Om NATO fra en «insider»
Tidligere oberstløytnant Erik Davidsen på Kornmagasinet

Dette var et fellesmøte på Kornmagasinet med godt besøk. Røyken Rk stilte med 8 medlemmer og hadde i tillegg med seg 2 gjester.

Foredragets tema var NATO og nye medlemmer østover v/ Erik Davidsen.
Foredragsholderen er pensjonert oberstløytnant og har tjenestegjort 4 år ved NATOs hovedkvarter i Brüssel, der han arbeidet med modernisering av organisasjonsstrukturen av NATO.

NATOs organisasjon har en sivil og en militær del som er klart adskilt. For Norges del kommer de ansatte i den sivile delen fra Utenriksdepartementet og ansatte i den militære delen fra Forsvarsdepartementet.

I NATOs organisasjon er alle 28 medlemmene likeverdige og alle viktige beslutninger krever konsensus. Det er ingen land som har vetorett slik det er i FN. Davidsen mente dette er en styrke for NATO.

NATO har baser, ulike senter, skoler etc. spredd over hele Europa. Det norske kommandosenteret ligger like utenfor Bodø.

Det er mange land øst for oss som er interessert i å bli medlem i NATO.
En søkeprosess er lang; opptil 10 år der NATO stiller en lang rekke krav til potensielle nye medlemmer, bl.a. til landets økonomi. Landene forventes å bidra ihht yteevne.

Som kjent foregår det felles øvelser med Finland og Sverige og begge vurderer å søke om medlemskap. Hvis de søker om medlemskap er det veldig sannsynlig at de blir medlemer.
NATO har underskrevet en avtale med Montenegro om et samarbeid frem mot et mulig medlemskap.

Etter Sovjetunionens oppløsning er det flere land i Øst-Europa som har blitt medlem, og andre er interessert. Ukraina har meldt sin interesse for medlemskap, men dette er lite sannsynlig for øyeblikket. Men det var NATO-medlemmer som ønsket å støtte Ukraina med våpen etter Russlands annektering av Krim. Det ble imidlertid ikke noe av dette.

Georgia er et seriøst søkerland der spesielt USA støtter dette, mens Tyskland er i mot. Moldova er også interessert, men de er som Ukraina «todelt» der den østlige delen er pro-Russland. Sannsynligheten for at disse landene blir medlem er liten.

De nye medlemmene Estland, Latvia og Litauen ønsker et sterkt NATO engasjement, der bl.a. Norge bidrar. Disse landene har fra Stalin-tiden et stort innslag av russisk-ættede som kun snakker russisk. De hadde høy status i Sovjettiden, men er nå langt ned på den sosiale stigen. De baltiske landene er bekymret for at Russland skal komme sine «landsmenn» til unnsetning på samme måte som i Ukraina.

Tekst og bilde: Per Olav Leren

Mandag 30.01.2017: Erik Norhamo fortalte levende om 7 års studier i Kina

Erik Norhamo (f. 1974), begynte å studere akupunktur i 2000 ved Norsk Akupunkturhøyskole. Han ble tildelt stipend via Norges forskingsråd (i samarbeid med Chinese Scholarship Council) 2005, og startet et 7-årig studieforløp ved Nanjing University of Chinese Medicine, og ble tildelt akademisk tittel: – Ph. D Klinisk Akupunktur i 2012. Erik studerte effekt og bruk av akupunktur på autoimmune sykdommer ved 1st Provincial Chinese Medicine Hospital i Nanjing . I denne perioden spesialiserte han seg også i bruk av brennende burot (kalles Moxibustion i vesten), for å stimulere «akupunktur punkter» og «kinesisk medisinske kanaler» på menneske-kroppen.
Erik jobber i dag med akupunktur ved en tverrfaglig fysioterapi klinikk i Slemmstad.
(Tekst: Erik Norhamo)

Fra notatblokken:

• Stipendiet fra Norges forskningsråd dekket det basale.
• Det var ikke bare enkelt (understatement?) å komme til Kina uten å forstå hverken tekst eller tale. Det tok et år å lære nok mandarin til å forstå det viktigste-
• Universitetet med 20 000 studenter hadde en eneste studieretning: Medisin.
• Kina har mange dialekter, og undervisere fra provinsens snakket delvis uforståelig.
• Studenter måtte gi noe for å få kunnskap fra lærere, for de beskyttet sin profesjon og så på studenter som potensielle business-konkurrenter.
• Akupunktur er en tusenårig behandlingsform mot smerter.

