Oslofjorden alvorlig syk – Oslofjordens Friluftsråd og vannkvaliteten i Oslofjorden

Publisert av

Tekst: Arnulv Lemme

Til dette møte var klubben så heldige å få direktør Espen Søilen i Oslofjordens Friluftsråd til å holde foredrag for oss med tittelen «OSLOFJORDEN – HVORDAN STÅR DET TIL».

Oslofjordens Friluftsråd er en ideell organisasjon som arbeider for en ren Oslofjord i økologisk balanse og som er tilgjengelig for alle. Media har hyppige artikler om tilstanden i Oslofjorden, så dette var et tema som engasjerte oss alle.

Espen holdt en meget interessant foredrag både mht. historien, status, tiltak og muligheter for en mer levende Oslofjord fokusert på;

Vår verdifulle fjord – historien:

  • Fjorden har unik geologi og ligger i et område med gunstig klima.
  • Det er 4102 km strandlinje.
  • Blant de mest artsrike områder i landet.
  • Fjorden er omkranset av 5 fylker, 118 kommuner og over 1,7 mill. mennesker.
  • Innbyggertallet har steget med nesten 50% siden 1990.
  • I 1956 ble det fanget 1,1 mill tonn sild i fjorden, det var tidligere 40 hermetikkfabrikker langs fjorden samt 5 hvalmottak.

Vår verdifulle fjord – fra næring til fritid:

  • Vi har Europas mest besøkte fjord.
  • Dette er Norges største reiselivsdestinasjon.
  • Norges største fritidsfiske destinasjon.
  • 20.000 hytter i strandsonen.
  • 385.000 fritidsbåter.

Situasjonen er nå:

  • Fisken er forsvunnet.
  • Ved utslipp av kloakk og utslipp fra landbruket samt mangelfull rensing, blir fjorden tilført for mye nitrogen.
  • Resultatet av for mye nitrogen er at fjorden gror igjen av alger. Algene er ettårige og dør hvert år og legger seg da på bunnen.
  • Resultatet er at tang, tare, dyreliv og fiskebestanden fortrenges.

Espen gikk deretter gjennom et forskningsprosjekt om fem hovedgrunner til miljøutfordringene i Ytre Oslofjorden, nemlig;

  1. Forskerne regner med at den menneskelige aktiviteten som påvirker fjorden mest, er at vi fjerner dyr fra økosystemet gjennom fiske – både fritidsfiske og kommersielt fiske.
  2. Miljøutgifter er en kronisk påvirkning for flere deler av økosystemet. Forskerne mener at avløp og landbasert industri er de største kildene til miljøutgifter, men med vesentlig bidrag også fra skipstrafikk, landbruk, kystinfrastruktur og turisme og rekreasjon. Miljøgiftene inkluderer sprøytemidler, bunnstoff fra båter, kjemikalier, legemidler og tungmetaller. 
  3. Mikroplast som kommer fra flere kilder som infrastruktur, avløp, fiskeaktivitet og fritidsbåter. Siden mikroplast brytes ned svært sakte, samler det seg bare mer og mer opp. Forskeren antar at mikroplast kan påvirke flere arter i økosystemet negativt.
  4. Fysisk påvirkning ved inngrep i strandsonen eller på havbunnen gjør direkte skade på bunnfaunaen og – flora. Eksempler kan være bunntråling, oppankring, mudring, utfyllinger og opphold i strandsonen.
  5. Næringssalter er nødvendig for livet i havet, men for mye av det gode fører til overgjødsling og dårlig miljø i fjorden. De største kildene er er avløp (kloakk) og landbruk. Denne overgjødslingen kan gi unaturlige gode vilkår for algevekst som kan gå negativt ut over andre deler av økosystemet. Det kan for eksempel gi økt grobunn for «lurv» som tar over for tare eller kveler ålegressenger.

Selv om dette forskningsprosjektet gjelder ytre Oslofjorden, er mange av problemstillingen vel så aktuelle for den indre del av fjorden. Som en konsekvens av dette er det utarbeidet et – Forskeropprop – som fremmer for slag til tiltak som bør videreføres/forsterkes/innføres, bl.a.

