nå er elektroniske spor i nesten alle typer saker. Dette krever en ny type ekspertise. En viktig endring som er innført er begrepet «Politiarbeid på stedet» der operativ patrulje som rykker ut til et åsted tar bilder og dokumenterer samtaler, funn etc. elektronisk. Den samme gruppen har ansvaret for videre etterforskning og kan dele alle funn elektronisk med diverse ekspertise.

Det er et stort etterslep når det gjelder IT-systemer, F.eks. er det operative systemet fra OL i 1994 fremdeles i bruk.

N

Med de nye retningslinjer for voldssituasjoner – PLIVIO – Pågående LIvstruende VOld, har politiet plikt til å intervenere selv om det er forbundet med risiko.

7. mars 2018 er en viktig milepel, da flyttes operasjonssentralen fra Drammen til Tønsberg.

«Stinn brakke» med interesserte tilhørere

Det var et meget interessant møte der spørsmålsstillerne til slutt måtte avbrytes av presidenten da tiden var ute.

Møtet var et fellesmøte med Raukvin og hadde meget godt oppmøte: Røyken 14, Raukvin 10 samt en ekstern gjest, til sammen 25 møtedeltagere.

Guvernørens MÅNEDSBREV-2016-09

Guvernørens MÅNEDSBREV-2016-0708

Klubbens mangeårige kasserer, Ove Blakset, legger frem regnskap 2015-2016 og budsjett 2016-2017

Møtet i går var viet regnskap for rotaryåret 2015-16 og budsjett for 2016-17. Dokumentene var sendt ut til alle medlemmene i forkant av møtet.

Kasserer (gjennom 14 år) Ove gjennomgikk regnskapet som viser at klubben har en robust økonomi med et positivt resultat på kr 10.295,- som i hovedsak skyldes møteinntekter ved loddsalg på møter og sosiale sammenkomster. Revisor anbefalte at regnskapet kunne godkjennes, og det ble gjort uten noen kommentarer.

Budsjettet for 2016-17 er satt opp med en moderat medlemsvekst på en person, uendret medlemskontingent  på kr 2.500,- og et overskudd på kr 2.500,-.

På et forutgående styremøte ønsket Presidenten at klubben skulle satse på å sende en egnet person til RYLA. Dette koster kr 5.000,- noe som eventuelt vil gi et underskudd, men klubben kan invitere til et samarbeid med Raukvin slik at kostnadene for hver klubb blir kr 2.500,-. Budsjettet ble godkjent.

Arbeidet med en RYLA-kandidat må starte nå i høst.

I dagens 3-minutt informerte Per Olav om et kommende intercity-møte 24. oktober i Asker kulturhus i anledning 100 års jubileet til TRF (The Rotary Foundation – Rotaryfondet).Denne dagen er også FN-dagen og verdens poliodag. Kveldens hovedforedrag blir ved Svein Mollekleiv fra Røde Kors som vil snakke om fredsskapende arbeid.

PDG Trygve Danielsen som nå er Rotary Norges hovedansvarlige for TRF vil holde et innlegg om hva TRF har bidratt med, bl.a kampen mot polio, samt fremtidige planer som bl.a. inkluderer kampen mot fattigdom. Det tredje innlegget blir ved Marius Koestler som har tatt en mastergrad ved Rotary-studiet om fredsarbeid.

Det blir også kunstnerlige innslag av høy kvalitet.

Dette synes å bli en opplevelsesrik aften (1,5 timer) og arrangementskomiteen oppfordrer alle til å ta med minst en gjest gjerne en potensiell rotarianer.

Egil A. Egebakken – en sann og entusiastisk bie-venn

Fellesmøte med Raukvin på Kornmagasinet 29. august 2016

Biene var her først … iallefall lenge før menneskene!

Bienes evolusjon spenner over 125 mill år, de var tilstede under dinosaur-tiden, og når de første plantene kom, mens menneskarten er bare drøye 2 mill år.

Det er 20 000 arter bier på Jorden, hvorav 207 i Norge, gruppert i 7 familier. Biene gjør det meste av pollinering som gjør at frø kan dannes på planter og trær, og derved frukt og bær. Mer enn 90 prosent av blomstervekstene er helt avhengig av honningbier for å formere seg. Uten bier, ingen epler, nøtter, appelsiner, sitroner, meloner, bær, brokkoli eller squash. Uten de flittige biene, vil det gå svært dårlig med avlingene verden rundt!

