En noe/ganske desillusjonert Jørgen Randers på Intercitymøtet 9. januar 2024.
Jørgen Randers er professor emeritus i Climate Strategy, BI Norwegian Business School og er en «ørn» innenfor næringsliv, akademia, og klimaforskning, og har en spesiell posisjon i tilsvarende miljøer. Hans merittliste er meget omfattende, og så sent som i 2022 sto han i spissen for boken Earth for All. A Survival Guide for Humanity, som er temaet for foredraget hans.
Red. anmerkn.: Les om Earth4All-modellen HER. Boken anbefales også, den finnes HER.
Tekst og bildet fra salen i Asker innbyggertorg: Arnulv Lemme
Klubben hadde vært så heldig å få tidligere professor og rektor ved BI Jørgen Randers til å holde foredrag om miljøproblematikk med utgangspunkt i de to bøkene «Limits to growth» (1972) og «Earth for All» (2022) hvor han har vært en av hovedforfatterne og hadde følgende tittel på sitt foredrag;
»HVA VIL SKJE I VERDEN MOT 2050″
Randers har vært dypt engasjert i miljøspørsmål og forsket på dette i hele sitt 50 års yrkesliv.
Dette er nok et spørsmål som engasjerer de fleste og det var møtt frem rundt 70 Rotaryanere som fikk høre en entusiastisk og glimrende foredragsholder som gav oss mange gode refleksjoner.
Randers tok utgangspunkt i boken «Limits to growth» eller «Hvor går grensen» som ble utgitt i 1972 hvor en ut fra datamodeller for befolkningsvekst, forbruk og ressurstilgang forsøkte å beregne hvor lang tid vi har før menneskelig forbruk kom til å overskride jordklodens fysiske begrensninger.
Med krav til økonomisk vekst på rundt 3 % , økning i antall mennesker, bruk av naturens ressurser som kull, olje og gass så er bokens hovedscenario at dette vil føre til globalt sammenbrudd i befolkningen og økonomien omkring år 2010.
DETTE SKJEDDE HELDIGVIS IKKE MEN RANDERS OG LIKESINNENDE HAR JOBBET VIDERE MED DENNE PROBLEMSTILLINGEN OG I BOKEN «EARTH FOR ALL» BESKRIVER DE MED SINE MODELLER VERDENSITVIKLINGEN FRA 1980 TIL 2100.
I boken «Earth4All» preenteres 2 scenarier basert på en omfattende datamodell. Scenariene er konsistente og gir således grunnlag for gode prognoser.
Ulikhetene i verden er hovedproblemet på kort sikt – global oppvarming er uunngåelig, men neppe global kollaps. Isteden peker utviklingen mot sosial kollaps hvis det ikke blir tatt radikale grep.
Too Little – Too Late
De tar i modellen for seg utviklingen i sentrale områder som antall mennesker på kloden, global oppvarming, sosial spenning, ulikheter, BNP pr. person og «average wellbeing» (gjennomsnittlig tilfredshet). Modellen E4A opererer med Average Wellbeing Index som avhenger av 5 komponenter:
- Arbeidstakernes disponibel inntekt – etter skatt (i 2017 PPP $ pr person pr år)
- Offentlige tjenester pr innbygger (i 2017 PPP $ pr person pr år)
- Graden av ulikhet (Eier-inntekt etter skatt delt på arbeidstaker-inntekt etter skatt)
- Observert miljøskade (Målt som global oppvarming –i grader Celsius ift 1850)
- Følt fremgang (Økning i subjektiv velferd siste 5 år – i % pr år)
Av modellen fremkommer at befolkningsøkningen flater litt ut, global oppvarming øker, sosial spenning stiger, ulikhetene stiger, BNP pr. person stiger og gjennomsnittlig tilfredshet synker. Sistnevnte gir et bilde på om samfunnet evner å levere tilfredsstillende kollektive tjenester til innbyggerne.
Velferden i samfunnet bedret seg fra 1980 til 2010. Da kom et skifte og trenden er nå at velferden for folk flest går ned. Hans budskap i disse trendene er beskrevet i scenariet «Too Little – Too Late» og Randers er bekymret for at utviklingen vil kunne fortsette i samme spor.
Giant Leap
Selv om dette er trist, er problemet «lett/enkelt» å løse ifølge Randers som, med referanse til det andre hovedscenarie «Giant Leap«, pekte på følgende fem områder som må gis høy prioritet, og som det er enkelt å fikse dersom man satser 2 – 4 % av verdens BNP og flytter 2 – 4 % av arbeidskraften fra «skitten produksjon» til «grønn produksjon.
- Fjerne fattigdom
- Bekjempe ulikhet (økonomisk etc.)
- Styrke kvinners likestilling
- Miljøvennlig og helsebringende mat
- Fornybar, ren energi
Randers stilte også spørsmålet – hvorfor går det grønne skiftet så sent og hadde følgende tre svar;
- Løsningen er ikke lønnsom sett fra investors synsvinkel. De har en kort tidshorisont, 5 – 10 år, og den må økes betydelig til f.eks. 40 år.
- Løsningen er ikke i nåværende eiere og arbeidstakeres kortsiktige interesse.
- Løsningen krever høyere skatter og mer regulering, og folk flest misliker en sterkere stat.
Innføringen av el-biler i Norge viser betydningen av en statlig inngripen med suksess.
Randers hadde følgende fem punkter til hvordan samfunnet vil kunne akselerere det grønne skiftet;
- Senke kostnadene for grønne løsninger gjennom målrettet teknisk forskning og utvikling
- Subsidiere grønne løsninger, skattlegge (eller forby) fossile løsninger
- Investere i ulønnsomme grønne løsninger mot eierandeler
- Betale omstillingslønn til dem som mister jobben som følge av statlig vedtak
- Finansiere statlige tiltak på en måte som ikke plager flertallet (feks. skatt på de rikeste, svært langsiktige lån, grønne stimuleringspakker, grunnrentebeskatning*).
Som en «trøst» hadde Randers følgende lyspunkter:
- USA: Infrastructure Investment and Jobs Act
- England: The UK plans to phase out coal-fired power stations by 2025
- EU: The European Green Deal
Red. anm.: Fra notatblokken, fritt sitert: «Neoklassisk økonomisk teori er feilaktlig»
Detaljerte foiler følger vedlagt.
*) Grunnrentebegrepet stammer fra det engelske ground rent, opprinnelig knyttet til inntekt fra eierskap til jordbruksjord. Grunnrenten kan defineres som den kapitalavkastningen utover avkastningen i andre næringer som oppstår fordi det er en gitt tilgang på fellesskapets/statens naturressurser.
o240109-Hva-vil-skje-i-verden-mot-2052-Skaugum-Rotary-netto