Prolog

Som Røyken-beboer er jeg antagelig noe over middels interessert i pelagisk hvalfangst – en jaktnæring som dog forlengst er historie, iallefall for Norge. Interessen kommer av at min fødeby Sandefjord var hvalfangerbyen fremfor noen, og at i min oppvekst var alle familiens menn, og naboer med, på en eller annen måte tilknyttet hvalfangst. Vedlikehold av hvalflåten sommerstid gjorde det enkelt for skoleungdom å skaffe seg feriejobb, så mange skaffet seg arbeidserfaring på den måten.

Da krigen brøt ut i 1939/1940, var den norske hvalflåten på feltet i Sydishavet – og min bestefar og 6 onkler var med på ulike hvalfangst-fartøy da Nazi-Tyskland okkuperte Norge. Så ble de værende i «uteflåten», og det tok nærmere 6 lange år før de kom hjem til sine.

I en krig er transportskip et krigsmiddel, og ved oppstarten av 2. verdenskrig begynte kampen om den norske handelsflåten. Det gjaldt for partene å sikre seg mest mulig norsk tonnasje, og tyskerne dro på kapringstokt. Hvalkokerier, dvs. skip fulle av hvalolje, var en særdeles attraktiv kombinasjon.

Mitt 3-minutt den 25. mai 2020 handler om dramaet som utspilte seg på fangstfeltet i nærheten av Bouvetøya den 14. januar 1941. De involverte var den tyske hjelpekrysser Pinguin – med kapring av handelsskip som spesiale – og fire flytende kokerier med tilsammen et 20-talls fangstbåter (hvalbåter).

Dramaet endte med at 3 flytende kokerier og 11 fangstbåter ble kapret av tyskerne, og seilte videre med nazi-flagget på hekken. De øvrige kom seg unna, takket være observant og snarrådig sjømannskap.

Kapringen på hvalfeltet ved Bouvetøya 14. januar 1941

Forspillet

Kaperskipet, hjelpekrysseren Pinguin, med sjef Kapitän zur See, Ernst Felix Krüger, satte høsten 1940 kursen sydover mot Antarktis etter operasjonene i Det indiske hav. Den 18. desember 1940 tikket det inn melding fra den tyske sjøkrigsledelsen at deler av den norske hvalfangstflåten drev fangst i området rundt Bouvetøya, den isbrebelagte norske øya på ca. 60 gr. syd, litt vest for 0-meri­dianen.

Flåten besto av fabrikkskipene (hvalkokerier, floating factories) Thorshammer og Ole Wegger begge fra Sandefjord, og Pelagos fra Tønsberg, samt totalt et 20-talls fangstbåter (hvalbåter, whale catchers). Et fjerde kokeri, Solglimt, forlot New York i desember med bunkers og skyts for installasjon på kokeriene, og for å hente hvalolje for returen. – Den 23. desember oppfanget Pinguin radiosamtaler mellom kokeriene og hvalbåtene, og lyttingen gjennom romjulen gjorde at Krüger fikk et godt bilde av situasjonen.

Krüger la Pinguin i posisjon for å skygge Pelagos, fulgte godt med på kommunikasjonen mellom skipene, og la en plan for kapring.

Kapringen

Krüger forsto av kommunikasjonen over radio at Solglimt den 7. januar hadde ankommet Thorshammer, hadde fått overført hvalolje og var på vei mot Ole Wegger i samme ærend. Den 13. januar kl. 0400 lå Solglimt og Ole Wegger fortøyd langskips til hverandre, med flere hval imellom seg som fendere. Krüger holdt Pinguin i posisjon under horisonten i nord sett fra de norske fartøyene og ventet på det beskjedne mørket som inntreffer ved årsskiftet på den sørlige halvkule. Pinguin satte så farten opp og nærmet seg de sammenkoblede skipene. Akkurat da kom en heftig snøbyge og skjulte alt, og fullstendig usett kunne Pinguin komme helt oppunder skipene. Været klarnet opp et kvarter over midnatt, og Pinguin satte lyskasterene rett på skipene og signaliserte med morse: «Do not use wireless and telephone, we send a boat». To barkasser med prisemannskap legger seg ved skutesidene, og «..femten minutter senere entret tyske marineoffiserer med prisemannskap over hvalskrottene og overtok «Ole Wegger», «Solglimt» samt hvalbåtene «Thorlyn» og «Pol IX». Fra besetningens side var det lite som kunne gjøres. Motstand og sabotasje ble truet med døden og represalier mot familier i Sandefjord …» (sitat)

Ole Wegger og Solglimt var plutselig på tyske hender. Klokken var 0045, 14. januar 1941. Fire hvalbåter ble kapret i samme slengen.

En hvalbåt kom seg unna

Hvalbåten Pol VII hadde nettopp bunkret fra Ole Wegger da Pinguins lyskastere flombelyste skipene, oppfattet situasjonen og manøvrerte seg sakte unna i det stille. En snøbyge kom meget beleilig, og Pol VII kunne sette full fart vestover for å advare Thorshammer.

Dramaet fortsetter i neste 3-minutt. Følg med!