Hunlen er også en bie. Det er 125 arter i verden, 25 i Norge. Disse er tilpasset klimaet, så mens biene dør ved minus 9 – 10 grader, overlever humlene i mange kuldegrader. Honningbiene i Norge er avhengig av birøkterne for å overleve, for de ordner med husvære (bikuber) og næring vinterstid (sukkervann). Selv om det er 30 gr ute, holder det seg på + 30 inne i kuben. – Heldigvis har interessen for birøkt tatt seg opp.

Hunnbiene er arbeidere som lager honning, dronene er hanbier som befrukter dronningen som har en sædpose hun bruker for  å befrukte sine egne egg. Når dronene har gjort jobben sin, blir de drept. Når dronningen begynner å bli gammel etter 2-3 år og legger færre egg, skjønner biesamfunnet at en ny dronning må på plass. Finurlig opplegg.

Hver bikube produserer ca. 20 kg honning pr. år.

Biedøden (CCD, Colony Collapse Disorder) er et globalt problem som man ikke vet ordentlig hva kommer av. Mistanken går mot sprøytemidler som gjør at arbeiderne forlater bikuben og lar noen få «hjelpebier» igjen da som skal passe på dronningen og biene som ikke er klare ennå.

PS: Vi leser stadig om biedød, at bier faller døde til bakken under bylindetraær, og at desinfisering for å knekke zika-viruset resulterer i massedød. Egebakken fortalte også om varroa, en parasittisk midd som til overmål samarbeider med vingevirus. Stakkars bier! Og oss ……

Distriktsguvernør Runar Bakke besøker Røyken Rotaryklubb

(22. august 2016)
Den nye distriktsguvernøren besøkte Røyken Rotaryklubb som den første klubben i sitt besøksprogram.

Runar er mangeårig medlem i Lier Øst rotaryklubb. Han startet foredraget med å referere verdenspresidentens motto «Rotary serving humanity». Han syntes ikke det alltid er like lett å legge noe konkret i slike motto, men hans tolkning er «Rotary og det enkelte medlem betyr noe for omgivelsene, klubben og hverandre».
Han vil dette året fokusere på verdier. Selv har han fått sitt verdigrunnlag gjennom aktivt arbeide i og med fagforeninger, Frelsesarmeen, Speiderbevegelsen og Rotary.

Tema for Distriktkonferansen 15. oktober er nettopp «Verdier – til pynt eller nytte».

Han kom selvsagt også inn på medlemsvekst. Han brukte uttrykket at medlemsvekst krever «RAS-ende god klubber»: R=Rotarys mål og mening, A=Aktivitet dvs gode programmer og prosjekter, S=Sosiale forhold i den enkelte klubb.

Han oppfordret avslutningsvis hver enkelt til å stille seg spørsmålene:

• Hva er mitt bidrag til klubbens aktiviteter.
• Hva er mitt bidrag til å synliggjøre fellesskapet.
• Hva er mitt bidrag til å få flere til dette fellesskapet.

Erik Swift var 10 år og 10 dager da krigen kom til Norge

Høyenhall 15. august 2016

Spennende historier fra guttungen på bondegård på Slagen ved Tønsberg.

Chartermedlem og nestor Erik Swift fortalte om episoder han opplevde på en gård nær Oseberghaugen under krigen 1940-45. Gården lå ca 1 km fra stranden, og det var derfra Erik hørte støy på morgenkvisten 9. april 1940. Det tok tid for familien Swift å samle seg etter Blücher og okkupasjonen.
Utpå høsten 1940 begynte tyskerne å samle inn radioer og tok skoler og samfunnshus i bruk som radiolagre. Men i nabolaget hadde man tralle med gummihjul, så lageet ble tømt.
Det foregikk hemmelig lytting og informajonsutveksling. Koden for å rapportere tysk motgang/medgang var «Julius er syk/frisk».

Noen (av mange) episoder:

• Bråk i gangen. Tyskere med klare våpen. Travel virksomhet med å gjemme unna illegale aviser. Men tyskerne lette etter en engelsk flyver ….
• En tønne med dynamitt stjålet fra brakkebaroner ble oppdaget i en hule ….
• Engelske fly bombet Horten Marineverft 4, januar 1945 …
• Bombene bommet på oljeraffineriet og traff 09.04.1945 tettstedet Vallø. Mange døde..
• Freden 7. mai ble utsatt til 9. mai og skolefri. Det gikk i «Ja vi elsker» om igjen og omigjen og overalt.
• Brorens Milorg-tropp overtok politistasjonen i Tønsberg – til august.

