Dommedagsmaleriet i Torpo stavkirke
Kilde:Fortidsminneforeningen

Ingeborg Francke Jensen: Historien om en spesiell altertavle.

Ingeborg er utdannet lektor og har undervist i KRL-fagene ved Slemmestad ungdomsskole siden 1991. Hun er bosatt på Slemmestad og samboer med vårt medlem Morten.

Hun har tidligere studert ved Menighetsfakultetet og har nå i en tre årsperiode tatt en master-oppgave ved MF over temaet » Dommedagsmaleriet i Torpo Stavkirke».

Ingeborg holdt et meget spennende og interessant foredrag om dette maleriet basert på sin oppgave og hvor hun satte søkelyset på;

• Litt om historien til Torpo stavkirke
• En bildeanalyse av dommedags-maleriet, hvem er kunstneren,historien til maleriet og om det er en altertavle
• Hvorfor ble bildet betraktet som verdiløst da det ble fjernet fra kirken i takt med hvordan samfunnets syn på kunst endret seg i perioden, 1700 tallet til slutten av 1800 tallet. Hva skal bevares og hva skal vekk?.
• Hva skjedde videre med maleriet og hva er dets status i dag

Torpo stavkirke er den eneste stavkirke i Hallingdal som er bevart på sin opprinnelige plass. Den hører med blant de eldste stavkirkene i landet og er trolig reist rundt 1160 som den første kirken i Hallingdal. Ifølge en runeinnskrift på en korskranke, skal kirken være bygget av Torolf. En person med samme navn er også oppgitt som byggmester for Ål stavkirke.

Torpo var tidligere hovedkirke for Ål prestegjeld og det er mulig at kirken hadde rang fremfor de andre kirkene i Hallingdal før reformasjonen.

Det har vært gjennomført tildels større og fatale endringer av kirken. Etter reformasjonen (1537) ble det satt inn prekestol og benker. En lov fra 1851 påla at det måtte være sitteplass til 3/10-deler av bygdas befolkning og de fleste stavkirker kunne ikke tilfredsstille dette kravet. Torpo kirken var veldig kald og trekkfull og hadde varmestue utenfor. I 1875 ble den overtatt av kommunen og det ble utarbeidet planer for utvidelse. Da Fortidsminneforeningen påpekte at planene ville bli til skade for den verdifulle bygningen, vedtok kommunen i 1880 å bygge ny kirke. Denne ble reist rett nord for stavkirken. Det ble også da bestemt å bygge tre nye kirker: Ål, Torpo og Leveld. Fortidsminneforeningen har siden 1880 hatt ansvaret for kirken.

Maleriet består av fem brede planker som holdes sammen av to brede bord på baksiden. Målet er ca.- 170 cm x 136 cm. Det er vanskelig å se motivet godt i dag. Ved nærmere analyse ser en i sentrum Kristus nærmeste knelende over jordkloden. Ansiktet er harmonisk, røde kinn, alvorlig uttrykk, åpent blikk.Lilje og sverd utgår fra Kristi hode. Måne og sol på hver side. Den frelste skare skimtes på vei mot evig salighet. Til høyre nederst skimtes en dyre kjeft som sammenbundne og fortapte sjeler ledes mot.

Nederst på maleriet står; «Anno 1649…Novembris… Anderson».

Dette er nok navnet på kunstneren og forskere mener at der samme person som har dekorert Gol stavkirke og senere Nore, Uvdal og Flesberg

Det hevdes at inspirasjon til Torpo-maleriet kommer fra de tyske kunstnerne  A. Durer og V. Solis. De laget tresnitt av bibelske motiver som senere ble trykket og spredd over hele Europa.

Ingeborg stiller i sin oppgave også spørsmålet om dette maleriet er en altertavle.Hun begrunner dette med at dommedag ikke finnes som motiv for altertavle i de resterende bevarte stavkirker. Både motivet og at det ikke er så ruvende, tyder på at Torpo-bildet ikke er en typisk altertavle. Hun mener det derimot er sannsynlig at det er en minnetavle, altså et epitafium, over en avdød person. Epitafier var en måte å markere velstand og rang på. På disse vises ofte hele familien inkludert avdøde familiemedlemmer. Det er ingen avdøde/levende familiemedlemmer på Torpo bilde, kun et bibelsk motiv, dommedag og en nevnelse av avdøde med måned og år.

Hvem Anderson var, vet en ikke noe om. Det er likevel mye som kan tyde på at dette er epitafium. Og særlig ut fra det faktum at på 1700 og 1800 tallet har kirken vært eiet av privatpersoner.

Maleriet ble i 1880 ansett som verdiløst av Fortidsminneforeningen og dermed gitt/auksjonert bort fordi man da hadde fokus på den norske middelalderen. Det ble mest sannsynlig brukt til praktisk gjenbruk på en nærliggende gård. Man tok det man fant til nyttig gjenbruk. Folk hadde ikke så mye på den tid.

Men har bildet faktisk vært benyttet som bakstefjøl ? Dette er ifølge Ingeborg en muntlig overlevering som også bekreftes av forskere. Det er også  sannsynlig ut fra slitasjeskader.

Det er også spesielt at maleriet så raskt ble returnert til kirkerommet. Slet den nye eier med kvaler ? Ifølge Ingeborg begynte det på det tidspunkt å gjøre seg gjeldende et syn om at hele perioden til kirken skulle tas med og ikke bare fremheve en tid i et monuments utvikling (ekvivalensprinsippet).

Til slutt bemerket Ingeborg at selv om bildet nå er tilbake i kirken, får det liten eller ingen oppmerksomhet i dagens stavkirkelitteratur. Hun finner ikke bilde eller omtale av maleriet i de bøkene hun har gjennomgått.

Tekst og bildeutvalg: Arnulv Lemme

Kilde: Store norske leksikon