Pionertida i norsk oljeindustri

Olav Andenæs i Røyken Rotary 26. august 2019

Presentasjonen (27 sider) vises nedenfor. Bla ved bruk av pilene nederst i venstre hjørne.

Dette var et fellesmøte med Raukvin og ble avholdt på Høyenhall. Det møtte 12 medlemmer fra vår klubb og 5 fra Raukvin.

Temaet for dagens møte var et foredrag av Olav Andenæs med tittel

» PIONERTIDEN I NORSK OLJEINDUSTRI»

Olav er utdannet skipsingeniør fra NTH fra 1973. Han begynte å jobbe i Aker gruppen og var med på overgangen fra skipsbygging til bygging av oljeplattformer.

Han jobbet i Aker i hele sin yrkeskarriere og var med i ledergruppen som utviklingsdirektør.

Olav holdet et meget interessant foredrag med en historisk oversikt fra den spede begynnelse til dagens avanserte teknologiske løsninger.

Samtlige foiler fra foredraget finnes vedlagt for spesielt interesserte.

Fra min egen notatblokk gir jeg her noen stikkord; 

  • 1962 – Phillips petroleum sender brev til norske myndigheter og tror at deres funn i Nederland kan ha betydning for mulige reservoarer i Nordsjøen
  • 1965 – Delelinjeavtalen mellom Norge og Storbritannia ble underskrevet etter godt pionerarbeid av Jens Evensen
  • 1965 – Den første konsesjonsrunden ble utlyst 13/4 -65 og det ble tildelt 22 utvinningstillatelser
  • 1966 – den amerikanske riggen Ocean Traveller boret de første brønnene i Nordsjøen
  • 1969 – lille juleaften ble Ekofisk funnet og starten for norsk oljeindustri begynte

Olav poengterte særlig norsk evne til endring og tilpassing som viktige suksess faktorer med bl. a:

Oljevirksomhet kan deles i tre faser

  1. LETING – kartlegging av geologi med seismikk for å finne potensielle reservoarer
  2. BORING – leteboring for å finne oljeholdige reservoarer og boring av produksjonsbrønner
  3. PRODUKSJON – stabilisering av olje og gass for videre transport samt videreforedling av produkter for markedet

Olav påpekte at oljereservoarene i Nordsjøen kan være 1500 til 3000 meter under sjøbunnen. 

Oljefunnene der økte etterspørselen etter flytende borerigger. Norske reder så mulighetene og investerte i slike innretninger og norsk industri fikk nye oppgaver.

Før Nordsjøen var stål dominerende som plattformstruktur på havet og Aker H-3 plattformen som det ble bygget over 50 av, ble 1970-80 årenes arbeidshest i Nordsjøen

Det forløsende for aktiviteten utenfor norske kysten ble imidlertid betongplattformer.

Norsk industri har vært og er en kreativ aktør i oljebransjen. Ny teknologi med flytende produksjonsplattformer og undervannsanlegg har gitt billigere løsninger.

Som eksempel viste Olav bilde av Troll- A betongplattformen som er den høyeste og en av de tyngste som er bygget.

Et annen utvikling som Olav påpekte er at norske skipsverft kom med bedre forsyningsbåter. De første båtene som kom fra Mexico-gulfen tålte ikke stormene i Nordsjøen. Norske redere ble verdensledende på forsyningstjenester og ble en global aktør.

Og ikke minst påpekte Olav at norsk oljevirksomhet også er store i et internasjonalt perspektiv med bl.a;

  • Vår omstillingsevne til oljeindustri på 70 tallet har vakt oppsikt
  • Utbyggingsprosjektene ble gjennomført strukturert og forutsigbart
  • Høyt produserende reservoarer og store dimensjoner på anleggene
  • Norge er ledende på betongteknologi
  • Norsk sokkel har vært et laboratorium for utvikling av undervannsteknologi
  • Norsk myndighets-regime er effektivt og modell for mange andre oljenasjoner
  • «Oljefondet» er et eksempel for andre

Olav avslutte sitt spennende foredrag med følgende påstanden;

«DET ER INGEN SOLNEDGANG FOR NORSK OLJEVIRKSOMHET ENNÅ»

Pionertida-i-norsk-oljeindustri-Røyken-Rotary