Jakten på den russiske sledens historie

Foredrag og visning av sleden v/ Mindor Hesthaug

Asker museum, Otto Valstad vei 19, 1395 Hvalstad

Arrangør: Nesbru Rotaryklubb

Det er god Rotary-tradisjon med såkalte «ego/yrkesforedrag» der medlemmer forteller om seg selv. På den måten lærer medlemmene om hverandre og blir bedre kjent. Men heldigvis kommer det nye medlemmer som selvfølgelig ikke har fått med seg slike foredrag fra eksisterende medlemmer.

Ove M. Blakset forteller (13.06.2016)

Ove var fenrik i Hæren før han begynte en mangeårig karriere i Politiet der han hadde flere ledende stillinger. Etter endt tjeneste drev han sitt eget rådgivningsfirma for å etterforske og forhindre svindel med betalings- og kredittkot.

Ove har vært håndballspiller, håndballdommer og dømmer fremdeles fotballkamper. Godt gjort av en mann som har rundet 78 år!

Møtet 6. juni: RRK-medlem Steinar Forsberg tok oss med til Kambodsja.
Les historien om Salath Sar som ble Pol Pot og USAs rolle i den store tragedien.

SKREKKENS REGIME: Røde Khmer – Pol Pot (Kambodsja 1950 – 1975)

I forbindelse med Vietnam krigen (1955-75) ble det etablert  en del gerilja grupper langs grensen til Vietnam. En slik var Røde Khmer som i utgangspunktet holdt til i den nord-ostlige delen av Kambodsja. De ble stottet av det kommunistiske Nord Vietnam og de deltok sammen med Nord Vietnam i kampene mot  Syd Vietnam/USA.

Salath Sar var nest yngst i en kambotsjansk barneflokk på 9. Hans familie var velstående og hadde nære forbindelser med landets konge familie. Etter endt grunnutdanning reiste han til Frankrike for å studere radio/radio kommunikasjon.

Der hadde han hele tiden nær kontakt med kommunistiske organisasjoner, og etter at han kom tilbake til Kambodsja på 1950 tallet, sluttet han seg umiddelbart til Røde Khmer. Han var en ambisiøs og på enkelte områder meget dyktig mann. Han avanserte raskt innen Røde Khmer, i 1963 ble han valgt som deres leder, organisasjonen vokste og ble kjent for å være ganske brutal. Salath deltok i kampene mot Syd Vietnam/USA mens han samtidig la stadig større deler av Kambodsja under seg. Røde Khmer ble etterhvert meget plagsomme for Syd Vietnam/USA og fra1970 til 1975 foretok USA omfattende bombing av Røde Khmers stillinger inne i Kambodsja. De lyktes ikke med å utrydde organisasjonen, men ca. 500.000 kambodsjanere ble drept som folge av disse bombingene.  Fram til 1975 hadde organisasjonen lagt ca. 2/3 av Kambodsja under seg, de overtok regjeringsmakten og Salath Sar ble valgt til statminister. Han endret samtidig navnet sitt til Pol Pot.

Han satte umiddelbart igang med å implementere sin agrarkommunisme som i korte trekk vil si:

1. Flest mulig skulle dyrke jorda – kollektivt (impliserte: gårder ble kollektivisert, personer i andre næringer ble tvangsflyttet ut på landet, alle ble uniformerte, familier splittet, hardt arbeid, sult, sykdom og dårlig helsevesen/lite medisiner)

2. Fiender av revolusjonen ble utryddet – dvs:

• Kapitalister
• Intellektuelle (de med briller)
• Etnisk rensing (primert vietnamesere og kinesere)
• Andre motstandere av revolusjonen
• Barn til overnevnte

(Noen foto av terroren i Kambodia i løpet avPol Pot’s regjeringstid ble vist.)

Uniformeringen besto av at alle fikk utdelt en svart skjorte, en svart bukse, en stråhatt samt en kopp og en tallerken av aluminium samt i noen tilfeller sandaler laget av gamle bildekk. Alle skulle være like.  Befolkningen ble oppdelt/familier splittet i inntil 5 grupper: barn, ungdom og voksne. De to siste gruppene ble også splittet på kjønn. Spesielt de yngste og ungdommene ble utsatt for hjernevasking for å bli gode agrarkommunister. De arbeidet ulønnet på markene fra morgen til kveld – unnasluntring ble av straffet. Matrasjonene var ensidige og sult var derfor et stort problem og sammen med hardt arbeid endte dette ofte med sykdom og død. Tortur var utbredt.

