Slemmestad før og nå

(Tekst og bilder fra møtet v/Arnulv Lemme)

Møtet på Høyenhall 29/4 var et fellesmøte med Raukvin.

Det var godt fremmøte med 14 medlemmer fra vår klubb, 6 fra Raukvin samt 2 gjester.

Kveldens foredragsholder var Rolf Mulen Karlsen som også er medlem i Raukvin og temaet for hans foredrag var:

Rolf «Mulen» i Røyken Rotaryklubb 29. april 2019

» SLEMMESTAD FØR OG NÅ»

Rolf er viden kjent for sitt store engasjement for historien om Slemmestad som industrisamfunn og ikke minst den fremtidige utviklingen av stedet. Han var en av initiativtakerne til å få etablert kulturstedet «Sekkefabrikken» og har vært med i driften av stedet i mange år.  Han er nå også engasjert i utvikling av den nye kulturkalenderen for storkommunen «Nye Asker».

Rolf holdt et interessant og entusiastisk foredrag ved å vise historiske bilder fra Slemmestad, fabrikken og folket og knytte kommentarer til de respektive bildene. Bildene er vedlagt dette referatet.

Fra min notatblokk gjengir jeg noen stikkord fra Rolfs kommentarer til noen av bildene.

Slemmestads historie begynte for 450 millioner år siden. Slemmestad ligger i smørøyet av Oslofeltet og har i over hundre år vært kjent som en skattekiste for dem som er interessert i stein og fossiler. De mest kjente fossilene fra Slemmestad er blekksprut og trilobitter.

Fabrikkens historie startet i 1892 og da som en fabrikk som produserte teglstein. Mest kjent er leveransen av stein til Høvik Kirke i Bærum. Fabrikken ble lagt ned i 1899.

Ett år senere ble sementfabrikken etablert og fikk navnet Christiania Portland Cementfabrik (CPC), senere Slemmestad sementfabrikk.

Selskapet fikk ansatt tyskeren Hans Tischbein som ingeniør i 1908 og han var verksdirektør fra 1910 – 1949. Han gjorde en imponerende innsats for å utvikle bedriften. Etter brannen i 1908 ble fabrikken gjenoppbygget og modernisert. Det ble rundt 1909 bygget to nye ovner, såkalte roterovner. De gamle ring ovnene ble også revet. Tilsvarende ble de gamle sjaktovner gradvis faset ut. Etter noen år og i 1919 hadde bedriften hele 5 roter ovner.  Selskapet var i mange år eneste produsent av sement i Norge.

Før krigen hadde produksjonen kommet opp mot 200 000 tonn pr. år. Etter krigen økte behovet for sement betydelig og flere nye ovner ble bygget. Blomstringsperioden for anlegget var i 1950 og 1960 årene. Den siste ovnen på Slemmestad, ovn 9,  ble satt i drift i 1967 og var blant de største i sin tid. Ovnen var rundt 164 meter lang.

Da var årsproduksjonen kommet opp i over 1 million tonn sement. Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1.082.000 tonn sement. Sementovnene ble stengt i 1987 mens møllene var i drift til 1989.

Hele samfunnet i Slemmestad var bygget opp rundt fabrikken. Den gav arbeid og ordnet det meste for stedets innbyggere. De bygget boliger for ansatte og gav solid støtte til de som bygget eget hus i form av gratis tomter, gratis sement, tilskudd og rimelige lån. De bidro særlig og i betydelig grad med midler til kultur – og idrettsaktiviteter for stedet. De finansierte både bygging av stadion/idrettspark, svømmeanlegg, offentlig bad og Folkets Hus. Fabrikken bygde også boliger for pensjonister.

På den annen side hadde fabrikken «taket på» sine ansatte og som det ble sagt spøkefullt hvis noen feks. skulle en tur til Oslo; «Har du spurt fabrikken??»

Rolf nevnte også at produksjonen gikk for halv maskin under krigen. På tross av dette prøvde verksdirektør Tischbein som selv var tysker, å holde alle ansatte i arbeid. Bl.a fikk han ved å bruke ansatte på fabrikken bygget Rustaveien (fra Circle K til Heggedal) i løpet av 1944-45.

Fagforeningen stod sterkt i Slemmestad. Slemmestad Arbeiderforening ble stiftet i 1896. Det ble ofte sagt at det til tider var flere kommunister enn arbeiderpartimedlemmer i Slemmestad !!

