Norge – en seismikkkjempe

Tekst: Arnulf Lemme

Vår klubbs medlem Per Anders Østerholt som har bakgrunn fra seismikkindustrien holdt et meget interessant foredrag med tittel

» Seismikk – et eksempel på hvordan en ny norsk industri ble verdensledende på 15 år».

Presentasjonen kan lastes ned HER, eller bla nedover på seiden.

Per Anders er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har bl.a. jobbet både i Forskningsrådet og seismikkselskapet GECO (Geophysical Company of Norway). 

Han innledet med å forklare oss hva seismikk er, nemlig bruk av lydbølger for å kartlegge og forstå undergrunnen under havbunnen i kartlegging av olje og gassforekomster og til å gi et bilde av berggrunnen i en eller flere dimensjoner.

På begynnelsen av 1970 tallet brukte man dynamitt som energikilde ved seismikkundersøkelser etter olje. Letefartøyene var ofte trålere som måtte bygges om. Lasterommet ble instrumentrom, kabelhus måtte bygges om og akterenden måtte tilpasses for å legge ut kabler. Båtene hadde et vannrør hvor dynamitten gikk ut og en kabel for å registrere hvordan lydbølgene fra dynamitten forplantet seg nedover i jordskorpen, nærmest som et svært ekkolodd. Dynamittboksene på størrelsen med en ølboks ble sluppet ut regelmessig under «trålingen» og eksploderte 30-40 meter bak båten. I «gamle dager» ble tolkningen av seismikken utført på papir, mens nå er alt digitalisert.

Et svært viktig selskap i seismikkutviklingen til havs var det norske selskapet GECO. De samarbeidet med Hydro og Statoil om undersøkelser i Nordsjøen og som var både 

villig til å satse på de og ta risiko. Og ikke minst med tilbakemeldinger om hvor det var behov for teknologisk utvikling.

GECO etablerte sin egen forskningsavdeling i nærheten av Bergen. De utviklet en egen teknologi og startet produksjon av seismiske lyttekabler(streamer) – såkalt hydrofonkabel. Selskapet var også først ute med å taue to slike kabler etter samme skip. 

Vel så viktig som seismikken, er selve prosessen med behandlingen av seismiske data for å oppnå brukervennlige bilder og informasjon av berggrunnen.

Prosessering av seismikk krever både datakraft og teknologisk innsikt før det ferdige produktet leveres til geologene for fortolkning av hvor det finnes olje og hvor mye.

Også her var GECO i førersete ved at de utviklet verdens første kommersielle tolkningsstasjon for analyse av tredimensjonal (3D) marine seismiske data. 

Etter dette forklarte Per Anders om hvor viktige de tre K-er var for utvikling av denne industrien i Norge, nemlig -Kundene, Kompetansen i Norge og Kapitalen i Norge

  1. Kundene var stort sett hjemmemarkedet i Nordsjøen og bruk av norske tjenester/leverandører gav fordeler ved tildeling av nye letekonsesjoner
  2. En solid kompetanse fra geofysikkmiljøet i Norge, teknologiutvikling i mekanisk- og elektroindustri, håndteringssystemer, navigasjon, dataprosessering og tolkning, skipsfart som supplybåter vs. trålere, design og bygging av stillegående spesialskip
  3. Kapital fra sterke og solide eiere, solid støtte fra offentlige myndigheter primært fra Forskningsrådet, fiskebåtreder som investorer, finansielle investorer ved bygging av spesialskip

Med dette som bakteppe utviklet GECO seg til en verdensledende aktør og de hadde i 1986 13 skip i drift. Noen av de spesialbygde skipene kunne ha over 24 kabler etter seg og med 25 meters bredde mellom hver kabel. Skipene hadde også tilhørende service-båter tilgjengelig under hele «trålingen».

Det skal i denne sammenheng bemerkes at GECO ble solgt til Schlumberger i to etapper og heleid av dem fra 1988.

Norge har fremdeles en av de største seismikkflåtene i verden. Det er nå bruk i Nordsjøen en tredimensjonal seismikk (4D) hvor man kan lage tredimensjonale bilder av reservoarene som legges over hverandre og gir beskjed om hvor utfordringene ligger i reservoaret og derigjennom økt utvinning på eksisterende felt. I tillegg skal det nevnes at det i Norge fremdeles forgår en betydelig produksjon av seismikkutstyr, som seismiske kabler og vinsjutstyr.

Som konklusjon på foredraget til Per Anders viser jeg til hans nest siste foil og hva som var bakgrunnen for suksessen til denne seismikkindustrien i Norge.

For egen del tilføyer jeg;  «NORDSJØEN SIKRER OSS FREMDELES INTERNASJONAL KONKURRANSEKRAFT»   

Osterhus-seismikk