• 

Dette var et fellesmøte med Raukvin. Fra vår klubb møtte 9 personer samt en gjest og fra Raukvin 3 personer og en gjest.

I min notatblokk har jeg notert følgende fra besøket;

Alle ble geleidet ned i en gjestegarderobe og ikledd «besøkfrakk» samt hjelm og høretelefon. Deretter ble vi vist rundt i det gigantiske fjellanlegget og fortalt om hele prosessen.

Dette er Norges største anlegg for rensing av avløpsvann og samtidig Norges største landbaserte biogass-anlegg. Bedriften har i dag rundt 100 ansatte. Totalt siden starten er det investert over 2,1 milliarder i dette anlegget.

VEAS har som visjon – EN RENERE OSLOFJORD – og er et interkommunalt selskap eid av kommunene Oslo, Bærum og Asker og som ble etablert i 1976. De jobbet da aktivt for å finne tiltak for å rense avløpsvannet som gikk ut i fjorden. De brukte fem år på å bygge anlegget og det startet opp i 1982. Siden har anlegget gått dag og natt.

Kloakken til nesten 600.000 nordmenn fra disse tre kommunene kommer hit. Anlegget tar unna ca. 3000 liter i sekundet når det er rolig og og lite nedbør. På det meste fosser det inn 11000 liter kloakk og avløpsvann hvert sekund via en enorm tunnel som er 42 kilometer lang og 3,5 meter bred. Transporttiden fra Majorstua til Slemmestad er ca. 5 timer.

Etter at vannet er kommet til anlegget tar det ca 3 timer på transformasjonen fra kloakk til rent vann. På de tre timene er rundt 70 % av nitrogenet, 90 % av fosforet og over 90 % organisk stoff i vannet fjernet. Det vannet som går ut ser nesten ut som drikkevann, men er det ikke.

Vi ble forklart at totalt er det syv trinn for rensing av avløpsvann ved anlegget, nemlig;

1. Vannet kommer inn
2. Søppelet fjernes ved at vannet møter en rist-stasjon
3. Sand og fett fjernes ved at vannet flyter inn i enorme bassenger hvor det blåses inn store mengder luft slik at tunge partikler synker og fettet til toppen og blir fjernet.
4. Ved hjelp av kjemikalier blir slammet fjernet i store bassenger før vannet flyter videre
5. Biologisk rensing av vannet via en biologisk prosess ved at urinen fjernes og at ammonium omdannes til nitrat
6. Biologisk renseprosess ved at metanol tilføres vannet som medfører at nitrat omdannes til nitrogengass.
7. På bakgrunn av denne prosessen er vannet renset og føres ut i Oslofjorden via en 700 meter lang tunnel og blandes på en spesiell måte med saltvannet

Det ble i 2018 behandlet 87,6 mill. kubikkmeter avløpsvann i anlegget og med en rensegrad på over 93 %.

Omviserne påpekte også at anlegget ikke bare er bygget for å rense vann, men sørger også for at alt det som følger med vannet og kloakken renses og returneres til sitt opprinnelige kretsløp i naturen.

Dette skjer ved to prosesser, nemlig

1. Biogassproduksjonen. Dette skjer ved at slammet som sank til bunns i bassenget (se punkt 4 foran) blir tatt ut og sendt inn i store tanker. Der lar man slammet råtne over mange dager slik at det stabiliserer seg og blir luktfritt. Denne prosessen gjør det mulig å hente ut store mengder biogass til strømproduksjon.
2. Slam blir til jord. Når slammet er ferdig i biogassanlegget, pumpes det videre til en stor tørkestasjon. Her går slammet inn i store presser, som ved hjelp av trykk, varme og vakuum, skviser ut det siste vannet. På denne måten sitter man igjen med et jordprodukt som brukes i landbruket.

Anlegget produserte i 2018 biogass til 71 GWh samt VEAS jord på rundt 37000 tonn. Biogassen som i dag produseres utnyttes til elektrisk strøm og varme på selve anlegget.

Selskapet er nå i ferd med å bygge et nytt produksjonsanlegg for flytende biogass som skal være klart i 2020 og hvor målsettingen er å selge produktet  til transportnæringen.

For spesielt interesserte viser jeg til selskapets årsberetning for 2018 som er en meget lesverdig trykksak.

Som er kuriositet kan nevnes at da Per Olav takket for en interessant  omvisning og ønsket å gi de en flaske vin, måtte omviseren takke høflig nei fordi firmapolicy var at ansatte ikke kunne ta i mot gaver!

Slams-Elysees