Foreningen var harde forhandlere mot bedriften i kampen for arbeidernes rettigheter. Det var flere arbeidskonflikter i 1920 årene og de oppnådde betydelige lønnsøkning samt bedre arbeidsvilkår. Dette resulterte i at bedriften da ble ekskludert fra Norsk Arbeidsgiverforening for å ha vært for ettergivende.

1 mai feiringen var særlig viktig i Slemmestad og faktisk vel så viktig som 17. mai. I en periode var det ikke 17 mai feiring på Slemmestad og innbyggerne som ønsket å ferie dagen offisielt måtte dra til andre deler av kommunen, bl.a til Nærsnes.

Fra «kulturlivet» fortalte Rolf litt om Slemmestad Nærradio. De var tidlig ute og hadde allerede i 1954 etablert noe de kalte «Trådsender Vest». Der spilte de musikk, gav info om diverse aktiviteter i bygda, hadde husmorens time og ikke minst barneradio.

Rolf viste bl.a bilde av en styreprotokoll for «Trådsender Vest» hvor det ble tatt opp at det var kommet kritikk fra medlemmene mot musikktypen «Råkken» som ble mer og mer utbredt på tråden!

Rolf gav oss også et innblikk i utbredelsen av klengenavn som det var mange av i Slemmestad samfunnet. Han nevnte bl.a «Tuppen» som var klengenavnet til Wilhelm Karlsen fordi han alltid tuppa ballen på fotballbanen, «Tuten» på Ragnvald Lilleleien som var far til den kjente sportreporter Børge L og ikke minst «Jakka» som var klengenavnet til Ragnvald Schjeldrup. Bakgrunnen for dette navnet var at Ragnvald S hadde vært på fest på Folkets Hus og var på vei hjem i beruset tilstand. På brygga såg han en jakke ligge henslengt og den ville han gjerne ha! Stor ble overraskelsen da han fant en sovende mann under jakka i det han var i ferd med å ta den og stikke avgårde !! 

På tross av stor aktivitet på fabrikken og i Slemmestad samfunnet, var det en sak som overskygget alt. Nemlig eternitt produksjon, asbest og lungesykdommen asbestose. Eternitt blir laget med sement som råstoff sammen med asbest. Fabrikken ble ferdig i 1941, men produksjonen kom for alvor i gang etter krigen. Fabrikken eller «Eternitten»  hadde for det meste 400 ansatte og ble lagt ned i 1978.

De første tilfellene av lungesykdommen ble oppdaget på 1960 tallet. Arbeiderforeningen gikk til sak og i 1983 ble det inngått et forlik mellom Norsk Kjemisk Industriarbeiderforening og Norcem. Norcem tok ikke noe rettslig ansvar, men tok ansvaret for den medisinske oppfølging av de tidligere ansatte. De gav også økonomisk kompensasjon (yrkesskade-erstatning ) til de som ble rammet av sykdommen sammen med NAV. Så sent som i 1996 dukket det fremdeles opp nye tilfeller av asbestrelatert krefttilfeller. Det hevdes at det fram til da hadde vært rundt 80 dødsfall knyttet  til asbestproduksjonen.

Rolf har i dag påtatt seg et ansvar for å følge opp/registrere nye tilfeller som kan komme inn under erstatningsordningen og hjelpe de med formaliteter.

Til slutt fortalte Rolf litt om prosjekt Slemmestad 2020 – en levende kystby. Dette er et prosjekt i privat – offentlig regi.

Norcem har solgt det meste av sin eiendomsmasse i området og det er kommet nye eiere av Slemmestad Brygge hvor bl.a  Hæhre entreprenør er sentrale. Kommunen har laget og fått godkjent en ny reguleringsplan og sagt seg villig til å finansiere en vesentlig del av infrastrukturen for området.

Det planlegges å lage en kystby med over 1200 leiligheter. I første omgang vil det bli bygget i gamle sentrum hvor all nåværende bebyggelse unntatt Sekkefabrikken skal rives for å gi plass til ny bebyggelse. Denne vil bestå av både leiligheter og næringslokaler.

Målsettingen er å skape en levende kystby hvor det er attraktiv å bo, jobbe og nyte fritiden.

En kystby med folke – og kulturliv.


Slemmestad-foredrag-1892-2021-1