Historielagets «Grand Old Man» er et oppkomme av kunnskap!

Ole Sønju er chartermedlem i Røyken Rotaryklubb (1971) og medstifter av Røyken historielag (1966) – og er et levende leksikon når det gjelder lokalhistorie – ja, historie generelt.

Les om besøket 02. mai 2016 under illustrasjonen. klikk på lenken Kornmagasinet med Ole Sønju og se flere bilder.

Ole liker historie og liker å sette ting i perspektiv og få frem de lange linjer. I denne ånd startet han med Sigurd Jorsalfare (1090 – 1130), den norske kongen (fra 1103) som dro på pilgrimsreise med 60 langskip og en hær på 6 000 mann, som også var innom Santiago de Compostela og så apostelen Jacobs grav. Her sporet Ole herlig av med at stedsnavnet Jaksland kommer av «Jacobs land», som var nordmenns navn på Spania.

Sigurd ble mottatt av Jerusalems kong Baldvin (1110) og avla der ed på at det skulle innføres tiende i Norge. Slik ble det – med 1/4 av tienden til presten, 1/4 til kirken, 1/4 til kongen og 1/4 til bonden selv som kompensasjon for plikten til å ta vare på gamle og syke.

Men hva har dette med Kornmagasinet å gjøre? Jo, Magnus Lagabøte (1238-1280) innførte at en del av tienden skulle gå til etablering av kornmagasiner i tilknytning til kirkene, som kornbank for utlån av (så)korn. Dette var forløperen til bankvirksomhet, ifølge Ole.

I 1724 begynte danskekongen å selge unna kirker, og kongen overtok kirkens 1/4. Ordningen med kornmagasiner opphørte formelt i 1918.

På begynnelsen av 1800-tallet var det flere uår, samtidig med Napoleonskrigene og den engelske blokaden (vi husker Terje Vigen), så i 1809 ble det bygget nytt kornmagasin i Røyken. I 1872 ble det solgt og kapitalen ble brukt til skolevesenets fremme – i motsetning til i Asker og Hurum der pengene ble brukt til å etablere bank.

I 1914 bestemte Regjeringen oppbygging av kornmagasiner igjen pga. 1. verdenskrig. Det eksisterende kornmagasinet i Røyken ble bygget her det står nå. I 1916 var det lagret 60 tonn rugmel i magasinet. Under 2. verdenskrig ble kornmagasinet brukt for lagring av radioapparater. Senere ble bygningen benyttet som lager for E-verket.

I 1985 kjøpte Røyken Historielag bygningen. I 1987 stod den laftede bygningen ferdig restaurert, med 125 m2 loftsmuseum.

Bygdesamlingen på loftet er organisert i «avdelinger» som f.eks. skolestue (pulter fra Ølstad skole), smie, snekkerverksted, isskjæring, kjøkken, butikk mm.

Ole knyttet forbindelsen tilbake til Sigurd Jorsalfare: En grunn til at vikingene var så overlegne i strid var deres våpen (sverd etc) laget av jern fra jernmalm, som har den egenskapen at jernet var glødbart og dermed mulig/enklere å smi.

Ang. lafting: Hørt om fransk låsskjøt? Sjekk Fransk låsskjøt