3-minutt 20. april 2020 – Det er 80 år siden 9. april 1940

Det kodede telegrammet fra minister Arne Scheel ved legasjonen i Berlin har følgende ordlyd: «Det opplyses fra pålitelig hold om troppetransport, nevnt i min rapport 611, at 18 à 20 skip på en samlet tonnasje av 150 000 tonn har gått ut fra Stettin med vestlig kurs natt til 5. april. Det opplyses videre at bestemmelsesstedet skulle nås 11. april, stedet ukjent.»

Gudrun Dorothea Martius var Norges første kvinnelige diplomat.

Søndag 7. april 1940 mottok hun en kodet melding om at tyske tropper var på vei mot Skandinavia, men utenriksminister Halvdan Koht tok ikke beskjeden alvorlig.

Gudrun bestemmer seg for å ta kontakt med en overordnet, for å bringe meldingen videre. Men det er søndag, og så å si ingen på kontoret. Etter å ha alliert seg med byråsjef Valentin Aas fra den handelspolitiske avdelingen bestemmer hun seg for å spore opp den 65 år gamle utenriksministeren Halvdan Koht.

«Jeg ringte ut til Karistua, hans privatbolig på Lysaker, og leste telegrammet opp for ham. Jeg må ha virket svært oppskaket, siden Koht følte seg foranlediget til å spørre meg, hvor jeg trodde de tyske båtene skulle hen. Jeg svarte at jeg trodde de skulle til Norge»

«(…) da jeg svarte «til Norge», sa han at han mente de skulle ut i Atlanteren»,

Gudrun Ræder ga ut boken De uunnværlige flinke i 1975 der hun gjengir denne samtalen med Koht.

Gudrun tolker Kohts bekymringsløse respons som at dette ikke var nytt for ham. Når hun tilbyr seg å sende telegrammet til Lysaker med bud, responderer han med at det ikke er nødvendig.

«Jeg understreket at det var transportskip som var nevnt, og sa at det ikke var sannsynlig at den slags skip skulle ut til havs. Jeg spurte deretter hva jeg skulle gjøre med meldingen, og han svarte at det i grunnen ikke var noe å gjøre, for enten var meldingen uriktig, og da var det best å ikke bringe den videre, eller den var sann, og da kunne ikke vi stanse den tyske flåte allikevel»

Like etter midnatt tirsdag 9. april, bare to dager etter at Gudrun har mottatt den kodede meldingen om at troppetransportskip er på vei vestover fra Tyskland, har kommandanten på Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen fått meldinger fra observasjonsposten på Filtvet at ukjente krigsskip har passert. Klokken 04:15 kan Eriksen se konturene av mastene på krigsskipene ute i fjordgapet.

Det sekretær Gudrun Martius hadde forsøkt å advare utenriksminister Halvdan Koht om, bare to dager tidligere, var et faktum – og dramaet i Drøbaksundet denne vårdagen i 1940 kunne begynne.

Boken De uunnværlige flinke kan leses fra Nasjonalbibliotekets elektroniske arkiv ved å klikke her.

Tittelen De uunnværlige flinke henspeiler selvfølgelig på en strofe i vers 3 fra Nordahl Griegs dikt «De Beste«:

De levende styrer verden,
En flokk blir alltid igjen,
De uunnværlige flinke,
Livets nest beste menn.

Etter okkupasjonen kom Gudrun Martius seg til Stockholm 22. april 1940 og derfra via Helsingfors, Petsamo (i dag Petsjenga) og Reykjavik til London 8. august 1940. I London arbeidet hun først som sekretær II i Utenriksdepartementet og fra 1941 til 1943 som privatsekretær for utenriksminister Trygve Lie i eksilregjeringen.

Gudrun Martius, nå Gudrun Ræder, returnerte til Oslo 31. mai 1945 med det britiske passasjerskipet «Andes» sammen med blant andre stortingspresident Carl Joachim Hambro, statsminister Johan Nygaardsvold og utenriksminister Trygve Lie.

Kilder:

Gudrun Ræder: De uunnværlige flinke (1975)

Store Norske Leksikon: Artikkel om Gudrun Dorothea Ræder.

Kvinner og Klær: Artikkel med intervju av Ingar Sletten Kolloen og Peter Nicolay Ræder