Hvor går Norsk politikk v/ Jan Erik Grindheim, Civita og 1. amanuensis ved Universitetet i SørØst-Norge.

Presentasjonsmaterialet Grindheim brukte sees nedenfor og kan lastes ned ved å klikke her.

Fra notatblokken v/ Dagfinn Onshus

Norge har godt med penger og derfor kan vi opprettholde velferdsstaten, som i Norge har suksess med balanse mellom privat næringsliv og offentlig forvalting. Det hele baserer seg på en åpen økonomi og inntekter fra privat virksomhet.

Det norske system karakteriseres av likt fordelte goder, og av goder som fordeles med henblikk på omfordeling. Dette er typisk for Norden og avviker en del fra kontinental og sydeuropeisk forvalting. Det er en tendens at det kontinentale tilnærmer seg Norden.

Det refereres til de fire politikkene i et samfunn gjengitt etter Theodore J. Lowi; Fordelingspolitikk, Omfordelingspolitikk, Reguleringspolitikk og Konstituerende politikk.

Politiske trender i Norge er gradvis tilnærming mellom Høyre og Arbeiderpartiet og dermed fragmentering som gir oppblomstring av flankepartier og partier med særinteresser med henblikk på miljø, religion eller distriktspolitikk/landbruk. Både arbeiderpartiet og Høyre sliter med å finn alternativer for regjeringsdannelse.

Videre er private man – public woman en trend som er tydelig i valg av partitilhørighet. En stor del av helseyrker og skole domineres av kvinner og her gås mange stemmer til partier som støtter øket offentlig styring. Dette kan ha en selvforsterkende effekt på vekst av offentlig administrasjon og økning i offentlig ansatte. Dette kan bli veldig vanskelig å bremse, og er nok ikke bærekraftig med den demografiske utvikling vi har i landet. 35% av arbeidstakerne i Norge er i offentlig sektor. Så langt har Pensjonsfondet bidratt til at denne utvikling har vært mulig.

Det er stor forskjell i partienes støtte til åpen handel, internasjonale samarbeidsorganer. I disse spørsmålene er det dog stor enighet mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Det er trolig en utfordring framover å bli enig om arbeidspolitisk politikk i hvor stor grad det skal domineres av nasjonale eller globale retningslinjer.

Foredraget ble godt mottatt av de tilstedeværende fra både Røyken og Raukvin Rotary klubber.

Les mer om Theodore J. Lowi her.

Les mer om Ronald H. Coase her.

Royken-Rotary.-Hvor-går-norsk-politikk-9-3-2020

Jan Erik Grindheim er statsviter og prosjektleder i Civita. Han har hovedfag og doktorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og studier i statistikk fra University of Michigan, Ann Arbor. I Civita arbeider han primært med internasjonale handelsavtaler, EØS-avtalen og spørsmål knyttet til Norges forhold til EU, men også med politiske partier og offentlig politikk mer generelt. Jan Erik er også førsteamanuensis i statsvitenskap ved Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge, og har tidligere vært førsteamanuensis i europeisk integrasjon ved Universitetet i Agder, førsteamanuensis II i europeisk politikk ved Universitetet i Bergen og NTNU. Fra 2006 til 2013 var han ansvarlig redaktør for tidsskriftet Stat & Styring. Fra 2013 til 2017 var Grindheim leder av Europabevegelsen i Norge, og fra 2017 til 2019 styreleder for Hostelling International Norge. Han er i dag leder for Foreningen Norden Oslo.

Kilde: https://www.civita.no/person/jan-erik-grindheim