Et meget aktuelt 3-minutt v/ÅgeBA

Halvor Halland var guide 23. januar 2017

Rotaryklubbene, Røyken og Raukvin har fellesmøter en gang i måneden og denne gangen gikk turen til det nye industrifeltet på Follestad i Røyken. Vi ble geleidet rundt av Halvor Halland, som hadde vært med fra starten.

Her hadde Birger N. Haug etablert seg med et fantastisk bygg på 23000 m2. som ble tatt i bruk 2016.

• De har parkeringsplass til 800 biler og har ansatte fra fem land.
• Det er nå 45 ansatte på Follestad i lyse og trivelige lokaler.
• Hvor de fleste har fagbrev og mange kommer fra området rundt.
• Bedriften klargjør importerte biler for eget behov.
• Kapasiteten er ca. 5000 ny biler og 2500 brukte biler, som klargjøres.

(Tekst og foto: Ragnar Ølstad)

Godt besøkt fellesmøte med Raukvin RK, 16. januar 2017

Drew Rodgers er tidligere amerikansk statsborger, men har bodd I Norge i nesten 40 år. Han har holdt foredrag ved fire amerikanske høyskoler og universiteter, i tillegg til BI og Høyskolen i Oslo og Akershus, hvor han underviste i internasjonal forretnings-kommunikasjon.I tillegg har Rodgers undervist American studies ved alle disse universitetene. Han har publisert 8 lærebøker – to av dem gjennom det velansette Cambridge University Press.Drew Rodgers er en sterkt politisk engasjert person og har en blogg hvor amerikansk politikk er hovedtema.
Kilde: http://www.chamber.no/aktiviteter/amerikanske-valget-skjer-videre-drew-rodgers/

Last ned Drews presentasjon

• Fra notatblokken:
  DT har en mental bunker; alt er feil bortsett fra ham selv
  DT har stjålet det replubikanske parti
  DT har skapt seg fiender (i egne rekker, media, CIA)
  De som har valgt DT, vil ikke få noe tilbake; skattekutt på formuer vil ramme dem hardt
  DT’s kabinett er hvite milliardærer som synes ansatte er en plage
  DT har nominert ministre som vil bygge ned de departementer de skal lede
• «DT ville BLI president, men ikke å VÆRE president»

Postskript:
Odd Børretzen sammen med Lars Martin Myhre laget en sang som passer bra nå. Du finner den på https://www.youtube.com/watch?v=6l0Q7P5vwL0 Vi drømte om Amerika.
I et av versene synger salige Odd:

«Vi drømte om Amerika
hvor håpet er så grønt
Vi drømte om Amerika
hvor alt er stort og skjønt
Hvor formuer og damers bryst
er store til å hvile på
vi drømte om Amerika
men ikke lenger nå,
nei ikke lenger nå.»

Hele sangen, med «humoristisk» egelsk oversettelse:: http://archiver.rootsweb.ancestry.com/th/read/NORWAY/1998-10/0909355131

På møtet 9. januar ble det gjort kjent at Erik Swift døde lørdag 7. januar etter et fall på Spikkestad torg tirsdag 3. januar. Presidenten innledet møtet med å minnes Erik Swift

Presidentens minneord

Erik Swift en av våre to gjenlevende chartermedlemmer og hadde således vært medlem i Røyken Rotaryklubb i mer enn 45 år. Erik var et aktivt og meget trofast medlem. Han var klubbens president i 1979 – 80, og han var klubbens Club Master i en årrekke, alltid tilstede i god tid før møtet for å ha kaffe klar og lokalet i orden til møtestart. Erik hadde årvisst 100% oppmøte, det skulle mye til for at han gikk glipp av et møte. For sin utrettelige innsats for klubben ble han tildelt Paul Harris Fellowship (PHF) utmerkelsen i 1998. Erik var også et aktivt og tydelig medlem ved å bidra med sterke meninger og god kunnskap. Han var en fremragende representant for læreryrket i klubben.

Klubben minnes Erik med takknemlighet for det han har gjort for klubben. Erik ble 86 år.

Hans Frivold, president Røyken RK

RYLA Rotary Youth Leadership Award

RYLA 2017 orientering

(Hold markøren nederst på siden for å se piler for å bla frem og tilbake)

Last ned RYLA-2017-orientering.pdf

PROGRAM RYLA 2017

(Hold markøren nederst på siden for å se piler for å bla frem og tilbake)

Last ned PROGRAM-RYLA-2017.pdf

Meget vellykket rakfisklag på Høyenhall fredag 09. desember til vanlig møtetid kl 18:30

Nyvalgt president for Rotaryåret 2017/2018

Tekst og foto ved Per Olav Leren

Per Olav Leren overtar presidentvervet etter Hans Frivold 1. juli 2017

Hovedpunkt på møte var årsmøte med valg av styre og andre tillitsvalgte. På et tidligere møte var det navngitt en kandidat til hvert tillitsverv for kommende rotaryår 2017-18.

