8. mai 1945 kapitulerte okkupasjonsmakten offisielt i Norge, og 8. mai 2020 feires frigjøringen 75 år senere. Takk og pris for at det gikk bra, for i mai 1945 stod det ca. 350 000 bevæpnede tyske soldater i Norge. Hver niende person i Norge var en tysk soldat! Tyskerne hadde kontroll over et tungt utbygget forsvarsverk – «Festung Norwegen». Om kapitulasjonen og tilbakeføringen til sivilt, norsk styre, skrev Milorg-sjefen Jens Chr. Hauge i ettertid: «Det som skjedde var på mange måter et mirakel». – Dette «miraklet» er temaet for «3-minutt» mandag 18. mai 2020.

Kapitulasjon

Det var natt til 7. mai 1945 – kl. 02.41 – at den tyske generalen Alfred Jodl undertegnet en betingelsesløs kapitulasjon i Eisenhowers hovedkvarter i Reims i Nord-Frankrike. Etter Adolf Hitlers selvmord 30. april 1945, het det nye statsoverhodet storadmiral Karl Dönitz som ønsket en rask slutt på krigen.

«Ingen kunne på forhånd si hvordan de 350 000 tyske soldatene i Norge ville reagere. Ville de følge ordren fra Dönitz om å overgi seg eller forsøke å klore seg fast i sin «Festung Norwegen»?

Rikskommisær Joseph Terboven var en av dem som ville kjempe videre, men heldigvis ble han erstattet av en mer «fredelig innstilt» general Franz Böhme som ville få til en «ærefull avmarsj» for sine tropper hjem til Tyskland. Men «ærefull avmarsj» ble det ikke: Tyskerne skulle avvæpnes, interneres i leire og etter hvert transporteres til Tyskland som krigsfanger.

Den allierte militærkommisjonen under ledelse av brigader R. Hilton landet på Fornebu ettermiddagen 8. mai, og samme kveld overrakte Hilton kapitulasjonsdiktatet til general Böhme på Lillehammer. Våpenstillstanden trådte offisielt i kraft fra kl. 24.00 den 8. mai.

Maktovertagelsen

I løpet av krigen var den norske motstanden, «hjemmefronten», bygget opp som en militær organisasjon, godt hjulpet av allierte. Milorgs skulle forberede frigjøringen av landet, og å støtte en eventuell alliert invasjon, drive etterretning og sabotasje. – På slutten av krigen hadde Milorg flere enn utrolige 40 000 medlemmer, inkludert «gutta på skauen» – organisert i et tyvetalls disktrikter.

Og det var flere under våpen som stod klare i mai 1945: Det såkalte Reservepolitiet – «polititroppene» – bygget opp i Sverige fra sommeren 1943 etter avtale mellom den norske eksilregjeringen og den svenske regjeringen. Litt forsiktighet måtte til, for Sverige var jo nøytralt … Ved krigens slutt stod det 13 500 mann med våpen på den andre siden av Kjølen, klar til innsats – først i Finnmark i januar 1945, og da Tyskland kapitulerte i mai 1945 ble resten av styrkene sendt inn i landet, hvor de sammen med hjemmestyrkene sikret strategiske punkter og tok tyske soldater og nordmenn mistenkte for landssvik til fange.

I forkant av 8. mai inntok Milorg og Reservepolitiet sine planlagte posisjoner, slik at hovedframrykkingen kunne skje natten til 9. mai. Sentrale bygninger – Slottet, regjeringsbygg, Akershus festning ble bevoktet av nikkerskledde hjemmevernssoldater. Det gikk fredelig for seg – tyskerne holdt seg til avtalen.

Dette var Milorg-sjef Jens Chr. Hauges omtalte «mirakel».

Epilog

«Det var ingen slagen tysk krigsmakt som overga seg 8. mai. Når tyskerne la ned våpnene uten motstand, skyldtes det at krigen var ugjenkallelig tapt på andre frontavsnitt. Likevel hadde mange nordmenn bidratt.»

«Norske sjøfolk led store tap i den viktige konvoifarten over Atlanteren og i Nordishavet. Norske krigsflyvere, soldater og spesialsoldater satte på samme måte livet på spill i den felles allierte kamp. Også de titusener av norske kvinner og menn som deltok i det sivile og militære motstandsarbeidet på norsk jord, eller som nektet å bøye seg for okkupasjonsmaktens forsøk på å nazifisere samfunnet, bidro til at Norge som nasjon fikk medeierskap til sin egen frigjøring.»

Den 13. mai kom kronprins Olav til Oslo sammen med allierte og norske militære sjefer samt fem statsråder fra London-regjeringen. Dagen etter, 14. mai, erklærte Hjemmefrontens ledelse at den hadde fullført oppdraget og derfor nedla sine verv. Reservepolitiets styrker ble løpet av 1947 oppløst.

Det var allierte styrker i Norge etter 8. mai under ledelse av general Thorne, som hadde signert kapitulasjonsdokumentet på vegne av de allierte. 24. oktober 1945 ble militærmisjonen nedlagt, og måneden etter hadde også general Thorne avviklet sin kommando og forlatt Norge. Men først 15. desember 1945 overtok Norge den fulle militære jurisdiksjon – den militære styringen – av hele Norge.

Myndigheten over eget territorium var tilbakeført i sin helhet.