Om NATO fra en «insider»
Tidligere oberstløytnant Erik Davidsen på Kornmagasinet

Dette var et fellesmøte på Kornmagasinet med godt besøk. Røyken Rk stilte med 8 medlemmer og hadde i tillegg med seg 2 gjester.

Foredragets tema var NATO og nye medlemmer østover v/ Erik Davidsen.
Foredragsholderen er pensjonert oberstløytnant og har tjenestegjort 4 år ved NATOs hovedkvarter i Brüssel, der han arbeidet med modernisering av organisasjonsstrukturen av NATO.

NATOs organisasjon har en sivil og en militær del som er klart adskilt. For Norges del kommer de ansatte i den sivile delen fra Utenriksdepartementet og ansatte i den militære delen fra Forsvarsdepartementet.

I NATOs organisasjon er alle 28 medlemmene likeverdige og alle viktige beslutninger krever konsensus. Det er ingen land som har vetorett slik det er i FN. Davidsen mente dette er en styrke for NATO.

NATO har baser, ulike senter, skoler etc. spredd over hele Europa. Det norske kommandosenteret ligger like utenfor Bodø.

Det er mange land øst for oss som er interessert i å bli medlem i NATO.
En søkeprosess er lang; opptil 10 år der NATO stiller en lang rekke krav til potensielle nye medlemmer, bl.a. til landets økonomi. Landene forventes å bidra ihht yteevne.

Som kjent foregår det felles øvelser med Finland og Sverige og begge vurderer å søke om medlemskap. Hvis de søker om medlemskap er det veldig sannsynlig at de blir medlemer.
NATO har underskrevet en avtale med Montenegro om et samarbeid frem mot et mulig medlemskap.

Etter Sovjetunionens oppløsning er det flere land i Øst-Europa som har blitt medlem, og andre er interessert. Ukraina har meldt sin interesse for medlemskap, men dette er lite sannsynlig for øyeblikket. Men det var NATO-medlemmer som ønsket å støtte Ukraina med våpen etter Russlands annektering av Krim. Det ble imidlertid ikke noe av dette.

Georgia er et seriøst søkerland der spesielt USA støtter dette, mens Tyskland er i mot. Moldova er også interessert, men de er som Ukraina «todelt» der den østlige delen er pro-Russland. Sannsynligheten for at disse landene blir medlem er liten.

De nye medlemmene Estland, Latvia og Litauen ønsker et sterkt NATO engasjement, der bl.a. Norge bidrar. Disse landene har fra Stalin-tiden et stort innslag av russisk-ættede som kun snakker russisk. De hadde høy status i Sovjettiden, men er nå langt ned på den sosiale stigen. De baltiske landene er bekymret for at Russland skal komme sine «landsmenn» til unnsetning på samme måte som i Ukraina.

Tekst og bilde: Per Olav Leren