På årsmøtet kom det ikke frem ytterligere kandidater, og alle ble valgt med akklamasjon: President: Per Olav Leren
Sekretær: Lasse Norhamo
Kasserer: Ove Blakset
Revisor: Arnulv Lemme

Ledere for klubbens aktiviteter/komiteer var ikke på valg på årsmøtet, men presidenten benyttet anledningen til å klarere disse også for kommende rotaryår:

Medlemsskap: Arnulv Lemme assistert av Arne Østlie
Kommunikasjon: Åge Borg-Andersen
Program: Steinar Forberg assistert av Lasse Norhamo (i dette rotaryåret).
Serviceprosjekter innkl Gutten i Røyken: Åge Borg-Andersen assistert av Svein Qvist-Eriksen
Arrangement: Erik Fønstelien og Ove Blakset

Resten av møtet var kameratslig samvær med hovedvekt på neste års program. Det ble fra flere hold nevnt at vi måtte opprettholde og eventuelt utvide det gode samarbeidet med Raukvin. Det ble f.eks nevnt at vi kanskje kunne drive prosjektet Gutten i Røyken i fellesskap.

Klubbmedlem Steinar Forberg forteller om internasjonal maritim transport av biler på et godt besøkt fellesmøte med Raukvin RK 28.11.2016
Foto: Per Olav Leren. Tekst: Steinar Forberg.

Med “oversjoisk” menes transport mellom kontinenter (Amerika-Europa-Australia/NZ – Asia) og alt i det folgende er basert på denne defininisjonen av ordet og innkluderer kun slik virksomhet.

Jeg har totalt arbeidet 26 år med slik biltransport – 14 år i Wilh Wilhelmsen, Oslo + 12 år i EUKOR og GLOVIS i Seoul, Korea – og mye av foredraget er derfor relatert til erfaringer derfra.

Fram til ca. 1960 var det liten oversjoisk transport av biler, deretter har produksjon og oversjoisk transport oket enormt. Fra ca. 1980 avtok veksten i oversjoisk biltansport pga at bilabrikkene begynte å bygge samlefabrikker omkring iverden – en utvikling som fortsatt pågår. En samlefabrikk er en fabrikk som setter sammen biler hovedsaklig basert på deler som sendes “flatpakket” fra hovedbilfabrikken. Disse fabrikkene er etablert delvis fordi det er letter å selge biler i utlandet dersom de er skrudd sammen – “made”- i det landet/området de selges, samt at  slike fabikker bidrar til positive image av hovedfabrikken i de land/områder de etableres i. Videre kan slike fabrikker bunne i ønsket omgålse av offentlige reguleringer eller bilaterale begrensende avtaler og til sist –  for å spare fraktkostnader.

I 2016 vil det produseres ca 90 mill. nye biler i verden og 17.5 mill av disse for oversjoisk maritime transport. I tillegg kommer ca 1.5 mill bruktbiler og derfor toalt  behov for slik transport for 19 mill biler.

Fram til ca 1960 ble biler tranportert mellom kontinentene i tradisjonelle tørrlasteskip og de ble lastet og losset med kran – en relativt kostbar transport med mye skader. Fra ca 1970 var det oversjoiske biltansport behovet kommet opp i slike volume at rederne begynte å bygge Ro/Ro båter delvis innredet med spesielle bildekk. Ro/Ro betyr at all last kan rulles inn og ut av båten – enten på egne hjul eller med truck og man ble derfor uavhengig av kraner i havnene. Fra midten av 70 årene hadde biltransport behovet kommet opp i slike volumer mellom enkelte havner, at båter som var 100% spesialbygget for biler/rullende last – Car Carriers – ble bygget og tatt ibruk. I dag er det ca 725 Car Carriers på markedet, og de kan ta fra 2.000 – 8.400 biler og gjennomsnitts kapasiteten er ca 5.000 biler. Av disse 725 opereres vel 130 eller ca 20% av Wilh. Wilhelmsen gruppen sammen med Wallenius Rederierna i Stockholm. Fra kommende årsskifte vil bildivisjonen til Wallenius bli en del av Wilhelmselmsen konsernet – som dermed blir verdens storste CarCarrier konsern og hovedkontoret vil bli på Lysaker.