  • Etablering av bunntrålfrie soner i Oslofjorden og Skagerrak
  • Etablering av ett nettverk av nullfiskeområder i Oslofjorden og Skagerrak
  • Torsk bør totalfredes i alle typer fiskerier i fredningsområdet (svenskegrensen til Agder)
  • Brislingsfiske i Oslofjorden bør innstilles
  • Avrenning og næringsbelastning til bekker, elver og vassdrag må reduseres
  • Krav om effektuering av tiltak på rensing av avløp, kloakk i kommunene i nedslagsfeltet til fjorden

Espen refererte deretter til at Klima- og miljødepartementet i mars 2021 offentliggjorde dokumentet, «En helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv«. Tiltaksplanen inneholdt hele 63 tiltak for å redde fjorden og friluftslivet.

Myndighetene har således laget en god plan, men det går for sakte. Utfordringene så langt har også vært det faktum at mange av tiltakene må finansieres av de berørte kommuner og da etter selvkostprinsippet. Som eksempel nevnte Espen bygging av Bekkelaget renseanlegg i 2001 med nitrogenfjerning og til en pris på 2 mrd. kroner*. Rundt Oslofjorden er det hele 52 renseanlegg som ikke renser for nitrogen.

*) Red. anm.: Mengden nitrogen som fjernes ved Bekkelaget renseanlegg tilsvarer mengden Chemring Nobel har fått dispensasjon for å slippe ut (200 tonn).

VI VET ALLE OM OSLOFJORDENS PROBLEM

  • Vi vet hva som er galt
  • Vi vet hva som må gjøres
  • Vi vet at jo lenger tid vi bruker desto vanskeligere og dyrere blir det å nå målet

NÅR «ALLE» ER ENIGE – HVORFOR ER DET SÅ VANSKELIG Å GJENNOMFØRE??

Espen avsluttet sitt foredrag med et ønske om å etablere et nettverk for en levende Oslofjord og en prosjektorganisasjon med navn  «PROSJEKT REDD OSLOFJORDEN»  med følgende målsetting;

  • Oslofjordrådet** som prosjektorganisasjon med faggrupper med spisskompetanse
  • Regjeringen som besluttende organ og med et utvalg av statsråder ledet av statsministeren med forpliktende beslutninger på faglig grunnlag
  • Finansiell bistand fra staten samt også til kommunene.

**) Red. anm.: Oslofjordrådet ble opprettet i 2021. Rådet ledes av Klima- og miljødepartementet og består av representanter for kommuner rundt Oslofjorden, fylkeskommuner, statsforvaltere, Oslofjordens friluftsråd, Fiskarlaget og Bondelaget.

Arnulv: For egen del tilføyer jeg som oppsummering en påstand om tilstanden i Oslofjorden fra en kjent journalist: «Det er ikke nitrogen som dreper. Det er ikke giftig mudder, mangel på renseanlegg eller alt det andre. DET SOM DREPER ER LIKEGYLDIGHET» 

Espens foiler vedlegges.

Oslofjorden-juni-2024-ES

Red. anm.: Les om Oslofjordrådet nedenfor. Kilde

Oslofjordrådet

I forbindelse med at den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden ble vedtatt, ble Oslofjordrådet etablert. Oslofjordrådet består av aktuelle departement, representanter for kommunene og fylkeskommunene rundt fjorden. Berørte statsforvaltere og Oslofjorden Friluftsråd deltar også.

Oslofjordrådets medlemmer skal møtes årlig for å rapportere på status for oppfølgingen av tiltakene i planen, for å utveksle erfaringer, og for å sikre utvikling og fremdrift. Det er i hovedsak ordførere som representere de aktuelle kommunene i Oslofjordrådet.  

I etterkant av opprettingen av Oslofjordrådet er det etablert en Koordineringsgruppe for Oslofjorden som samarbeider på kryss av de aktuelle kystkommunene og myndighetene. Denne gruppen er ledet av Osloregionen og Østlandssamarbeidet som. Formålet med gruppen er å hjelpe hverandre med å holde oversikt over alle aktiviteter, tiltak, innovasjon, næringsutvikling og miljøteknologi og andre ting som skjer rundt Oslofjorden og i forbindelse med tiltaksgjennomføringen av Oslofjordplanen. Gruppen møtes 2-4 ganger årlig og deltar også på arrangementer for å sørge for informasjonsarbeid ut til kommuner og andre aktuelle aktører. Deltakerne i denne gruppen er rådgivere i administrasjoner i kommuner og fylkeskommuner.