Noen betraktninger om endringer i arbeidslivet.v/ siv.ing Alf J. Lyngra
29. februar 2016

Må alle ha jobb for å få samfunnet til å gå rundt, når alt og alle går inn for å redusere antall ansatte? Bortsett fra NAV, da. Men hvorfor ikke borgerlønn, spør kveldens foredragsholder.

Presidenten slo an lystelige toner ved å sitere hele verset fra 1 Mosebok 3:19:
«I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»

Det blir flere med lav utdannelse pga. at mange unge dropper ut av videregående og det kommer mange innvandrere. Det trengs flere jobber med lave kompetansekrav. Kanskje skal vi lage slike jobber? Nyord: Prekariatet, sammensatt av ordet prekær og proletariat, periodisk arbeidsløshet og mangel på arbeide, noe som fører til en prekariær ekistens.

Behovet for menneskelig arbeidskraft reduseres pga teknologi:

• Robotisering
• Selvbetjening (ref. DNB som legger ned 50-60 filialer og 600 ansatte må slutte)
• Programvare (applikasjoner, «apper») som muliggjør delingsøkonomi
• Velferdsteknologi

Er reklameproduksjon egentlig verdiskaping? Vel gir det arbeidsplasser, men er det nødvendig? Hva med Google som reklamested? OBS: Google eier Youtube men IKKE Facebook. Tvert i mot, Google, Facebook (og Apple og Microsoft) er konkurrenter

Hvorfor skal økonomien nødvendigvis vokse? Det er innebygget i det kapitalistiske forbrukersamfunnet at penger må sirkulere, men trengs det egentlig mye penger for at vi skal leve bra? Smak på begrepet: «Bærekraftig stagnasjon».

Det er forsøk med borgerlønn i Canada, Nederland – i Finland diskuteres det; i Sveits skal det holdes forlkeavstmning om dette. Borgerlønn vil erstatte, og forenkle, mye av trygdesystemet.