Som en folge av “just in time” konseptet innen bilproduksjon og med dagens produksjons volum, har bilbåt operatørene i praksis blitt en integrert del av bilfabrikkene. Hyundai’s bilfabrikk i Ulsan i Korea er verdens storste bilfabrikk med en produksjon på 6.400 biler pr døgn. De har kun lagerkapasitet til 23.000 biler eller til 3.5 dagers produksjon. Selv om nø er for salg i Korea er de derfor helt avhengige av at det lasts 3 – 5.000 biler ombord på båter hver dag. På et 10 timers skift lastes 2 – 4.000 biler pr båt – altså må det ligge 2 – 3 store car carriers å laste der hver dag.

Jeg arbeidet hovedsaklig i EUKOR – verdens nest største bilbåtrederi – som opererer ca 90 car carriers og transporterer ca 4 mill biler pr år. Basert på 300 arbeidsdager i året,betyr dette at bare dette ene rederiet totalt for alle sine lastehavner laster, i snit laster 13.500 biler per dag – og narturligvis losser de et tilsvarende antall i same tidsrom.

Operativt skilles det mellom to måter å drive slik biltransport på. Nøn rederier benytter rutetrafikk konseptet dvs. med faste ankomst og avgangs tider i hver havn. Dette medforer at de feks. må gå fra last som kommer for sent  slik at kapasiteten til båtene ikke nødvendigvis utnyttes 100% (ref. kabinfaktoren i fly bransjen) Andre opererer etter bukl prinsippet – dvs. de laster til båtene er full før de går til et annet continent – og operer derfor hele tiden med tilnermet 100% kapasitetsutnyttelse fra lasteområdet.

Rent operativt er det mange utfordringer som må loses. Det lastes i mange havner og dette må gjores slik at den lasten som skal forest ut i losse området “står nermest døra” og vice-versa. I mange havner foregår lossing og lasting samtidig, det må tas hensyn til båtens stabilitet og tracking systemet må få sine data. Økende grad av bestilling av biler etter spesifikasjon samt tracking,  vanskeliggjør operasjonen.

Spesielle utfodringer er feks. piratvirksomhet,  kapring, betydelig flukturerende oljepriser og kriger

Møtet startet med 3-min v/ Arne over temaet biodrivstoff basert på norske skoger, med utgangspunkt i to kronikker i Aftenposten med to diametralt forskjellige syn.

Innlegget medførte en god diskusjon med mange interessante synspunkter.

Deretter var det informasjon om klubbens valg på møtet 5. desember. Det er nå kandidater til alle posisjoner som er på valg.

Erik F. hadde så et innlegg fra hans deltagelse på Videregående skole der elevene arbeidet med oppgaver innenfor opplegget «Ungt entreprenørskap».

Han konkluderte med at elevene viste stort engasjement og deres løsninger var meget spennende.

Arnleiv som er medlem i Distriktets arbeidsgruppe for medlemsvekst, innledet til en diskusjon om medlemsvekst hos oss.

Et meget givende møte.

(Per Olav Leren)

Fellesmøte med Raukvin 14. nov. 2016

Ordfører Eva Nor\en Eriksen måtte melde forfall.

En viktig bit av norsk luftfartshistorie

SAS-flyger Harald forteller om SAS’ flyflåte opp gjennom tidene (07.11.2016)

Følgende oversikt er hentet fra http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/11/19/162991/sas-gjennom-historien