Terrorveldet ble avviklet ved at vietnameserne invaderte Kambodsja i 1979. Pol Pot og hans nærmeste flyttet til nord-vestlige deler av Kambodsja hvor de fortsatte sin geriljavirksomhet.

Pol Pot ble aldri stilt for retten/straffet for sine ugjerninger, men han ble i 1998 satt i husarrest av sine egne og døde året etter.

Ilopet av Røde Khmers aktive periode, ble befolkningen i Kambodsja redusert fra ca 8 mill til ca 5.5 mill – eller med vel 31%  – på folgende måter:

•  1.5 mill doede av sult, sykdom, slavearbeid (1.200 pr dag i regjeringsperioden)
•  0.5 mill ble henrettet ( dvs. i snitt ca 400 pr dag i regjeringsperioden)
•  2.0 mill eller ca 25% totalt (dvs i snit 1.600 pr dag ilopet av regjeringsperioden)

I tillegg til dette kommer de ca 500.000 som ble drept av amerikanernes bombinger (1970 -75 ) for å utrydde Røde Khmer – dvs totalt 2.5 mill eller 31%  av befolkningen døde som direkte/indirekte følge av Røde Khmer fra 1970 – 79

Avsluttningsvis boer nevnes at Pol Pot’s regime ble hyllet og støttet av kommunistiske og venstre radikale organisasjoner fra mange land – deriblant av venstre radikale organisasjoner i Norge.

FLOATING VILLAGE

En serie på ca 25 foto fra Floating Village området ble så vist –  primært for å vise hvordan en del kambodsjanere fortsatt lever – delvis som en følge av at landet ble satt betydelig tilbake i løpet av Pol Pots og røde Khmers aktive periode i Kambodsja.

De som måtte reise til Kambodsja anbefales å besøke Floating Village – i tillegg til Ankor Wat.

Kveldens foredragsholder Svein Eystein Lindberg fra Hønefoss-Øst Rotaryklubb presenterte en mentorordning for nye bedrifter i Ringeriksregionen (30.05.2016).

Mentorordningen som ble etablert i 2005 er et samarbeid mellom Ringerike Næringsforum (RNF), Ringerike Etablerersenter der foredragsholderen er ansatt og Rotary. Utgangspunktet for denne ordningen var et ønske om å benytte lokal kompetanse til å utvikle næringslivet i regionen. De startet med 8 og har gradvis økt til dagens omfang som er 18 mentorer. Det er ingen økonomisk godtgjørelse til mentorene. Hovedmotivet er nok at mentorene føler at de får brukt sin kompetanse til å hjelpe andre. Mentorene velger selv hvilke prosjekter de vil støtte og det er alltid 2-3 mentorer pr prosjekt, der en velges om leder. Mentorordningen dekker hovedsaklig økonomiske og markedsmessige forhold.

60 % av de som får mentorstøtte etablerer et aktivt firma, og 25% av disse er i drift etter 5 år. 40 % av de som får mentorstøtte blir anbefalt å ikke starte firma.

Møtet var et fellesmøte med Raukvin. Eksterne gjester i tillegg til foredragsholderen var Assisterende Guvernør (AG) Torbjørg Hogsnes og Daglig leder i Røyken Næringsråd Hilde Thorud.

Rotaryklubbene Røyken og Raukvin markerte frigjøringsdagen 1945

Presidenten i Raukvin Rotaryklubb, Sigmund Fauske, ønsket velkommen til minnestunden med ordene «Å ære dem som ga sitt liv for at Norge igjen skal bli et fritt og demokratisk land, betrakter vi som et stort privilegium».

Fredsdagen 8. mai ved bautaen er til minne om falne sambygdinger fra Røyken kommune.

Ordføreri Royken kommune Eva Norén Eriksen var hovedtaler under minnemarkeringen. Hun la ned blomster ved bautaen. Det var også tale av prest Eli Flåten. Røyken Brass stod for musikken under høytideligheten med «Norge i rødt, hvitt og blått», «Fagert er landet» og «Fedrelandssalmen».

Seremonien ble avsluttet med «Ja, vi elsker».