Vår president Sigmund har bakgrunn som flyger, bl.a. som kaptein i Busy Bee, senere (fra 2006) instruktør i Norwegian Air Shuttle, er vel bevandret i Boeing i Seattle – og kan MYE om emnet.

Foredraget var konsentrert om jetmotorene fra CFM, som er et samarbeid mellom amerikanske General Electric (GE) og franske Safran Aircraft Engines/Snecma, et samarbeid som startet i 1974. (CFM er ikke et akronym, men en kombinasjon av selskapenes produktserier – GE’s CF6 og Seneca’s M56.)

Den nyeste produktserien fra CFM er LEAP, et akronym som står for Leading Edge Aviation Propulsion. (At leap betyr å flytte seg hurtig eller plutselig, passer jo bra.)

LEAP produseres i tre varianter LEAP-1A (A for Airbus), LEAP-1B (B for Boeing) og LEAP-1C (C for Comac, eller China?).

Sigmund hadde en del å si om forskjellen mellom LEAP-A/B og LEAP-C, og i mangel av notater fra foredraget, så har et søk på Internet gitt noen bra funn, ref. lenkene nedenfor.

LEAP -1C er en nedstrippet versjon LEAP A/B, for eksempel er komposittviftehuset erstattet med et tradisjonelt høytemperatur-legeringshus, og de keramiske matrisekomposittbladene er erstattet med titan-aluminium, dvs. konvensjonelle høytemperatur-legeringsblader fra forrige generasjon. – Dette er hentet fra en rykende fersk og interessant artikkel om LEAP-1C mm.

Les om kinesisk bruk av vestlig flyteknologi HER og om kinesiske Comac C919 HER og HER.

Denne artikkelen omtaler fordelene med LEAP-teknologien, som Sigmund snakket om.

Instruktøren Sigmund slo til med medbragt flipover og svart og rød tusjpenn for å forklare jetmotorens «røde linje» …