SAS gjennom historien | ABC Nyheter

Flyselskapet SAS (Scandinavian Airlines System) ble opprettet i 1946 som et samarbeid mellom de nasjonale flyselskapene i de tre skandinaviske landene. Hensikten var å drive langdistanseflyginger. Den første flygingen gikk fra Stockholm til New York.
* Virksomheten ble i 1948 utvidet til å gjelde europeiske ruter.
* I 1954 var SAS første selskap med rute over Nordpolen med flyginger mellom København og Los Angeles.
* 1959: SAS kjøper sitt første jetfly, og selskapet er først ute å kjøpe med en spesiell DC-8 utgave med ekstra stor rekkevidde. Det skjer i 1967, og flyet skal bli verdens mest anvendte langdistansefly.
* 1960: Selskapet åpner sitt første hotell, i København.
* 1965: SAS er første flyselskap som introduserer elektronisk reservasjonssystem.
* 1971: Selskapet setter inn sin første jumbojet Boeing 747-maskin.
* 1982: SAS er Europas mest punktlige flyselskap, og året etter, i 1983, får SAS utmerkelsen «Årets flyselskap».
* 1996: SAS kjøper seg inn i Widerøe. Eneeier fra 2002.
* 2001: Eierselskapene avvikles, og SAS organiseres som ett aksjeselskap. Børsnoteres i Stockholm, København og Oslo. Selskapet kjøper den kriserammede konkurrenten Braathens.
* Den svenske, danske og norske stat eier til sammen halvparten av aksjene og private interesser eier den andre halvparten.
* 2004: SAS deles opp i tre nasjonale datterselskaper, samt en interkontinental virksomhet. Det norske selskapet integreres med Braathens.
* 2008: Finanskrisen fører til reorganisering. De nasjonale selskapene blir slått sammen til en skandinavisk enhet i 2009.
* 2011: Konsernet legger fram en omfattende spareplan.
* 2012: SAS vil selge Widerøe og SAS Ground Holding og kutte kraftig i antall ansatte som ledd i spareplanen.
* SAS har i dag en flåte på 147 fly. Totalt 215, hvis man regner med datterselskapene Blue1 og Widerøe. Flyr til 114 destinasjoner.
* I 2011 reiste 27,2 millioner personer med SAS (inkludert Blue1 og Widerøe)

• Som vi vet ble Widerøe solgt i 2016 til Trollhatten m.fl.

Guvernør Runar Bakke

Lenke til månedsbrevet: guvernorens-manedsbrev-2016-11

Fra «dyp fred» til terror og usikkerhet

Departementsråd i Forsvarsdepartementet Erik Lund-Isaksen
brukte dette kartet som bakgrunn for sine betraktninger (31.10.2016):

Se på kartet og tenk over at Russland har sin største militære kapasitet på Kola-halvøya – med en latent skrekk for å bli innesperret av styrker fra vest. For Russland er skeptisk til det som foregår i NATO. Russland slikter økonomisk, befolkningen opplever dårligere kår og myndighetene skaper et fiendebilde i landet.

Russland søker respekt og betydning i verden, og Putins doktrine er å beskytte alle russere. Etter Ukraina er dialogen med Vesten stort sett brutt. Retorikken hardner, og det ene ordet kan fort ta det andre i en eskalering. Putin rekrutterer sine nærmeste fra FSB og det borger for få motforestillinger. En risikofaktor i seg selv.

Europa er mangfoldig, og landene i sør har sitt å slite med, mens Polen, Litauen, Latvia og Estland er opptatt av at Russland er en trussel. Det er russiske kolonier i de baltiske landene, og Kaliningrad-enklaven ligger midt i området. Det er ikke lenge siden Russland «eide» Baltikum.

Hva med Norge? Vi har opplevd 1945 da Sovjet frigjorde Finnmark – og dro hjem. Vi har i alle år levd i forståelse med den store nabo i øst.
Russland har klare planer om å gå inn i Finnmark for å beskytte våpensystemene på Kola, dersom det blir nødvendig. Finnmark og Nord-Norge er «portneren» som må tas dersom det drar seg til konflikter i andre deler av verden som gjør at Kola risikerer å bli stengt inne.

Hva gjør Norge? Det handler om å følge med (nye jagerfly, nye overvåkningsfly, nye ubåter) og satse på NATO. Landmakten diskuteres: Skal vi ha tunge styrker (tanks etc) stasjonert i nord, eller skal vi ha lette, kjappe tropper (terrengkjøretøyer etc.)? Norge trenger landmakt.

Terrortrusselen er en følge av hva som har skjedd/skjer i Midt-Østen. Det pågår en kamp mot Vesten som følge av «uheldige disposisjoner».

Hybrid krigføring er «the name of the game». Derfor cyberforsvar for å forhindre at infrastruktur (elektrisitet, telefon, vann, jernbane, betaligssystemer mv) lammes (hacking) som følge av en konflikt et eller annet sted i verden.

Se på kartet en gang til. Det er ikke langt fra Kola til Østersjøen ….

Deprtementsråd i Forsvarsdepartementet Erik Lund-Isaksen i Røyken Rotaryklubb

Lund-Isaksen illustrerte sin posisjon i Forsvarsdepartementet med å spørre forsamlingen om noen husket Sir Hunpfrey i serien «Yes, minister». Departementsråden er dept’ets høyeste embetsmann og Regjeringens mann.

Politikere kommer og går, men departementene består. De står for kontinuiteten og besitter historiekunnskapen.