Tekst og foto fra Vettre 18.02.2019: Arnulv Lemme

KAPITALISME ER IKKE MARKEDSØKONOMI

Mandagens møte var et intercity-møte hvor medlemmer fra Rotaryklubbene i Asker, Røyken og Hurum deltok. Fra vår klubb møtte 10 medlemmer samt 2 gjester.

Kveldens foredragsholder var sosialøkonom Steinar Juel om temaet; «Kapitalisme er ikke markedsøkonomi – Rå kapitalisme er skadelig for befolkningen og for økonomiens utvikling».

Steinar Juel (SJ) er en kjent økonom og foredragsholder/debattant som i dag jobber i Civita. Han var sjeføkonom i Kreditkassen/Nordea fra 1991 – 2015. Han har tidligere jobbet i Norges Bank, Finansdepdepartementet, EFTA og vært personlig rådgiver for tidligere finansministre Rolf Presthus og Arne Skauge.

Foredraget tok utgangspunkt i en artikkel i DN hvor SJ problematiserte om bruken av begrepet kapitalisme.

Ordet kapitalisme mente SJ har glidd inn som et altoppslukende navn på dagens økonomiske system. Kapitalisme er imidlertid et marxistisk ord som brukes for å beskrive et system der en elite eier og kontrollerer produksjonsmidlene og hvor elitens makt øker fordi kapitalen blir mer og mer konsentrert i monopoler.

I et kapitalistisk system er staten et redskap for eliten som eier bedriftene. Resten aV befolkningen er ufrie og undertrykte. Kapitalisme betyr også pr. definisjon et uhemmet jag etter profitt, makt og politisk innflytelse.

Markedsøkonomi er ifølge SJ et samfunnsøkonomisk system med mange konkurrerende bedrifter, hvor det tilstrebes at ingen har dominerende markedsmakt og hvor det skal være lett for nye aktører å etablere seg. Staten søker via konkurransemyndigheter å hindre at det utvikler seg monopoler, at bedriftene misbruker sin markedsmakt og legger til rette for nyetableringer.

Markedsøkonomi krever også profitt innen klare rammer, men uten dominerende markedsmakt. Uønskede effekter søkes reparert via kontroller og påvirkning.

Kapitalisme og markedsøkonomi er på ingen måte det samme, langt derifra hevdet SJ

SJ viste i denne sammenheng grafer hvordan begrep som materielt nivå/livskvalitet varierte stort i forskjellige land som pr. definisjon hadde markedsøkonomi/fri konkurranse. Hvorfor er det da så store forskjeller? Jo, fordi de ulike land har forskjellig grad av;

• konkurranselovgivning
• forbrukertilsyn
• produktkontroll
• skatter som omfordeles og gir gode velferdsordninger
• uavhengige domstoler
• demokrati (som er blitt mer og mer utviklet)

Som eksempel på rå kapitalistiske samfunn i dag, gav SJ følgende eksempel;

• Russland – Putin styrer, nær kontakt mellom stat og rike oligarker, domstolene er ikke frie, mye korrupsjon
• Kina – statsapparatet er sterkt og understøtter den økonomiske eliten, staten eier mange store bedrifter, sterk maktkonsentrasjon mellom staten og kommunistpartiet
• USA – penger betyr mye i valgkampen, stekt økte inntektsforskjeller, regjeringen legger mindre vekt på å hindre markedsmakt, mindre vekt på konkurranselovgivningen og forbrukerbeskyttelse, middelklassens realinntekt ikke øket på 10- 15 år.

Derimot synes EU kommisjonen mer opptatt av å hindre markedsmakt og det samme gjør norske konkurransemyndigheter.

SJ påstand  er at rå kapitalisme ikke er til gode for menneskene og at markedsøkonomien må styres og føres kontroll med. Dette gir oss et godt samfunn å leve i.

Som eksempel på uheldige konsekvenser, viste SJ til:

• Forskjellige bankkriser – først fikk bankene store inntekter ved at alle fikk lån og deretter store tap og i verste fall konkurs for noen banker.
• Legemiddelindustrien i USA – markedsføring og intensiv påvirkning av leger til å skrive ut smertestillende medisin (opioid-epidemi) som ble vanedannende og medførte betydelig økning i narkotikadødsfall og redusert livskvalitet for mange mennesker.
  (CIO-kommentar: Aftenposten 24.03.2019 har en artikkel om legemiddelindustrien som kynisk utnyttet teorier innen psykiatrien til å «pushe» salget av beroligende midler.)

Til slutt var SJ innom begrepet økonomisk vekst og miljøkonsekvenser. Hans påstand er at de som forurenser må betale for kostnadene. Pr. i dag har ikke politikerne vilje til å innse dette og iverksette de nødvendige tiltak.